(Dagbladet): – Når man ser forbildet sitt på Instagram pryde seg med tittelen «Jævla homo», er det kanskje ikke like vondt å få dette skjellsordet slengt etter seg i skolegården, sier Gisle A. Gjevestad Agledahl (26) til Dagbladet.
I dag har en rekke kjente profiler lagt ut bilde av seg selv i sosiale medier, der samtlige er iført enten caps, eller genser med den noe kryptiske beskjeden «Jævla homo».
- HAR SELV FORDOMMER: Gisle Agledahl jobber med et dokumentarprosjekt titulert «Jævla homo». Foto: Kim Erlandsen / NRK Vis mer
Blant dem finner man Finn Schjøll, Else Kåss Furuseth, Sophie Elise Isachsen, Adam Schjølberg, Eskil Pedersen og Ulrikke Falch – for å nevne noen.
- Vi er forhåpentligvis med å på å ødelegge det som skjellsord. Akkurat i dag, når Instagram er plastra med fine folk som trykker uttrykket til brystet sitt, er det kanskje til og med kult å være en «jævla homo»? Det er rørende å se så mange gi sin støtte.
- Noe galt med meg
Mannen bak initiativet er nettopp Gjevestad Agledahl, som for tiden arbeider med et nytt dokumentarprosjekt titulert «Jævla homo».
Én av dem som velger å bidra med sin støtte, i form av å blant annet ikle seg ovennevnte genser, er blomsterekspert og tv-profil, Finn Schjøll.
A post shared by Finn Schjøll (@finnschjoll) on Mar 7, 2017 at 12:11am PST
- Det skal sies at jeg ikke bare støttet dette fordi jeg er homofil. Jeg hadde stilt opp uansett legning.
Schjøll forteller at Gjevestad Agledahl tar opp en viktig tematikk, og at til tross for at homofiles rettigheter får større fokus, kan det fremdeles være vanskelig for noen å stå fram med sin historie.
- Jeg trodde aldri at jeg ble diskriminert, men jeg har jo skjønt i voksen alder at jeg ble det i årevis.
Agledahl, som har bakgrunn fra både Dagbladet, VGTV og NRK P3 skal – på godt og vondt – utforske ung, skeiv virkelighet i 2017, der programmet sendes på NRK til høsten.
- Det er et slags personlig, journalistisk prosjekt. Selv om vi har kommet så langt her til lands i kampen for aksept og likestilling for skeive, føler at noe er galt med meg fordi jeg er forelska i en gutt, sier Agledahl, som også tar opp tematikken i en kommentar hos NRK i dag.
A post shared by Ulrikke Falch (@ulrikkefalch) on Mar 7, 2017 at 12:03am PST
Blant annet innrømmer Agledahl at det for ham er tøft å holde kjæresten i hånda i offentligheten. Selv med støttende familie og venner, har han vansker for å «la den vonde følelsen slippe taket».
- Jeg har brukt litt tid på å finne ut av hvem jeg er de siste åra. Når jeg og kjæresten er sammen, er alt fint. Vi er bare et helt vanlig par. Så fort vi er ute og går blant folk, er det mange som bare ser oss som «to homser».
- Du dyttes rett inn i en bås som oppleves som altfor smal og alt annet som også betyr så mye for deg – enten det er verdier, egenskaper eller interesser, forsvinner.
Frastøtende
Agledahl tar også for seg statistikk fra Uni Helses levekårsundersøkelse fra 2013. Den forteller blant annet at én av fire menn synes homofile menn er frastøtende, og nesten like mange (én av fem) grøsser av tanken på dem.
(Dagbladet): Den 56 år gamle norsk-polske mannen som har tilstått å ha drept en medfange i Ringerike fengsel lørdag 25. februar, skal samme dag ha forsøkt å drepe to andre fanger som også sonet for seksuelle overgrep – slik 56-åringen hadde oppfattet det.
Han sonet en dom på 17,5 års fengsel for drap på en vaktmester i Oslo.
- De to drapsforsøkene han nå er siktet for, skjedde i ganske umiddelbar sammenheng med drapet i avdelingens fellesareal, opplyser polititiadvokat Per Thomas Omholt i Sør-Øst politidistrikt til Dagbladet.
De to medfanger ble ikke fysisk skadd.
- Fengselsansatte på jobb grep inn og forhindret at det ikke skjedde noe mer alvorlig, sammen med andre omstendigheter, sier Omholt.
56-åringens forsvarer, advokat Oscar Ihlebæk, fortalte på en pressekonferanse tidligere tirsdag at hans klient innrømmer å ha drept medfangen - og at han i tillegg er siktet for to drapsforsøk.
På spørsmål om hva hans klient har sagt om motiv, svarte Ihlebæk:
- Avhørene går ut på å si noe om motivasjonen og forhistorie. Siktede har ikke lagt skjul at han over tid har opplevd det som vanskelig å forholde seg til overgrepsdømte, særlig de som har begått overgrep mot mindreårige barn.
Politiadvokat Omholt vil av hensyn til sikkerheten for de to som ble drept og fordi «det er Kriminalomsorgens bord», ikke si hva slags dommere de to medfangene sonet.
Men han «har registrert» forklaringene til siktedes forsvarer.
Det var klokka 13.14 lørdag 25. februar at drapsalarmen gikk i Ringerike fengsel.
Våpen fra fengselet
Omholt vil ikke bekrefte eller avkrefte om det var en kniv fra fengselets kjøkken eller en annen avdeling som ble brukt under drapet og drapsforsøkene, bare at det dreier seg om et stikkvåpen som ikke kom utenfra fengselets murer.
Mangeårig forsvarer for den drepte fangen, advokat John Arild Aasen, har sagt han er overrasket at hans klient var i fellesskap med dømte drapsmenn.
Nederst på rangstigen
Tidligere er det kjent at den drepte fortalte medfanger at han sonet for økonomisk kriminalitet.
Han skal ha følt seg truet etter at Aftenposten i fjor identifiserte alle de sju navnene han har brukt og dommene for overgrep mot barn.
- Det å være overgrepsdømt er helt klart et tabu i fengsel. Du er nederst på rangstigen. Øverst er bedragere og utøvere av økonomisk kriminalitet. Er du overgrepsdømt, kan du fort bli utsatt for trakassering og ofte vold av de andre, har Aasen, dreptes tidligere forsvarer, sagt til Dagbladet.
Strid om bemanning
Ringerike har 160 celler fordelt på flere avdelinger. Når fanger oppholder seg i avdelingenes fellesareal, skal det alltid være ansatte til stede.
Til VG sier leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Knut Are Svenkerud, at det var for få ansatte på jobb denne lørdagen, og at det har vært for lav bemanning over lang tid.
Assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region sør, Erling Fæste, bekrefter at det var for få ansatte på jobb i fengslet totalt denne lørdagen.
- Men det var normal bemanning på den aktuelle boenheten den dagen, sier han til VG.
Politiadvokat Per Thomas Omholt opplyser til Dagbladet at om lag 40 ansatte og innsatte er avhørt i forbindelse med drapet og drapsforsøkene lørdag 25. februar.
- Av hensyn til etterforskningen kan vi ikke opplyse hvor mange av de 40 som var direkte øyenvitner til drapet og drapsforsøkene, sier politoadvokaten
(Dagbladet): Historien er nesten for god til å være sann. Men bare nesten.
Det virket også utrolig for danske Daniel Kristensen (14) og faren, som med hjelp av en metalldetektor fant et tysk krigsfly med en død flyger og ammunisjon fra andre verdenskrig i en myr på familiens tomt.
- Da jeg var barn fortalte min farfar meg at det hadde styrtet et fly her under andre verdenskrig. Tyskerne hadde vært på området og ryddet opp, så vi trodde bare at vi kanskje kunne være heldige å finne noen vrakdeler, sier 14-åringen til dansk TV 2.
Etter å først ha funnet noen metallgjenstander i myra, begynte far og sønn å grave dypere. For hver centimeter de gravde nedover, ble det stadig mer åpenbart nettopp hvor sensasjonelt funnet deres var.
- Til slutt fant vi også noen beinrester. Det var da vi kontaktet myndighetene, sier Klaus Kristensen, guttens far, til tv-kanalen.
- Rimelig vilt
OPPSIKTSVEKKENDE: Det var her, på denne tomta i Birkelse nordvest på Jylland, familien gjorde det oppsiktsvekkende funnet. Foto: Henning Bagger / Scanpix Danmark / NTB Scanpix Vis mer
Han beskriver flyet som en pil, som hadde boret seg ned i jorden. Familien har brukt området som landbruksjord i 40 år, uten noen anelse om at hva som skjulte seg under bakken.
- Det var rimelig vilt, at det lå noe der, seir Daniel.
Funnet ble gjort mandag formiddag i ei myr i Birkelse nordvest på Jylland, ikke langt unna Aalborg, av en grunneier og hans sønn.
Flyet er en tysk jager av typen BF 109 Messerschmitt, som lå begravet fem meter under bakken, skriver TV 2 Danmark.
Forsøker å identifisere flygeren
Dansk politi er nå i gang med å forsøke å identifisere den døde flygeren som ble funnet om bord i flyet. De samarbeider med tyske myndigheter, som vil undersøke om det finnes levende pårørende – dersom de lykkes med å identifisere personen.
- Det er en svært sensitiv sak, fordi det fortsatt kan være familiemedlemmer i live, og de vet kanskje ikke hvor deres familiemedlem er. De har rett til å vite hva som har skjedd, sier pressesjef Sibylle Osten Vaa ved den tyske ambassaden i København, skriver NTB.
Jagerflyet er av typen BF 109 Messerschmitt.
- Over dansk, og ikke minst tysk luftrom, ble flytypen brukt til å angripe bombetokt som gikk ut fra England og inn over Nord-Tyskland, sier militæranalytiker Mikkel Storm Jensen til det danske nyhetsbyrået Ritzau.
AMMUNISJON: I tillegg til vrakrestene fant Daniel og Klaus Kristensen ammunisjon og restene etter en død flyger. Foto: Henning Bagger / Scanpix Danmark / NTB Scanpix Vis mer
(Finansavisen): Skipsreder Trygve Seglem og hans Knutsen OAS Shipping utvider flåten, skriver Finansavisen.
Det Haugesund-baserte rederiet driver i dag 11 tankere som frakter flytende naturgass (LNG).
Men nå er det behov for én til. Og det er ikke et hvilket som helst skip.
1,6 milliarder
Verftet Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea skal bygge det som ifølge avisen blir Seglems største LNG-tanker noensinne, et skip med en lastekapasitet på 180.000 kubikkmeter.
Shippingavisen TradeWinds skriver at byggekontrakten er på 193 millioner dollar, som tilsvarer nærmere 1,63 milliarder kroner.
Bestillingen av kjempeskipet ble ifølge avisen utløst av at Knutsen OAS Shipping fikk en langsiktig kontrakt for LNG-frakt for det spanske kraftselskapet Iberdrola.
Kontrakten gjelder transport av 800.000 tonn LNG årlig fra Cheniere Energys anlegg Corpus Christi i Texas, USA.
Skipet skal ifølge Knutsen OAS Shipping-sjef Nils Kristian Strøm kunne seile gjennom den utvidede Panamakanalen.
20-årskontrakter
Ti av Haugesund-rederiets 11 LNG-tankere seiler ifølge Finansavisen på lange avtaler til store aktører i gassmarkedet, der Shell er den største enkeltbefrakteren.
Da Seglem bestilte nye gasstankere sist, for halvannet år siden, lød prislappen på ca. 240 millioner dollar, inklusive ekstrautstyr. Skipene fikk 20-årskontrakter med det spanske selskapet Gas Natural, skriver avisen.
Kontraktene ble påbegynt rett etter at søsterskipene med 176.000 kubikkmeter lastekapasitet var ferdigstilt sent i fjor.
Trygve Seglems formue ble i fjor vurdert til 2,7 milliarder kroner av Kapital. Det holdt til en 82. plass på bladets liste over Norges 400 rikeste.
I dagene før FIS fattet avgjørelsen om hvorvidt de skulle anke eller ikke falt, trodde mange eksperter at særforbundet ikke kom til å anke.
En av dem er TV 2-kommentator og tidligere proffsyklist Mads Kaggestad (40), som tidligere i år uttalte i Dagbladet at han var redd for at den stadig mer grundige jakten på jukserne, kom til å medføre at mer eller mindre uskyldige ofre kunne ende opp med å lide.
Den tidligere proffsyklisten ble svært overraska da han sto opp til nyheten om at Johaug-dommen ankes av særforbundet.
- Basert på min tidligere erfaring om dopingsaker og hva man har opplevd tidligere, er jeg ganske overraska over at et særforbund anker. Et særforbund pleier å ville ta vare på utøverne sine og skape en merkevare. De har ikke ønsket å gjøre ting vanskeligere tidligere, forteller Kaggestad til Dagbladet.
Etter de mye omtalte McLaren-rapportene del 1 og 2, tror Kaggestad at FIS følte de måtte være konsekvente og strenge mot alle.
- Jeg tror vinden har snudd. I lys av tida og etter McLaren-rapporten, vil FIS at det skal være likt. Og så vil de nok ikke hisse opp russerne mer. Dopingskandalene i Russland har vært med på at denne anken kommer.
- Ikke sikkert FIS ønsker strengere straff
«Denne anken av den norske straffen på 13 måneder til Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) betyr slett ikke at FIS tviler på sakens fakta eller om Therese bevisst fikk i seg et anabolt stoff.» Det skriver Dagbladets Esten O. Sæther i dag.
Og Mads Kaggestad er helt enig.
- FIS uttaler ikke hvor sterk straff de ønsker, men at de ønsker å belyse saken mer. At utøveren burde sett varselen på pakken. Det hele kan dreie seg om at de vil belyse dette til en senere anledning. Det er ikke sikkert de ønsker en strengere straff. De har ikke uttalt hva de mener er en riktig strafferamme. I lys av liknende saker kan det bli 15 måneder – eller to år.
Den tidligere proffsyklisten tror FIS føler for å statuere et eksempel. Om det er et slags «takk for sist» og et stikk mot doping-kritikerne fra Norge som i alle år har gått hardt ut mot doperne, tror Kaggestad det godt kan ha vært. For han er rimelig overbevist om at det handler om politikk, ikke bare juridiske begrunnelser.
TIDLIGERE PROFFSYKLIST: Mads Kaggestad har brukt mange timer i sykkelmiljøet. Et miljø som tidligere fikk mye kritikk for mye doping, men som har blitt mye bedre. Her fra sykkel-VM i Stuttgart i 2007. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX Vis mer
- På generelt grunnlag har særforbund og idretten blitt kritisert tidligere for ikke å ta doping på alvor. Nå må man bare ta det uansett hvor strengt og urettferdig det er. Man kan snakke om at antidopingarbeidet må bli bedre, men det har hatt en utvikling til det positive, sier Kaggestad.
- Se på Marit Bjørgen
Nå venter sannsynligvis seks måneder i uvisshet for langrennsstjerna Therese Johaug. Dersom CAS utvider dommen til 15 måneder vil hun rekke OL, da hun vil ha mulighet til å slutte seg til landslaget 18. november. Den 18. januar vil dommen være ferdigsonet.
Dersom straffen blir utvidet lenger, mister altså Johaug OL i Pyeongchang som går fra 9. til 25. februar 2018.
Selv om det vil være tøft for Johaug å kjempe seg tilbake på landslaget formmessig, uansett hvor mye hun trener nå, vil det også være tøft psykisk. Men at hun kommer tilbake har Kaggestad trua på.
- Du har jo utøvere som har kommet tilbake fra to års utestengelse tidligere også. For eksempel syklisten Alejandro Valverde. Men for syklister er ikke OL så viktig, da er det Tour de France som teller. Jeg tror det er et større slag for en utøver der OL er så viktig som det er for en norsk skiløper.
Likevel. Therese Johaug er 28 år, og har fortsatt mange år i langrennssporet foran seg – dersom hun selv ønsker.
- Hun kan jo se på Marit Bjørgen, sier Kaggestad, og sikter til at Bjørgen er verdens beste kvinnelige skiløper i en alder av 36.
- Håper ikke hun gir seg
Mads Kaggestad tror Johaug hadde fordøyd utestengelsen på 13 måneder, men at det nå blir mer usikkerhet først, i tillegg til at det er en prosess som stjeler energi og fokus.
- Og hun vet ikke hva det ender med. I verste fall tror jeg hun får to år. Men jeg tror ikke hun får det.
Mens hun venter, tror Kaggestad at Johaug vil ha problemer med å se framover. At en utøver ikke alltid tenker langsiktig.
- Skulle det her ende med at hun får en straff som gjør at hun ikke får vært med til OL, håper jeg ikke hun gir seg. Hun kan fortsatt trene og bygge et grunnlag. Men det er jo klart at hun ønsker å komme raskest mulig tilbake.
Som forfatter besøker jeg skoler gjennom Den kulturelle skolesekken. Som et pauseinnslag avholder jeg quiz. I mai i fjor var jeg med å crowdfunde boka «Good Night stories for rebel girls», hundre godnattfortellinger om ekstraordinære kvinner skrevet av Elena Favilli og Francesca Cavallo. Hvor mange av disse ekstraordinære damene har elevene hørt om?
I boka presenteres de i alfabetisk rekkefølge.
Forfatter og forlagsredaktør: Steffen R.M. Sørum. Foto: Aschehoug Forlag Vis mer
Matematikere, supermodeller, idrettsutøvere, forfattere, politikere, aktivister, krigere, dronninger, arkeologer, spioner, arkitekter og til og med en ballerina.
Historien om operasangeren Maria Callas starter slik:
Maria var en klønete og upopulær jente. Hun var sikker på at moren var mer glad i søsteren enn i henne, for søsteren var slankere, penere og mye mer populær. En dag oppdaget Marias mor at den lille datteren hennes hadde en fantastisk stemme.
Om den afghanske rapperen Sonita Alizadeh:
Hun skrev en hardtslående sang som het «Bruder til salgs» og lastet den opp på YouTube. Videoen ble spredt overalt, og Sonita ble berømt. Hun fikk et stipend for å studere musikk i USA. «I landet mitt skal snille jenter helst tie», sier Sonita, «men jeg vil dele ordene jeg har i hjertet».
Ved skolebesøk leste jeg listen med de hundre navnene fra boken. Resultatet var nedslående. Samlet kjente klassene toppen ti av dem. Astrid Lindgren er alltid med. Noen ganger Aung San Suu Kyi og Anna Politovskaya. Elisabeth den første og Kleopatra, så klart. Malala – så lenge jeg ikke forvirret dem med hele navnet: Malala Yousafzai.
Ingen visste hvem Maria Callas og Sonita Alizadeh var. Eller Hatshepsut. Sistnevnte spesielt interessant. Hatshepsut var en kvinnelig farao. Etter hennes død forsøkte nye makthavere å slette alle spor. De knuste statuene og strøk hieroglyfene hvor hun ble nevnt. Ved å fjerne bevis ville ingen få ideen om at kvinner kunne styre. Det er hvert fall en versjon som serveres i «Faraos forbannelse» av Eldrid Johansen. Når dagens ungdom kjenner så få ekstraordinære kvinner, er vi i ferd med å begå samme feil.
Jeg kan ikke skryte på meg at jeg gjorde det så mye bedre enn elevene. Jeg anser meg selv som gjennomsnittlig belest, likevel klarte jeg langt under halvparten. Det er ikke bra nok. Hvordan skal jeg kunne motivere datteren min den dagen hun vil bli vektløfter eller forsker, hvis jeg ikke kan nevne kvinner som driver med det samme? Bør hun ikke kunne sammenligne seg med forbilder av samme kjønn?
Den på barneskolen som var best i fotball, klatret høyest og kastet lengst het Lene. Ikke bare var hun et forbilde, men hun formet også mitt syn på jenter senere i livet.
Cappelen Damm utgir «Nattafortellinger for rebelske jenter» på norsk. Vi trenger bøker som dette slik at små rebeller kan drømme stort. Hvis man aldri får høre om heltinnene, hvordan skal da unge jenter finne idoler utover realityprogrammer og moteblader? Jeg håper boken når mange unge lesere. Og at flere heltinner fester seg i bevisstheten. Vi har alle godt av å høre om kvinner som får det til. Ikke bare 8. mars, men hele året.
1. Situasjonen for den norske journalistikken er prekær.
2. Hvis det ikke skjer noe NÅ, kommer det til å ha store konsekvenser for mediemangfoldet i framtida.
Derfor: «Utvalget ber norske politikere om å endre mediepolitikken og oppgradere ambisjonene med de offentlige ordningene så raskt som mulig».
Sagt på en annen måte: Varsku her! Mediene faller som fluer, viktig journalistikk forvitrer! Det er i ferd med å bli et demokratisk problem, det på høy tid vi åpner lommeboka. Dette kommer til å koste.
Og det kommer til å koste mye.
Utvalgets mandat var først og fremst å «ta utgangspunkt i uendret ressursbruk på området samlet sett», men de hadde også muligheten til å komme med forslag om økt ressursbruk.
Den muligheten har de grepet med begge hender.
Begrepet mangfold innebærer i dette tilfellet at alle skal få, alle må, få. For at mediemangfoldet i Norge skal opprettholdes, trenger vi livskraftige lokalaviser over hele landet, i tillegg til riksdekkende mediehus og innovative allmennkringkastere.
Hvis politikerne skulle velge å følge alle utvalgets anbefalinger, snakker vi direkte og indirekte pressestøtte for mellom 700 og 800 millioner kroner, i tillegg til det som eksisterer i dag.
700-800 millionerkroner er ikke penger en regjering, uavhengig om det er en høyre-, venstre- eller sentrumsregjering, bare kan trekke opp av hatten uten en finansieringsordning i bunn.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland mottok da også rapporten med et tørt: «Jeg merker meg at de har tatt seg god råd».
Men mediemangfoldets utredning er først og fremst en anbefaling, et utgangspunkt for en politisk debatt. Og det er lett å tenke seg at utvalget har dratt på for at politikerne endelig skal forstå alvoret. Det er også lett å tenke seg at de har lagt på en tilskuddsordning her, en kompensasjonsordning der, for å ha noe å forhandle om i debatten som kommer.
For når man har kjøpeslått bort det ene og den andre, er det ett forslag som står igjen som det viktigste, riktigste og mest revolusjonerende grepet: Fritak for arbeidsgiveravgift for alle nyhetsbaserte norske medier i en tidsbegrenset periode på fire år.
For at mediene skal komme seg over kneika, få muligheten til å tenke ut nye journalistiske grep, ha ro til utvikle bærekraftige digitale løsninger de kan leve på i framtiden.
Et slikt fritak diskriminerer ikke, det vil støtte alle nyhetsmedier, uavhengig av størrelse, rolle og posisjon. Det vil opprettholde den viktige avstanden mellom myndighetene og mediene, og den er et incentiv for mediehusene til å beholde ansatte.
Det er med andre ord en seier for journalistikken.
Og er det noe den norske journalistikken trenger akkurat nå, så er det en seier.
- Den perfekte burgeren er tjukk og god. Den er sprøstekt utenpå med en rosa kjerne og god, frisk smak av deilig oksekjøtt, sier Pål Røstvang.
Sammen med kokk Bård Greni har han smakt seg gjennom frosne hamburgere fra norske dagligvarebutikker.
Oppfordringen fra smakspanelet etter å ha smakt seg gjennom ni frossenburgere er klar: Kjøp ferske burgere.
- Når den beste testkandidaten får fire, betyr det at her er det litt å gå på mot ferske burgere, sier Bård Greni.
Men det var ikke bare sorgen.
Best i test denne gangen ble burgere fra Rema 1000s egne merkevare «Best Pris». Dette var også blant de rimeligste hamburgerne i testen.
Sjekk dato!
Det er mye som skal klaffe når man kjøper burger, men felles for de dårligste produktene var at de nærmet seg utløpsdato. Dog ikke med et par dager, men et par måneder.
KLASSEFORSKJELL: Premiumburgeren (til venstre) går ut på dato om en måned, den originale er holdbar til august. Sistnevnte er lysår bedre. Vis mer
De beste burgerne vi smakte på var holdbare i flere måneder fremover – vinnerburgeren helt til oktober.
Det gjelder imidlertid ikke alle burgerne. Noen hadde mye igjen på holdbarheten uten å smake godt.
Det kan også være forskjell fra batch til batch, men vi vil anbefale å se på datoen når du kjøper. Storfekjøtt skal holde 10-12 måneder i fryseren, men om dette utvalget er en pekepinn, vil vi anbefale å være enda strengere med utløpsdatoen.
Når det er sagt: Som alltid gjelder regelen om at du bør lukte og smake på maten for å kjenne om den er god eller dårlig – heller enn å se på datoen.
I disse tilfellene kunne vi ikke lukte at burgerne var dårlige – men det var helt tydelig at de to testtaperne var for gamle til å bli servert.
Etterlyser smak
I utgangspunktet skal ikke en burger ha mye smak i seg – den skal få smak på seg. Men smakspanelet er enige om at når kvaliteten er såpass dårlig, kunne noe blitt reddet ved å tilsette smak.
- Mye hadde vært gjort med å tilsette litt soyasaus. Det hadde ikke kostet meg mye å hjelpe dem å pimpe disse her, sier Røstvang, som til daglig jobber med nettopp dette i Alimenta – å sette smak på maten.
- Det hadde til og med hjulpet med ketsjup. Ikke på – men i – burgeren, sier Greni.
- Her er det ikke mye kjærlighet. Man merker at dette er samlebåndsvare.
Steketips
Alt håp er imidlertid ikke ute. Velger du en av de burgerne som kommer best ut i denne testen, og gir den litt ekstra kjærlighet, kan det bli bra med et par triks.
- Aller best blir det om du griller hamburgerne, men du kommer langt ved å bruke en god grillpanne, er rådet fra kokken.
BRENNEMERKET: Det er ikke bare for utseendets skyld du bør grille burgerne, det hjelper å ta av vannet, slik at burgerne blir stekt – ikke kokt. Vis mer
Bruk helst en grillpanne i jern, og sørg for at den er skikkelig varm før du legger på burgeren.
Det er også vanlig å pensle burgerne med en søt marinade eller glaze for å gi dem litt smak. Oppskrift på Hans Erik Dyvik Husbys burgerglaze finner du her.
Slik testet vi
Dagbladet har fått hjelp av Bård Greni og Pål Røstvang til å smake på syv burgere fra frysedisken.
Burgerne ble stekt i litt smør på sterk varme i panne i cirka to minutter på hver side til de var akkurat gjennomstekt. Burgerne var halvtint da de ble stekt.
Burgerne er vurdert på utseende, duft, konsistens – og aller viktigst: Smak. Informasjon om pris og kjøttinnhold er tatt med der dette er oppgitt.
Testen er gjennomført som en blindtest, og smakspanelet fikk ikke vite hvilke burgere de hadde smakt på før siste karakter var satt.
Produktene ble handlet inn i uke fem og seks, i butikker sentralt i Oslo.
Kanda – Halal Hamburger
Oppgir ikke kjøttprosent, 600 gram (6 stk)
Pris: 109 kroner (181 kr/kg)
Store, ovale, relativt tynne burgere, som krympet noe under steking.
Disse duftet helt greit, og konsistensen fornærmer ingen, men de falt totalt igjennom på smak.
Det smaker gammelt, emment, og smakspanelet klarte ikke svelge alle bitene.
Dette var den eneste burgeren som ble spyttet ut igjen.
- Dette smaker gammel ku! Det kan være godt det, men ikke når det har ligget så lenge.
- Den gamle frysesmaken overdøver alt.
- Magaplask på smak.
Gilde – Premium hamburger (grovkvernet)
95 prosent kjøtt, 660 gram, 6 stk
Pris: 124 kroner (188 kr/kg)
Denne krympet en del under steking, og gikk fra rund til oval form. Den er grovkvernet og god i konsistensen, selv om de ikke lykkes helt.
- Her har de prøvd å lage en hjemmelaget burger, men man kjenner at det er industri.
Det verste er likevel smaken.
Smaken er emmen, og det sitter i.
- Den smaker også gammel ku!
Den er hårfint bedre enn Kanda-burgeren, men vi ville fortsatt aldri servert denne til noen.
X-tra – Hamburger
80 prosent storfekjøtt, 1 kilo
Pris: 73,80 kroner
Disse burgerne så store ut da vi la dem i pannen, men krympet mye under steking.
De lukter greit, og har en grei struktur og konsistens.
Dessverre er kvaliteten på kjøttet noe ujevn, og det er mye sener og slintrer som ikke lar seg tygge på.
Smaken er heller ikke spesielt god, det virker rett og slett som om disse har fått ligge for lenge i fryseren.
- Dette har ikke mye med hamburgere å gjøre.
- Altfor dårlig sortering av kjøttet. Udelikat.
Stabburet – 4 stk Hamburgere med brød
81 prosent kjøtt, 430 gram, 4 stk og 4 burgerbrød
Pris: 60,21 kroner (kilopris n/a)
Disse burgerne var små i utgangspunktet, og krympet litt under steking, og det er testens minste burgere.
Burgerne beholdt fasongen når de ble stekt, dette er små, ovale burgere.
- Kan vi egentlig kalle dette for en burger?
Konsistensen minner mer om kjøttkaker eller karbonader.
- Dette er godt spedd farsedeig. Det har ingen ting med burgere å gjøre.
Duften er imidlertid full klaff for deg som er glad i gatekjøkkenmat: Dette lukter grillkrydder.
First Price – Hamburgere
80 prosent storfekjøtt, 1 kilo
Pris: 76,50 kroner
Disse krympet lite under steking, men var likevel relativt små – men tjukke, og kjøkkenhjelperen synes disse var de mest udelikate burgerne å steke.
Konsistensen blir for slapp og kjøttet er for finmalt, det blir for deigete og spedd.
- Hadde jeg fått denne i brun saus, ville jeg trodd det var en kjøttkake.
Dette var også den eneste burgeren der testpanelet kommenterte saltsmaken, som var ørlite for fremtredende.
Grilstad – Burger Original
85 prosent grovkernet kjøtt, 800 gram, 8 stk
Pris: 132,70
En av de største burgerne i testen, både før og etter steking. Den krympet lite.
Burgerne er saftige, med en konsistens som ikke er ulik X-tras burgere.
Smaken er imidlertid mye bedre, det er ingen fest av en smaksbombe, men den er langt friskere enn de andre vi har smakt på.
Også her er det tydelig kvernet opp senete kjøtt – litt friskere kjøtt, og denne hadde hevdet seg i topp.
- Den er kanskje litt løs i konsistensen – men det kan jo bety at den ikke er bearbeidet i hjel.
Big One Diner, Classic Burgers
To hele burgere med brød, 516 gram, 50 prosent kjøtt.
Pris: 119 kroner (inklduert brød)
Her følger det også med burgerbrød, glaze til å pensle burgerne med og hamburgerdressing. Det er ikke vurdert.
Testens største burger krymper lite ved steking, og ser saftig og god ut.
Den er forsåvidt saftig, men også litt kompakt – her er det mye å tygge på. Burgeren smaker godt av kjøtt, men det er også tydelig noe mer på lur:
- Er det tilsatt smak her? Grønnsakspulver, eller vegetabilsk fiber for å binde?
Gilde Hamburger Original
85 prosent kjøtt, 800 gram, 8 stk
Pris: 119 kroner (148,75 kr/kg)
Stor og saftig burger som holder formen godt og krymper lite. Kjøttet er litt for finkvernet, og en av testerne påpeker at det har et syntetisk tilsnitt.
Det er ingen smakseksplosjon, men et glimrende utgangspunkt for en burger.
- Denne har det man kan forvente av en frossenburger.
Best pris, hamburgere
85 prosent kjøtt, 1 kg, 10 stk
Pris: 72,80 kroner
Disse holdt fasongen godt etter steking og krympet lite. De er store, og virker derfor litt tynnere enn de andre – uten at det blir for tynt.
Burgerne er saftige og gode og smaker godt.
- Dette har den friske storfesmaken, disse har ikke ligget lenge.
Kjøttet har god konsistens, det blir ikke for finmalt og stappet, og er greit saltet.
- Dette smaker klassisk gatekjøkkenburger fra 90-tallet.
(FourFourTwo): Manchester Uniteds Zlatan Ibrahimovic og Bournemouths Tyrone Mings ble begge blitt siktet for «voldelig oppførsel» etter lørdagens kamp. Mings for en stempling på hodet til Zlatan, og Zlatan for en albue i ansiktet på Mings.
I dag kommer Det engelske fotballforbundet (FA) med en pressemelding der det bekreftes at Zlatan Ibrahimovic utestenges i tre kamper. FA skriver at han «aksepterte standardstraffen» på tre kamper.
Dermed mister han den viktige FA-cupkampen mot Chelsea på Stamford Bridge og de to ligakampene mot Middlesbrough (b) og West Bromwich (h). Han vil være tilgjengelig i Europa League-kampene mot russiske Rostov, og er tilbake mot Everton 4. april.
Ibrahimovic har kun stått over én kamp denne sesongen – mot Arsenal i November (1-1).
Det var i det 44. minutt at Zlatan plantet en albue i ansiktet på Mings, ikke lenge etter at Mings hadde tråkket på hodet hans mens han lå nede. Dommer Kevin Friend fikk ikke med seg noen av situasjonene.
Zlatan bedyret etter kampen at han er uskyldig, og ikke gjorde det med vilje da han hoppet opp for å heade ballen i duellen med Mings.
- I episoden med albuen, så hoppet jeg bare opp for å beskytte meg selv. Jeg kom høyt opp, og dessverre så hoppet han (Mings journ.anm.) inn i albuen min. Det var ikke med vilje, sa Ibrahimovic til klubbens hjemmeside.
Tyrone Mings og Bournemouth har på sin meldt at de kommer til å klage på FAs innstilling til en lengre utestengelse av 23-åringen, skriver The Guardian.
