bilindustrien

fra norsk tipping

- Norge har to styremedlemmer i WADA. De er absolutt i posisjon til å påvirke en regelutvikling som er mer i samsvar med blant annet paragrafen i Den europeiske menneskerettskonvensjon om at man skal være uskyldig inntil det motsatte er bevist, sier han i en kommentar til NTB etter at det tirsdag morgen ble kjent at Det internasjonale skiforbundet (FIS) anker Therese Johaug-dommen.

De to er kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) som er visepresident og tidligere kulturminister Thorhild Widvey som er styremedlem i Det internasjonale antidopingbyrået (WADA).

- Så ille som det går an

Kjenner understreker at de som er for rettssikkerhet for utøvere, ikke må bli oppfattet dit hen at de er for doping.

- Jeg skal gjerne være med på å livstidsutelukke utøvere hvis man tar de rette og det ikke medfører at uskyldige blir dømt. I dag har vi den omvendte bevisbyrden som er umulig å oppfylle. Det medfører at utøvere som Therese Johaug ville ha gått fri i en vanlig rettssak, men nå blir dømt og stigmatisert som misbruker. Det er så ufortjent som det går an, sier han.

Idrettsjuristen er ikke i tvil om hvilken innvirkning dette får for Johaug.

- Det er helt utvilsomt at dette er meget sterkt forstyrrende for en utøver i en oppkjøring i en OL-sesong. I tillegg er det en uvisshet om hun i det hele tatt får lov til å konkurrere. Dette er så ille som det går an.

Støter mot rettsbevisstheten

FIS-president Gian Franco Kasper var tidlig ute med sitt syn på saken og sa allerede i fjor høst at Johaug burde få fire års utestengelse om hun var skyldig.

- Det er kritikkverdig at de som sitter på beslutningsmyndigheten og skal fatte et vedtak, på forhånd går ut og gir uttrykk for sitt standpunkt. I Norge har vi klare regler for inhabilitet. Det å gi uttrykk for sitt standpunkt på forhånd, er en inhabiliterende grunn. Sånn sett er ikke dette idretten verdig, ikke på det nivået der, mener Kjenner.

Han frykter at muligheten nå er til stede for at Johaug får en strengere dom.

- Den muligheten er absolutt til stede. 13 måneder var en mild dom innenfor det regelverket man har. Jeg tror veldig mange opplever at det å få en utelukkelse av denne karakteren og så bli stemplet som dopingmisbruker for å bruke en munnsalve på et sår som helt åpenbart er der og ikke har noen prestasjonsfremmende effekt – det tror jeg støter mot rettsbevisstheten til folk flest.

Kritikken hans er først og fremst rettet mot WADA.

- De har et regelverk som muliggjør denne typen reaksjoner for det jeg vil kalle bagatellmessige forhold. Det strider klart mot min rettsbevissthet. Jeg synes dette er forferdelig tragisk. Det er tragisk for Therese Johaug, det er tragisk for norsk skisport og det er tragisk for antidopingarbeidet, sier idrettsjuristen.

NTB

fra norsk tipping

Tre offiserer ble i fjor høst tatt for bruk av kokain. De tre ble avslørt av positive urinprøver i tilfeldige kontroller, skriver Forsvarets Forum.

De tre ble umiddelbart satt under etterforskning av Forsvarets narkotikagruppe, med blant annet avhør om sin befatning med det sterke narkotiske stoffet.

Sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FVPS), brigader Jan Erik Thoresen, bekrefter saken.

- Jeg er kjent med at det i fjor høst ble tatt tre ansatte med denne typen stoff i kroppen. Dette er saker vi følger tett, sier Thoresen til Forsvarets Forum.

Forsvarets narkotikagruppe etterforsket sakene og overlot den strafferettslige avgjørelsen til påtalemyndigheten. To av sakene endte med påtaleunnlatelse, mens tredjemann fikk saken henlagt etter bevisets stilling.

- Så kan det selvsagt også bli en personalsak, uten at jeg ønsker å kommentere hvilke konsekvenser det eventuelt får for den enkelte, sier Thoresen.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): I forrige uke avslørte «Skjønnheten og udyret»-regissør Bill Condon at filmen, for første gang i Disneys historie, vil vise et eksklusivt homofilt øyeblikk.

Det er LeFou, spilt av Josh Gad, som blir stjernen i parallellhistorien hvor han finner ut av sin egen seksualitet. Historien involverer også Gaston, rivalen til prins Adam, som spilles av Luke Evans.

- Det skjer noe på slutten som jeg ikke vil avsløre, men det blir et fint, homofilt øyeblikk i en Disney-film, sa Condon.

Ikke alle har tatt nyheten godt imot. BBC skrev i helga at Russland vurderer å forby filmen da den inneholder «homo-propaganda», som er ulovlig i landet.

En kino i Alabama i USA har sågar tatt «Skjønnheten og udyret» av plakaten på grunn av filmens homo-innhold, skriver Variety.

Slår tilbake

I et intervju med People slår Josh Gad tilbake mot kritikken som har møtt det – i Disney-sammenheng – banebrytende grepet.

- Filmen handler om samhold og aldri å skue hunden på hårene. Det handler også om å gå i dybden og forstå at man ikke skal være redd for ting man ikke forstår eller folk som ser litt annerledes ut, sier skuespilleren til nettstedet.

Gad har forøvrig fått ros fra regissør Condon for sin rolletolkning av LeFou, som ifølge ham er en karakter som er på vei til å forstå sine egne følelser.

Latterliggjør kritikken

Avsløringa om et homofilt øyeblikk i storfilmen har på langt nær bare skapt kontrovers. Disney har også høstet mange verbale klapp på skuldra for å vise andre relasjoner enn heterofile.

- Vi synes det er viktig og positivt at barn får ulike rollemodeller å se opp til, sa Arne Andreas Opheim, kommunikasjonsrådgiver i FRI, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, til Dagbladet i forrige uke.

- Disney er en stor aktør som setter mye av tonen for hvilke heltekarakterer barn og unge ser opp til, la han til.

Enkelte har brukt humor som angrep mot de negative reaksjonene etter homo-romansen, skriver Independent.

Blant annet blir det påpekt at det er en aaanelse hyklersk å omfavne en romanse mellom en kvinne og en monster-figur med horn, og samtidig ta avstand fra en romanse mellom to mennesker som tilfeldigvis er menn.

fra norsk tipping

(Hegnar.no): Kontaktene i Norges Banks regionale nettverk, som består av 327 kontaktbedrifter, melder om moderat vekst i produksjonen de siste tre månedene. Veksten var noe høyere enn i perioden før.

Bedriftene venter også samlet sett at veksten vil tilta litt det neste halvåret, og utsiktene er noe oppjustert fra november.

Det er særlig økt offentlig etterspørsel som ventes å bidra til oppgangen.

Det offentlige trekker opp

Produksjonsveksten blir særlig knyttet til økt offentlig etterspørsel og veksten sies å ha tiltatt i alle næringer med unntak av eksportindustrien.

De tjenesteytende næringene rapporterer samlet sett om moderat vekst de siste tre månedene og veksten har tiltatt fra forrige runde i begge de tjenesteytende næringene.

Etterspørselen fra husholdningene er fortsatt sterkere enn fra næringslivet, og veksten for næringslivet blir særlig trukket opp av økt etterspørsel fra det offentlige.

Bedriftene i nettverket venter at veksten fra næringslivet vil tilta videre, mens tjenesteyterne ser for seg om lag uendret vekst fra husholdningene det neste halvåret, heter det i rapporten.

Oljeleverandørene melder fortsatt om fall i produksjonen, men fallet har avtatt fra forrige runde. Det neste halvåret venter oljeleverandørene en moderat nedgang i aktiviteten, men forventningene er litt bedre enn i november.

Flere kontakter melder om at økningen i oljeprisen bidrar til å løfte utsiktene noe.

Kommuner og sykehus investerer

Samlet planlegger kontaktene om lag uendret investeringsnivå de neste 12 månedene. Kommune- og sykehussektoren planlegger den sterkeste veksten i investeringene det neste året.

Industrikontaktene ser for seg moderat vekst, mens kontaktene i varehandelen venter små endringer i investeringsnivået fremover.

Tjenesteyterne og oljeleverandørene planlegger redusert investeringsnivå de neste 12 månedene, heter det.

2,5 prosent lønnsvekst?

Bedriftene rapporterer fortsatt om god tilgang på arbeidskraft, men andelen av bedriftene som rapporterer om kapasitetsbegrensninger har økt litt. De oppgir også at sysselsettingen har økt noe, og de venter at sysselsettingsveksten også vil tilta litt de neste tre månedene.

Samlet anslår kontaktene en årslønnsvekst på 2,5 prosent for inneværende år. Det er det samme som de anslo i november.

Tjenesteyterne har det høyeste anslaget på 2,8 prosent. Oljeleverandørene har det laveste anslaget på 1,0 prosent. De øvrige næringene anslår en lønnsvekst på mellom 2,4 og 2,6 prosent.

Informasjonen Norges Bank får fra det regionale nettverket vil, sammen med annen tilgjengelig informasjon om den økonomiske utviklingen, danne et grunnlag for Norges Banks prognoser slik de fremkommer blant annet i Pengepolitisk rapport. Det er også viktig for den pengepolitikken som skal føres – og hva styringsrenten bør være.

Tror på uendret styringsrente

Vekstforventningene de neste seks månedene er oppjustert til 0,51 prosent, fra 0,365 prosent, kvartal over kvartal.

- Dette er litt over vårt estimat, som basert på Norges Banks forventningsundersøkelse lå på rundt 0,4 prosent, skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets i en fersk kommentar til rapporten. Han legger også til at utsiktene ser ut til å være litt bedre enn Norges Bank har ventet.

Gonsholt Hov peker også på at sysselsettingsveksten nå ventes å bli 0,32 prosent, opp fra 0,11 prosent i november.

Han trekker også frem at forventet lønnsvekst er 2,5 prosent, som er uendret fra november, er godt under Norges Bank prognose om en lønnsvekst på 2,8 prosent.

- Vårt syn er at Norges bank vil konkludere med at denne oppdateringen er litt på den sterke siden av deres kortsiktige prognose, sier han, og legger til at dette skal senke Norges Banks inflasjonsforventninger fremover.

Han peker også på at det kommer i tillegg til at konsumprisindeksen for januar var mye lavere enn Norges Bank ventet – for femte måned på rad.

Alt i alt tror Gonsholt Hov likevel at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret på 0,5 prosent i neste uke (rentebeslutningen kommer 16. mars) og at det trolig bare vil bli små endringer i rentebanen.

Flere økonominyheter

Har industriproduksjonen nådd bunnen?
- For tidlig å konkludere med at bunnen er nådd
Minirally for kronen: – Et rentekutt lite sannsynlig nå

fra norsk tipping

Har norske elever lavere fravær enn det som er vanlig i arbeidslivet? Og er dette fraværet så lavt som tre prosent? De aller fleste som så på Dagsrevyen 17. februar i år, må nødvendigvis sitte igjen med et slikt inntrykk.

Helt uten motforestillinger fikk lederen i Elevorganisasjonen i Vestfold, Eivind Yrjan Stamnes, lov til å presentere slike påstander. Men det han her snakker om, er det udokumenterte fraværet. I skolen – i motsetning til i arbeidslivet – skiller en mellom dokumentert og udokumentert fravær. Tallene er med andre ord ikke sammenlignbare.

Dessuten gjelder tallene kun for Vestfold fylke – og ikke for landet som helhet, slik en kunne få inntrykk av i reportasjen. Og fraværet i Vestfold fylke har gått ned med over 30 prosent etter at fraværsgrensa ble innført.

NRKs journalist stiller ikke ett eneste kritisk spørsmål til de tallene elevrepresentanten framlegger. I realiteten kunne det like godt ha vært en robot som gjorde intervjuet. NRK har et budsjett på over fem milliarder kroner. Her må det ligge store innsparingsmuligheter.

Det går også fram av reportasjen at elevrepresentanten skyver de svake elevene foran seg, og han påstår at grensa er spesielt vanskelig for dem. Sannheten er imidlertid at fraværsgrensa er særlig god for de svakeste elevene. Derimot er ofte slik at de ressurssterke elevene kan klare seg tilnærma like godt uten.

Dessverre er det helt vanlig at de ressurssterke elevrepresentantene foregir å være representanter for de svake elevene, mens de i realiteten meler sin egen kake – og gir blaffen i de ressurssvake.

Foreldre med barn som har skolevegring, kan fortelle meg at det har blitt lettere å tvinge barna opp av senga og på skolen. Tidligere kunne barna si at det ikke var så nøye å møte opp – bare de stilte til vurderingssituasjoner. Nå må de faktisk møte hver dag. Og på sikt kommer dette til å få frafallet ned.

Men det kommer til å ta litt tid. Årsaken til det er alle de elevene som i to år har kommet og gått som de har villet. Mange av dem har fortsatt med den uansvarlige holdningen til det å møte opp på skolen. Derfor må vi la fraværsgrensa virke i tre år – slik at de som nå går i første klasse har hatt den hele skoleløpet – før vi kan felle en endelig dom.

Kampen om fraværsgrensa hardner til. Vi kan bare håpe at alle de påstandene som kommer til å dukke opp rundt den, ikke behandles like stemoderlig som i Dagsrevyen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Høyres landsmøte vil drøfte om det er behov for permanent bevæpning av politiet på steder og punkter som er spesielt terrorutsatt.

Høyres justisfraksjon i Stortinget går inn for generell bevæpning av politiet «på steder og objekter som vurderes som særlig terrorutsatt».Justispolitisk talsmann i Høyre, Anders B. Werp, understreker at trusselbildet er blitt alvorligere, og at politiet bør gis mulighet til å være bevæpnet på bestemte trafikknutepunkter og ved store arrangementer.

- Høyre har ikke levert

Leder i justiskomiteen og nestleder Hadia Tajik mener debatten om bevæpning er et forsøk på å kamuflere regjeringens manglende satsing på beredskap.

- Det er allerede anledning til å bevæpne politiet når omstendighetene krever det. Her prøver Høyre å kamuflere at de på snart fire år ikke har levert på beredskap, slik de lovet, sier Tajik til Dagbladet. Hun utdyper:

- Det er ikke bevilget én krone til politihelikopter.

Ikke ett spadetak er tatt for å bygge et nasjonalt beredskapssenter for politiets topptrente folk som skal håndtere kriser.

Politidekningen ute i distriktene har i følge Politidirektoratets egne tall gått ned mens Høyre og Fremskrittspartiet har vært i regjering, sier Tajik.

- Ikke sikret terrorutsatte objekter

- I tillegg har Riksrevisjonen gitt oppsiktsvekkende sterk kritikk til Høyre og Fremskrittspartiet for å ikke ha satt politi eller forsvar i stand til å sikre terrorutsatte objekter, slik kommisjonsrapporten fra 22. juli viste at var nødvendig.

Nå velger de seg en sterkt symboltung sak som bevæpning, og politiserer den, for å fremstå handlekraftige.

Før det regjeringsutnevnte faglige utvalget om bevæpning har rukket å komme med en eneste anbefaling, står Høyre klare for å mene i øst og vest. Det er slett ikke imponerende, sier Tajik.

Hun understreker at politiet allerede kan bevæpne seg når de mener det er nødvendig.

-For øvrig imøteser vi eventuelle nye anbefalinger fra det offentlige utvalget som vurderer dette, sier Tajik.

- Desperat Ap

Høyres justispolitiske talsmann Anders B. Werp mener Tajiks kommentar tyder på desperasjon i Ap.

- Det er veldig spesielt å få en slik kritikk fra Ap, det partiet som hadde hovedansvaret for den justispolitikken som har fått aller mest kritikk noensinne for manglende tiltak for beredskap. Da tenker jeg Gjørv-kommisjonens rapport og politianalysen.

Når Aps justispolitiker løfter diskusjonen om styrking av beredskapen mot terror til et allment angrep på regjeringens justispolitikken, tar jeg det som et uttrykk for desperasjon.

Tajik kommer også med faktafeil. Siden vi overtok, har politidekningen økt kraftig. Vi har fattet vedtak om lokalisering av beredskapssentret. Jeg skulle mer enn noen hatt det på plass tidligere. Men forsinkelsene skyldes dårlig forarbeid fra våre forgjengere fra Ap, sier Werp.

Nytt trusselbilde

Han fastholder at debatten om bevæpning av politiet er viktig i lys av trusselbildet mot Norge.

- Vi må være i forkant på en balansert måte. Vi er mot generell bevæpning, men ønsker å møte det krevende trusselbildet ved å styrke politiets evne til å reagere raskt dersom en alvorlig hendelse oppstår. Det er det dette dreier seg om. Nå drøfter vi dette på Høyres landsmøte. Hvis vi får flertall for forslaget om bevæpning på steder og objekter som vurderes som særlig terrorutsatt, gir det en mulighet for å løfte saken inn i Stortinget.

Jeg registrerer at Hadia Tajik inntar en offensiv posisjon på et felt der vi har rettet opp mye av det som var alvorlige mangler og etterslep da vi overtok regjeringsmakten. Kritikken sitter løst i Ap, men Aps egen politikk må vi lete lenge etter, sier Werp.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Etter å ha blitt solbrent i fjor sommer, testet Therese Johaug i høst positivt på stoffet clostebol. Det førte til 13 måneders utestengelse.

I dag blir det klart om Det internasjonale skiforbundet (FIS) akter å anke avgjørelsen, og i så fall gå inn for en strengere straff for skiløperen.

- Hun gleder seg til å få en avklaring. Det blir godt å få noe konkret å forholde seg til, sier Johaugs manager, Jørn Ernst, til Dagbladet.

- Usikkerhet endel av hverdagen

Johaugs talsmann beskriver en svært ressurskrevende situasjon, og en skiløper som venter spent på svar etter flere måneders ventetid.

- Usikkerheten har blitt en del av hverdagen. Det har vært en forferdelig tid, og ingen optimal situasjon, forklarer Ernst

Han ønsker ikke å kommentere hvilket utfall Johaug forventer. Når det gjelder hennes treningssituasjon, sier han at det står bra til.

- Johaug har gjort den jobben som trengs, vært mye på Sjusjøen og har nylig vært på et høydeopphold, sier Ernst overfor Dagbladet.

Tøft uten konkurranser

Før forrige måneds dom, var Johaug verdens beste skiløper.

Hun vant verdenscupen med over 300 poeng foran Ingvild Flugstad Østberg, en av flere hun ikke kan trene sammen med i landslagssammenheng.

Ernst er klar på at tapet av et lag har vært utfordrende for Johaug. Det samme gjelder mangelen på konkurranser.

- Det er ingen optimal situasjon. Å trene og å være i konkurranse kan ikke sammenlignes. Det er helt forskjellige ting, men hun har prøvd så godt hun kan, og virker som det har gått bra, sier Jørn Ernst om Johaugs langsiktige løp fram mot neste sesong.

Kan gå glipp av OL

Dersom dommen til Norges Idrettsforbund står seg, har Johaug gode muligheter for å rekke OL i Pyeongchang 2018. Om FIS anker, kan hun i ytterste konsekvens gå glipp av hele lekene.

FIS ønsker ikke å kommentere en eventuell anke.

- Rapporten rundt Johaug-saken blir nå studert av vårt dopingpanel. Vi kommer ikke til å gi noen kommentarer rundt dette før tirsdag 7. mars, sa FIS-generalsekretær Sarah Lewis dagen før Lahti-VM, ifølge NTB.

Også WADA og IOC kan anke Johaug-dommen, men ifølge VG dropper IOC å anke. Antidoping Norge har tidligere valgt å la den stå.

fra norsk tipping

Konkurranse om offentlige kontrakter gir innovasjon og næringsutvikling. Profesjonelle bestillere får gode tjenesteleverandører. Men, vi må også lære av tilfeller der det ikke har fungert godt nok.

Etter måneder med utfordringer med innsamling av husholdningsavfall i Oslo er det satt et foreløpig punktum for saken. Veireno er slått konkurs og Oslo kommune vil utføre tjenesten i egenregi inntil videre. NHO og Norsk Industri har bevisst unngått å hausse opp situasjonen i media. For oss har det vært viktig å gi kommunen ro til å kunne gjenopprette en fungerende avfallsinnsamling, slik Oslo har hatt siden 1992, da denne tjenesten ble konkurranseutsatt for første gang.

Vi legger merke til at byrådsleder Raymond Johansen sier at han ikke vil avvise bruk av profesjonelle private gjenvinningsselskaper i framtida, men at kommunen først må få tid til å lære av det som har skjedd.

Det er lett å være etterpåklok, men det er lite å hente på å skylde på hverandre. Spørsmålet nå må være – hva har vi lært, og hvordan kan vi unngå at en liknende situasjon oppstår i framtida?

For det første: Vi ser altfor ofte at pris vektlegges for høyt på bekostning av kvalitet ved offentlige innkjøp. I Oslo var vektingen av tildelingskriteriene i renovasjonskontrakten slik at pris talte 75 prosent, miljø 10 prosent og oppdragsforståelse 15 prosent. Det var imidlertid mange absolutte miljøkrav i anbudskriteriene, for eksempel krav om biogassdrevne kjøretøy. Problemet var bare at når alle oppfylte de absolutte kravene og pris ble vektlagt såpass høyt ble det færre ting å konkurrere på. NHO og Norsk Industri mener at kvalitet må vektlegges langt høyere. I Veirenos tilfelle ble det forsøkt å spare kostnader på materiell og biler ved å legge opp til en ny skiftløsning. Denne ordningen var ikke gjennomførbar, men det så verken Oslo kommune eller Veireno.

For det andre: I forbindelse med anbudsprosessen avholdt Renovasjonsetaten to tilbyderkonferanser. Slike konferanser er viktige samlinger der potensielle leverandører kan gi innspill om hvordan markedet fungerer, hva som bør vektlegges i anbudsdokumenter osv.

Ett av innspillene fra bedriftene som deltok på konferansene var at samme leverandør ikke burde betjene alle de fire områdene som anbudet var delt opp i og at ett og ett område burde fases inn. Årsaken er at Oslo er en stor og komplisert by å drive renovasjon i.

Resultatet ble likevel at Veireno vant oppdraget i alle fire områder og at alle områdene skulle fases inn på likt. Kanskje kunne en del av utfordringene i Oslo vært unngått om man i større grad lyttet til leverandørenes erfaringer?

For det tredje: Det er lov å avvise tilbud som åpenbart ikke er gjennomførbare. I Oslo ble Norges mest kompliserte renovasjonsoppdrag tildelt en aktør som ikke hadde tilstrekkelig kapasitet. I ettertid er det lett å se at tilbudet fra Veireno ikke var gjennomførbart til den prisen som var lovet. Med bedre bestillerkompetanse i kommunen kunne dette vært avdekket før oppdraget startet opp. Det er også et poeng at krav til nødvendige økonomiske garantier bør rettes mot morselskap, og ikke datterselskap. Dette for å unngå tilfeller der et datterselskap kan levere tilbud med høy risiko, mens morselskapet går fri.

Hva kan så private selskaper lære av saken i Oslo? For det første er det viktig å ikke love mer enn man kan holde. Det er bedre å ikke få et oppdrag enn å komme i en situasjon der bedriften ikke klarer å gjennomføre det som er avtalt. For det andre kan private bedrifter bli enda flinkere til å dele sine erfaringer med offentlige bestillere. Det må være et felles mål å bidra til at offentlige tjenester som skal utføres blir stadig bedre og mer miljøvennlige.

Gjennom Leverandørutviklingsprogrammet samarbeider NHO, KS og Difi med å hjelpe statlige virksomheter, kommuner og kommunale selskaper som vil bruke offentlige anskaffelser for å skape innovasjon og næringsutvikling. Programmet er høyt verdsatt, kan vise til gode resultater og bør brukes i enda større grad i tiden som kommer.

Til tross for de siste måneders støy i Oslo er renovasjon en tjeneste som egner seg godt for offentlige anbudskonkurranser. En stor andel av innbyggere i Norge får i dag hentet sitt avfall av private bedrifter. Dette er helt ukontroversielt. Samspillet mellom offentlige bestillere og private bedrifter gir mulighet til å fremme nye innovative løsninger, for eksempel bruk av null-utslippskjøretøy. Kommunal renovasjonsdrift uten konkurranse vil på sikt gi dårligere og dyrere tjenester. I Vestfold, der Veireno også har stått for renovasjonen, har Retur AS, eid av Ragn-Sells AS, overtatt ansvaret for innsamlingen,

Det interkommunale selskapet VESAR vil lyse ut anbudet ved neste korsvei. Vi ønsker at kvalitet, miljø, erfaring og gjennomføringsevne tillegges større vekt i dette og andre framtidige anbud, og at ikke bare pris blir avgjørende.

Her legger kommunene premissene, men det er stor enighet mellom leverandører og oppdragsgivere om at kvalitet bør vektlegges mer, og pris mindre ved framtidige offentlige innkjøp.

Til slutt: Ut fra mediedekningen har Veireno trolig hatt omfattende brudd på arbeidsmiljøloven i forsøket på å få avfallsinnsamlingen under kontroll. Dette er selvfølgelig uakseptabelt. Men det er ikke framkommet opplysninger som tilsier at det er snakk om overtramp som kvalifiserer til betegnelsen «sosial dumping». Lønningene i bransjen baserer seg selvfølgelig på gjeldende tariffer. Begrepet «privat monopol» er også brukt av enkelte politikere. Det er en merkelig betegnelse på en kommunalt styrt konkurranseutsetting av et lovbestemt kommunalt monopol på innsamling av husholdningsavfall.

Vi ser fram til dagen da innsamling av husholdningsavfall i Oslo kommune lyses ut på nytt, og håper at kvalitet blir avgjørende for hvem som tildeles oppdraget – til beste for innbyggerne.

fra norsk tipping

I norsk skole har vi tradisjonelt sett gitt elever som blir hengende etter spesialundervisning. Men er det nødvendig å sette i gang utredninger, gjøre formelle vedtak, lage individuelle opplæringsplaner og gjøre elever til «paragrafbarn» bare fordi de trenger ekstra oppfølging?

Det er en normalsituasjon at en del elever i hvert kull har forsinket språkutvikling, at en del elever ikke knekker lesekoden og at noen ikke lærer seg de ulike regnemåtene. Slik kommer det sannsynligvis alltid til å være, og vi bør ikke se på det som et problem. Problemet oppstår hvis vi ikke gjør noe med det tidlig. Likevel har vi ofte i norsk skole heller satt elevene i utredningskø hos pedagogisk-psykologisk tjeneste enn å gjøre skolene i stand til å gjøre jobben selv.

I Oslo er Arbeiderpartiet og byrådet nå i gang med å adoptere en av finsk skoles største suksesser. Vi prøver ut intensivoppfølging som et alternativ til spesialundervisning på første til fjerde trinn. Intensivoppfølgingen retter seg mot elever som trenger ekstra trening i livsferdigheter som språk, lesing, regning og skriving, og som ikke nødvendigvis har langvarige hjelpebehov.

I stedet for å sende elevene på utredning hos PP-tjenesten, setter vi i gang intensivoppfølging med en gang. Oppfølgingen gis i små grupper 30–60 minutter hver dag gjennom noen uker. For å få det til, ansetter vi to-fem ekstra lærere på 34 skoler. Lærerne går inn i ordinærere klasselærere, men konsentrerer seg utelukkende om intensivoppfølgingen og blir eksperter på å hjelpe elever som trenger det lille ekstra.

50.000 elever i norsk skole har dette skoleåret et vedtak om spesialundervisning. Selvfølgelig skal elever med langvarige hjelpebehov og diagnoser få spesialundervisning. Men vi må klare å gi oppfølging i livsferdigheter lokalt på hver enkelt skole uten utredninger og vedtak. Det er på tide å tenke nytt, kvitte oss med spesialundervisning i dagens form og innføre intensivoppfølging som et nytt lavterskeltilbud på hver enkelt skole. Da vil skolen være rustet til å møte et større mangfold enn i dag, og gi flere det grunnlaget de trenger for å gjennomføre et helt skoleløp.

fra norsk tipping

Halvdan Sivertsen reagerer i et innlegg i gårsdagens avis på min anmeldelse av hans album «Ikke ennu landa», kanskje oppmuntret av at jeg ikke var overvettes begeistret. Han mener at jeg henger ham ut for holdninger som er nøyaktig de motsatte av de han faktisk har i visa «Idol», og mener videre at jeg viser tydelig at jeg ikke forstår ironi.

Sivertsen la kanskje ikke merke til min bemerkning i anmeldelsen om at dette «helt sikkert er ironi». Ja, jeg har skjønt det. Jeg har aldri mistenkt deg for å være et troll. Men jeg synes altså ikke at denne visa er særlig vellykket, i beste fall har den et noe uklart budskap.

I coveret skriver du at «denne visa er en hyllest til alle oss som ikke passer inn helt inn i supermønsteret, for ikke å si supermonsteret» og videre: «Vi møter alt for store krav til konformitet og vellykkethet, og bidrar kanskje selv til dette også på sosiale medier». Hvorpå du legger ut om frykt for gamle folk, flyktninger som ser ut som terrorister, tiggere, narkomane, navere, homofile og bifile og hen og han. I presseskrivet står det at «han leverer en ironisk forsvarstale for alle som ikke passer inn i A4-formen».

Morsomt og satt på spissen og alt for drøyt til å være Halvdan Sivertsen? Uansett er det ikke særlig vellykket. Det er en dårlig låt.

Jeg er ingen tilhenger av merkelapper som «OBS! Ironi», men det er ikke så veldig lenge siden en annen artist, den gamle raddisen Hans Rotmo, sang følgende i «Svarte telt»: «Asylsøkeran kryr som lopp og lus / og bur i forsamlingshus / Der det va dans musikk og ville fan / er det bønnestund fem gong fer dag’n».

Ironi, eller ikke?

- Jeg har laget meg en revyfigur i gammel scenetradisjon, en bygdeoriginal og bondekar med odelssønn, og flesker til rett fra levra med meninger som er langt over det jeg personlig ville formulert, sa Rotmo til NRK.no den gangen.

Ironi eller reell mening? Mitt poeng er at det ikke alltid er så lett å vite hvor grensa går for når det er ironi og når det ikke er det.

Nå viste det seg etter hvert at Rotmo sto for det han sang, og til og med mente verre ting. Han liker ikke muslimer. Men hvem kunne tro det om den gamle vømlingen? Hvem sa at ironi var lett, Halvdan?