Maren Lundby fortsetter storformen i hoppbakken. 22-åringen vant verdenscuprennet i slovenske Ljubno.
– Denne dama er ustoppelig! Lundby vinner i Ljubno, hennes fjerde triumf denne sesongen, skriver hopplandslaget på Twitter etter lørdagens renn.
Kolbukameratene-hopperen vant med hopp på 92,5 og 95 meter. Det holdt til en poengsum på 256,7. Lundby vant foran Daniela Iraschko-Stolz fra Østerrike. Hun var 5,6 poeng bak den norske vinneren. Østerrikeren hoppet 90 og 94,5 meter. Katharina Althaus fra Tyskland ble treer.
Anniken Mork ble nummer 25 i Slovenia. Silje Opseth og Anna Odine Strøm kom ikke til finaleomgangen.
Nederlandske Sven Kramer tok VM-gull på 10.000-meteren i Sør-Korea. Skøytestjernen gikk inn til nederlandsk rekord på 12.38,89.
Kramer viste styrke på 10.000 meter under VM enkeltdistanser på skøyter i sørkoreanske Gangneung lørdag. Tiden hans var ikke langt unna Ted-Jan Bloemens verdensrekord på 12.36,30.
– Dette må jo være tidenes beste 10.000-meter av Kramer. 12.38,89 på en lavlandsbane. Bloemens rekord ble jo satt under mye bedre forhold i Salt Lake City, sa Carl Andreas Wold og Even Wetten i NRKs kommentatorboks.
12.38,89 holdt uansett til personlig rekord – og nederlandsk rekord – for Sven Kramer. Landsmannen Jorrit Bergsma prøvde å gi gullvinneren kamp i neste par, men det ble bare nesten.
Bergsma tok sølvet på 12.43,95. Tyske Patrick Beckert (12.52,76) tok bronse, mens verdensrekordholder Bloemen fra Canada ble fjerdemann på 12.54,63.
– Hvilken duell vi fikk mellom Kramer og Bergsma, konstaterte NRKs kommentatorer.
Simen Spieler Nilsen ble nummer elleve på 10.000-meteren. Nordmannen gikk inn til 13.34,24.
- Han har gjort mer enn noen annen president jeg har opplevd, sier Carl I. Hagen (Frp) om Trump sin start på oppholdet i det ovale kontor.
Som amerikansk president har Donald Trump virkelig få satt sitt preg på det politiske bildet i både USA og resten av verden, og har signert en rekke kontroversielle presidentordrer.
- Starten på hans presidentskap har vært veldig dramatisk. Han gjennomfører jo flere av løftene han ga i valgkampen, og det synes jeg virker lovende, sier Hagen.
- For en gangs skyld er det ingen grunn til å være forbauset når en politiker gjennomfører det han har lovet. Det virker som andre politikere synes det er veldig uvant.
- Hva er dine tanker om innreiseforbudet?
- Han setter sine egne borgere i høysetet, og jeg setter pris på en politiker som først og fremst tar hensyn til landets egne innbyggere og de som har stemt ham inn.
STØTTER INNREISEFORBUDET: Carl I. Hagen mener at innreiseforbudet viser at Trump setter sine egne borgere i høysetet. Foto: Nina Hansen Vis mer
- Flere forskere mener at innreiseforbudet, som av mange oppfattes som et muslimforbud, kan skape grobunn for mer radikalisering og dermed skape flere terrorister. Virker ikke innreiseforbudet da mot sin egen hensikt?
- Det beskytter jo fortsatt innbyggerne i USA, for noe særlig radikalisering i USA har det ikke vært. Det er i tilfelle radikalisering i andre land, og det vil være en betydelig ulempe og være kjedelig.
- Han kan selvsagt si at han er uenig i avgjørelsen, men jeg synes det er uklokt av Trump å gjøre det.
Ikke sans for «fake news»
Den nyinnsatte presidenten har blitt kjent for å bruke begrepet «fake news» om nyheter som er kritiske mot ham selv. Bruken av begrepet har spredt seg til norsk jord, etter at Fremskrittspartiets Mazyar Keshvari nylig kritiserte TV2 og andre norske medier for å produsere «falske nyheter».
FAKE NEWS: Donald Trump nøler ikke med å kalle pressen for løgnere når de kritiserer ham. FOTO: REX/Shutterstock Vis mer
- Det har jeg ingen sans for, sier Hagen om Trumps bruk av begrepet.
- Det må være lov å komme med kritikk uten å si at det er «fake news». Det er ikke noe jeg setter pris på.
Hagen ønsket ikke å kommentere partifelle Keshvaris bruk av begrepet ovenfor Dagbladet.
Håper Trump trekker USA ut av Paris-avtalen
På spørsmål fra Dagbladet om hva han tror Trump sitt neste grep kommer til å bli, svarer Hagen at han håper Trump trekker USA ut av Paris-avtalen.
- Det er klima-alarmister som har laget den, og de sørger for at mange går rundt og tror at utslipp av CO2 har noen som helst betydning for klimaet. Det har det ikke, og vi sløser bort titalls milliarder av dollar og kroner på dette klimahysteriet.
- Nå har det seg slik at 97 prosent av verdens klimaforskere er enige i at klimaendringene er menneskeskapte. Du går altså imot disse?
- Den grove løgnen du nå fremsatte tar jeg med knusende ro. Den undersøkelsen er undersøkt av mange, og det riktige tallet er 0,3 prosent av forskerne som støtter FNs klimapanel. Det er tusenvis av forskere som er uenige, denne løgnen som du nettopp sa om 97 prosent er en ren løgn.
Frp-veteranen har i sin relansering som rikspolitiker gjort kampen mot «klimahysteriet», som han selv karakteriserer det, til en av sine kjernesaker. Han har tidligere gått hardt ut mot Cicero, som regnes som Norges fremste miljø for klimaforskning.
- Hvordan kan man forsvare seg mot noe slikt annet enn å vise til at vi gjør en solid og god forskning? Hvis du avviser oss, så avviser du hele klimafeltet. Vi publiserer vår forskning jevnlig i topptidsskriftene. Det er ikke vanskelig å se at vi er en dønn seriøs forskningsinstitusjon. At han sier noe annet tyder på at han ikke har forstått hva forskning er, sa Samset til Dagbladet i desember.
STØTTER TRUMP? Carl I. Hagen mener at han aldri har støttet Trump, men sier at han foretrakk Trump foran Hillary Clinton. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Kritisk til regjeringsmedlemmer
Statsminister Erna Solberg og andre regjeringsmedlemmer har gått ut mot Donald Trump og innreiseforbudet. Hagen mener det er uklokt.
- Vi er tjent med et godt forhold til USA, uavhengig av hvem som er president.
Hagen kritiserer også det han kaller for «nedsettende snakk» fra regjeringshold om Putin.
- Vi har grense med Russland i nord, og det er ikke noe fornuftig å tirre Putin, som er meget populær i sitt eget land.
- Det beste av to onder
Selv om Hagen støtter flere av de kontroversielle grepene Trump har kommet med i løpet av sine tre første uker som president, vil han ikke si at han støtter ham.
- Jeg har aldri støttet Trump. Det jeg har sagt er at i valget mellom to onder, så valgte jeg det minste ondet og det mest spennende, og det var Trump, sier Hagen og refererer til valget mellom Hillary Clinton og Donald Trump.
(Finansavisen): Laksekongen Gustav Witzøe investerer gjerne i andre selskaper, men da skal det helst være innen sjømat, skriver Finansavisen.
- Vi har alltid trodd på sjømatsektoren. Det vil være økende etterspørsel etter mat, og helseaspektet får stadig økt fokus, sier adm. direktør i investeringsselskapet Kverva, Helge Moen, til avisen.
Kverva eies med over 90 prosent av far og sønn Gustav og Gustav Magnar Witzøe, og oppstod etter at førstnevnte solgte drøye 40 prosent av SalMar i 2006.
Alt i én kurv
Investeringsselskapet har ifølge Finansavisen i dag ni ansatte. I stallen finnes blant andre tidligere Orkla-sjef Bjørn Wiggen og Georg Liasjø, som Kapital tidligere har kåret til landets fremste sjømatanalytiker.
Moen har ifølge avisen stor tro på å legge alle eggene i én kurv.
- I bunnen ligger troen vi har på bransjen. Det er en kompleks sektor som både inneholder biologisk risiko og forhold som kvoter, rammebetingelser og handelspolitikk. Men holder vi oss innenfor én sektor, kan det gi oss et fortrinn over tid. Men vi er innenfor en bred del av sektoren, sier Moen til avisen.
Mørke skyer
Kverva-sjefen mener ifølge avisen det ligger i kortene at det fortsatt er spennende oppkjøpsmuligheter innenfor de sektorene investeringsselskapet har valgt å fokusere på. Og selskapet vet hva de kikker etter.
- Det begynner med at bedriften må være innenfor sjømatsektoren. Vi er opptatt av bedrifter med god ledelse, riktig posisjon, og at de har utviklingspotensial, forteller Moen, som ikke ser så altfor mange mørke skyer for norsk sjømatbransje.
- Det ser for så vidt ganske lyst ut, men enkelte faktorer er vi ikke i stand til å kontrollere. Nummer én er valuta. Bransjen er ekstremt eksportrettet, så en sterkere krone blir fort krevende å hente inn fra kunden.
- Nummer to er handelshindringer. Med Donald Trump er en ny risikofaktor kommet inn på banen. Det er tredje er de biologiske utfordringene i laks. Lusa er tilpasningsdyktig. Vi må antagelig bruke flere metoder i bekjempelsen, og dette har en pris, sier han til Finansavisen.
(Dagbladet): Å gifte seg på tvers av egen religiøs eller etnisk gruppe regnes som det dypeste tegnet på integrering.
Holdninger er ikke det samme som handling, men kan likevel tyde på at det er endringer på gang.
Det er store forskjeller når elever på videregående forteller hva foreldrene mener om ekteskap på tvers av religion, og hva de mener selv.
Våren 2016 svarte førsteårselevene på videregående skoler i Oslo og Akershus på spørsmål om holdninger, identitet og religion, som nå er sammenfattet i Fafo-rapporten «Assimilering på norsk – Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn».
Jon Horgen Friberg står bak rapporten. Foto: Fafo Vis mer
Halvparten av muslimsk ungdom svarte «ok i alle tilfeller»
Ungdommene fikk blant annet dette spørsmålet: «I hvilken grad synes du det er OK å gifte seg med noen som tilhører en annen religion?» Og: «I hvilken grad tror du foreldrene dine synes det er OK å gifte seg med noen som tilhører en annen religion?»
Svaralternativene gikk fra «ok i alle tilfeller» til «aldri ok».
Blant dem med pakistanske foreldre tror 48 prosent at foreldrene ville svart «aldri ok». Men blant elevene selv, var det bare 16 prosent som svarte det samme.
Blant dem med afghanske foreldre var forskjellen enda større. Fem prosent av de unge sier det aldri er greit å gifte seg på tvers av religion, mens 42 prosent av de samme ungdommene tror foreldrene er negative.
Gruppen med foreldre fra Somalia svarer selv som dem med pakistanske foreldre – 16 prosent sier «aldri ok». Mens 37 prosent tror foreldrene aldri synes det er greit.
Det tyder på økende aksept for å gifte seg på tvers av religion hos alle innvandrergrupper. Unntaket er dem med bakgrunn fra Marokko.
- Kan tyde på andre holdninger
Ferdinand Mohn er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har skrevet doktorgradsavhandling om ekteskap «på tvers».
- Fafo-studien inneholder interessante funn, og tallene om aksept av interreligiøse ekteskap kan absolutt tyde på andre holdninger blant etterkommerne sammenlignet med deres foreldre, sier han i en e-post til Dagbladet, men påpeker tre forbehold:
1) Ofte er det avstand mellom hva man syns er OK, og hva man selv gjør, også med hensyn til valg av ektefelle.
2) Dette er unge mennesker, de fleste kommer ikke til å gifte seg på mange år
3) Vi vet faktisk ikke egentlig hva foreldrene synes (bare hva barna deres tror om dem) .
Handling sier mer enn holdninger, derfor tar han disse forbeholdene.
- Det er en grunn til at ekteskap «på tvers» regnes som det dypeste tegnet på integrering, og ikke bare rapporterte holdninger til ekteskap på tvers, sier han.
- Å faktisk gifte seg med noen fra en annen religiøs eller etnisk gruppe er ikke bare et signal om tolerante holdninger men det knytter sammen ektefellenes familier og nettverk, og dermed grupper, i tillegg til at eventuelle barn som vokser opp med to religiøse eller etniske bakgrunner også bidrar til integrering på sikt, sier Mohn.
Religion «veldig viktig» for muslimsk ungdom
Fafo-rapporten tar opp flere spørsmål, og de har også spurt hvor viktig religion er i de unges liv.
Tidligere studier i England, Sverige, Tyskland og Nederland (Jacob og Kalter 2013) og i Danmark, har vist at særlig barn av muslimer er like religiøse som foreldrene sine, eller mer.
I Norge svarer barn av innvandrere, og særlig muslimer, at religion er viktig både for dem og for foreldrene («ganske viktig» eller «veldig viktig»).
Forskeren peker i rapporten på at det har vært mye diskusjoner rundt islam, fordi det i større grad er en lovreligion. Altså at de fleste autoritative tolkninger av islam ikke anerkjenner skillet mellom religion og politikk som ligger til grunn for sekulære stater i Europa. Derfor har de spurt ungdommene om hva de regner som viktigst ved religionen.
«Hvilke av disse utsagnene er du mest enig i: «Det viktigste med religion er å være god mot andre mennesker» eller «Det viktigste med religion er å følge religiøse regler og seremonier». Her er det altså enten – eller. Så har de sammenliknet med svarene som er gitt i hjemlandet til foreldrene, som foreligger via World Value Survey.
Rapporten viser at det er vesentlig færre som mener å følge reglene er viktigst blant dem som bor her, enn i foreldrenes hjemland.
Litt over en fjerdedel av dem som kommer fra land i Midtøsten og Vest-Asia svarer de er mest enige i at det viktigste er å følge reglene. Undersøkelser gjort i Pakistan og andre land i Midtøsten av World value survey viser at nesten tre fjerdedeler mener det samme der. I Norge svarer derimot flertallet at det er viktigere å være god mot andre enn å følge reglene.
Det indikerer, ifølge studien, at forholdet til religion ikke er hugget i stein på tvers av generasjonene.
- Ikke konkret nok
Cecilie Endresen, førsteamanuensis i religionshistorie ved Universitetet i Oslo synes det er vanskelig å generalisere ut fra dette.
- «Religion» og «religiøs» er ikke noe man kan veie og måle på den måten det er gjort i denne rapporten. Det lite sannsynlig at en f.eks. en muslimsk eller buddhistisk 16-åring i Oslo mener det samme med det som forskeren. Det noen kaller religion, vil andre kalle kultur, og så videre, sier hun til Dagbladet.
- Svarene her sier litt, men spørsmålene er ikke konkrete nok. Gjelder det for eksempel bare folk fra ens egen religion? Synes de det er greit å ikke få bestemme selv? Er det ok for en selv men ikke for søsteren? Syns de det er ok, men er redd for misforståelser og for å få problemer om man gifter seg med noen fra en annen religion? Synes man selv det er ok, men svarer det ikke er ok likevel fordi de tror de rundt ikke vil akseptere det? Hvorfor er det ok eller ikke ok?
Hun sier det er en generell trend i Europa at unge vil bestemme mer selv, også blant muslimer.
- Jeg tviler sterkt på at særlig mange av dem ville sagt det overhodet ikke var ok om de selv skulle få lyst til å gifte meg med en fra en annen religion, om det var det de ønsket, sier Endresen.
Første del av en serie studier
Fafo-rapporten er den første publikasjonen fra prosjektet Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway. som er finansiert av Norges forskningsråd. Fafo har samarbeidet med utdanningsmyndighetene slik at ungdommene har kunnet svare på spørsmålene i en skoletime. Totalt 7386 ungdommer har besvart undersøkelsen. Dette utgjorde mellom 50 og 60 prosent av alle elevene ved Vg1 i Oslo og Akershus, i tillegg til noen utvalgte skoler i Drammen.
63 prosent (4447) av de spurte har foreldre fra Norge, mens 808 hadde foreldre fra Vest-Europa/Amerika/Oseania, 296 har fra Øst-Europa/Balkan, 454 har foreldre fra Sør-, Øst- og Sørøst-Asia, 615 har foreldre fra Midtøsten og Vest-Asia og 391 av de spurte har foreldre fra Afrika.
Studien er første del av et større prosjekt, der elevene skal følges gjennom utdanningsløpet og inn i voksenlivet.
Zlatan Ibrahimovic kom til Old Trafford på fri overgang fra Paris Saint-Germain i fjor sommer. Han skrev i utgangspunktet under for tolv måneder, men det er en opsjon i kontrakten på ytterligere ett år.
Mourinho gjorde det klart allerede i høst at han vil ha med seg Zlatan videre også etter inneværende sesong. Forlengelsen lar vente på seg, men United-manageren er ikke bekymret.
– Jeg trenger ikke se at han signere kontrakten. Jeg er helt overbevist om at han blir. Han kom hit med en intensjon om å være her i to år. Det første året går kanskje ikke helt sånn han hadde sett for seg, for han er en veldig ambisiøs fyr, men hos alle andre har han overgått alle forventninger, sier Mourinho og tilføyer:
– Han vet at vi prøver igjen neste sesong. Da skal vi prøve å gi ham et fantastisk år, som trolig blir han siste på toppnivå.
Zlatan har motbevist skeptikerne som tvilte på at han kom til å takle engelsk fotball. Stjernespissen står med 15 seriemål på 24 kamper. Så mange mål har aldri en 35-åring klart i en og samme Premier League-sesong.
Svensken står totalt med 20 mål på 33 kamper i ulike turneringer.
«Funnet i sal 3 etter 20.00-visningen av Fifty Shades Darker. Ta kontakt hvis du vil ha dem tilbake.»
Med ordene fulgte det med et bilde. Av to gjenglemte agurker.
Hittegodset ble funnet etter en forestilling av oppfølgerfilmen på Fredrikstad kino klokka 20.00 i går kveld. Det var en kinoansatt som fant det noe spesielle hittegodset. Ikke hverdagskost i en kinosal, i alle fall.
- Tørre og rene
Agurkene var begge hele og fremdeles iført plastemballasje som var ubrutt.
- De var begge tørre og rene. Jeg kan ikke si noe om hvorfor de ligger der, men det kan tenkes at noen har forsøkt å være morsomme, sier kinosjef Jansen.
KINOSJEF: Jørgen Søderberg Jansen. Foto: Privat Vis mer
Da har de i så fall lyktes, og i forlengelsen har også Fredrikstad kino klart det samme. De la ut en melding med etterlysningen av agurkenes eiere på Facebook seint fredag kveld.
I skrivende stund har over 400 000 personer sett posten og over 3900 har lagt igjen en kommentar. Mange tagger sine venner og spør for eksempel:
- Reiste du helt til Fredrikstad for å gå på kino, Lisa?
20.00-visningen av «Fifty Shades Darker» gikk for en fullsatt sal tre i kinohuset. Den rommer 213 seter.
- Dette var en av mange utsolgte forestillinger. Det gjør dette litt gøy, sier kinosjef Jansen.
Tre har gjort krav
Han hadde forventet noe respons på Facebook-innlegget han publiserte i går kveld, men ikke like mye som det i skrivende stund har fått.
- Jeg må tydeligvis fortsette å legge ut bilder av hittegods. Det er jo åpenbart det folk vil ha, sier kinosjefen tørt.
Han regner kommentarene for å være tips, men regner ikke med at noen kommer for å hente igjen hittegodset.
- Til nå har tre personer kontaktet oss og gjort krav på dem, men jeg tror ikke noen kommer til å dukke for å hente dem. Skulle de gjøre det, har vi dem i så fall i kjøleskapet, sier Jansen.
Både oppfølgerfilmen «Fifty Shades Darker» og originalfilmen «Fifty Shades of Grey» er basert på forfatteren E.L. James‘ storsuksess «Fifty Shades of Grey»-bøker.
Ole Einar Bjørndalen mener vedtakene som ble gjort på den ekstraordinære IBU-kongressen i Østerrike var en seier for utøverne.
Onsdagens kongress i Fieberbrunn, bare noen kilometer unna VM-byen Hochfilzen, kom som et resultat av krav fra løperne om skjerpede dopingsanksjoner. Utøverne, med Bjørndalen som en av frontfigurene, hadde selv fremmet tre konkrete forslag som skulle tas stilling til.
To av disse ble vedtatt.
Den ekstraordinære kongressen ga tommelen opp for å ta VM-, OL- og verdenscupplasser fra nasjoner med dopingtatte utøvere, samt å tidoble størrelsen på bøter til nasjonale forbund med dopingtatte utøvere.
Forslaget om å innføre åtte års utelukkelse kunne ikke vedtas fordi det ville vært i strid med WADA-koden, men en arbeidsgruppe er nedsatt for å jobbe for økte straffer.
Vil ta tid
Bjørndalen er godt fornøyd med at utøverne vant gjennom med to av sine krav.
– Kongressen endte nøyaktig som jeg hadde forestilt meg, samtidig som jeg er overrasket over at så mange stemte for endringene. Det er ganske store og kraftige bøter som blir innført, sier skiskytterkongen til NTB.
De vedtatte forslagene vil bli innpasset i regelverket og iverksatt før sesongen 2017–18. Bjørndalen understreker at man fra utøvernes side er utålmodige og «gjerne vil ha endringer i morgen». Samtidig forstår han at det vil ta noe tid.
– At det vil ta tid å få gjennomslag, må vi faktisk skjønne. Det er som nevnt store bøter det er snakk om, og dette må bli gjort riktig slik at en nasjon for eksempel ikke går konkurs, sier han.
– Startplasser må bli fratatt på riktig grunnlag. Skal du bli fratatt en plass dersom du får i deg et forurenset produkt, er det riktig? Juristene (til EBU red.anm.) må få muligheten til å si sin mening, slik at vi får et regelverk som er riktig, tilføyer skiskytterkongen.
Har «pushet» på
Bjørndalen sier han selv har brukt mye tid på å få fortgang i prosessen.
– Jeg har forsøkt å «pushe» på så mye som jeg overhodet kan, sier 43-åringen.
Han antyder at Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) har fått ufortjent mye kritikk for sitt antidopingarbeid.
– Det er få forbund som tar sånn tak i dette som de har gjort nå. IBU får mye pepper for ikke å ha vært flinke, men mange som har jukset er faktisk tatt. Og det er IBU som har tatt dem, ikke WADA eller IOC, sier medaljegrossisten fra Simostranda – og tilføyer:
– Det er heftig testing fra IBU sin side som ligger bak, og det håper jeg de fortsetter med og i enda sterkere grad. I tillegg trengs det mer preventivt arbeid.
Lørdag går Bjørndalen sitt første renn under VM i Hochfilzen. Den 43-årige evighetsmaskinen er medaljekandidat på sprinten.
(Dagbladet): I etterkant av høstens amerikanske presidentvalg har Donald Trump gjentatte ganger hevdet at Hillary Clinton fikk flere stemmer enn ham fordi hun fikk flere millioner ulovlige stemmer.
Clinton fikk som kjent rundt tre milliioner stemmer flere enn Trump på landsbasis, men det var Trump som vant valgmannskollegiet og kampen om presidentembetet.
Men valgseieren har ikke fått Trump til å legge fra seg påstandene om valgfusk, og nå har han igjen gjentatt sine påstander.
Flere amerikanske medier, deriblant nyhetsbyrået AP, Politico og CNN skriver at Trump under et møte med 10 senatorer torsdag, framsatte påstander om at han var offer for valgfusk under valget.
Hadde vunnet New Hampshire
Bak lukkede dører skal Trump ha sagt at han hadde vunnet valget i New Hampshire om det ikke hadde vært for at tusenvis av folk ble busset inn fra Massachusetts for å stemme «ulovlig» i New Hampshire.
Ifølge Politico skal Trumps påstander ha ført til en «ukomfortabel stillhet».
Trump skal også ha påstått at tidligere New Hampshire-senator Kelly Ayotte, som ikke lyktes i å vinne gjenvalg i november, hadde vunnet dersom det ikke hadde vært for valgfusk.
Trump tapte New Hampshire med nesten 3000 stemmer, mens Ayottes tapsmargin var på 743 stemmer.
Påstandene om valgfusk er blitt faktasjekket gang etter gang, og blitt avvist som løgn og usannheter. Det er så langt heller ikke blitt framlagt konkrete bevis på valgfusk.
Men Trumps ferske kommentarer om valgfusk har fått leder for den føderale valgkommisjonen, Ellen Weintraub, til å reagere.
- Må dele bevisene
Hun ber Trump «umiddelbart dele sine bevis med offentligheten og de aktuelle politimyndigheter, slik at hans påstander kan bli etterforsket raskt og grundig».
- Presidenten har framsatt en ekstraordinært alvorlig og spesifikk anklage. Påstander av dette omfanget kan ikke bli ignorert, heter det i en uttalelse fra Weintraub.
Men dette er langt fra første gang Trump har framsatt påstander om valgfusk.
Et par uker etter valget tvitret han:
«Jeg fikk flest stemmer om vi trekker fra de millioner av mennesker som stemte ulovlig».
New York Times påpekte at det er en påstand som har blitt tilbakevist flere ganger av faktasjekkere.
- Jeg var ikke der, men hvis USAs president sier at 3,2 millioner personer stemte ulovlig, så ryster det tilliten til vårt demokrati, han må vise hvorfor han tror det, sa Lindsey Graham, en innflytelsesrik republikaner i Senatet i januar.
Heller ikke leder i Representantenes hus, Paul Ryan, fester noen lit til påstandene om valgfusk, og sier han ikke har sett noen bevis for ulovlig stemmegivning.
Men for et par uker siden kunne nyhetsbyrået AP avsløre at Gregg Phillips, mannen som har vært løftet fram av Donald Trump som en ekspert på valgfusk, stod registrert i tre stater før presidentvalget.
- Dette er ikke fusk, det er et ødelagt system, sa Phillips om avsløringen.
(Dagbladet): I et ferskt intervju med Yahoo sier Syrias president Bashar al-Assad at han vil trekke seg som president, dersom folket ønsker det.
- Når det syriske folket ikke vil ha meg i den posisjonen, så vil jeg trekke meg umiddelbart. Dette er et veldig enkelt svar for meg. Og jeg hadde ikke trengt å tenke på det, sier Assad.
- Må bekjempe terrorisme
- Jeg ville vært bekymret hvis jeg var i den situasjonen for da har jeg ikke lenger folkets støtte. Det vil vært et stort problem for meg, og jeg kunne ikke båret det.
I intervjuet sier Assad at han mener løsningen for å få en slutt på den blodige borgerkrigen først og fremst er å bekjempe terrorisme.
- Bekjemper vi ikke terrorismen vil ingen annen løsning være fruktbar, sier Assad.
Assad snakker også om muligheten for frie valg i framtiden.
I 2014 vant al-Assad det første flerkandidatsvalget i Syria på mange år. Assad fikk 88,4 prosent av stemmene, men talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, Marie Harf, kalte valget «en skam», ifølge Reuters.
- Bashar al-Assad har ikke noe mer kredibilitet i dag enn han hadde i går, sa Harf.
Også den britiske regjeringen tok sterk avstand fra valget og uttalte at det å holde et valg midt under en blodig borgerkrig «bare er en måte å opprettholde diktaturet på».
- Hvis det er enighet
Assad åpner i intervjuet med Yahoo for å avholde et nytt valg før hans hans sjuårsperiode går ut i 2021, på et vilkår:
- Hvis det er offentlig enighet om det, sier Assad.
- Hvordan vil du avgjøre om det er offentlig enighet om det?
- Det kan vi diskutere da. Det er for tidlig å snakke om det, sier presidenten.
Litt senere legger han til:
- Dette er et lite land. Du kan føle om det er enighet. Om du vil ha noe dokumentert kan du holde en folkeavstemning.
