bilindustrien

fra norsk tipping

Politiet gjorde nye funn da de torsdag saumfarte gården i Åmli der en 45 år gammel mann ble funnet drept.

Mannens søster og svoger ble torsdag fengslet i fire uker.

Ifølge Agderposten gjorde Kripos-etterforskere nye funn på en søppelplass like ved våningshuset på den store eiendommen på Simonstad i Åmli kommune i Aust-Agder.

Politiet har søkt med blant annet gravemaskin, metalldetektorer og hunder, og leter fortsatt etter levninger, drapsvåpen og redskaper.

Både den 47 år gamle kvinnen og hennes 37 år gamle mann ble i Aust-Agder tingrett torsdag varetektsfengslet i fire uker med brev- og besøksforbud og to uker i isolasjon. Fengslingen var i tråd med politiets begjæring.

Skyting

Politiet skal ha fått opplysninger om at den siktede 37-åringen kan ha brukt en liten båt på elva Nidelva ved gården for å frakte drapsvåpen og avdødes levninger, skriver avisa.

En større øy ligger midt i elva i kort avstand fra gårdsbruket, og kan derfor være aktuelt for politiet å undersøke nærmere.

Det er ikke kjent om politiet har besluttet å utvide søket.

Ifølge Agderposten flyttet avdøde til gården for rundt et år siden og bodde i en liten hytte på eiendommen.

Det er blitt hørt mye festing, bråk og motorstøy, i tillegg til skyting.

Politiet har imidlertid fått opplyst at skytingen plutselig opphørte, skriver avisa.

Taus om straffskyld

Avdødes søster nekter straffskyld, og hun har ifølge sin forsvarer forklart at hun ikke var til stede da broren ble drept.

- Verken den siktede mannen eller hans forsvarer ønsker å si noe om hvordan han stiller seg til siktelsen. Begge er fortsatt siktet for det samme: drap eller medvirkning til drap på kvinnens bror, sier politiadvokat Vanja Bruvoll i Agder politidistrikt til NTB.

- Han ønsker å samarbeide med politiet, men politiet ønsker foreløpig å holde alle kortene tett til brystet. Vi lar politiet styre informasjonsflyten, og jeg har ikke noe mer å si, for å si det brutalt og enkelt, sier 37-åringens forsvarer, advokat Øyvind Aakerøy, til NTB.

Ekteparet ble pågrepet tirsdag etter at 45-åringen ble funnet død på gårdsbruket samme dag.I siktelsen har politiet tatt utgangspunkt i at drapet skjedde en gang i november i fjor.

Ifølge flere medier ble 45-åringen trolig drept på gårdsplassen.

Han ble funnet nedgravd i ei myr et par hundre meter unna det angivelige drapsstedet.

- Dette er et stort og ganske avsidesliggende område. Nå foretar vi kriminaltekniske undersøkelser for å sikre oss så mange spor som mulig. I det legger jeg at vi ser etter ting på hele tomta, sier Bruvoll til NTB.

Agderposten har mottatt opplysninger om at 45-åringen ble skutt. Ifølge VG ble han deretter partert og gravd ned på eiendommen.

– Avdøde er sendt til obduksjon, så vil resultatet av den avklare hva som har skjedd. Dødsårsaken kan vi ikke si noe om før vi har hørt fra rettsmedisinerne, er alt Bruvoll vil si.

Skulle sone

45-åringen var straffedømt 36 ganger og skal ha vært en del av et belastet miljø på Sørlandet.

Han skulle sonet en seks måneders fengselsdom i februar for tyveri, brudd på våpenloven og narkotika, men Kriminalomsorgen fikk ikke kontakt med ham.

– Da vi ikke fikk tak i ham, fikk vi mistanke om at han kunne ha vært utsatt for en straffbar handling. Vi har ikke gått ut med en formell savnetmelding, men dette var utgangspunktet for at vi startet etterforskningen, sier Vanja Bruvoll.

(NTB/Dagbladet)

fra norsk tipping

HOCHFILZEN/OSLO (Dagbladet): Ole Einar Bjørndalen, Johannes Thingnes Bø, Tarjei Bø og Emil Hegle Svendsen.

Det er de fire gutta som skal forsvare Norges ære på stafetten i årets VM i skiskyting.

Tross en svært dårlig 20-kilometer for både Svendsen og Bjørndalen, er de to skiskytterne blant de fire som går lørdagens stafett.

For etter torsdagens 20-kilometer var det knyttet stor spenning til uttaket, spesielt siden Emil Hegle Svendsen selv lurte på om han var rett mann til å ta en av etappene.

- Vi får se litt på alternativene vi har. Det er ikke sikkert jeg er det beste valget vi har. Jeg gjør som jeg får beskjed om, og så må jeg bare være ærlig på den formen jeg er i. Det er det eneste jeg kan gjøre, så får ledelsen ta den endelige avgjørelsen, sa Svendsen til Dagbladet etter en skuffende 27. plass (tre bom).

- Jævlig kjedelig å gå

Svendsen følte han hadde et dårlig løp foran seg allerede fra første stavtak.

- Jeg er i dårlig form. Det er jævlig kjedelig å gå. Det er rett og slett helbom på VM-formen. Jeg må være ærlig om formen. Når jeg presser meg for fullt, så blir jeg helt stiv. Jeg klarer nesten ikke presse meg. Slik er det.

Også Ole Einar Bjørndalen hadde en dårlig dag. At veteranen ville kapre en av stafettplassene var ikke gitt etter 47. plassen, torsdag.

- Heldigvis er jeg løper, og skal ikke ta ut noe lag, sa Bjørndalen etter målgang.

Påmeldingsfristen for stafetten er klokken 16.00, fredag. Rekkefølgen vil bli offentlig når laget er meldt til arrangøren.

PS: De fire gutta er regjerende verdensmestere på distansen, etter stafettgullet i Holmenkollen i fjor.

fra norsk tipping

ULLEVAAL (Dagbladet): Lars Lagerbäck (68) er i full gang med å prøve å gjenreise fotballnasjonen Norge. Der vi en gang lå som nummer to på FIFA-rankingen – i 1995 – er plasseringen i dag 81.

Det kan sikkert bli verre. Men helst bør det bli bedre. Og svensken har en CV som skulle tilsi det siste.

- Hvordan går det?

- Takk, bra. Jeg har ikke tapt med Norge ennå, så det føles veldig bra, sier Lagerbäck og smiler.

Vi møter den nye landslagssjefen på Ullevaal stadion. Denne uka forsøker Norges Fotballforbund å tilfredsstille rundt 20 forespørsler om intervju. Dette er ganske så enestående før ski-VM starter i Lahti om noen dager. Som regel er det ingen som snakker om norsk fotball i februar.

Men troen på at en svensk frelser har landet, får mediene til å ta av.

Eventyr

Seinest i sommer ledet Lagerbäck Island til kvartfinalen i EM. Det var et herlig eventyr som rystet flere av de store nasjonene. Allerede i første kamp ble det 1-1 mot Portugal.

Cristiano Ronaldo langet ut. Superstjerna mente Island bare satset på å forsvare seg. Han slaktet også lilleputtnasjonen for å juble som om de hadde vunnet EM-gull. Den type opptreden vant ikke hans respekt.

- Hva han sa, får han stå for. Meg bekymrer det ikke. Jeg tror han sa det i veldig stor skuffelse. Jeg synes det var et ganske fint kompliment. Da har vi i alle fall irritert ham som motstander, påpeker Lagerbäck.

I svenskens verden er det resultater som teller. Og etter noen Høgmo-år der Norge skulle bli et ballbesittende lag, er det få protester mot at vi nå beveger oss «back to basic».

Om det er en forsvarskamp som må til, så er det en forsvarskamp som må til, slik Lagerbäck ser det.

35-40 spillere

Sammen med toppfotballsjef Nils Johan Semb har den nye landslagssjefen plukket ut 35-40 spillere. Disse skal nå finsiktes, for å se hvem som passer inn i filosofien å spille på.

- Etter denne uka kommer jeg til å isolere meg. Jeg skal se gjennom x antall kamper med cirka 35 spillere. Av de norske landskampene i 2016, har jeg bare sett den mot Tsjekkia skikkelig. Jeg skal også kikke gjennom noen kamper med Nord-Irland de kommende sju til ti dagene.

Nord-Irland er motstander i Belfast 26. mars. En seier på Windsor Park er det absolutt siste halmstrået dersom Norge skal ha håp om VM-sluttspill i Russland i 2018. Samtidig er det «allment akseptert» at Lagerbäck skal få konsentrere seg om EM-sluttspillet i 2020. Litt tid må han tross alt få på å reise et lag fra ruinene.

Den neste tida handler om fokus på to fronter: 1) Sette sammen et støtteapparat. 2) Finne en basistropp.

Mindre støtteapparat

Lagerbäck er klar på at han ønsker et lite og velsmurt apparat rundt seg. Folk skal slippe å snuble i hverandre.

- Jeg kommer til å ha en assistentrener som er norsk, forteller han.

- Så kommer det til å være én – muligens to personer – som på deltid eller heltid jobber med analyse og data. Videre kommer vi til å ha to eller tre personer som kikker på motstanderne. Vi skal også ha et medisinsk team.

- Hvem blir assistenttrener?

- Vi holder på å sluttføre dette nå. Vi har fire-fem navn som er aktuelle. Det er ikke så lett. Folk har andre jobber og avtaler. Vi får se hvem det blir.

Penger

Lagerbäck kommer til å pendle mellom Stockholm og Oslo. Om han leier eller kjøper en leilighet på sikt, får tida vise.

68-åringen kunne tjent langt større penger i en annen verdensdel. Tilbudene var der. Men den fotballfaglige utfordringen betraktet han som størst i nabolandet.

- Hva var den utløsende faktoren?

- Jeg kjente Nils Johan Semb godt. Men først og fremst var det fotballutfordringen, under hvilke forutsetninger jeg skulle jobbe. Det har alltid styrt meg. Hadde jeg vært ute etter pengene, kunne jeg flyttet til en annen verdensdel.

- Det sies at forrige trener, Per-Mathias Høgmo, tjente fire millioner kroner i året. Du skal visstnok ha mellom to og tre millioner. Hvorfor gikk du med på dette med din CV?

- Jeg vet ikke hva han hadde i lønn. Det er totalt uninteressant for meg.

- Fire millioner.

- Det får stå for den som har sagt det. Dette diskuterer jeg ikke med deg.

Vil bli overrasket

- Blir dette din siste jobb?

- I og med at jeg har forsøkt å pensjonere meg et par ganger stenger jeg ingen dører. Jeg sa etter Island at jeg ville bli veldig overrasket om jeg tok en fulltidsjobb igjen. Jeg vil bli enda mer overrasket om jeg tar en fulltidsjobb etter Norge, sier Lagerbäck.

Kontrakten varer ut 2019. Kommer Norge til EM-sluttspillet året etter, er han klar for den oppgaven også. Naturligvis.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Hestene hadde ikke hatt tilsyn av dyrlege på ti år og ikke fått behandling mot lus.

Høvene var ikke stelt eller beskåret på flere år, og tre av dyrene hadde problemer med å gå.

Ett av dyrene var så plaget at det bare ville ligge på bakken på et jorde, som ifølge statsadvokaten i Oslo var uegnet for hestehold.

Drammens Tidende melder at en mann fra Sande i Vestfold må møte for Drammen tingrett i april, tiltalt for grov og langvarig vanskjøtsel av to hester og tre ponnier.

Flere hestefaglige nettsteder, blant annet agria.no, beskriver at hester må skos om eller høvene behandles hver sjette til åttende uke. Forvokste høver belaster sener og ledd unødvendig.

Tre av hestene og ponniene på gården i Sande hadde høver som minnet om elefantsnabler.

To av ponniene ble avlivet etter at politiet ble koplet inn i saken ved påsketider i fjor.

Mens politiets operasjonsleder i Sør-Øst politidistrikt brukte betegnelsen «en tragisk sak», stilte hesteeieren seg uforstående til anklagene rett etter politianmeldelsen i fjor.

- Folk har det med å overdrive

- Det stemmer ikke at hestene har hatt det ille. Folk har det med å overdrive, sa hesteeieren til Dagbladet da.

Han ville ikke svare på spørsmål om høvene, men nekter for at hestene ikke har hatt tilgang på godt fôr.

Glassskår, sølevann og mugg

Ifølge den ferske tiltalen var hestenes uteområde fullt av farlige gjenstander som maskiner, avfall, glasskår og andre farlige gjenstander de kunne skade seg på.

Hestene og ponniene var ifølge tiltalen ustelte og møkkete i pelsen og hadde ikke noe tørt og mykt sted å legge seg på.

De hadde ikke tilgang til rent vann, bare sølevann fra en bekk. Det var også mugg i foret.

Advokat Espen Wangberg i Oslo er oppnevnt som mannens forsvarer.

- Jeg har ennå ikke gått gjennom saksdokumentene, og vet heller ikke hvordan klienten selv stiller seg til tiltalen. Han er blitt informert fra vårt kontor om at saken er berammet til 20. april. Så skal vi forberede oss til da, sier advokat Wangberg til Dagbladet.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Regjeringspartiene og Venstre la i ettermiddag fram en plan for å lokalisere statlige arbeidsplasser i hele landet.

Så langt i denne regjeringsperioden er det vedtatt å flytte ut eller etablere om lag 630 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo.

Planen beskriver også konkrete planer for å utrede ytterligere etablering av statlig virksomhet i hele landet. Dette gjelder blant annet oppgaver innenfor kunnskapsforvaltning, landbruksforvaltning, investeringer i grønn teknologi og administrative tjenester. Språkrådet, Fredskorpset, Likestillings- og diskrimineringsombudet er blant de virksomhetene som skal vurderes lokalisert utenfor Oslo.

- Uhørt framgangsmåte

Flere fagforeninger sier de ikke har vært involvert i flytteplanene, og reagerer sterkt. Parat-leder-leder Hans-Erik Skjæggerud sier planene ikke er diskutert med arbeidstakernes organisasjoner.

- Det vi er vitne til nå, er ikke et eksempel på hvordan en seriøs arbeidsgiver skal oppføre seg, sier han til NTB.

Også Frp-representant fra Oslo, Christian Tybring-Gjedde, reagerer sterkt på Høyre/Frp-regjeringens flytteplaner.

- Jeg reagerer sterkt på prosessen, og at for eksempel vi som representerer Oslo i vi politikere fra Oslo. Det står i samarbeidserklæringen av det skal flyttes arbeidsplasser ut fra Oslo, men ikke noe om hvilke arbeidsplasser, når og hvor mange. Dette er helt uhørt, og det ga jeg uttrykk for på gruppemøtet i Frp i går, sier Tybring-Gjedde til Dagbladet.

-Store konsekvenser

Han er også sterkt mot flytting av eksisterende arbeidsplasser og miljøer.

- Jeg har veldig liten forståelse for at man på denne måten river familier opp med rota. Dette er beslutninger som får store konsekvenser for familier, skolebarn og nabolag. Å bygge nye arbeidsplasser i distriktene er noe annet enn å flytte eksisterende institusjoner, sier Tybring-Gjedde.

Han sier hele flytteprosjektet skyldes at regjeringspartiene må «please» Venstre.

- Men institusjonene som må flytte ut av Oslo, vil fortsatt ha behov for møter i hovedstaden. Det betyr mer reising og mer klimautslipp, som jo Venstre er opptatt av. Det viktigste er konsekvensene for enkeltmennesker. Vi politikere skal først og fremst tenke på menneskene, sier Tybring-Gjedde.

Venstre stolt

Planen for statlige arbeidsplasser er et samarbeid mellom regjeringspartiene og Venstre i Stortinget etter en avtale i fjor vår.

- Jeg er stolt over at Venstre og regjeringspartiene i dag har tatt grep som bidrar til økt maktspredning i Norge. Utflytting av statlige arbeidsplasser vil være en vitamininnsprøytning for distrikts-Norge. Gjennom framtidsretta distriktspolitikk gir vi våre barn og barnebarn friheten til å kunne bo og jobbe i alle landsdeler, sier André Skjelstad (V).

fra norsk tipping

ULLEVAAL STADION (Dagbladet): Det såkalte astmautvalget leverte det som i stor grad ble oppfattet som en renvaskelse for Norges Skiforbund og det norske langrennslandslaget:

* Ingen uforsvarlig undersøkelse eller diagnostisering av astma er avdekket

* Ingen friske utøvere er medisinert uten symptomer

Det betyr forsvarlig medisinsk praksis, fastslår rapporten på nesten 200 sider, til glede for landslagssjef Vidar Løfshus, leder for langrennskomiteen Torbjørn Skogstad og de andre, som nå fortsetter sin praksis rundt medisinering og bruk av forstøverapparat.

I Sverige blir ikke rapporten mottatt med like mye applaus.

Kritikk fra Sverige

Overfor Expressen fastholder langrennssjef Johan Sares at det er uforståelig at Norge ikke tar, eller oppfordres til å ta grep.

- Deres bruk av astmamedisin passer ikke overens med det svenske synet på dette. Og vi kommer til å følge vårt eget syn på det, vi kommer ikke til å gå inn i en eneste gråsone, sier Sares til avisa.

- For meg føles det veldig merkelig at man skal bruke legemidler om man ikke er syk. For meg er det bare sunn fornuft. Og jeg lurer på hvordan de da ser på de høye dosene medisin som ble inhalert i Martin Johnsrud Sundbys tilfelle? Er det noe man også stiller seg bak? Testen hans viste han hadde fått i seg hestedoser, smeller det fra langrennssjefen.

Det gjør Vidar Løfshus oppgitt.

- Nå syns jeg svenskene stort sett har oppført seg smålig og hatt et sånt lillebrorkompleks hele veien. Jeg syns det er kunnskapløst. Nå må de rette seg opp og forholde seg til fakta før de skyter fra hofta, sier langrennssjefen til Dagbladet.

- Rapporten er grundig, den peker på en del ting vi må jobbe videre med, og forbedringsområder vi bør følge opp for å bli et enda bedre langrennsteam, men det er ingen holdepunkter i rapporten for at vi bør endre praksis rundt bruken av forstøverapparat, så den blir videreført, sier Løfshus.

- Vil du anbefale din svenske kollega å heller adoptere den norske praksisen?

- Den behandlingen må de bestemme sjøl, de kjører sitt eget løp. Og slår de oss i VM, så skal jeg være den første til å gratulere dem med det, sier Vidar Løfshus.

- Har ikke forstått

Han får støtte av Kjell Larsson, den svenske lungeprofessoren som har sittet i astmautvalget som leverte dagens rapport.

- Sier han det? Da har han ikke forstått. Har han lest rapporten? Vi har kartlagt hvordan man bruker medisiner i Norge, og det har vi rapportert. Stemmer ikke det med hans forutinntatte meninger, så kan jeg ikke gjøre noe med det, reagerer Larsson overfor Dagbladet når han får videreformidlet Johan Sares’ kritikk.

- Det er ingen tvil om at de som har fått astmamedisin har plager. Vi har snakket med 40 stykker, og over halvparten av dem har plager, og til og med sterke plager. Min reaksjon er nesten at det er mer snakk om underbehandling enn overbehandling når det gjelder beta-2-agonister. Vi vet ikke om skiastma skal behandles på samme måte som annen astma, men til vi vet det bør det behandles som vanlig astma, sier Larsson.

Svensken mener definisjonen av «frisk» er det som gjør denne debatten vanskelig for mange, og tegner opp en tenkt skala for å forklare hva han mener:

- I den ene enden har du en som får problemer med en gang han rører seg. I andre enden har du en som aldri får problemer. Og så i midten har du en som bare får problemer i minus 20. Han siste hoster og har det ille, og han får en medisin som fungerer. Så kommer du som journalist og spør om han tar medisin, og han svarer ja. Og du spør om han har astma, og han svarer nei. Da er liksom saken din klar. Men dersom vedkommende blir kvitt problemene med medisinen, så får han ikke mer. Kommer de tilbake, så får han mer medisin, og på sikt kanskje han får en astmadiagnose. Og det er nettopp disse som fikk medisinene på grunn av symptomer som er blitt kalt for friske medisiner. Hvor på den nevnte skalaen setter man grensen for hvem som har astma og hvem som ikke har det? Det er utfordringen, sier Larsson.

Etikk-diskusjon

Hovedkonklusjonene rundt bruken av forstøver på det norske landslaget kan vel oppsummeres med at man har lite forskning som tilsier at det fungerer, men at det ikke er skadelig eller ulovlig, og at det derfor heller ikke er noen grunn til å slutte med den.

Utvalget valgte likevel å stille spørsmål ved om det er etisk forsvarlig å gjøre det, spesielt med tanke på signaleffekten det har nedover i aldersgruppene.

- Når det gjelder saltvannsinhalasjon, så skal så klart de som føler lindring av det, få det. Så får man ta dette med signaleffekten mot de yngre ved å fortelle dem hva som er sant. Det er ikke sånn at dersom en toppidrettsutøver trenger en smertestillende, så ber alle barn i idretten om smertestillende, sier professor Kjell Larsson, som ikke lar seg rokke av kritikken fra hjemlandet.

- Jeg kommer til å si dette i alle diskusjoner, så får de ha sin mening. Jeg tror ikke de endrer mening. De sier det er uetisk, men jeg syns det er uetisk å ikke behandle utøvere som føler de har et problem, med lovlige midler, sier Larsson.

fra norsk tipping

Den vakre Ravnedalen i Kristiansand har fått besøk langveisfra. Småjentene og jeg har selv sett den fargerike, tette pluggen av ei and som svømmer ivrig omkring som et fyrverkeri mellom stokkendene og svanene som bor fast i dammen. «Hei Mandarin!» roper jentene. De deler fascinasjonen med turgåerne som befolker området året rundt. Fuglen er identifisert som en mandarinand, opprinnelig fra Kina, Japan og det østlige Russland.

Zoologer og eksperter er skeptiske til dette eksotiske besøket. «Hvor kommer den fra, pappa?» spør jentene, som er vant til at jeg øser av min endeløse visdom. Jeg antyder at den har kommet på villstrå, at den egentlig skulle et helt annet sted, kanskje til et buddhistisk kloster i Japan, en pagode i Kina eller til en fjern landsby i Mongoloia. Men så ble det kanskje uvær og storm, og dermed kom vår venn Mandarin ut av kurs og havnet i Ravnedalen. Der har den åpenbart likt seg så godt at den har slått seg ned blant sine nye venner. De ser absolutt ut til å ha tatt den imot med varme og omsorg.

Ekspertene frykter at sporadiske innslag av mandarinender i Norge og andre steder i Europa er et resultat av ivrige fugleelskere som tar med seg fuglene og slipper dem løs i en fauna de ikke hører hjemme i. «Vi kan ikke si at en fremmedart er et problem, men vi har mange eksempler på at når nye arter blir innført i et nytt område hvor de ikke hører hjemme, kan nye problemer dukke opp,» sier for eksempel zoologen Roar Solheim til NRK Sørlandet.

Vi skal ikke gjøre en banal sammenligning mellom fugler og mennesker i den anledning. Vi foretrekker å tenke på Mandarin som hovedpersonen i et eventyr, kanskje av H.C. Andersen, framfor å se den som et problem. Ungene er fjetret. Verden liker fuglehistorier. I en rapport fra filmfestivalen i Berlin forteller Guri Kulås i Klassekampen at Norge har fått en ny verdenssuksess, tegnefilmen «Richard storken», om en spurv som tror han er en stork. Den er solgt til 100 land og må selvsagt få en oppfølger. Hvem vil signere kontrakt med vår venn Mandarin?