Barcelona – Paris Saint-Germain 6-1 (2-0), sammenlagt 6-5
Barcelona hadde verst tenkelig utgangspunkt før kveldens åttendedelsfinale i Champions League. Paris Saint-Germain ledet 4-0 etter første kamp, og alt virket komfortabelt.
Men Barcelona på Camp Nou spøker du ikke med.
Luis Suárez sendte hjemmelaget i ledelsen etter tre minutter. Layvin Kurzawa økte til 2-0 fem minutter før pause. Fem minutter etter pause sendte Lionel Messi Barcelona opp i 3-0 på straffespark. Da var det full kamp igjen.
Men så reduserte Edinson Cavani til 1-3. Dermed var løpet tilsynelatende kjørt for Barcelona.
Så økte Neymar økte til 4-1 og 5-1. Og så ble det like godt 6-1 helt på tampen ved Sergi Roberto.
- Det villeste comebacket fotballen har sett, konkluderte Viasat-ekspert Vidar Davidsen.
(Dagbladet): Arsenal FC ble nok en gang slått ut i åttendedelsfinalen i Champions League (CL) etter 1-5 tap for FC Bayern München tirsdag kveld. Det har gitt bensin på bålet til Wenger-kritikerne, men ekspertene mener han ikke har noe å frykte.
- Wenger styrer selv sin egen skjebne. Arsenal-eierne er veldig lojale og har stor tillit. Tidligere har Wenger sagt at han vil gi seg når han står i veien for laget. Jeg er spent på om han begynner å nærme seg det nå. Hvordan det ser ut i Wengers hode er umulig å si, forteller TV2-kommentator Øyvind Alsaker til Dagbladet.
EKSPERT: Øyvind Alsaker mener utviklingen i Arsenal har nådd et tippepunkt. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet Vis mer
Leder i Arsenal Norway, Roar Myrvang, mener også makten ligger i Wengers egne hender.
- Det er opp til Wenger selv å avgjøre om det nå er kroken på døren. Jeg er helt sikker på at han ikke kommer til å få sparken. Dersom han er ferdig etter sesongen, tror jeg det er fordi han har bestemt seg for det selv, sier Myrvang til Dagbladet.
Demonstrasjonstog og bannere mot Wenger
Tirsdag var det demonstrasjonstog og bannere som ytret at Wengers tid er omme på Emirates.
- Jeg så det var noen som hadde gått i demonstrasjonstog og laget seg bannere rundt Emirates i går. Jeg synes ikke han fortjener det. Det er delte meninger om Wenger og det skal være lov å mene at nok er nok, men tog blir for dumt, rett og slett, forteller Myrvang.
ARSENAL NORWAY: Roar Myrvang (t.h.) mener ikke sesongen har vært så ille for Arsenals del. FOTO: ANNIKEN C. MOHR / Dagbladet Vis mer
Alsaker forteller at fotballsupportere er utålmodige, og at gårsdagens 1-5 tap gir vann på møllen for Wenger-skeptikerne.
- Ranieri fikk sparken etter 9 måneder i Leicester, etter å ha tatt et historisk ligagull. Fotballsupportere er ikke tålmodige. Det er fair at deler av supporterne vil ha et skifte, mens noen fortsatt har tillit til Wenger. Gruppen som er misfornøyd vokser etter store smell som i går. Man kan ikke frata supporterne sin rett til å ytre sin misnøye.
Vil ha en ny Wenger
Arsenals norske supporterleder ønsker at London-klubben skal fortsette i samme spor, også etter Wenger.
- Det jeg ønsker meg er en manager som kan få tid til å bygge laget sitt, og ikke får krav på å levere topp to fra start hver sesong. Jeg er stolt av å ha en manager slik som Wenger. Det er en annen verden nå, og vi har ikke like mye penger som de andre toppklubbene. Vi må bygge klubben videre, forklarer Myrvang.
Alsaker har funnet en superkandidat og en dumpekandidat blant de mulige Wenger-erstatterne.
- Det er mange navn som er aktuelle. Diego Simeone i Atletico Madrid virker som en superkandidat. Det har også blitt ropt på Bournemouths manager Eddie Howe, men det tror jeg vil være et voldsomt skritt for han. Så er det et spørsmål om de skal holde fast med Wenger-stilen, eller begynne å tenke medaljer fra dag èn.
KRITIKK: Arsene Wenger har fått deler av supporterne mot seg. Foto: Keith Hammett/Dagbladet Vis mer
Wenger-problemet
Alsaker mener det er langvarige problem Wenger ikke klarer å korrigere.
- Det som uroer meg under Wenger, er at de ikke evner å korrigere negative mønstre, som for eksempel bortekamper mot topplag. Det er et ledelsesproblem, et Wenger-problem.
Videre peker eksperten på Wengers negative trend som Arsenal-manager.
- De mangler evnen til å klatre forbi fjerdeplass i serien og komme seg videre fra åttendedelsfinalen i CL. Det er et tiårig mønster hvor de har stabilisert seg rett bak de beste. Arsenal har opplevd å være best under Wenger, da blir man litt offer for sin egen suksess tidlig i karrieren.
Det brasilianske fotballaget Cruzeiro markerer kvinnedagen på sin egen måte.
I bortekampen mot Murici i cupen – som starter klokka 01.45 i natt norsk tid – vil hvert draktnummer fortelle en brutal historie.
Voldtekt
For eksempel vil drakt nummer elleve fortelle historien om at det hvert 11. minutt begås en voldtekt i Brasil.
Drakt nummer 30 vil opplyse om at kvinner tjener 30 prosent mindre enn menn, skriver den engelske avisa The Guardian.
- I det 21. århundre er det ikke akseptabelt at kvinner er ofre for vold og diskriminering, forteller klubbpresident Gilvan de Pinho Tavares til hjemmesida.
Skjevheter
- Med denne handlingen ønsker vi å bekjempe skjevheter overfor kvinner. Som klubb har vi en sosial rolle å spille i samfunnet. Kvinnedagen er viktig for å sette fokuset på ulikheter.
Fotballklubben Cruzeiro kommer fra byen Belo Horizonte i Brasil. Laget endte på 12. plass i den brasilianske serien forrige sesong.
Nattas kamp er tredje runde i cupen.
Cruzeiro er først og fremst kjent for å ha fostret en storhet som Ronaldo da Junior Silva (40). Eller Ronaldo, som han helst bare heter.
(Dagbladet): Mahad Abib Mahamud (30) har vært statsløs siden norske myndigheter fratok ham statsborgerskapet i fjor.
Mahamud har saksøkt norske myndigheter for å få statsborgerskapet tilbake, og dommen er ventet å falle fredag denne uka.
Som følge av tilbakekallelsen har 30-åringen vært arbeidsledig siden 21. januar. Da fikk Oslo Universitetssykehus beskjed om at de måtte avskjedige ham, fordi han ikke lenger har rett til arbeid.
- Kollegene mine sier at de savner meg og at de også synes det som skjer er dårlig gjort, sier Mahamud til Dagbladet.
Han er én av fem personer som er klarert til å igangsette beredskapslaben ved OUS, dersom et tilfelle av høysmittesykdom skulle inntreffe.
- Jeg har risikert livet mitt i denne jobben, og jeg er villig til å dø for Norge. Det er her jeg har fått alle mulighetene mine, og jeg vil ikke at det bare skal vaskes bort over natta. Jeg er ikke kriminell, jeg er lovlydig og jeg har jobbet. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal fryse meg ut?
- Føles som jeg er død
Pengene som nå går med, er oppsparte midler. Mahamud har ikke hatt inntekt siden januar, og sier at regningene begynner å hope seg opp. Han sier også at han ikke fikk tilbud om fri rettshjelp i forbindelse med rettssaken, fordi han har tjent «for mye».
- Det ble opprettet kronerulling innad i det norsk-somaliske miljøet, og det ble samlet inn litt mer enn 100 000 kroner, som har hjulpet meg med å kunne betale advokatutgiftene. Jeg har ikke lenger noe å leve av. Skal de ta livet av meg? Akkurat nå føles det som om jeg er død. Jeg eksisterer ikke lenger. Jeg vil ikke tigge om penger fra folk.
Han står likevel fast ved at han kommer til å anke saken, dersom ikke Oslo tingrett gir ham medhold i den kommende dommen.
- Staten sier at jeg har løyet, uten å kunne bevise det. Det er uholdbart. Man kan ikke dømmes fordi staten sår tvil, man kan dømmes om de legger fram konkrete beviser. De har snudd bevisbyrden. Hvorfor tar de ikke bare en DNA-test? Jeg mener det er et brudd på rettssikkerheten og på menneskerettighetene.
Vil anke
Dersom saken ender som ankesak, kan den nå lagmannsretten og eventuelt høyesterett. Får han ikke medhold der heller, er han helt klar på at han kommer til å anke videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen. Prosessen kan bli flere år lang.
- De prøver å dra det ut, så jeg ikke skal ha penger til å forsvare meg lenger, men jeg kommer ikke til å gi meg. Kampen er ikke over.
Han forstår heller ikke hvilken plan norske myndigheter har hatt eller har for ham.
- Du kan ikke bare frata noen alle rettighetene. Jeg vil kunne jobbe, ha en inntekt og være som alle andre nordmenn. Så kan de frata meg rettighetene mine om de utviser meg. Jeg kan dra tilbake til Somalia jeg, men jeg kan ikke dra tilbake til Djibouti. Jeg er ikke derfra.
- Vi er nødt til å bygge bro
De siste ukene har han fått dagene til å gå, ved å stille opp for andre i liknende situasjoner.
- Vi er nødt til å bygge bro, i stedet for å skape parallelle samfunn. Mange somaliere har fulgt med på rettssaken, bare for å se hvordan norske myndigheter velger å forholde seg til dokumenter fra somaliske myndigheter. Det har skapt frykt, for det er jo de identitetsdokumentene de fleste sitter på i utgangspunktet. Regjeringen gjør dette for å sende et signal til de som skal komme, men det påvirker bare dem som allerede er her.
Hvis Mahamud får bli i Norge, er han helt klar på hva han gleder seg mest til:
- Jeg håper jeg kan stemme i september. Jeg tilgir norske myndigheter for dette, men det å stemme får bli min hevn. Vi har et behov for å styrke rettssikkerheten, slik at mennesker uten penger og en stemme også kan komme seg gjennom prosesser som dette.
(Dagbladet): – Jordmødrene har mye å bidra med i alle kvinnens livsfaser, sier Høyres helsepolitikere Tone W. Trøen og Kristin Ørmen Johnsen.
Ny finansiering
I forslag til nytt partiprogram som skal behandles under helgens landsmøte i Høyre, står Tone W. Trøen og Kristin Ørmen Johnsen bak følgende formulering: «Endre finansieringssystemet for jordmødre i primærhelsetjenesten, og gi jordmødre hovedansvar for prevensjons- og familierådgivning, svangerskapskontroller, gynekologiske helsekontroller med cytologiske prøver, rekvisisjonsrett og bistand med all type prevensjon».
- Vi har stor tro på at forslaget vårt går får flertall på landsmøtet, sier Trøen og Johnsen.
Spenstig forslag
Siri von Krogh, leder i Den norske jordmorforening, Oslo og redaktør for nettstedet altformamma.no, støtter initiativet.
- Jeg synes programforslaget er spenstig og framtidsrettet. Vi har kapasitet. De fleste jordmødrene har uønsket lave deltidsstillinger, helt nede i tjue prosent. Dette er oppgaver jordmødrene mer enn gjerne vil utføre fordi de er en naturlig forlengelse av de nåværende oppgavene, sier Siri von Krogh.
Bred kompetanse
De to stortingsrepresentantene fra Høyre viser til at jordmødrene har tre års sykepleierutdanning i bunn, så to års praksis og deretter to års videreutdanning i jordmorfaget.
- Jordmødrene har bred kompetanse på kvinners helse. De kan ivareta en mer helhetlig tjeneste rundt det den friske kvinnen trenger bistand til, langt utover det som dreier seg om svangerskap, fødsel og barsel, sier Tone W. Trøen.
Celleprøver
Høyre-kollega Kristin Ørmen Johnsen poengterer at mange kvinner vegrer seg for å gå til fastlegen for å ta celleprøver som kan forebygge livmorhalskreft.
- Det gir grunn til alvorlig bekymring. Vi tror at flere kvinner, ikke minst de med innvandrerbakgrunn, vil oppleve det lettere å gå til en kvinnelig jordmor, sier Ørmen Johnsen.
Ser til Sverige
Tone W. Trøen viser til at Sverige har hatt en liknende ordning i mange år. Vi har tro på en stor helsegevinst ved at jordmødrene følger kvinnene og familiene over tid.
- Vi er billigere i drift enn fast legene og godt utdannet for å følge opp kvinner helse i bredere forstand, sier jordmor Siri von Krogh.
Nå ønsker Høyre å høyne statusen til jordmødrene ved å innføre refusjonsordning for yrkesgruppen.
- Fastlegene har mer enn nok å gjøre fra før. Det er dessverre sykdom nok til alle, sier Kristin Ørmen Johnsen.
(Dagbladet): I et leserinnlegg hos Aftenposten, i anledning kvinnedagen onsdag, snakker «Skam»-skuespiller Ulrikke Falch (20) åpenhjertig om sitt forhold til porno og sex.
I innlegget, som er basert på en appell Falch nylig holdt på Studentersamfundet i Trondheim, forteller 20-åringen blant annet om hvordan hun oppdaget porno allerede som syvåring – en opplevelse som ga henne inntrykk av at den pornografiske framstillingen av sex var normal.
Dette inkluderte også nedlatende og voldelige handlinger mot kvinner, påpeker Falch.
- Mangel på kunnskap
«Det var ikke en mann som ved uhell kom over dama sitt ansikt og tenkte: «Å fy, det der var sykt digg, det må jeg anbefale alle kompisene mine. Det er pornografien som har fremstilt dette som en sexy ting», konstaterer «Skam»-stjerna.
GJENGEN: Ulrikke Falch (til venstre) slo gjennom som skuespiller i NRK-serien «Skam». Her med medskuespillerne Chris (Ina Svenningsdal), Noora (Josefine Frida Pettersen), Sana (Iman Meskini) og Eva (Lisa Teige). Foto: NTB scanpix Vis mer
I en undersøkelse gjort av Medietilsynet i 2014, oppgir over 60 prosent av unge i alderen 13-16 år, blant cirka 2000 spurte, at de har benyttet seg av et porno- eller sexnettsted.
Ulrikke Falch synes ikke det er overraskende at unge tyr til porno, og mener det handler om mangel på kunnskap.
«Mange setter pornofantasiene ut i livet med partnere (…) Sannheten er at pornografi er den mest tilgjengelige seksualundervisningen. Den er skamløs, lett å skjule, og den er grafisk, skriver hun.
Ber politikerne komme på banen
Nå ber den unge skuespilleren skolen om å ta langt mer ansvar for seksualundervisningen, i håp om å skape større rom for hva som anses som normalt innenfor sex.
«Vi lærer ikke om grensesetting, samtykke, seksualitet eller forskjellige type relasjoner (…) Hvis noen hadde fortalt meg at «fittefis» var helt vanlig, hadde jeg kunnet unngå mye skam og ydmykelse», skriver hun.
Ulrikke Falch, som er kjent for sine feministiske budskap og hyppige kroppspressoppgjør på sosiale medier, har fått mye positiv oppmerksomhet for leserinnlegget i diverse nettsamfunn onsdag ettermiddag.
Nå får hun også støtte av helsesøster Ingrid Bjønnes (31). Bjønnes, som for øvrig var blant de første helsesøstrene i Norge som benyttet Snapchat som et profesjonelt kommunikasjonsverktøy med elevene, stiller seg bak Falchs synspunkter om seksualundervisning.
- Må være på plass før barna ser porno
- Ut fra erfaringen jeg selv har innenfor skolehelsetjenesten, varierer en slik undervisning riktignok fra skole til skole, men jeg kjenner meg igjen i Ulrikkes beskrivelser. Undervisningen handler mer om å gi advarsler enn å lære seg å kjenne egen kropp, forteller Bjønnes, som jobber ved en skole i Bykle kommune.
Bjønnes påpeker at kunnskap er et viktig aspekt i seksualundervisningen. Hun tror mer seksualundervisning, også i tidligere alder, kan være nøkkelen til å forbedre barns kunnskap.
- Jeg synes det er altfor lite seksualundervisning. De fleste skoler har to skoletimer i løpet av et helt skoleår, noe som er for lite. Vi må være på plass før barna ser på porno og la dem stille spørsmål.
Hun legger til:
- Jeg opplever at barn ofte vet de forskjellige ordene, men at de ikke har kunnskap til hva de innebærer. Kanskje vi må være på plass så tidlig som i barnehagen – for allerede der begynner barna å utforske hverandres kropper.
Hyller skuespilleren
Helsesøsteren tror likevel enkelte lærere frykter seksualundervisningen, og spekulerer på om det kan være en av årsakene til at undervisningen blir dårlig.
- Det holder ikke å bare vise fram en isopor-pikk og fortelle om graviditet og kjønnssykdommer. Vi må også aktivt inn og fortelle om grenser, grensesetting og kropp. Det er det ungdommen trenger.
Videre hyller hun Ulrikke Falch for sitt engasjement.
- Jeg synes det er utrolig bra at Ulrikke tar opp dette temaet. Det er ikke mange som tør å snakke om dette, og hun er en person som de fleste vet hvem er. Både unge og voksne, med tanke på «Skam».
Dagbladet har ikke lyktes i å få en kommentar fra Ulrikke Falch i ettermiddag.
- Tok over livet mitt
Falck skal seinere i dag holde appell om nettopp pornokultur, seksualundervisning og skjønnhetstyranni under 8. mars-toget i Oslo.
- Det tok over livet mitt. Gjennom oppveksten utviklet jeg en idé om at jeg ikke var bra nok, fortalte Falch, som ble diagnostisert med anoreksi i en alder av 14. I dag er skuespilleren helt frisk.
Dagbladet har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet i forbindelse med denne saken, som er kjent med kritikken fra Ulrikke Falch i dagens Aftenposten. De opplyser at de ikke har anledning til å kommentere saken.
(FourFourTwo): Barcelona fikk en fotballeksjon av de sjeldne i Paris i det første oppgjøret mot Paris Saint-Germain. Det franske storlaget ga seg ikke før det sto hele 4-0 på måltavla på Parc de Princes.
Det betyr at katalanerne står overfor en vanskelig, men ikke umulig oppgave.
- Vi er klar over hvor vanskelig det vil bli, men ingenting er umulig i fotball, sier Barcelona-angriper Luis Suarez.
- Dersom et lag er kapable til å score fire mål, er det Barcelona, legger uruguayaneren til.
Den spanske avisa Marca har i dag en spalte i avisa som heter «a favor» og «en contra», som går på tro og ikke tro når det gjelder muligheten for avansement. Her lister avisa opp tre Champions League-seire som har vært med like stor eller større siffer enn det Barcelona trenger i dag (mot Manchester City, Borussia Mönchengladbach og Celtic). De har også merket seg at Barcelona har vunnet elleve kamper med 4-0 eller mer denne sesongen.
FORDELER OG ULEMPER: Marca har satt opp en liste med positive og negative ting med tanke på muligheten for avansement. Foto: Marca Vis mer
På den negative siden har PSG aldri tapt med fire mål under sine nye eiere. Sist klubben gikk på et nederlag med så stor margin, var 0-4 mot Grenoble Foot 38 i hjemlig liga 27. april 2010. Da spilte Claude Makélélé blant annet. Det begynner med andre ord å bli noen år siden.
- Vi kan score seks
Men er det noen som kan klare brasene, må det være stjernegalleriet til Barcelona.
- Jeg har i løpet av noen uker vært overbevist om at det vil være et punkt i kampen hvor vi vil være nære å oppnå det vi trenger. Dersom et lag kan score fire mål mot oss, kan vi score seks mål mot dem. Resultatet i den første kampen var veldig tydelig, men dette er sluttspillet og vi er bare halvveis. Det er mye som kan skje i løpet av 95 minutter. Forhåpentligvis vil lykken være på vår side, sier Luis Enrique ifølge Uefa.com.
På motsatt innbytterbenk vil cupekspert Unai Emery sitte. PSG-manageren ledet Sevilla til tre strake finaler i Europa League (Sevilla vant alle tre), før han tok turen til Paris før inneværende sesong. Spanjolen maner laget sitt til kamp før de skal ut i heksegryta på Camp Nou.
4 – No side has ever overturned a 4+ goal deficit to progress in the Champions League knockout stages. Massacre.
- Det alle rivaler må tenke på er hva Barcelona-spillerne kan gjøre individuelt. Vi må være forberedt, mentalt. Laget mitt må jobbe veldig hardt i en-mot-en-situasjoner. Vi må også utfordre dem, få dem til å jobbe. Men jeg har troen på laget mitt, sier Unai Emery ifølge Uefa.com.
- I min tid i fotballen har jeg lært at det er viktig å respektere rivalen din. Det er det signalet jeg gir spillerne mine før kampen. Vi har selvtillit, men vi må forsterke den respekten vi har for Barca. Det er et fantastisk lag vi møter, på en fantastisk stadion, men dette er muligheten vår til å spille her og vise hva vi er laget av, sier Emery.
Han innrømmer at det er et press på spillerne før kveldens dyst.
- Det eneste vi fokuserer på er å spille slik vi gjorde i den første kampen, uten å tenke på resultatet. Det er et press selvfølgelig. Det vil bli annerledes i morgen når Barca har fansen bak seg. Vi må holde oss til filosofien vår, sier Emery.
Videre 19 av 20 ganger
Viasat-ekspert Petter Veland tror PSG går videre «19 av 20» ganger. Men han ser ikke bort ifra at vi i kveld blir vitne til den ene gangen de ikke går videre.
- Det var et større sjokk det som skjedde i Paris enn om Barcelona skulle vinne med samme siffer i kveld, sier Veland.
- Jeg er spent på om det blir en batalje. Det er et utgangspunkt som gjør at den som scorer et eventuelt tidlig mål setter standarden for resten av oppgjøret. Dersom Barca går all inn er risikoen at det åpner seg rom bak forsvaret, at en spiller som Cavani utnytter det. Om Barcelona får 0-1 er kampen over. Dersom Barca får et tidlig mål, kan de få troen på at det er mulig, da kan PSG få en nervøsitet innad i laget, mener han.
- Tror du Barcelona kommer til å gå ut i hundre?
- 90 kanskje? Risikoen de løper ved å gå ut i 100 er at de ødelegger for seg selv. Det ligger noen åpenbare kontringsmuligheter der, som PSG vil få. En god del av svaret ligger i om PSG vil utnytte de sjansene som de kommer til få, sier Veland, som mener PSG må være langt under pari for å ryke ut.
- Vi legger opp til at dersom Barca klarer dette, så må de være fantastiske. Men det nytter ikke om PSG er gode. De har et så høyt minstenivå at Barcelona må overgå seg selv, PSG må også ha en dårlig dag på jobben, sier Veland.
Han peker på at PSG kanskje må dra på seg en utvisning og få mentale problemer om Barcelona skal ha noe håp. Når kampen begynner, vil det være et PSG-lag proppet av selvtillit på gressmatta. Men det kan fort snu, om hjemmelaget får noen raske mål tidlig i kampen.
- Så fort den første eller andre scoringer kommer, skjer det noen mekanismer innad i PSG, tror jeg, sier Veland.
- Det har vært med på å frigjøre litt energi. Spekulasjoner rundt trenerjobben ville det vært uansett. Nå har Enrique tatt regi: «Dere får spekulere, men heller i hvem som kommer inn, ikke om jeg blir værende eller ikke». Det er lettere å være der når treneren har trukket seg tre måneder før. Nå skal de ha han som trener i 15-16-17 kamper til. Da skylder de ham å gi jernet, uansett hvor uenige de måtte være i troppen han tar ut og disposisjonene hans, sier Veland.
Veland mener det bør ligge mye takknemlighet i bunnen, for en manager som nærmest har vunnet det som er å vinne med Barcelona de tre årene han har stått ved roret.
Og dersom en av han siste store bragder i Champions League skulle komme i kveld, vil det være enormt stort i europeisk målestokk.
- Det vil være bortimot det største comebacket i Champions League-historien. Det vil kanskje bli det største, sier Veland, som peker på Deportivo La Coruñas kvartfinale-avansement mot AC Milan i 2004 som et av historiens beste comeback (spanjolene vant 4-0 hjemme etter å ha tap 1-4 borte).
Virket ferdige
Viasat-ekspert Morten Langli er blant dem som har mer tro på Barcelona nå enn for to uker siden.
- Jeg har mer tro nå enn etter jeg så de mot Leganés for 14 dager siden (vant knepent 2-1 journ.anm.), for da virket de helt ferdig i den seriekampen etter at de tapte 0-4 i Paris, men det er selvfølgelig nesten en umulig oppgave. PSG står vel i så lite som 1,03-1,04 i odds til å gå videre. Men Barcelona viste fantastisk form i helga, mot Celta Vigo (5-0-seier). Det var propagandafotball på hjemmebane. Messi var på sitt aller beste, to nydelige scoringer, to herlige målgivende. Neymar så bra ut, Suarez så bra ut, sier Langli i Viasat-studio.
Han utelukker likevel ikke et Barcelona-comeback, men har liten tro på det.
- 2-0 etter 20 minutter.. Vi har sett det før. Jeg tror ikke det går, men jeg tror vi får en heidundrende fotballkamp, mener Langli.
Mahad Abib Mahamud (30) mistet i fjor det norske statsborgerskapet sitt, fordi norske myndigheter mener han har oppgitt uriktige opplysninger om identitet og nasjonalitet.
Staten mener at Mahad kommer fra Djibouti, og ikke Somalia slik han flere ganger har oppgitt. Staten mener derfor at oppholdstillatelse og stasborgerskap ble tildelt på uriktig grunnlag. Nå har Mahad saksøkt staten, for å få statsborgerskapet tilbake.
Saken behandles som forvaltningssak, og staten er nødt til å kunne bevise at det er mer sannynlig at Mahad har oppgitt uriktige opplysninger, enn at han ikke har det. Statens beviser er delt opp i seks ulike punkter.
Saken inneholder flere kompliserte forklaringer om ulike navn. Av hensyn til leseren velger vi derfor å referere til Mahad Abib Mahamud som Mahad.
Punkt 6 omhandler tilknytning til Djibouti. Videre er det listet opp flere underpunkter, hvorav språkkunnskaper og skolegang fra hjemlandet er to av dem.
Da Mahad kom til Norge, forklarte han at han aldri hadde gått på skole, at han snakket morsmålet somalisk og at han var analfabet. I dag oppgir han å snakke fem språk.
Både en tidligere ungdomsskolelærer og to tidligere miljøterapeuter tilknyttet barnevernet ga vitneforklaringer i retten.
Staten mener:
Slik staten ser det, er det mange ulike momenter som tilsier at Mahad har en sterk tilknytning til Djibouti. Staten mener at Mahad har skolegang fra Djibouti og at han behersket fransk før han kom til Norge.
Første vitnemål er datert 20. juni 2002. Etter halvannet år på skolen, fullførte han med ståkarakter i alle fag. Han klarer imponerende nok å få både dårlige, middels og gode karakterer. Mahad har selv forklart at han er nysgjerrig og at han har en evne og vilje til å lære språk. Da vil man kunne forvente at karakterene ville utviklet seg i en positiv retning på videregående, men det er ingen slik utvikling.
I en rapport utarbeidet av en nevropyskolog i 2003, skrevet på bakgrunn av psykologiske og pedagogiske tester, står det at Mahad «fra åtte-niårsalderen hadde en fransktalende fotballtrener som lærte ham fransk, et språk han snakker flytende». Dette kan være bakgrunnsopplysninger, og ikke informasjon basert på utførte tester. Men nevropsykologen har også gjort egne tester. Under atferd under prøving står det: «Det er slående hvor godt han snakker norsk etter under tre år, men han hjelper seg også med fransk i språklige oppgaver». Videre står det at Mahad hadde god nytte av franskkunnskaper i møtet med norske fremmedord.
Statens oppfatning er at disse opplysningene ikke er forenelig med at Mahad ikke snakket fransk før han kom til Norge. Slik staten ser det kan det ikke forklares på en annen måte enn at han hadde skolegang og fransk før han kom til Norge.
Advokatfullmektig Elise Nygård mener:
Nevropsykologen oppgir at Mahad snakket fransk flytende, mens Mahad sier at han snakket fransk på et meget grunnleggende nivå, disse uttalelsene er ikke sammenfallende. Det framgår ikke hvordan nevropsykologen har vurdert Mahads franskkunnskaper, eller hvor disse opplysningene er hentet fra.
Hadde Mahad gått på skole hvor fransk var undervisningsspråk, ville han snakket flytende fransk, noe han verken gjør nå eller gjorde i 2000.
Mahads forklaring i retten:
Jeg gikk ikke på skole, verken i Somalia eller Etiopia, men de hadde koranskole i Dire Dawa. Jeg begynte på koranskole da jeg var ni-ti år. Fredag før fredagsbønn leste vi oppgaver fra uka før, og fikk nye lekser. Det hendte at imamene kom hjem til deg og spurte om du har gjort leksene. Så forventet de at du kunne lese ut av koranen på fredager. Koranen er skrevet på arabisk, så på koranskolen lærte vi hvordan man slår sammen ord og bokstaver. Men dette er ikke skole, det er religiøst. Alle er pliktet til å lære koranen. Jeg snakket ikke flytende arabisk.
Da jeg kom til Norge kunne jeg noe arabisk og så kunne jeg morsmålet mitt muntlig, ikke så mye skriftlig. Jeg fikk ikke anledning til å gå på somalisk skole. Men mamma og søsknene mine snakket somalisk, så man lærer det jo.
Jeg kunne ikke fransk da jeg kom til Norge, jeg tok det først som valgfag her. Jeg hadde ikke skoletilgang før jeg kom til Norge. Fransken var valgfag og kriteriene og faget var ikke så vanskelig som i norsk, der jeg gjorde det dårligere.
I Dire Dawa fantes det en fransk skole som heter Alliance. Jeg stoppet utenfor skolen innimellom og hørte franske gloser. Jeg var nysgjerrig og spurte hva ting betød. Jeg lærte å si «hei» og «hvordan går det?». Jeg har et språkøre og lærer fort nye språk. Jeg lærte heller ikke fransk av den franske hjelpearbeideren i Etiopia, men han snakket flere språk og kunne kommunisere med alle barna som lekte. Barna til hjelpearbeideren var der med ham, og de snakket fransk. Jeg lekte med dem av og til. Da jeg var hjemme hos dem var det fransk barne-tv, jeg spurte dem hva ting betød.
Mahads lærer i første termin i 10. klasse: Han hadde gått et snaut år på ungdomsskolen før han kom til oss. Det er vanskelig å vurdere hvilke kunnskaper som kom derfra, og hva som kom tidligere. Mahad hadde en enormt god utvikling, spesielt i norsk, da han var hos oss. Det er beundringsverdig at noen kunne ha så god setningsoppbygning og rettskriving på så kort tid.
Jeg mener det er mulig å oppnå disse karakterene uten tidligere skolegang. Jeg ser det stilles spørsmålstegn ved fransk, men jeg synes ikke resultatene der er bemerkelsesverdige. Han ble vurdert på samme grunnlag som andre norske. Fransk kommer først inn på ungdomsskoletrinnet. Generelt er det slik at karakteren seks ikke betyr at du er ekstraordinær, men at du har tilegnet deg den kunnskapen som forventes. I norsk og engelsk har de andre hatt undervisning i mange år. Fransk var også et fag hvor karakteren ikke teller ved opptak til videregående, dermed blir det nedprioritert av norske elever. Man har fransk 45 minutter to ganger i uka, og man blir ikke en fransktalende elev av denne mengden.
Mahads nærmeste arbeidsgiver ved Oslo Universitetssykehus: Jeg er av den oppfatning at Mahads læringsevne er veldig god. Han tar fort til seg ting og er interessert i å lære mer. Vi har alltid snakket om at han kommer fra Somalia, og det er det eneste han har snakket om. Vi har brukt ham som tolk når vi har hatt somaliske pasienter, og av og til litt som tolk i arabisk, for han kan i alle fall mer arabisk enn meg.
Miljøterapeut i barnevernet, jobbet med Mahad på starten av 2000-tallet: Jeg reiste til Djibouti sammen med Mahad for å besøke faren som var syk. Han fortalte at han var veldig bekymret for faren, som hadde fått hjerneslag. Vi møtte hele familien hans i Djibouti, og han fikk treffe faren. Slik jeg fikk det forklart hadde de kommet fra Etiopia til Djibouti fordi faren var syk.
- Vet du om familien snakket fransk?, spurte advokatfullmektig Elise Nygård.
- Nei, de snakket aldri fransk.
- Snakker du fransk?
- Nei.
- Hvordan kan du vite at familien ikke snakket fransk?
- Jeg har reist mye, og jeg hører jo forskjell på fransk og andre språk. Min søster er fransklærer og møtte Mahad noen ganger. De snakket litt sammen, og hun sa at han er behjelpelig med fransk, altså at han ikke snakker fransk godt, men at han kan gjøre seg forstått.
Miljøterapeut i barnevernet, bodde tidvis sammen med Mahad mellom 2003 og 2006: Vi jobbet veldig hardt for å skaffe Mahad en utdannelse. Jeg jobber til daglig med ungdom som vi bruker mye energi for å få på skolen. Mahad gikk frivillig og tok imot hjelpen de tilbød, og vi kunne fokusere på lekser da han kom hjem. Jeg hadde følelsen av at forkunnskapene var minimale, hva gjelder å lese og å skrive, samt den generelle forståelsen av hvordan verden og samfunn fungerer. Verdensoppfatningen hans var veldig svart/hvitt. Dette henger ofte sammen med mangel på skolegang. Folk med lavere utdannelse stoler kun på det de ser og det de har opplevd. Med Mahad begynte vi på nytt, vi begynte med barnebøker.
- Snakket han fransk på dette tidspunktet?, spurte Nygård.
- Jeg husker at han kunne noe fransk, det vil si noen ord, men jeg kan ikke fransk. Men det var ikke sånn at fransk TV5 sto på hjemme, eller at vi hørte på fransk musikk hjemme eller at han snakket fransk med andre. Fransk var ikke et stort tema i dette hjemmet.
Retten skal nå avgjøre om staten har bevist at det finnes en overveiende sannsynlighet for at Mahad har oppgitt uriktige opplysninger. Dommen er ventet å falle rundt 10. mars.
(procycling.no): Onsdag rullet Paris-Nice videre med en 14.5 kilometer lang tempoetappe. Etappen var flat i starten, men bød på en real utfordring mot slutten.
Temporittet ble nemlig avsluttet med en tre kilometer lang bakke, som virkelig skulle skille klinten fra hveten.
Raskest på etappen fra Beaujeu til Mont Brouilly var Julian Alaphilippe (Quick-Step). Han var helt suveren, og slo Alberto Contador (Trek-Segafredo) med over 20 sekunder.
Grunnlaget la han frem til den siste bakken, men den unge franskmannen holdt stand også opp den brutale målstigningen.
Tredjeplassen gikk til Tony Gallopin (Lotto-Soudal), mens sammenlagtkandidatene Gorka Izaguirre (Movistar) og Illnur Zakarin (Katusha-Alpecin) fulgte på fjerde- og femteplass.
Tok over ledertrøyen
Med dagens overlegne seier, tok også Alaphilippe over den gule ledertrøyen. 24-åringen, som ble nummer to på den første etappen, sikrer seg dermed et fantastisk utgangspunkt før de resterende utfordringene.
Sammenlagt leder han nå med 33 sekunder på Tony Gallopin. Izaguirre følger 47 sekunder bak lederen på tredjeplass.
Alexander Kristoff og Sven Erik Bystrøm havnet som ventet langt nede på resultatlistene på den tøffe tempoen.
- Alaphilippe tok meg igjen etter tre kilometer, så da ble jeg litt redd for tidslimiten, så da måtte jeg gi litt mer gass enn det jeg hadde tenkt, sa Alexander Kristoff til TV2 etter rittet.
