bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Å nikke en fotball gir større risiko for demens hos proffspillere.

Det hevder forskere ved University College London og Cardiff University etter å ha undersøkt seks tidligere fotballspillere, ifølge BBC.

Disse drev med idretten i en periode på 26 år i gjennomsnitt, og samtlige utviklet demens i løpet av 60-årene.

Etter obduksjon fant også forskerne tegn til kronisk traumatisk encefalopati hos fire av dem. Denne sykdommen er blant annet forbundet med boksing.

- Da vi undersøkte hjernene deres, så vi endringer som vi er vant med å se hos tidligere boksere, sier professor Huw Morris om funnene.

Spillere reagerer

I England har flere tidligere proffspillere reagert på rapportens konklusjoner, blant annet tidligere Bolton-spiller Kevin Davies og Liverpool-legenden Ian St. John.

Det samme gjorde Freddy dos Santos da Dagbladet kontaktet ham i kveld.

- Jeg har jo tenkt at kroppen ikke er skapt for dette, sier dos Santos om de mange hodeduellene i fotballen.

- Urovekkende

Den tidligere Tippeliga-spilleren la skoene på hylla i 2011.

Dette etter en 15 år lang proffkarriere der han ble skånet de verste skadene. Likevel mener dos Santos at det er bekymringsverdig om man blir sittende igjen på bar bakke med senskader etter at karrieren er over.

Hvis forskningen til University College London og Cardiff University stemmer, vil flere av de han selv spilte med utvikle demens.

- Det er urovekkende. Som ung fotballspiller er ikke det noe man filosoferer over, akkurat som få attenåringer tenker på å spare til pensjonen. Man ser for seg en lysende karriere, sier 40-åringen som er mest kjent for tiden i Vålerenga.

Slet med synet

Der var dos Santos ofte i samme startellever som Tom Henning Hovi.

Til Dagbladet forteller Hovi at han i perioder slet med flekker på synet. Dette gjorde at han flere ganger måtte byttes ut under kamper.

- Flekkene kom ofte etter en albue eller at jeg fikk en ball i hodet. Det håper jeg er noe som ikke kommer tilbake om 20 år, sier Hovi.

- Må tas på alvor

Den forhenværende midtstopperkjempen mener det er viktig at forskningen blir tatt på alvor.

- Hvis dette stemmer, forventer jeg at det settes i gang noen tiltak. Det handler om tryggheten til spillerne, og det er viktig at dette forskes på, sier Hovi og får støtte fra tidligere landslagskaptein Tom Høgli.

- Det har lenge vært snakk om slag mot hodet i fotballen, og om fotball kan sammenlignes med boksing, må det tas på største alvor. Man må vurdere forskningen og om det er noen tiltak som kan gjøres, mener FC København-spilleren.

Tvilende til sammenligning

Også Joachim Walltin, leder for idrettsutøvernes fagforbund (NISO), understreker at hodeskader må tas på største alvor.

Han mener imidlertid at de engelske forskernes konklusjon høres noe dramatisk ut. Den tidligere Tromsø-spilleren setter særlig spørsmålstegn ved sammenligningen mellom fotball og boksing.

- Hodeskader er alvorlig, men smeller mot hodet har vært et større tema enn headinger, sier Walltin.

Diskuterte senskadefond

NISO-lederen mener fotballen har tatt viktige skritt ved å gi legen ansvaret ved skader under kamper. Dette blant annet ved å gi legen det overordnede ansvaret ved skader på spillere.

Han legger til at et senskadefond også har vært et diskusjonstema.

- Det finnes i dag i England. Her har vi ikke kommet så langt, men helsevesenet er bra i Norge, og man skal ha tilgang på behandling, sier Walltin og understreker at det er vanskelig å vite nøyaktig hva som leder til skadene referert til i den engelske forskningsrapporten.

Mener mer forskning trengs

Det gjør ogsÃ¥ doktor David Reynolds ved Alzheimer’s Research UK.

Overfor BBC viste han til at hver av de seks undersøkte fotballspillerne viste tegn på Alzheimers.

- Årsakene til demens er et komplekst tema, og det er sannsynlig at tilstanden utløses av en kombinasjon av alder, livsstil og gener, sa Reynolds, og la til følgende:

- Mer forskning trengs for å finne ut hvordan andre faktorer, som å drive med idrett, påvirker risikoen for demens, og hvordan denne risikoen er sammenlignet fordelene man ser ved fysisk aktivitet.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det har lenge vært usikkert om Høyre, Frp, Venstre og KrF kommer til enighet om kommunereformen. KrF har ennå ikke bestemt seg for om de kan godta tvang i noen tilfeller, eller ikke.

Nå sås det også tvil om hvorvidt det faktisk blir gjennomført tvang i regionreformen, som altså handler om sammenslåing av fylker.

Det er nemlig strid internt i Frps stortingsgruppe om hvorvidt partiet skal støtte tvangssammenslåing av regioner, får Dagbladet bekreftet.

På partiets gruppemøte i forrige uke skal et flertall i gruppa ha sagt nei til fylkes-tvang.

Saken var ikke tema på dagens gruppemøte, men etter det Dagbladet får opplyst, kan den komme opp på ny i et ekstraordinært møte senere i uka eller i neste uke.

Flertall sa nei

Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik bekrefter at det er debatt i Frp om regionreformen.

- Jeg ville vært mer bekymret om det ikke var noen debatt. Det er jo politikk det dreier seg om. Det er nettopp debatt som er ordet, sier Nesvik.

Leder Helge Andre Njåstad (Frp) i kommunalkomiteen på Stortinget bekrefter at diskusjonene går innad i partiet.

- Det har aldri vært noen hemmelighet at Frp vil at fylkeskommunen skal legges ned, men det har aldri vært snakk om at vi ikke skal forhandle om en avtale om den og kommunereformen, slik vi holder på med nå, sier Njåstad.

Han understreker at Frp forholder seg til at regionreformen blir sett i sammenheng med kommunereformen – og at man forhandler om de to reformene som en pakke.

Det betyr at Frp kan gå med på tvang i regionreformen dersom de får viljen sin på kampsaker i kommunereformen.

- Vi driver nå og forhandler om helheten i begge deler. Så får vi veie for og i mot når vi har fått en helhet presentert. Det er viktig for meg å få fram at det nok ikke er aktuelt for oss å være den som eventuelt går fra bordet, sier han.

Betent tema

Regionreformen har vist seg å være et betent tema i flere Frp-fylkeslag.

Flere Frp-medlemmer er blant annet blitt ekskludert i både Møre- og Romsdal på grunn av uenighet om reformen.

Det var også grunnlag for bråket som førte til ekslusjoner i Aust-Agder Frp.

Det vil likevel være oppsiktsvekkende dersom Frp velger å si nei til fylkestvang.

I motsetning til kommunereformen er man nemlig trolig nødt til å gjennomføre regionreformen med tvang hvis den skal bli noe av.

Motviljen i Frp dreier seg etter det Dagbladet forstår om at Frp i utgangspunktet ønsker å legge ned fylkesnivået.

Dersom man får en stor regionreform i inneværende periode, vil en naturlig konsekvens være at fylkene får flere nye, store oppgaver, og det gjør igjen at det kan bli vanskeligere å legge ned nivået ved neste korsvei, frykter Frp-representantene.

Kan henge i lufta

Regjeringen har hatt som mål å ende opp med cirka ti regioner i stedet for dagens 19 fylker, men til nå er det bare de to Trøndelag-fylkene, Agder, og Hordaland og Sogn og Fjordane som har gått inn for frivillig sammenslåing.

Det er særlig Venstre som har ønsket seg en regionreform, og det er uklart hva som skjer med tvang i kommunereformen dersom Frp bestemmer seg for å ikke være med på tvang i regionreformen.

Regjeringen er nemlig avhengig av støtte fra V og KrF hvis de vil få gjennom tvang i kommunereformen, og særlig KrF skal være ekstremt skeptisk.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) sa i dagens spørretime at han vil legge fram kommune- og regionreformen for Stortinget før påske.

Regjeringspartiene prøver nå å få til en enighet med Venstre og KrF på Stortinget, men så langt har ikke KrF konkludert med om de kan være med på tvangssammenslåring av kommuner eller ikke. Regjeringen kan sikre flertall med Venstre, men vil strekke seg langt for å få med begge støttepartiene i et forlik.

Nå er det altså også uro i Frp om bruk av tvang for å slå sammen fylker til større regioner.

fra norsk tipping

Kort sagt går det stort sett bra med integreringen av innvandrere i Norge. Mange innvandrere kjøper seg egen bolig, skaffer seg jobb med god inntekt og oppgir at de har en rimelig høy tilhørighet til Norge. Selv om det er et kompetansegap mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, er innvandrere blant annet overrepresentert blant de høyt utdannende. Vår modell funker godt.

Blant de viktigste bærebjelkene i den norske modellen er høy deltakelse i arbeidslivet, lave inntektsforskjeller og stabil økonomi. I Brochmann-utvalgets utredning nevnes det at innvandrere mister jobben lettere enn den øvrige befolkningen i nedgangskonjunkturer, og at innvandrere som er arbeidsledige har mindre sannsynlighet for å komme tilbake i arbeid når konjunkturene snur.

Vi vet også at varig arbeidsledighet er hovedårsaken til lav inntekt. Når arbeidsledigheten i dag er tre ganger høyere blant innvandrere sammenliknet med den øvrige befolkningen, påvirker det på lønnsforskjellene mellom de to gruppene. I en situasjon med ustabil økonomi er innvandrere mest utsatt.

Ustabil økonomi og høy arbeidsledighet virker også på holdningene til innvandring. I land med høy arbeidsledighet er skepsisen mot høy innvandring størst, særlig hvis det allerede bor høy andel innvandrere i landet. Det bekrefter en norsk studie fra 2016 som er omtalt i Brochmann-utvalgets utredning. Satt litt på spissen: Størrelsen på lommeboka påvirker toleransen.

Svekkelse av arbeidstakernes rettigheter og høy arbeidsledighet som vi har vært vitne til de siste åra styrker ikke den norske modellen. Enkelte bydeler i Oslo sliter med like stor arbeidsledighet som det kriserammede Sørvestlandet. Raymond Johansen-byrådet har intensivert innsatsen mot arbeidsledigheten, men for den blåblå regjeringen har flere arbeidsplasser ikke vært en prioritet.

For meg er god integreringspolitikk lik det Ã¥ ivareta den norske modellen. De langsiktige konsekvenser av høy innvandring, som Frp’s Listhaug var opptatt av Ã¥ finne ut av, er avhengig av hvilken politikk vi har for Ã¥ sikre en sterk fellesskole, god likestilling og trygg økonomisk styring. Det vil en ny regjering med Arbeiderpartiet sørge for.

fra norsk tipping

(Dagbladet): I likhet med resten av deltakerne i TV 2s første kjendisversjon av «Farmen», som samlet imponerende 2,5 millioner tv-seere i uka, har det ikke stått stille rundt Tore Petterson (37) den siste tida.

«Sofa»-profilen vakte særlig oppsikt da han i forrige uke beskyldte TV 2 for å ha framstilt ham som «lat», «ubrukelig» og «stereotypisk homofil» på tv.

I et nytt intervju med Dagbladet fortalte han åpenhjertig om hvordan slengberkningene som har herjet rundt ham på sosiale medier, ofte på bekostning av hans homofile legning, har gått hardt inn på ham.

- Bare dritt

I intervjuet ga Petterson uttrykk for at han gledet seg til søndag (altsÃ¥ forrige søndag) – for da var programmet «endelig» over.

- Det blir ekstremt deilig. Forhåpentligvis roer alt seg veldig ned, sa han.

Tilbakemeldingene fra tv-seerne har imidlertid ikke minket i antall, skal vi Petterson. Men noe er annerledes.

- Det har vært en eksplosjon av fine meldinger. Jeg har sikkert fått 2000 bare i løpet av de siste dagene, forteller han.

At Petterson valgte å stå fram i media for å rette kritikk mot TV 2 og produksjonsselskapet Strix, satt aldri langt inne. Selv om kanalen hele tida har stilt seg uforstående til kritikken, følte Petterson at han måtte forklare seg.

- Jeg hadde to uker der det bare rant inn nedsettende kommentarer. Jeg følte meg som tidenes mest upopulære «Farmen»-deltaker. Det var bare dritt.

Han legger til:

- Selv om jeg ikke forventet det, hjalp det ̴ snakke. Plutselig er folk hyggelige og sender varme ord. Jeg tror det var en bra ting at jeg sa fra Рogs̴ om hetsen. Responsen er overveldende.

Angrer ikke

Når det gjelder de faktiske tv-bildene av Petterson som henger litt med geipen på «Farmen», understreker 37-åringen at han av og til hadde problemer med å holde humøret oppe på tv-gården.

- Jeg har alltid prøvd å være ærlig. Har jeg en drittdag, så kan jeg være sur. Hva er vitsen med å pålegge seg en personlighet man ikke har? Det virker bare slitsomt å måtte gå rundt med et smørblidt ansikt hele tida.

Og ja, til syvende og sist er TV-profilen glad for at han takket ja til å være med på «Farmen kjendis».

- Det endte jo bra til slutt, ha-ha. Jeg kan være så sur og «bitchy» jeg bare vil, men er man med på leken, så må man tåle steken, humrer han.

fra norsk tipping

Regissøren står bak flere av de store tv-drama-suksessene de siste åra med «Halvbroren», «Kampen om tungtvannet» og «Nobel».

Men nå er det teaterscenen som lokker.

Han er i gang med «Les Miserables» på Folketeatret, og har regissert Terje Sporsems standup-harselas «Religion».

Sex, løgn og svik

- «Closer» er blitt en moderne klassiker, en samrøre om sex, kjærlighet, løgn og svik – blandet med mye humor, sier Per Olav Sørensen.

Tirsdag ble det kjent at han setter opp «Closer», skrevet av briten Patrick Marber og gjort verdenskjent via Hollywood-filmen med Natalie Portman, Jude Law, Clive Owen og Julia Roberts i hovedrollene.

- Jeg er veldig fornøyd med skuespillerne som har sagt ja til å bli med, sier Sørensen.

Tirsdag presenterte han de fire på pressekonferanse på Oslo Nye Teater: Nicolai Cleve Broch, Anders Danielsen Lie, Andrea Bræin Hovig og Gine Cornelia Pedersen.

- Vi roter det til

- De fire blir til to par, så blander de seg videre. Vi ser hva som skjer når man viser interesse og tolker det som begjær. Når det kommer til sex og kjærlighet, roter vi det gjerne til, sier Sørensen.

Han mener at det ikke er så veldig annerledes men å jobbe på teater som å spille inn tv-drama.

- Jeg gjør den samme jobben, bare uten kamera. Det er masse forberedelser – kanskje bÃ¥de enklere og vanskeligere.

- Kjenner litt på frykten

Lege og skuespiller Anders Danielsen Lie er kjent fra en rekke filmer og tv-serier. Han ble kjent med Per Olav Sørensen under innspillingen av «Nobel» – men dette er hans første rene teaterjobb.

- Jeg kjenner litt p̴ frykten for det ukjente, men det er et godt stykke Рb̴de tekst- og formmessig.

- Ble kjent med Per Olav gjennom «Nobel», det var et fantastisk samarbeidet. Jeg gleder meg til å jobbe mer med ham, sier Lie.

Stykket produseres av Østfold Kulturutvikling, POS Theatre Company og Oslo Nye. Prøvene starter neste måned, men forestillingen får ført premiere i Sørensen hjemby. Moss 20. september.

Etter en tur rundt i Østfold, skal stykke spilles på Oslo Nye, og deretter skal det turnere rundt om i landet.