(Dagbladet): Sju år gammel ble Angelica Kjos ( 26) omskjært av sin stefar.
Dagen etter forgrep han seg på henne og tvang henne til å gå med hijab.
I mange år var grove seksuelle overgrep og incest en del av hverdagen til 26-åringen fra Oslo, før barnevernet til slutt grep inn.
I dag tenker hun mye på hvorfor det tok så lang tid før hun ble sett.
- Jeg føler meg litt svikta fordi det ikke var en lov der, og fordi jeg ikke fikk hjelp før mange år etterpå, sier 26-åringen, som opprinnelig kommer fra Irak.
Førstkommende mandag fremmer Frp et forslag i Stortinget som de mener vil kunne sørge for at kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep og vold mot barn oftere blir oppdaget.
Obligatorisk
Partiet vil nemlig gjøre helsekontroll på helsestasjon obligatorisk for alle barn mellom null og ti år.
- Jeg mener det ikke burde være frivillig, og at det må ringe noen bjeller hvis det er foreldre som holder barna unna kontrollene som nesten alle andre foreldre tar med barna på, sier Frp-politiker Kari Kjønaas Kjos.
Samtidig foreslår partiet at kommunene skal få plikt til å følge opp barn som ikke møter på kontroll med foreldrene, og at alle – også jentebarn – skal være nødt til å kle seg nakne når de er på helsekontroll.
I dag er det ifølge Kjos vanlig at jentebarn over to år har på seg truse i forbindelse med undersøkelsene, som avholdes med jevne mellomrom gjennom hele oppveksten.
- Hvis de hadde vært på helsestasjonen og noen hadde sett på Angelica, kunne hun ha fått hjelp tidligere. Det er derfor vi nå sier at vi ikke lenger kan lukke øynene, sier Frp-Kjos.
- Kommer til å møte motstand
Hun har lånt bort etternavnet sitt til Angelica, og tok 26-åringen under sin vinge etter at de to møttes i forbindelse med et TV-intervju for noen år siden.
26-åringens historie er blant årsakene til at partiet nå fremmer forslaget – som har som mål å sikre at seksuelle overgrep og kjønnslemlestelse av barn blir oppdaget tidligere.
26-åringen, som nå jobber i barnevernet, har lenge vært en forkjemper for lovendringen.
Hun mener det er på høy tid at helsekontroller både blir obligatorisk og at alle barn får en helkroppsundersøkelse.
- Jeg vet at Frp kommer til å møte masse motstand når de fremmer dette, men når du tenker på enkeltmenneskene bak, som meg, er det ikke noe man burde uttale seg om før man har blitt omskjært selv, sier 26-åringen bastant.
- Jeg har opplevd vanvittig mye, men det å bli omskjært er blant det aller verste, for det går aldri over. Jeg synes vi er veldig naive som tenker at dette ikke skjer i Norge, og synd dersom vi ikke skal innføre dette når vi vet hva barn blir utsatt for, sier hun.
De to har også tidligere tatt til orde for helkroppsundersøkelser for alle barn.
Det skjedde i forbindelse med en felles kronikk i Klassekampen i 2014. Den gang haglet reaksjonene – men en del personer har også vært forkjemper for ordninga, som ble avviklet i Norge i 1993.
Vil gi kommuner oppfølgingsplikt
Frp-Kjos påpeker at det er helt vanlig at guttebarn kler av seg nedentil, og skjønner ikke hvorfor det skal være annerledes for jenter.
- Jeg vet at det er veldig mange som er skeptiske til at jenter som skal være nakne, så det skal ikke forundre meg om dette ikke blir vedtatt, selv om jeg ikke forstår forskjellen på det og det at gutter klemmes på pungen, sier hun.
I så fall håper hun at del to av Frp-forslaget – som skal gi kommunene plikt til å følge opp barn som ikke møter på helsekontroll – får flertall.
- En del kommuner prøver allerede å følge opp, mens andre kommuner gjør det ikke i det heletatt. Så forskjellig kan vi ikke behandle barn som kan være i fare. Det at vi nå vil pålegge kommunen å følge opp, bør man i alle fall kunne stille seg bak, sier Frp-Kjos.
Omdiskutert
Innføringen av helkroppsundersøkelser av jentebarn har vært omstridt, og har vært diskutert i flere partier siden kontrollene ble avskaffet, noe som ifølge Frp skjedde i 1993.
Effekten av innføring av obligatoriske helsekontroller er også omdiskutert.
Blant dem som tidligere har tatt til orde for obligatoriske helseundersøkelser er helsesøster Solveig Ude, som i 2016 ble kåret til Årets Osloborger for sin innsats i den såkalte Jacob-saken, og som året før ble kåret til Årets Helsesøster.
Barneombudet har imidlertid vært kritisk til en slik løsning, i likhet med Landsgruppen av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund.
