En mann i 60-årene er funnet død ved siden av snøscooteren sin i en bekk på Børselvfjellet i Finnmark. Politiet jobber med å finne ut hva som har skjedd.
Politiet fikk melding om saken klokka 17 fredag, opplyser operasjonsleder Eirik Pedersen i Finnmark politidistrikt til NTB.
- Den omkomne og scooteren ble funnet i en bekk. Vi har identifisert ham, og de pårørende er varslet. Vi undersøker hvordan han har havnet i bekken, forteller operasjonslederen.
Funnstedet ligger i Porsanger kommune og ifølge politiet et godt stykke unna bygda Børselv.
- Dette knuser hjertet mitt. Jeg har ikke gjort noe galt, og har ikke noe rulleblad, sier Chilowa, ifølge Manchester Evening News.
Avisa skriver at britiske myndigheter i et brev har slått fast at Chilowa ikke har grunnlag for å søke asyl i landet.
Dermed må han forlate bostedet sitt i Manchester innen den 11. mars.
- Gjorde en god gjerning
I brevet fra myndighetene er navnet hans feilstavet.
Chilowa blir henvist til veldedige organisasjoner for eventuell hjelp eller rådgivning, ettersom statlig støtte ikke er tilgjengelig for ham.
- Jeg gjorde en god gjerning, men nå sier de: forsvinn, sier 46-åringen om avgjørelsen han kaller et «slag i ansiktet».
Han ønsker ikke å spesifisere hvorfor han frykter en reise tilbake til Zimbabwe.
Dette, ifølge Manchester News, fordi Chilowa skal frykte for sikkerheten til familiemedlemmer som fortsatt bor i landet.
DØDSBRANN: Robert Chilowa reddet to barn ut av brannen i Withington. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Forsvarer avgjørelsen
Rettighetssituasjonen i Zimbabwe er svært dårlig.
Human Rights Watch skriver at Robert Mugabes regime aktivt bryter menneskerettigheter, på tross av landets nye grunnlov.
Britiske myndigheter understreker på sin side at landet «har en stolt historie» når det gjelder å gi asyl til folk i nød.
- Hver sak blir behandlet individuelt. Hvis vi vurderer at noen ikke har behov for beskyttelse, forventer vi at de forlater Storbritannia, uttaler en talsperson for Home Office, ifølge The Guardian.
LAHTI (Dagbladet): Andreas Stjernen blir Norges ankermann på lagkonkurransen i hopp i Lahti i ettermiddag. Rennet starter klokka 16.15.
Det betyr at trener Alexander Stöckl vraker Daniel-André Tande – Norges beste hopper denne sesongen – i den prestisjefulle rollen.
Norge hopper i følgende rekkefølge: Anders Fannemel, Johann André Forfang, Daniel-André Tande og Andreas Stjernen.
- Stjernen er den som har vært mest stabil på det høyeste nivået her borte, begrunner sportssjef Clas Brede Bråthen. Trønderen kom på fjerdeplass i storbakkerennet – 0,6 poeng fra bronse.
HAR SLITT I LAHTI: Daniel-André Tande. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
- Tande har vært nære god hopping, spesielt i andre omgang av det individuelle rennet i storbakken. Vi håper han fortsetter på det nivået.
Norge er regjerende verdensmester i lagkonkurransen. I Falun i 2015 hoppet Rune Velta, Anders Jacobsen, Anders Bardal og Anders Fannemel.
Både Tande og Stjernen har gitt uttrykk for at de ville hoppe ankeretappen i dag. Nå er Stjernen gitt tilliten.
- Er det mulig å kopiere bragden fra 2015?
- Det er mulig. Hoppmessig føler vi at vi ikke er noe dårligere. Men vi opplever at de andre lagene er sterkere nå enn da. Resultatene våre i VM har vært så som så. Utgangspunktet er annerledes enn for to år siden, påpeker Bråthen.
Østerrike, Polen og Tyskland er favoritter til å vinne lagkonkurransen.
Meteorologene ber folk på fjellet om å kjøre hjem snarest. Det er sendt ut OBS-varsel om snø, vind og vanskelige kjøreforhold i store deler av Sør-Norge.
Det kan komme opptil 60 centimeter snø i Telemark og Agder. Det varsles også sterk vind mange steder. Fra lørdag ettermiddag og kveld er det meldt vanskelige kjøreforhold på fjellet i Sør-Norge på grunn av sterk vind, tvitrer Statens vegvesen lørdag formiddag.
- Kombinasjonen av snø og kraftig vind opp mot storm gir en skikkelig snøstorm, sier Storm-meteorolog Beate Tveita til TV 2.
Uværet bygger seg opp lørdag kveld og fortsetter med uendret styrke på søndag. Først mandag vil nedbøren avta, men det vil fremdeles være mye vind.
- Det vil bli sterkest vind i den vestlige delen av Langfjella, og det blir mest vind i fjellovergangene fra Vestlandet til Øst-Norge. Dersom du planlegger å kjøre over Haukeli søndag, kan det ta lengre tid enn planlagt på grunn av kolonnekjøring, sier vakthavende meteorolog John Smits hos Meteorologisk institutt til VG.
Mange har hatt vinterferie denne uka, og for dem som er på fjellet, er anbefalingen klar: Reis hjem lørdag, råder meteorologene.
- Kjør ned fra fjellet så fort som mulig. Fra lørdag kveld og utover på søndag blir kjøreforholdene krevende, sier meteorolog Tveita. (NTB)
Takket være bedre diagnostikk og bedre behandling er det stadig flere som overlever kreft i Norge. I dag overlever over 70 prosent kreft, mot mellom 40-50 prosent på slutten av 70-tallet. En av de overlevende er Håvard Aagesen (50).
I 2009 gikk han lykkelig ut av dørene på Rikshospitalet ferdig behandlet.
Men livet etter kreften ble ikke slik han trodde det ville bli.
– Jeg hadde ingen forestillinger om hva som skulle skje den dagen behandlingen var slutt. Jeg var totalt uforberedt. Jeg tenkte at enten dør jeg, eller så blir jeg frisk. Det viste seg at det ble veldig annerledes enn det, sier Aagesen, som har skrevet bok om opplevelsen.
Ble ikke frisk
Før kreften hadde Aagesen en hverdag med høyt tempo. Han jobbet i mange år i politikken, blant annet som rådgiver for Jens Stoltenbergs første regjering. Han var innom FN og PR, før han i 2009 startet i jobben som kommunikasjonsdirektør i Rederiforbundet.
- Jeg elsket det, jeg elsket full fart, høyt tempo, action, forteller han.
Etter bare måneder i ny jobb fikk påvist kreft i halsen. Han beskriver det som å bli sprengt i filler.
Etter seks uker med tøff strålebehandling ble han imidlertid kreftfri. Han vant kampen mot kreften. Men frisk, det ble han aldri.
Store senskader
På den lange lista av senskader står blant annet tinitus, et dødt stemmebånd, svekket opptak av oksygen og store skader på muskler, sener og bindevev i halsen.
- Jeg har jo ikke lyst til å klage. Det er veldig mange det er mer synd på en meg. Jeg tror mange overlevende tenker at det er litt ufint av oss, vi er de heldige, vi bør bare klappe igjen og være lykkelige over at noen reddet livet vårt, sier han.
Mange kreftoverlevende opplever større eller mindre grad av senskader. Det er en økende bevissthet om dette, skriver Helsedirektoratet i en nylig publisert veileder om temaet.
Det er ikke bare snakk om fysiske plager.
- En reagerer annerledes på ytre stimuli, mat, drikke, lukter. Det er vanskelig å finne sin plass i jobb, familie. Man må definere seg selv på nytt. Jeg tror mange synes det er en veldig ensom og vanskelig jobb, sier Aagesen.
Problemstillingen er velkjent for kreftforeningen.
- Det er utrolig mange som opplever at ja, jeg er frisk fra kreften. Men jeg er ikke meg, den jeg var før. Du må oppleve en ny normal. En behandling som er så tøff kan medføre senskader både på kort og lang sikt. Ofte synes de ikke utenpå.
Uinteresserte leger
I boka beskriver Aagesen hvordan kreftspesialistene virker uinteressert i senskadene som ikke har med kreft å gjøre. Fastlegen gjør sitt beste, men mangler kompetanse på de alvorlige ettervirkningene. Han henvises til en rekke eksperter, men savner noen som kan utfordringene hans som en helhet.
- Vi er blitt stadig mer spesialiserte. Jeg er veldig glad i spesialistene, det var de som reddet livet mitt; Jeg savner bare generalisten. Den som tar vare på helheten, sier Aagesen som mener det er på høy tid å tenke på helse på en annenmåte.
- Folk skal ikke bare reddes og lindres som før, men de skal faktisk tilbake og fungere.
(Dagbladet): Kevin Grosskreutz var i sin tid en viktig del av et titteljagende Dortmund. Han vant også VM i 2014 med det tyske landslaget.
Nå ser det imidlertid langt mørkere ut for den allsidige tyskeren som i dag ble frisluppet fra VfB Stuttgart, ifølge Der Spiegel.
Både klubb og spiller skal ha vært enige om at dette var den beste løsningen.
- Jeg vil ha ro nå, og ønsker ikke å ha noe med profesjonell fotball å gjøre med det første, sa tyskeren på en tårevåt pressekonferanse i går.
Havnet på sykehus
Uttalelsen kommer etter at høyrebacken mandag ble angrepet ute på byen, noe som igjen førte til at han havnet på sykehus.
Der Spiegel skriver at Grosskreutz var ute sammen med flere unge spillere da slåsskampen startet. Det var en viktig grunn til at Stuttgart ønsket å avslutte kontrakten.
- Førstelagsspillere har et spesielt ansvar for å være rollemodeller for klubben som helhet. Særlig gjelder dette våre unge spillere, sier talsmann for klubben, Jan Schindelmeiser, på pressekonferansen, ifølge Der Spiegel.
Takket fansen
Der var Grosskreutz tydelig beveget.
Han beklaget uroen som kom som følge av byturen og den påfølgende slåsskampen.
- Jeg ønsker å takke fansen for den støtten de har gitt med de siste dagene, sier Grosskreutz, ifølge Goal.com.
Støtte fra Podolski
Tyskeren forlater et VfB Stuttgart som leder 2. Bundesliga, tre poeng foran Union Berlin. Bak der jakter Hannover 96 hakk i hæl.
Etter at nyheten om Grosskreutz’ brudd med Stuttgart ble kjent, har den tidligere tyske landslagsspilleren fått støtte fra Lukas Podolski.
- Alle gjør feil, skrev angrepsspilleren på Twitter.
Det dreier seg om en oppfølging av en sak som ble publisert noen uker tidligere, en sak som hadde overskriften «Lothepus kan ikke se forskjell på Kim Kardashian og Aylar». Jeg er ikke en sånn kaffelatteslurpende ulveelskende litteraturhusvanker som koketterer med at jeg ikke vet hvem Lothepus er. Det lærte jeg meg så fort Farmen Kjendis begynte å gå på TV. Avisene dekket spenningen der inne på gården behørig. Lothepus – som senere vant konkurransen – er en mann fra Vestlandet: En hattebruker som sier det han mener, jobber hardt som selvstendig næringsdrivende i sprengningsbransjen, overlater klesvasken til andre, har medvirket i flere sesonger av tv-serien Fjorden Cowboys. Lothepus er åpenbart en ekte kjendis.
Da er det av interesse for publikum hvilke andre kjendiser Lothepus er i stand til å se forskjell på. Kjendiser blir ikke fratatt kjendisstatusen om de slåss på utesteder eller har svart hushjelp, men dette ene tar vi for gitt: At de ser forskjell på andre kjendiser.
Den nye omdreiningen sist uke var at det ikke dreide seg om en kjendis, men kjendisens mor. Lothepus’ biologiske opphav hadde ikke selv kontaktet mediene. Hun ble tilbudt en test fordi hun er Lothepus’ mor, den samme testen som sønnen hadde valgt å ta, og hun tok den, trolig for moro skyld. Noen vil kanskje hevde at når en kvinne har en sønn som er med i en tv-serie i ukevis, så er det hennes plikt å lære seg å kjenne igjen de andre medvirkende på fotografier. Lothepus’ mor gjorde det ikke. I en avis som jeg ikke skal nevne navnet på ble dette til en nyhet: At en kvinne som ikke selv er kjendis, men mor til en kjendis og dermed litt kjendis per assosiasjon, at hun tok feil av Linni Meister og Sophie Elise. Det hadde ikke fungert med enhver mor. Noen mennesker har valgt å ikke lære seg forskjellen på kjendisene, på samme måte som andre velger å ikke lese de russiske klassikerne eller ikke lære seg hvilke Pokémon som utvikler seg til hvilke. Likevel har jeg aldri sett oppslag om at kjente nordmenn eller deres mødre tar feil av Gogol og Tolstoj.
Jeg har aldri sett nettsaker som tar utgangspunkt i at kjente nordmenn eller deres mødre ikke vet at Squirtle utvikler seg til Wartortle, som igjen utvikler seg til Blastoise. I norske medier har kjendisstoffet en høyere status enn både Pokémon og Tolstoj. «Er det mulig å ta feil av kjendiser?» spør mediene, og svarer samtidig: «Ja, tydeligvis, men det er en kunnskapsløshet som gjør deg til en nyhetsverdig raritet. Enten du selv er kjendis eller mor til en.» Implisitt forteller de oss at vi alle bør være i stand til å skjelne Linni Meister fra Sophie Elise.
Selv arbeidet jeg inntil for få år siden i underholdningsbransjen. Der lærte jeg å kjenne igjen kjendiser og er fortsatt i stand til å skille mange av dem fra hverandre på bilder. Til forskjell fra de ansvarlige i avisa som jeg ikke skal nevne syns jeg ikke det er det minste rart at andre mennesker ikke sitter på denne kompetansen, selv ikke når de er mødre av kjendiser. Hva Linni Meister og Sophie Elise angår fins det tross alt både likheter og forskjeller. Det er fort gjort å ta feil av de to. Min frykt er å miste grepet om denne delen av virkeligheten.
Om ti eller tjue år, når jeg er like gammel som Lothepus’ mor er nå, vil jeg trolig ikke lenger se forskjell på Linni Meister og Sophie Elise, eller på andre kvinner som da kommer til å inneha en tilsvarende rolle i offentligheten. Jeg risikerer selv å bli en nyhetssak, under en overskrift à la «Helt vanlig mann ble vist bilder av kjendiser, kunne ikke gjøre rede for hvem som var hvem». Kanskje jeg vil sitte på stor kunnskap om Tolstoj eller Nintendo Gameboy- og mobilspill, men det kommer ikke til å duge. Mine prioriteringer vil ikke lenger være lik samfunnets prioriteringer. En ny kanon vil ha oppstått, hvor min kulturelle kapital er så godt som ikke-eksisterende. Samfunnet vil ha blitt meg fremmed, jeg vil ha blitt utstøtt fra kulturen, blitt en mann utenfor tiden.
Samtidig med at norskfaget sliter med stofftrengsel, hvor det er for mye som skal formidles, krever samfunnet at man skal vite hvem som er hvem av Linni Meister og Sophie Elise. Hvis vi skal unngå at unge mennesker blir sosiale og kulturelle tapere, redde dem fra å stigmatiseres i mediene, må denne kunnskapen inn i pensum. Det er et offentlig ansvar å gjøre unge mennesker rustet for det samfunnet de snart skal overta.
Vinterens mest kontroversielle tv-program handler selvfølgelig om hemmelighetene til norsk ungdom. «Innafor» føyer seg inn i en etter hvert grundig NRK-tradisjon med opplysningsprogrammer rettet mot ungdom på ungdommens premisser. «Trekant», «Skam», det glitrer av lisenspengene når vi får programmer der vi slipper ovenfra-og-ned-holdningen vi over tretti er programforpliktet til å innta når det gjelder ungdommens moral- og seksualvalg.
De har altså vurdert å skjære bort deler av tissen fordi de tror den er underlagt et generelt skjønnhetsideal.
Det er til å grine av.
Dette er noe vi må snakke om. Debattere. Hvordan kom vi hit? Hva er det med samfunnet vårt som gjør at jenter går rundt og tror det er noe galt med tissen? Det er jo helt forferdelig!
I stedet har det blitt en debatt om programmets virkemidler.
Morgenbladet-spaltist og forfatter Linnéa Myhre mente «Innafors» åpne stil feilet, og bidro til skape nye komplekser. «De siste åra har vi brukt store ord og ressurser på å prøve lære våre barn at det perfekte ikke finnes», skrev hun, og fortsatte: «NRK sier imidlertid det motsatte: Den perfekte vagina finnes, og slik ser den ut.»
Kringkastingsrådet har mottatt seks klager som går på det samme.
– Hei. Vil informere om at samtlige av jentene i klassen min ved høyskolen har blitt negativt påvirket fra TV-programmet «Innafor». Det var ingen som en gang hadde tenkt at de så forskjellig ut der nede, men nå har de rådført seg med kjærester og venner for å finne ut om de kanskje burde fikse på underlivet sitt. Det er et par stykker som reelt vurderer inngrep, skriver en av klagerne, ifølge Journalisten.
Varsku! Er det én ting som viser at vi må snakke mer om dette, så er det at en hel høyskoleklasse er så usikre på eget underliv at et tv-program får dem til å løpe til kirurgen.
Smitteeffekt og muligheten for misforståelser vil alltid være en problemstilling når det kommer til denne type journalistikk. Ved å omtale en tidligere lite omtalt trend, vil du da være med på å spre den? Når du ytrer ordet underlivskompleks, vil unge kvinner umiddelbart vurdere eget underliv? Hvor mange kritiske spørsmål må du stille før alle er fornøyde? Når skal man la spørsmålene hvile og la tv-seerne tenke selv?
Journalistikk som tar opp kontroversielle temaer vil alltid selv bli kontroversiell. Noen vil alltid misforstå, tolke feil.
LAHTI (Dagbladet): Da Norge tok VM-gull på både kvinne- og herrestafetten, ble den avgjørende luka skapt på den tredje etappen. Det er ikke tilfeldig, men et resultat av en norsk taktikk basert på faktorer som flere av utlendingene ikke var klar over.
Vi kan beskrive det med ett ord:
Tidsmysteriet.
For i Lahti-VM går klassisketappene – utrolig nok – mye raskere enn skøyteetappene, selv om skøyting er en betydelig raskere teknikk. Det er omtrent like spesielt som om noen hadde løpt raskere enn man hadde syklet.
Vi så det igjen på herrestafetten i går. Niklas Dyrhaug gikk hele fem minutter raskere på sin klassisketappe enn Martin Johnsrud Sundby gjorde på skøytedelen.
- Hva i all verden? Er det sant? Det kan ikke stemme, sier den svenske langrennsløperen Daniel Richardsson til Dagbladet.
HYLLET: Finn-Hågen Krogh ble hyllet etter å ha gått Norge inn til VM-gull etter en seig ankeretappe. Her fortsetter hyllesten etter medaljeseremonien. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Joda, det er sant, og vi skal snart forklare hvordan det er mulig og hvordan Norge utnyttet det på VM-stafettene i Lahti. Men først må tallene og tendensen underbygges og sementeres:
Det spesielle Lahti-fenomenet
* Herrestafetten: Niklas Dyrhaug gikk raskest av samtlige på klassisketappene med tiden 21.35, fire sekunder foran Iivo Niskanen. Beste tid på fristilsetappene hadde Marcus Hellner med 26.28, fire sekunder foran Martin Johnsrud Sundby.
* Kvinnestafetten: Maiken Caspersen Falla på den første etappen gikk best av samtlige med tiden 11.35. Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk raskest på fristilsdelen med tiden 14.07.
* Fellesstart med skibytte: Alex Harvey gikk best på klassiskdelen på 33.42. Sergej Ustjugov gikk raskest på skøytedelen med tiden 35.02, selv om tempoet ble skrudd betraktelig opp mot slutten i den dramatiske finalen mot Martin Johnsrud Sundby.
* Hos kvinnene ledet Marit Bjørgen etter klassiskdelen med tiden 18.10. 36-åringen skøytet også raskest, men 19.11 var ett minutt svakere enn med smøring under skiene.
Reagerer på løypeopplysningene
Så tilbake til problemstillingen: Hvordan er det mulig?
Svaret er like enkelt som det er oppsiktsvekkende og problematisk:
Ifølge den finske landslagsledelsen er skøyterundene 0,3 kilometer lenger. På en etappe i herrestafetten gås det fire runder, med andre ord 1,2 kilometer ekstra totalt. Når løypene i tillegg er mye hardere, betyr det at skøytesterke nasjoner favoriseres kraftig. Tredje og fjerde etappe blir ekstra viktige.
- Er ikke løypene like lange? Det er rart. Veldig rart. Det gjør det ikke enklere for Tsjervotkin å holde følge med Sundby, sier Sergej Usjtugov.
- Løypene skal vel være like lang. Det er merkelig. Det burde være likt, mener Richardsson.
Det samme mener Sami Jauhojärvi.
- Det er motsatt av i Falun-VM. Der var de klassiske etappene lenger. Det burde være like langt. I Lahti er klassiskrundene 2,4 kilometer og skøyterundene 2,7 kilometer, sier Jauhojärvi til Dagbladet.
- Ville det ikke vært bedre for Finland om det var motsatt, siden dere har styrken på klassisk?
- Haha, ja, for meg var det greit, fordi jeg hadde en dårlig dag. Men IIvo Niskanen ville sikkert ha en lenger runde.
Den taktiske dimensjonen
I tillegg til løypelengden, er fristilsdelen mye hardere i profilen. Det bekrefter blant annet Martin Johnsrud Sundby til Dagbladet.
- Fristilsløypa er kanskje den tøffeste vi noen gang har gått. Der trenger man kapasitet, sier Sundby.
Med andre ord: Det lønner seg å priroritere sine beste løpere på fristilsetapper når det er stafett. Likevel valgte Sverige å kjøre 19 år gamle Ebba Andersson på en fristilsetappe på torsdag i stedet for Charlotte Kalla.
Og likevel valgte Russland å sette sitt svakeste kort, Aleksej Tsjervotkin, på tredje etappe i går, i stedet for formsterke Andrej Larkov, som i stedet gikk en lettere klassisketappe.
Norge hadde Sundby på tredje etappe. Han gikk ifra russeren. Den norske planen fungerte, akkurat som med Astrid Uhrenholdt Jacobsen på den samme fristilsetappen i går.
- Vi visste at skøytedelene ville bli fryktelig tøffe, men klassisketappene skilte mer enn vi trodde de også. Men jeg er i god form og ville bruke kreftene mine i den løypa som krevde mest, sier Sundby til Dagbladet.
- Jeg har ikke hatt noen dueller med Tsjervotkin før, og han har ikke gått så mye i verdenscupen. Planen var klar: Jeg måtte prøve å gi Finn et så bra forsprang som mulig. Tsjervotkin dro et par runder, før jeg gikk «all in» siste fem kilometerne.
Norges detaljplan
Den svenske og russiske leiren stusset over den store forskjellen på klassisk- og skøyteløypa. Niklas Dyrhaug tror ikke det Sverige hadde gjort det noe bedre om de var like godt orientert om disse detaljene.
- Løypa er ikke så mye lenger, og Sverige hadde satt opp gode løpere på fristilsetappene, så det er nok ikke der skoen trykker, sier Dyrhaug til Dagbladet.
Men skoen trykker kanskje akkurat der for Russland.
- Det er jo sånne detaljer som de fleste burde være forberedt på. For oss er det viktig å være forberedt på de små detaljene. Å se på høydeforskjell i løypa, er vesentlig, sier Sundby.
- Tsjervotking er ingen dårlig løper. Jeg mener Russland valgte det riktige laget, mener Dyrhaug.
Russernes forklaring
Russlands landslagstrener Markus Cramer ser poenget om å prioritere de sterkeste på skøyteetappene.
- Vurderte dere å bruke Larkov på den tredje etappen?
- Ja, vi snakket en del om det. Skøytedelen er brutal og veldig avgjørende, sier Cramer til Dagbladet.
- Kanskje kunne Larkov ha fulgt Sundby, men vi trengte ham også på klassisketappen. I tillegg er Tsjervotkin best til å skøyte. Men det var smart av Norge å ha Sundby på tredje etappe.
Med VM-utestengte Aleksander Legkov, Maxim Vylegzhanin og Jevgeni Belov inne på det russiske laget i dag, ville Norge trolig fått enda tøffere kamp om gullet.
- Ja, da hadde nok gullsjansen vår økt. Det må vi kunne si, mener Cramer.
NEW YORK (Dagbladet): USAs president, Donald Trump, dro fredag kveld amerikansk tid for å tale på vårsamlingen til republikanernes nasjonale komité i Palm Beach i Florida.
Samtidig er han under et kraftig press for alle forbindelsene mellom administrasjonen og russiske myndigheter. Mange kritikere ser på det som svært alvorlig fordi kontakten foregikk i perioden hvor Russland skal ha brukt store ressurser på å påvirke den amerikanske valgkampen i Trumps favør.
- Fakta hittil i etterforskningen er mye verre enn i de tidlige fasene av Watergate. Det var et innbrudd som var beordret av valgkampmedarbeidere i mellomlederposisjoner – ikke presidenten. Nå er fakta mye verre. Vi har en fremmed makt som har gjennomført et innbrudd, sier Richard Painter, som var etikkadvokat i Det hvite hus under George W. Bush, til Vox.
Stadig flere bånd er blitt kjent mellom Trump-administrasjonen og Russland.
President Donald Trumps egne forretningsinteresser i Russland er uklare fordi han ikke har offentliggjort selvangivelsene sine. Da Trump drev «Miss Universe»-konkurransen i 2013, ble den arrangert i Moskva. Dette tjente Trump millioner av dollar på.
- Tror du Putin kommer til «Miss Universe»-konkurransen i November i Moskva – og hvis han gjør det, vil han bli min nye bestevenn? skrev Trump selv på Twitter 18. juni 2013.
Trump har også lett etter eiendomsinvesteringer i landet. Det er ikke klart om han selv har møtt Russlands ambassadør til USA, Sergej Kisljak, men ambassadøren var til stede under en tale Trump holdt i fjor vår, ifølge Politico. Trump hevder nå at han ikke kjenner Russlands president, Vladimir Putin, men tidligere har han sagt at han «har et forhold til Putin». Gjennom hele valgkampen har Trump omtalt Putin i positive ordelag.
I januar meldte CNN at amerikansk etterretning hadde informert daværende president Barack Obama og Trump om at russiske kilder hevdet de hadde kompromitterende informasjon om Trump som de mente de kunne bruke til å utpresse ham. Trump har blankt avvist påstandene.
FORTSATT STØTTE: Justisminister Jeff Sessions (t.v.) har fortsatt president Donald Trumps støtte. Foto: AP Photo/ Evan Vucci Vis mer
Justisminister i hardt vær
Trumps ferske justisminister, Jeff Session, møtte Russlands ambassadør Kisljak under valgkampen, mens han var en viktig støttespiller for den daværende republikanske presidentkandidaten. Under høringen i Senatet før han ble godkjent som justisminister, sa Session at han ikke hadde hatt kontakt med russerne. Han har nå varslet at han mandag vil forandre sin forklaring til Senatet, og han har sagt at han vil holde seg unna alle etterforskninger av Russlands-forbindelser.
Trumps svigersønn og seniorrådgiver i Det hvite hus, Jared Kushner møtte også Kisljak i perioden mellom valgdagen og da Trump ble tatt i ed som USAs 45. president, ifølge New York Times.
Han skal også ha noen løse forbindelser til russiske forretningssinteresser. Kona til den kjente russiske oligarken Roman Abramovich var invitert til Trumps presidentinnsettelse av Kushners kone og Trumps datter, Ivanka.
Donald Trumps sønn, Donald junior, var i Frankrike i oktober i fjor og talte til en pro-russisk organisasjon, ifølge ABC News. Han styrer nå farens forretningsimperium sammen med broren Eric.
- Russere utgjør en temmelig uforholdsmessig stor andel av ressursene våre. Vi ser mye penger som strømmer inn fra Russland, sa Donald junior under en konferanse i 2008, ifølge Washington Post.
RUSSISK KONTAKT: Donald Trumps svigersønn, Jared Kushner, sammen med kona, Ivanka. Foto: EPA/JUSTIN LANE Vis mer
Måtte gå
Michael Flynn overlevde bare en snau måned som Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver. Han hadde flere møter med Kisljak og måtte trekke seg da det ble kjent at han ikke snakket sant til visepresident Mike Pence om innholdet i møtene.
Paul Manafort var valgkampsjef for Donald Trump fra juni til august 2016. Han hadde økonomiske bånd til russisk næringsliv og politiske ledere. Blant annet tilbrakte han tid som rådgiver for den Putin-støttede presidenten i Ukraina, skriver Washington Post. Han trakk seg da han ble anklaget av ukrainske korrupsjonsetteforskere for å ha mottatt 12,7 millioner dollar fra et politisk parti mellom 2007 og 2012. Manafort skal ha gjentatt kontakt med russisk etterretning under valgkampen, ifølge New York Times.
MØTTES: Russlands president, Vladimir Putin (t.v.) sammen med nåværende utenriksminister i USA, Rex Tillerson, i 2012. Foto: Mikhail Klimentyev/Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP Vis mer
Mange, inkluderte flere republikanere, stilte spørsmål om forholdet USAs nye utenriksminister, Rex Tillerson, har til Putin. Som toppsjef for ExxonMobil forhandlet Tillerson flere store avtaler med russiske myndigheter. Han fikk den russiske vennskapsmedaljen av Putin i 2013. De to skal ha kjent hverandre siden 1990-tallet.
Roger Stone har vært Trumps rådgiver gjennom mange år. Under valgkampen ble han anklaget for å ha insiderkjennskap til Wikileaks-hackingen av demokratene, som er blitt knyttet til russiske myndigheter. Ifølge New York Times kan Stone være under etterforskning fra amerikanske myndigheter for forbindelser til Russland.
Twitter-angrep
Sentrale demokrater, som minoritetsleder i Representantenes Hus, Nancy Pelosi, og minoritetsleder i Senatet, Chuck Schumer, har allerede tatt til orde for at Sessions må gå av og at forholdene må etterforskes grundig.
Trump har så langt slått hardt tilbake på Twitter mot all kritikken på sedvanlig vis.
ANKLAGE: Donald Trump slår tilbake mot demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer (t.h.) som møtte Russlands president, Vladimir Putin i 2003. Foto: AP Photo/Scout Tufankjian, File Vis mer
- Jeff Sessions er en ærlig mann. Han sa ikke noe galt. Han kunne ha gitt en mer nøyaktig forklaring, men det var tydelig ikke med vilje. Hele dette narrativet er en måte å redde ansikt på for demokratene, som tapte et valg de skulle ha vunnet. Demokratene overspiller hånda si. De tapte valget, og nå har de tapt grepet om virkeligheten. Den virkelige historien er alle de ulovlige lekkasjene av hemmeligstemplet informasjons. Det er en fullstendig «heksejakt»! skriver presidenten.
Han la også ut bilder av Schumer og Pelosi sammen med Putin med krav om at også deres forbindelser til Russland måtte etterforskes.
- Jeg snakker gladelig under ed om min kontakt med herr Putin og hans medarbeidere. Det fant sted i 2003 foran pressen og offentligheten. Vil du og ditt team gjøre det? svarer Schumer på Twitter.
