(Dagbladet): 26. april 1970 blir Melania Knauss født i den forholdsvis lille byen Novo Mesto i daværende Jugoslavia – nå Slovenia. Faren hennes var bestyrer for en rekke bil- og motorsykkelforhandlere og moren var syerske.
46 år seinere heter hun nå Melania Trump og er gift med Donald Trump, USAs president. Det gjør sloveneren til landets førstedame – den andre utenlandske førstedama USA har hatt noen sinne.
Men hvordan passer Melania Trump inn i rollen som førstedame, og hva kommer hun til å gjøre de neste fire årene mens hennes mann sitter bak pulten i Det ovale kontor? Det er mye vi ikke vet, men ifølge Hilmar Langhelle Mjelde, forsker og USA-ekspert ved Universitetet i Bergen, er det noe vi allerede kan slå fast i dag:
- Hun er ofte sett, men sjelden hørt. Hun er ikke veldig ledig hva angår å snakke offentlig. Det er tegn til at USA heller får en førstefamilie, hvor Ivanka (Donald Trumps eldste datter journ.anm.) blir mye å se ved presidentens side, sier Mjelde.
Førstefamilien framfor førstedama
Det ble eksemplifisert denne uka da Donald Trump dro uanmeldt til militærflyplassen Dover i Delaware for å bivåne en drept amerikansk spesialsoldats siste reise. Ved hans side var Ivanka, ikke Melania, ifølge The Guardian.
For etter at Donald Trump ble innsatt som president og flyttet inn i Det hvite hus, ble Melania Trump værende i New York City og toppleiligheten i Trump Tower med deres 10 år gamle sønn Barron Trump.
Hennes forhenværende modellkarriere til tross, virker det ikke som om Melania Trump ønsker å oppsøke rampelyset som følger med tittelen førstedame. Det har gitt henne et rykte som «den usynlige førstedama». USA-ekspert Mjelde avfeier det ikke, men mener det er for tidlig å konkludere. Han sier:
- Hun har kun vært førstedame i tre uker av fire år.
Basert på de tre ukene, kan man ikke gi noe definitivt svar på hvordan Melania Trump kommer til å tekkes med rollen som førstedame og hvor synlig hun kommer til å være.
- Vi har sett henne ved Trumps side mange ganger nylig. Hun er den mest glamorøse førstedama siden Jackie Kennedy, og amerikanere liker at presidentparet er relativt rojale. Det forventes pomp og prakt fra presidentparet, og hun glir fint inn i den rollen, sier USA-eksperten.
Førstedame-rollene
Tradisjonelt sett har USAs førstedamer måttet bekle tre ulike roller, i ulik grad:
Den fortrolige vennen og rådgiveren.
Vertinne i Det hvite hus.
Aktivisten.
- Den fortrolige vennen og rådgiveren er presidentens nærmeste støttespiller. Vertinna i Det hvite hus har spilt en viktig rolle i moderniseringen av Det hvite hus gjennom årene, sier Mjelde om rollene.
- For det tredje fronter førstedamene gjerne et par sosialpolitiske saker. Eleanor Roosevelt frontet kvinnesaken, Hillary Clinton frontet helsereform og Michelle Obama var opptatt av folkehelse og utdanning. Ulike førstedamer prioriterer annerledes, legger Mjelde til.
Selv har Melania Trump valgt å fokusere på bekjempelse av mobbing og bøllete oppførsel på sosiale medier. Ironisk nok, mener Mjelde.
Hvor populær og kjær Melania Trump kommer til å ende opp med å bli, er selvfølgelig helt umulig å svare på, men det skal mye til for å bli husket som en av de mest ikoniske førstedamene i nyere amerikansk tid.
- Edith Wilson styrte delvis USA da president Woodrow Wilson fikk helseproblemer. Jeg kaller henne den første kvinnelige presidenten. Jackie Kennedy ble behandlet som en filmstjerne fordi hun var så pen og glamorøs. Michelle Obama er allerede legendarisk. Hun er for mange idealeksempelet på den moderne amerikanske kvinne, sier Mjelde, og tillegger:
- Høyt utdannet, har et stort sosialt engasjement, er en engasjert mor, stilfull og opptatt av å leve sunt. I tillegg til å være den første fargede førstedama.
To uker etter at Frankrike gikk seirende ut av VM-finalen mot Norge i Paris, møttes flere av de involverte på klubbnivå i Montpellier.
Hjemmelaget stilte med fire verdensmestere, mens de norske VM-innslagene Petter Øverby og André Lindboe scoret henholdsvis tre og fire mål i det som var den siste kampen i gruppespillet av mesterligaen.
Elverum sjokkerte en hel håndballverden da de slo Montpellier 32-31 på norsk jord i oktober, men var søndag sjanseløs mot gruppevinneren, som nå står med sju strake seirer.
Franskmennene ledet fra start til slutt og tok til slutt en fortjent sjumålsseier. Elverum slet med Montpellier-målvakt Nikola Portner og lå under med fem mål til pause med 11-16.
Svenske Josef Pujol ble kampens toppscorer med åtte mål.
Elverum blir nummer fem i gruppen og ville uansett resultat ikke hatt mulighet til å ta seg videre til utslagsrundene i mesterligaen.
DAMASKUS (Dagbladet): Barnesykehuset i Damaskus er fylt til randen av barn fra hele det krigsherjede Syria. På venterommet sitter et femtitalls håpefulle foreldre sammen med sine syke barn, i håp om å få hjelp. På nederste trappetrinn i gangen ligger 6-årige «Mohammad». Mammaen sitter utslitt ved hans side.
- Jeg bar ham på ryggen i ti timer for å komme hit. Vi kommer fra en landsby ved Deir ez-Zour, som er kontrollert av IS. De tok over huset vårt så lenge jeg og «Mohammad» er her, forteller kvinnen.
SLITEN GUTT: I en trapp på barnesykehuset i Damaskus ligger en seksårig gutt utslitt og venter på kreftbehandling. Mora (midten) måtte bære ham i ti timer på ryggen fordi hun ikke hadde nok penger itl transport. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
IS krevde hus-pant
Helsepersonell kommer til. Ber mora og sønnen trekke inn på venteværelset. Mammaen støtter gutten inn. Han er syk og sliten, og vil bare ligge. Noen ventende syrere reiser seg sånn at gutten får ligge på et par av plaststolene. Både den 30-årige mora og sønnen må være anonyme. Får IS vite at hun har pratet om hverdagen under IS, vil de skape enda mer trøbbel for henne og familien, forteller mora.
BLODKREFT: «Mohammad» ble båret på ryggen av mammaen i ti timer, for å komme fra landsbyen i Deir ez-Zour området og til Damaskus. – IS lar ingen få medisiner, så jeg kommer hit en gang i måneden, for at han skal få behandling. Da tar IS huset vårt i pant, for at jeg skal komme tilbake igjen, sier mora, som vil være anonym. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
- Nå bor mannen min og våre tre andre barn i telt. Når jeg er tilbake igjen, får vi flytte inn igjen, sier kvinnen.
Hun er tydelig sliten, og ser mye eldre ut enn sine 30 år. Kvinnen forteller at hun nå er gravid. Dagbladet gratulerer kvinnen med graviditeten, men mora forteller at «det hadde vært best om barnet ikke blir født».
IS tok datter (8)
Et par etasjer lenger oppe er fire sykesenger plassert langs veggene. Fem kvinner sitter og står ved sengene og passer på de små barna deres. En av mammaene gir vi navnet «Fatima». Hun og sønnen kom fra IS-kontrollerte Deir ez-Zour for fem dager siden. Sønnen, «Ahmed», er hjerneskadd.
- For rundt to måneder siden fikk han hjernehinnebetennelse. Siden IS ikke gir medsiner til andre enn sine egne, ble sønnen min hjerneskadd etterpå. Og for ei uke siden ble han så dårlig at jeg var nødt til å dra til Damaskus for å redde livet hans, sier mora.
Så begynner hun å hviske:
Ser litt ned i golvet. Så renner et par tårer nedover kinnet hennes.
- De sa at jeg får henne tilbake når jeg og «Ahmed» kommer tilbake igjen fra Damaskus. Men jenta mi er bare ni år, sier hun.
FIKK IKKE MEDSINER: «Fatima» sin tre år gamle sønn (bildet) var en frisk og fin fyr for få måneder siden. Så fikk han hjernehinnebetennelse, og ble hjerneskadd siden IS ikke lot gutten få medisiner. Her er han til behandling på barnesykehuset i Damaskus. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Drepte sønn
Kvinnen er synlig redd. Forteller at folkene i terrorgruppa IS lager problemer for alle innbyggere, og at de vil drepe familien hennes som er igjen i Deir ez-Zour, om de vet at hun prater med en journalist.
- IS har allerede drept min eldste sønn. Han var 17 år, og de skjøt ham uten noen grunn. Nå har de dattera mi på ni år. Må gud hjelpe oss, sier hun.
Sønnen hennes på tre år begynner å gråte. Mora tar ham opp. Viser oss beina hans, som synes å være helt uten følelse.
- For to måneder siden var han en velfungerende gutt. Nå får jeg nesten ikke kontakt med ham, sier hun.
Lever som for 1000 år siden
Inntil IS kom til Deir ez-Zour, var hun lærer. Mannen hadde også en god stilling i byråkratiet. De hadde et eget hus og levde godt, forteller hun. Tar fram mobilen sin. Viser fram videoer av livet før IS. Og livet etter at terrorgruppa kom til byen.
- Jeg er veldig flink til å lage mat, sier hun stolt.
Viser fram bilder av bugnende middagsbord og smilende gjester. Så blar hun de nyere videoene, som ble tatt etter at terrorgruppa IS kom inn i livene deres, for drøye to år siden. «Der er jeg», sier hun. På videoen ser vi et bål på bakken. Over bålet henger en stor gryte. Den inneholder kun littegranne ris på bunnen.
- Sånn har vi det nå. Vi har nesten ikke mat, og vi lager maten på bål. Som om vi levde for tusen år siden, sier hun.
Hendene hennes er skrukkete og harde. Under øynene har hun store, mørke poser, som gjør at hun virker langt eldre enn sine 41 år.
FORHATTE: Terrorgruppa IS kontrollerer den syriske byen Deir ez-Zour og områdene rundt. – Alle hater dem. De ødelegger livene våre, sier innbyggere. Foto: Scanpix
- Barn kunne ha overlevd
Norske Elizabeth Hoff er sjef for Verdens helseorganisasjon (WHO) i Syria. Hun møtte også «Fatima» og sønnen på barnesykehuset.
- En forferdelig historie. Gutten kunne ha vært frisk om han hadde fått medisiner for hjernehinnebetennelsen, sier Hoff.
Hun har vært sjef for WHO i Syria helt siden 2012, og møter stadig mennesker som har opplevd de verste ting.
- Mange barn dør fordi det mangler medisiner for kreft og andre alvorlige sykdommer rundt om i landet. Som i IS-kontrollerte Raqqa og Deir ez-Zour. Dette er forferdelig trist: Vi vet at mange barn kunne ha overlevd med ordentlig medisinsk behandling, forteller Elizabeth Hoff, sjef for Verdens helseorganisasjon (WHO) i Syria.
Nye sykdommer
De ansatte på barnesykehuset jobber døgnet rundt, og klarer å behandle rundt 40 000 barn i løpet av et år, får Dagbladet vite fra sykehussjefen. Behandlingen er gratis for alle syrere.
Men de ansatte på barnesykehuset opplever at nær seks år med krig har vært dårlig for landets barn.
- Vi får inn flere krefttilfeller og vi får inn flere barn med brannskader. Grunnen til det, er at folk må bruke dårlige og gamle ovner for å holde hus og leiligheter varme. Mange ovner har eksplodert, sier sykehussjefen.
STERKE MØTER: Elizabeth Hoff leder WHO i Syria, og besøker stadig sykehus og helsestasjoner for å se hvordan organisasjonen kan hjelpe trengende syrere på en best mulig måte. – Det er forferdelig å vite at barn dør fordi det mangler medisner, eller fordi det tar for lang tid å komme til sykehus. Men vi gjør alt vi kan for å hjelpe, sier hun. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
Syreres vanskelige livssituasjon fører også at de er dårligere til å holde god hygiene. Svært mange syrere har lite tilgang til vann, såpe og andre hygieneartikler er dyre og folk må prioritere det aller mest nødvendige: Som mat.
- Det fører til at folks immunssystem er dårligere, som igjen fører til flere sykdommer, forteller han.
Helsearbeidere på flukt
Som om ikke det er nok: Nær seks år med krig har ført til at rundt 75 prosent av utdannede leger, sykepleiere og helsearbeidere har flyktet fra Syria. Og det i et av verdens aller mest krigsherjede land.
ENORME UTFORDRINGER: Seks år med krig har enorme konsekvenser for den syriske befolkningen. I tillegg til krigsskader, opplever helsepersonell at nye sykdommer dukker opp, fordi folks immunsystem blir stadig svakere. Forventet syrisk livlengde har også sunket fra 70 til 55 år. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BRANNSKADD: Denne lille jenta ble mer enn 50 prosent forbrent da den gamle ovnen i huset eksploderte. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HOCHFILZEN (Dagbladet): Johannes Thingnes Bø (23) og Ole Einar Bjørndalen (43) tok sølv og bronse på VM-jaktstarten i Hochfilzen i dag. Franske Martin Fourcade var suveren og tok gullet.
Spesielt for Bjørndalen ble det en stor dag med medalje – og tidligere på dagen så han kona Darja Domratsjeva (30) ta VM-sølv, bare fire måneder etter at de ble foreldre.
- Det var større for meg å se Darja, enn mitt eget løp, sier Bjørndalen til norsk presse etterpå.
Domratsjeva gikk seg opp utrolige 27. plasser og tok et overraskende sølv.
- Ja, hun har hatt det tøft i det siste og jobba hardt, så det var moro, sier Bjørndalen, som innrømmer at han fulgte sølvløpet noen timer før han selv var i aksjon.
- Selvsagt måtte jeg se det. Jeg fulgte med på tv, sier 43-åringen.
Sammen med yngstebror Bø sørget Bjørndalen for en fin norsk dag blant solskinn og påskestemning i Østerrike.
Nesten perfekt
Bjørndalen brukte mye tid i går på å forteller om hvor imponert han er av kona. Og hun bidro også litt til den norske jubeldagen.
- Darja var så sterk og jeg fikk mye motivasjon av det. Dette er som en seier og første gang på pallen denne sesongen. For Darjas del trodde det jeg det var for langt opp til medalje, men hun overrasket og gjorde et fantastisk løp, sier Bjørndalen om kona som traff på 20 av 20.
Norges medaljesamling i VM så langt teller nå to sølv og en bronse. Bjørndalen selv forteller:
- Jeg vant bronse og da Johannes kom så skjønte jeg hva som skjedde. Det var et perfekt løp, bortsett fra en bom. Jeg følte meg sprek og hadde gode ski, sier Bjørndalen.
- Hva betyr dette for deg?
- Det betyr mye. Jeg føler meg i bedre form. Dette var en lettelse for hele familien. Det var artig å se Darja gå i mål, mens jeg satt med Xenia (datter) på fanget, sier Bjørndalen.
Han forteller:
- Darja er selvgående og utrolig sterk som person. Vi liker å finne ut av ting, men vi er jo ikke tjukke i hue heller. Vi må høre litt på hverandre. Hun har noen ekstreme kvaliteter som jeg lærer mye av. Vi snakker ikke så mye skiskyting, sier bronsevinneren.
Fleip
- Hvor mye kontakt har dere under VM? spør NRKs reporter.
- Nei, vi bor jo sammen, på samme rom. Så det blir jo litt. Jeg må innrømme det. Vil du ha et litt mer internt svar? fleiper Bjørndalen og ler.
- Dette blir litt for privat og vi stopper der, fortsetter han.
For Johannes Thingnes Bø ble det en ny god dag med sølv.
- Jeg trodde ikke på medalje underveis, så jeg er fornøyd. Det var litt knot og følte meg ikke helt på. Sisterunden var bra, sier Johannes Thingnes Bø.
Fakta: VM skiskyting i Hochfilzen. Jaktstart. Menn, 12,5 km:
Gull: Martin Fourcade, Frankrike 30.16,9 (1),
sølv: Johannes Thingnes Bø, Norge 0.22,8 min. bak (3),
bronse: Ole Einar Bjørndalen, Norge 0.25,6 (1),
4) Anton Sjipulin, Russland 0.33,6 (1), 5) Ondrej Moravec, Tsjekkia 0.34,0 (2), 6) Lowell Bailey, USA 0.34,7 (1), 7) Krassimir Anew, Bulgaria 0.38,3 (1), 8) Julian Eberhard, Østerrike 0.48,1 (3), 9) Tarjei Bø, Norge 0.52,3 (2), 10) Simon Schempp, Tyskland 0.52,4 (3).
I et høringsbrev til forsvarsdepartementet skriver sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, at det er grunn til å anta at negative krefter «vil søke å dominere den offentlige debatten» om Lysne-utvalgets forslag til et digitalt grenseforsvar (DGF). Tiltaket vil bl.a. innebære at e-tjenesten får tilgang til all trafikk, også innhold, i de fiberoptiske kablene som passerer Norges grense. For å motvirke negative holdninger, ber generalen om at departementet vurdere «ytterligere informasjonstiltak for å unngå misforståelser i det offentlige rom om hva DGF egentlig innebærer».
Selv har han gått i felt hos nettstedet Filter Nyheter. I et intervju sier Haga Lunde at vi står overfor et valg mellom pest og kolera, og at han helst ville unngått det hele. Skal vi tro etterretningssjefen har vi likevel ikke noe valg. Truslene mot Norge er for store. Ikke minst må vi ha et «voksent forhold» til påstandene om at DGF innebærer masseovervåking. Generalen gir et eksempel, som kanskje ikke alle vil finne like beroligende:
«Selv Stasi i Øst-Tyskland, som ansatte titusenvis av mennesker, klarte ikke overvåke hele befolkningen sin. Så kan man stille seg spørsmålet om om en norsk E-tjeneste på rundt tusen mennesker kan drive masseovervåking av hver enkelt beboer i dette landet.»
Det kan virke som om e-tjenestens toppfigur mener det ikke er noen fare for personvern og menneskerettigheter fordi overvåkingskapasiteten uansett vil være for lav. Blir DGF gjennomført, er det i hvert fall klart at e-tjenesten vil få tilgang på nesten uendelige mengder av både privat og taushetsbelagt informasjon. Det e-tjenesten vil gjøre er å bygge høystakker (av informasjon) og så lete etter de farlige nålene (f. eks. cyberangrep og terrorister). Fordi nesten alle i Norge daglig krysser grensen gjennom vanlig nettbruk, vil norske borgere ufrivillig avgi informasjon til e-tjenesten. Deretter skal ulike filtre, en særskilt domstol, et eget DGF-tilsyn og til slutt Stortingets EOS-utvalg kontrollere at det ikke skjer noe ulovlig.
Lysne-utvalgets rapport har nå vært ute på høring, og de innkomne svarene viser prinsipiell bekymring om lovlighet og menneskerettigheter, men også utspill som vil utvide overvåkingen. En betydelig del av Lysne-rapporten var viet det som kalles formålsglidning, dvs. faren for at innsamlet informasjon brukes til andre formål enn de som er bestemt. Høringsrunden tyder på at denne glidningen er i gang, til og med før det foreligger et konkret lovforslag. Riksadvokat Tor-Aksel Busch er blant dem som presser på for at e-tjenesten får dele overskuddsinformasjon med andre myndigheter.
Datatilsynet er den klareste kritikeren av forslaget om digital grensekontroll. I høringsuttalelsen stiller tilsynet dette spørsmålet:
«Vil vi at egne sikkerhetsmyndigheter skal masseinnsamle data om borgernes kommunikasjon fullstendig løsrevet fra mistanke og individuelle sikkerhetsbekymringer – for å skaffe en database å søke i på jakt etter trusler? Vi mener svaret på dette må bli “nei”. Et “ja” vil innebære et veiskille».
Datatilsynet mener forslaget om generell datainnsamling og datalagring både er i strid med menneskerettighetene og avgjørelser tatt av EU-domstolen, og som har gyldighet for Norge. Tilsynet er helt tydelig: «… en slik lov vil med andre orde være ulovlig».
Den norske Dommerforening er også opptatt av lovgrunnlaget for et digitalt grenseforsvar. Foreningen peker på at det dreier seg om «en svært inngripende kommunikasjonskontroll basert på et ikke-eksisterende mistankegrunnlag». Dommerne viser til at innholdsovervåking av kommunikasjons mellom borgere, og muligheten til å se hva de søker av informasjon, går til kjernen i retten til privatliv slik den er regulert i Grunnlovens paragraf 102 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8. I tillegg er Dommerforeningen svært kritisk til at det skal opprettes en særdomstol som skal regulere e-tjenestens adgang til innsamlet datamateriale. I stedet bør de vanlige domstolene føre kontroll med e-tjenesten: «Domstolene er uavhengig av øvrige myndigheter, ikke underlagt statlig styring og har også lang erfaring med denne type myndighetskontroll».
Også Advokatforeningen understreker at forslaget om DGF «innebærer en svært inngripende overvåking av kommunikasjonsinnhold som griper inn i kjernen av retten til privatliv, ytringsfrihet og fortrolig korrespondanse». En forutsetning for å gå videre med forslaget til DGF må være at menneskerettighetene vurderes nærmere i lys av ny rettspraksis i EU-domstolen og EMD. Advokatforeningen advarer også mot en spesialdomstol for DGF fordi den vil gi «begrensede muligheter for demokratisk kontroll og reiser helt spesielle rettssikkerhetsmessige problemer».
Advokatene er også opptatt av om innhentet informasjon skal kunne brukes som bevis i straffesaker. Her klasker de neven i bordet: «Advokatforeningen vil sterkt fremheve betydningen av at en eventuell adgang for den militære etterretningstjenesten til å innhente og anvende digital informasjon i utenlandsetterretning, ikke på noe vis innebærer at såkalt overskuddsinformasjon kan benyttes som bevis i straffesaker …. selv om det skulle være i den gode saks tjeneste».
Her er advokatene i full skjæring med Riksadvokaten og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Lysne-utvalget foreslår et absolutt forbud mot å dele overskuddsinformasjon innhentet gjennom DGF, også når det gjelder drap og overgrep mot barn: «Hensynet til rikets sikkerhet er viktigere enn å tillate bruk av denne overskuddsinformasjonen».
Riksadvokat Tor-Aksel Busch er helt uenig. Han vil at informasjon om trusler mot borgernes liv, helse og frihet skal kunne deles med andre myndigheter:
«Dersom E-tjenesten kommer over konkret informasjon om drap, uten at det følges opp av noen myndighet, vil dette neppe bidra til å skape tillit, verken til E-tjenesten eller myndighetene for øvrig», skriver Busch i sin høringsuttalelse.
PST-sjef Benedicte Bjørnland vil også ha mer omfattende bruk av e-tjenestens informasjon. Hun mener det vil være uheldig å lovfeste forbud mot bruk av bevis innhentet gjennom DGF, slik Lysne-utvalget har foreslått. Bjørnland mener det må åpnes for at informasjon om terrorhandlinger også kan benyttes som bevis i domstolene.
Generalløytnant Morten Haga Lunde kan nok ha rett i at de vanlige opponentene vil prøve å dominere debatten om digital grensekontroll. Forslaget er av en slik karakter at motsetningene nødvendigvis framtrer i kjente mønstre. De hemmelige tjenestenes virksomhet befinner seg midt i et veikryss av vanskelige avveininger: Individets rettigheter står mot statlig kontroll og overvåking, trygghet veies mot frihet, ny teknologi utvider demokratiske kanaler, men kan også brukes mot borgerne osv. Det finnes ingen enkle løsninger, bare krevende kompromisser.
Cyberangrep og terrorisme er høyst reelle trusler som myndighetene må være i stand til å bekjempe. Likevel kan prisen bli for høy. Ønsker vi et samfunn der de hemmelige tjenestene innhenter enorme mengder informasjon om egne innbyggere? Uten at det finnes noe grunnlag for mistanke om lovbrudd? Vil folk flest ha tillit til det kontrollsystemet det er lagt opp til? Og fremfor alt: Er det egentlig et holdbart rettslig grunnlag for så omfattende inntrengning i folks privatsfære? Høringsuttalelsene tyder på at det langt fra er klarlagt.
Siden angrepet på Tvillingtårnene i New York i 2001 har ulike norske regjeringer lagt fram et halvt dusin terrorpakker som har inneholdt lovendringer og ny og utvidet metodebruk for de hemmelige tjenestene. Gradvis har myndighetene fått utvidet adgang til våre private rom. Får dette fortsette vil det føre til nedkjøling av den offentlige debatten og tap av tillit mellom folket og myndighetene. Det er så lett å glemme at alle mennesker trenger en frihetssfære som er beskyttet mot innsyn eller kontroll fra offentligheten eller det offentlige. Det er der vi kan prøve ut standpunkter og verdier uten at formynderne er til stede. Slik beskyttelse er forutsetningen for at man kan utvikles til et myndig menneske. Dette var et viktig tema i Ytringsfrihetskommisjonen som ble ledet av historikeren Francis Sejersted. Rapporten beskrev presist hva som er forutsetningen for en god offentlig samtale:
«Man kan bare utvikles som menneske ved at man har et rom der man kan føle seg fri fra å måtte stå til ansvar for hva man sier eller gjør overfor ytre, ukjente kontrollører. Den offentlige samtale i et fritt samfunn har sitt utgangspunkt i slike fri og utvungne prosesser, den springer frem fra den beskyttede privatsfære».
Martin Ødegaard og Morten Thorsby spilte begge fra start da Heerenveen tapte 1-2 hjemme mot AZ Alkmaar i nederlandsk æresdivisjon søndag.
AZ-scoringer av Muamer Tankovic og Íliass Bel Hassani i hver av omgangene sikret seier for bortelaget.
Heerenveen gikk på sitt annet strake tap. Ødegaard og hans nye lagkamerater har gått poengløse av banen i tre av sine fire siste seriekamper. AZ klatret til fjerdeplass på tabellen med 35 poeng, mens Hereenveen på sjetteplass har 33.
Lagene på 4. til 7.-plass spiller playoff om den siste europaligaplassen.
Morten Thorsby, som burde gitt Heerenveen ledelsen i første omgang, spilte hele kampen for hjemmelaget. Martin Ødegaard, som viste seg fram med noen finter og stikkere, ble tatt av banen etter 70 minutter.
Svensson på benken
Jonas Svensson må fortsatt vente på sin AZ-debut. Landslagsbacken satt på benken hele kampen for bortelaget.
Ødegaard markerte seg etter ti minutter med å slå en frekk tunnel, men takken var kun en takling fra en motspiller.
Sju minutter senere var det i stedet AZ som tok ledelsen ved Muamer Tankovic. Wout Weghorst var fremst på et innlegg, men Erwin Mulder tok fram en god redning. Tankovic puttet imidlertid returen i det åpne målet.
Ti minutter før pause burde Thorsby utlignet for Heerenveen. Luciano Slagveer la ballen ut til nordmannen, som kriget seg fram og avsluttet. Ballen gikk imidlertid i stolpen og ut.
Byttet ut
Ødegaard fyrte i vei et skudd like før hvilen, men det var vel optimistisk og gikk langt over.
18-åringen spilte gjennom Stefano Marzo like etter pause, men innlegget gikk gjennom hele feltet og til utspark fra AZ-keeper Tim Krul.
Heerenveen kom mer med i kampen, men like før timen var spilt sviktet hjemmelaget i markeringene på en corner. Íliass Bel Hassani fikk stå alene i returrommet og på hel volley økte han ledelsen til 2-0.
Ødegaard ble tatt av banen etter 70 minutter, og fikk fra benken se Reza Ghoochannejhad gi Heerenveen fornyet håp med sin 1-2-redusering etter 79 minutter.
Heerenveen-giganten Henk Veerman (199 cm) fikk en enorm mulighet like før slutt, men etter et glimrende medtak klarte ikke 23-åringen å treffe mål. Det hjalp heller ikke at hjemmelagets Jerry St. Juste fikk et fortjent rødt kort for en real grisetakling med knottene først.
Et hardtarbeidende Burnley holdt Chelsea til 1-1 på hjemmebane. Likevel økte serielederen avstanden til tittelutfordrerne i Premier League.
Etter scoringer av Pedro og Robbie Brady i første omgang ebbet kampen ut til 1-1 etter en sjansefattig avslutning på kampen.
Dermed opprettholdt Burnley sin posisjon som et av ligaens sterkeste hjemmelag, mens Chelsea og Antonio Conte økte forspranget på Tottenham og Arsenal til ti poeng, selv om den italienske manageren nok gjerne skulle hatt med seg alle tre poengene.
Frisparkperle
Den suverene serielederen innledet oppskriftsmessig i vinterværet på Turf Moor. Et effektivt Chelsea-lag kontret med tempo, og Pedro sendte gjestene i ledelsen etter kun sju minutter.
Et aggressivt Burnley-lag kjempet seg gradvis inn i kampen, men utligningen i det 24. minutt var av det vakre slaget. Januarkjøpet Robbie Brady plasserte ballen i krysset på et frispark fra 25 meter, sjanseløst for Chelsea-keeper Thibaut Courtois.
Belgieren fikk mer å henge fingrene etter 1-1-målet da hjemmelagets Matthew Lowton og Andre Gray kom på skuddhold fra kort hold, men lyktes med å stoppe begge forsøkene.
Sjansefattig
Chelsea slet på sin side med å spille seg til de store sjansene. Conte sendte innpå Cesc Fàbregas og Willian i håp om å endre kampbildet, men en annenomgang preget av stillingskrig endte uten scoringer.
Burnley blir liggende på sin 12.-plass i Premier League.
HOCHFILZEN/OSLO (Dagbladet): Verdenscupleder Laura Dahlmeier viste nok en gang at hun er verdens beste kvinnelige skiskytter og vant VM-gullet på jakstarten i Hochfilzen i dag. Den tyske seieren var oppskriftmessig.
Mer overraskende var det at Ole Einar Bjørndalens kone, Darja Domratsjeva, gjorde et eventyrlig praktløp og gikk seg opp fra 27. plass til VM-sølv. OL-dronningen fra Sotsji fikk barn sammen med Bjørndalen i høst og har ladet opp på Sjusjøen sammen med blant annet Therese Johaug fram til hun gjorde comeback for én måned siden.
I dag manifesterte den mye omtalte «mamma-effekten» seg også for Domratsjeva. Tidligere har skiskytterstjerner som Liv Grete Skjelbreid og Marie Dorin Habert blitt enda bedre etter at de ble mødre. Også Marit Bjørgen har imponert stort etter at hun ble mor.
GULL: Laura Dahlmeier ble verdensmester på dagens jakstart. Foto: REUTERS/Leonhard Foeger Vis mer
- Jeg må takke hele laget mitt og alle trenerne mine for at jeg får forberede meg på min måte. Det må til i min spesielle situasjon. Jeg må også takke familien, så klart. Dette betyr enormt mye, sier Domratsjeva til NRK.
Gårsdagens gullvinner Gabriela Koukalová kapret VM-bronsen. Marte Olsbu gikk en god jakstart og gikk seg opp fra 54. til 16. plass med bare én bom. Kaia Wøien Nicolaisen imponerte også med bare én strafferunde og 21. plass. Det største norske håpet Tiril Eckhoff gikk raskest av samtlige i sporet, men bommet seks ganger og havnet på en skuffende 30. plass.
Eckhoffs utrolige tempo
Men det så lovende ut innledningsvis. Eckhoff åpnet knallhardt og gikk seg opp i ryggen til råsterke Kaisa Mäkäräinen.
Gårsdagens verdensmester Gabriela Koukalová gikk ut i tet, fikk ladekluss på første skyting og bommet to ganger. Dahlmeier bommet én gang og tok over ledelsen. Også Eckhoff bommet og misbrukte muligheten til å gå seg opp.
SPRAKK: Tiril Kampenhaug Eckhoff gikk raskest i sporet, men seks strafferunder var altfor mye. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer
Men i sporet gikk det usedvanlig raskt. Fra skyting og fram til neste passeringspukt, tok det norske medaljehåpet inn hele ti seknder på verdens beste skiskytter, Laura Dahlmeier.
- Det er helt vanvittig. Med den formen og de skiene har Tiril medaljesjanser, selv om hun ligger et stykke bak, utbrøt NRK-kommentator Andreas Stabrun Smith.
På standplass var imidlertid styrkeforholdet motsatt. Der den tyske jenta skjøt fullt, måtte Eckhoff i strafferunden også denne gang. Plutselig var hun nr. 18 og nesten minuttet bak.
- Liggende skytingen hennes har blitt et tema. Det er ikke bra nok, mener skyteekspert Ola Lunde.
Norsk helsprekk
Eckhoff bommet to nye ganger på første stående. Selv om hun gikk raskest på andrerunden, var hun sjanseløs i toppsjiktet med så svak skyting. Dahlmeier traff imidlertid igjen. Det samme gjorde Darja Domratsjeva, som gikk seg kraftig opp fra sin 27. plass i går.
På den siste skytingen gjorde det tyske fenomenet nok en gang jobben. Det samme gjorde Domratsjeva, som gikk ut 8,6 sekunder bak Dahlmeier, mens Koukolava fulgte fem sekunder bak der igjen.
Dahlmeier holdt unna og ble verdensmester, mens Domratsjeva kapret sølvet og Koukalova bronsen.
Før jul var det relativt beskjedne forhold i sjakklubben for de minste barna i Kristiansand. Siste dagen var det premieutdeling for de fem, seks som hadde fullført en liten turnering, med pokaler og iskrem til alle, enten de hadde vunnet, tapt eller spilt uavgjort mot hverandre. Seks, sju og åtteåringene som tappert hadde holdt det gående hver uke gjennom to semestre og lært seg hvordan det lønte seg å åpne, hvordan den lure springeren – også kalt hesten – flyttet seg rundt på brettet og hvordan bonden kunne bli til dronning hvis den klarte å komme seg helt over til motstanderens førstelinje.
Første dag etter jul stilte de trofaste sliterne opp som før. Men nå var det plutselig trangt om plassen ved brettene. Bortimot 30 nye unger, de fleste gutter, mange med briller. Men min egen lille sjuåring fikk også selskap av tre nye jenter. Lokalet kokte og boblet av spilleiver og håpefulle foreldre. Den trofaste lederen for barnegruppa fikk sin fulle hyre med å skape ro i salen, der han sto med sitt store tresjakkbrett med magnetbrikker og viste rokade, patt og binding av brikker.
Nykomlingene sitter konstant med hånda i været. Noen lurer på om to konger kan stå side om side, andre foregriper begivenhetenes gang ved å spørre om de skal få lære hvordan man setter sjakk matt, andre igjen spør om det er noe toalett i huset. På bekreftende svar fyker hånda opp igjen med en forespørsel om lov til å gå på do, hvoretter enda en guttunge lurer på hvor mange som kan gå og tisse på en gang. Til slutt er det bare én som sitter med en dirrende hånd i været. «Når skal vi egentlig begynne?» spør han.
Spillet starter. Fullt kaos. Noen løper gråtende ut etter å ha mistet en dronning. En fortvilet far taper nådeløst mot en sjuåring. Neste gang kommer litt færre. Nå har antallet stabilisert seg på rundt tjue. Årets turnering er i gang. Overalt sitter unger og vrir seg i stolen. De vinner og taper. Inntil denne uka har snøen bare vært sporadisk til stede. Skiene har fått stå i fred. Byttet ut med brett og brikker. Magnus Carlsen-effekten har slått til for fullt.
