(Dagbladet): Hadde du ønsker om å gå på ski med sol i øynene neste uke, ser det dessverre dårlig ut.
Blir været slik som det ser ut til nå, blir neste uke preget av regn, vind og generelt skiftende værforhold.
Og dette gjelder uansett om du bor i Oslo, Akershus, Aust-Agder, Hedmark, Voss og Odda i Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Vest-Agder, Vestfold og Østfold, som er stedene som har vinterferie neste uke.
- Hovedinntrykket er at været vil variere. Det vil i perioder både være lettere vær, og det vil i perioder være svært skiftende – med nedbør og vind, sier Espen Biseth Granan, vakthavende meteorolog ved Meteorologisk Institutt.
Ifølge meteorologen skal et lavtrykk passere Sør-Norge, og det beste været vil komme på mandag og tirsdag.
- Østlandet vil i lengre perioder ha bedre vær enn Vestlandet. Sistnevnte og Trøndelag vil få det dårligste været de første dagene, sier Biseth Granan.
Et nytt lavtrykk vil komme natt til onsdag, og det vil dominere hele Sør-Norge resten av uka.
Kan endre seg
- Vestlandet og fjellstrøkene er mest utsatt for dårlig vær. Østafjells ser det bedre ut, men også der vil det komme nedbør etter onsdag. Lavtrykket vil også påvirke Møre- og Romsdal i stor grad, sier Espen Biseth Granan, og legger til:
- Men vi må ta høyde for at det kan endre seg, og at lavtrykket kan endre bane, sier han.
I uke 9 har Buskerud, Hordaland (utenom Voss og Odda), Nordland, Oppland, Rogaland og Troms vinterferie.
Pass på!
Er du en friskus som liker å stå på ski i fjellheimen, må du passe på neste uke. Det er nemlig områder med høy snøskredfare.
- Det kommer et vær mot Vest-Norge og Midt-Norge som gir skredfare i Trollheimen, Romsdalen og Sunnmøre, sier Espen Nordahl, vaktleder i snøskredvarslinga.
Han forteller at utfordringen er at det har vært stabilt kaldt lenge, noe som gjør at det har dannet seg et lag på snøoverflaten. Når det da kommer et lag som legger seg oppå, så er det et snølag som kan løses ut og skape skred.
- Vi anbefaler derfor at man holder seg unna skredterreng, det vil si der hellinga er over 30 grader, sier Nordahl.
KALAMATA: (Dagbladet): – Jeg skylder kona mi litt fritid!
Eldar Rønning (34) smiler lurt. Drøye fem måneder etter at han bestemte seg for å tre diskré ut av langrennssporet, har han satt av tre uker til «Mesternes mester»-innspilling i Hellas – 400 mil unna de hverdagslige syslene han snakker om.
Men det er annerledes nå. Skiesset fra Levanger har fått en helt ny livsstil, og kjenner at tida oftere strekker til. Det har overgått alle forventninger.
- Ofret familietid
- Det nye livet er veldig bra. Jeg har generelt mer tid til alt, og synes det er fint å vite at familien ikke lenger trenger å ta hensyn til meg og mitt, sier Rønning.
Han vet godt at en toppidrettskarriere ikke varer livet ut, og understreker at han alltid har hatt familien i ryggen. Men så var det den følelsen av at han gjerne skulle ha vært enda mer sammen med dem, da.
- Jeg tenkte ikke så mye over det der og da, men ser i ettertid at jeg kanskje har ofret litt familietid. Jeg priser meg lykkelig for den kona jeg har, som faktisk syntes det var greit at jeg stakk av og var borte i månedsvis.
- Det har gjort at jeg har klart å kombinere toppidrettslivet med farsrollen på en best mulig måte, meddeler trønderen, som har en datter på sju og en sønn på fire med kona Laila. Til våren blir han pappa for tredje gang.
Mistet lappen
Å være langrennsløper på toppnivå i Norge inkluderer som regel automatisk stjernestatus og en god porsjon oppmerksomhet – både fra media og befolkningen for øvrig.
Eldar Rønning har på langt nær skapt like mange overskrifter som flere av sine tidligere landslagskolleger, og har få «snakkiser» å vise til.
Men det finnes noen unntak. Som da han kjørte for fort og mistet lappen i 2011.
Han var på vei hjem fra et toppidrettsstevne på Nørdmøre, og skulle «bare» rekke en ferje da lovens lange arm vinket ham inn.
- Ja, er det noen som husker det? He-he. Jeg tråkket litt hardt på gassen, kan du si. Jeg er vanligvis ingen råkjører, men hadde dårlig tid. Det er uansett ingen unnskylding for å kjøre for fort, sier Rønning.
34-åringen ble målt til 130 km/t i 80-sonen, og mistet førerkortet i åtte måneder. Han slapp unna fengselsstraff og bot, men fikk 30 timers samfunnsstraff. Timene ble brukt til undervisning ved et skigymnas.
- Jeg var egentlig forberedt på store overskrifter i media, men egentlig slapp jeg ganske billig unna. Jeg tror det handler om at jeg la meg flat med en gang. Da var det liksom greit, sier Rønning, og legger til:
- Media har generelt vært altfor snille med meg.
- Klarte ikke holde kjeft
Et kjapt søk på Google henter for øvrig fram et fem år gammelt topptreff som omhandler et helt annet scenario, da TV 2 plukket opp et småkomisk øyeblikk mellom Rønning og kona på langrennslandslagets samling i Italia.
Med en måpende kone i bakgrunnen røpet langrennsprofilen at ekteparets yngste barn ble unnfanget på samme sted for et år siden. Det gikk ikke tabloidene hus forbi.
- Jeg snakker som regel rett fra levra, og klarte ikke holde kjeft da TV 2 filmet oss. Kona syntes kanskje det var en litt unødvendig kommentar, ha-ha. Heldigvis er ingen av oss spesielt selvhøytidelige.
Nå venter nok en familieforøkelse, denne gang uten Rønnings mange reisedøgn og strenge treningsregime.
- Å ha mer tid med familien er et vanvittig stort pluss, gjentar trønderen, og tilføyer:
- Jeg er ferdig med å være egoist. Nå er barna i fokus.
Bråstopp
Kanskje hadde han ventet litt med å legge skiene på hylla, hvis det ikke hadde vært for at kroppen sa stopp. Da han la opp i mai i fjor, fortalte overskriftene at han var «for syk til å trene». Etter å ha ignorert sykdomsplagene sesongen i forveien, ble det bråstopp.
- Det hender at jeg tror kroppen funker igjen, og da surrer det i bakhodet at jeg kanskje skal gjøre comeback. Men så får jeg nederlaget midt i trynet igjen. Per definisjon er jeg helt frisk, men kroppen responderer ikke på toppidrettstrening lenger. Det må jeg akseptere, sier Rønning.
Han er slett ikke en mann som hviler på laurbærene. Når Dagbladet møter ham i Hellas, er han godt inne i jobben som finansrådgiver i Sparebank 1 i Trondheim. Et yrkesskifte Rønning proklamerte allerede under pressekonferansen for ni måneder siden, da han la opp.
Ifølge lokalavisa Innherred ble trønderen headhuntet inn i bankjobben, der han fungerer som et bindeledd mellom banken og samarbeidspartnere i idretten. Ved siden av jobben fullfører Rønning en bachelor innen finans.
Savnet fra idretten
- Det er fortsatt litt uvant å sitte på et kontor, men jeg trives veldig godt. Jobben er lærerik, og jeg er glad for å ha kommet inn i et nytt miljø – med nye arbeidskolleger – relativt kjapt.
Kameratskap og samhold er kanskje det Rønning savner aller mest fra toppidrettslivet.
- Det å være en del av et lag, og være gutta på tur, det savner jeg. Du vet, å være i den bobla, sier 34-åringen, og smiler skjevt.
Han slo gjennom i verdenstoppen i 2005, og har opparbeidet seg en imponerende merittliste. Deriblant elleve verdenscupseiere, inkludert seier under selve «manndomsdistansen», nemlig femmila. Den fikk han på hjemmebane i Holmenkollen i 2012.
- Det er definitivt et av største høydepunktene fra karrieren. Jeg har generelt oppnådd nesten mer enn jeg kunne drømme om, og er glad for at jeg fikk gjort så mye.
Men grunnen til stafettfiaskoen og 8. plassen i VM er aktørene uenige om.
Ole Einar Bjørndalen og Emil Hegle Svendsen mener skiene var dårlige.
- Jeg kjemper som «tusan», men det går ikke framover. Sverige fyker forbi og jeg må jobbe hardt for å holde følge med de andre. Det skjedde noe med skiene mine. Jeg taper 10 sekunder inn mot veksling, det er ikke bra. Det skjedde noe rett i forkant av stafetten som vi ikke fikk med oss, sier Ole Einar Bjørndalen til Dagbladet.
Hegle Svendsen forteller:
- Det gikk tungt. Vi hadde ikke flyten og jeg er veldig usikker på skiene. Det er forferdelig og det føltes dårlig uansett. Vi er langt unna, alle mann. Vi er sjanseløse. Vi taper på hver etappe og da er vi langt bak, sier Svendsen til Dagbladet.
- Hele fjøla
Landslagsledelsen og herretrener Egil Kristiansen mener det ikke går an å skylde på skiene.
- Vi presterer for dårlig på alle områder, sier Egil Kristiansen til Dagbladet og øvrig norsk presse etter VM-fiaskoen.
På spørsmål om de norske skiene, svarer landslagstreneren:
- Tja. Jeg tror ikke det bare er skiene. Dette er for dårlig over hele fjøla, sier Kristiansen.
- Hvorfor er det sånn?
- Vi må se på sesongen under ett, og ikke bare den siste perioden. Det var mange som sviktet i dag. Det har vært mye sykdom og mange andre ting. Vi må se på totalen og det handler om å være frisk, og trene jevnt og trutt over lang tid, sier Kristiansen.
Taper som lag
Han fortsetter:
- Vi kommer på hælene fra start og da blir det bare dårlig alt sammen, sier Kristiansen, som gikk fra langrennslandslaget til skiskytterne i fjor sommer.
- Det stemmer verken i sporet eller på standplass. Vi kan ikke skylde på skiene, i dag er vi ikke gode på noe. Vi vinner som lag og taper på lag. Dette er stusselig, sier Djupvik.
Norge står med to sølv og en bronse så langt i VM. I morgen avsluttes mesterskapet med fellesstart for både herrer og damer. Håpet om gull er der fortsatt…
Fakta 4 x 7,5 km menn:
Gull: Russland 1.14,15 (0/3) – Aleksej Volkov (0/3), Maxim Tsvetkov (0/0), Anton Babikov (0/0), Anton Sjipulin (0/1),
Sølv: Frankrike 0.05,8 min. bak (0/4) – Jean-Guillaume Beatrix (0/0), Quentin Fillon Maillet (0/1), Simon Desthieux (0/3), Martin Fourcade (0/0),
Bronse: Østerrike 0.20,1 (0/10) – Daniel Mesotitsch (0/1), Julian Eberhard (0/4), Simon Eder (0/3), Daniel Landertinger (0/2),
4) Tyskland 0.29,6 (0/8) – Erik Lesser (0/0), Benjamin Doll (0/4), Arnd Peiffer (0/3), Simon Schempp (0/1), 5) Italia 1.30,8 (0/5) – Lukas Hofer (0/2), Dominik Windisch (0/0), Giuseppe Montello (0/1), Thomas Bormolini (0/2), 6) Ukraina 1.41,3 (0/10) – Artem Pryma (0/1), Sergej Semenov (0/0), Vladimir Semakov (0/3), Dmitro Pidrutsjnyj (0/6), 7) USA 1.50,5 (0/8) – Lowell Bailey (0/1), Leif Nordgren (0/1), Tim Burke (0/4), Sean Doherty (0/2), 8) Norge 2.22,3 (1/8) – Ole Einar Bjørndalen (0/2), Emil Hegle Svendsen (0/1), Tarjei Bø (1/3), Johannes Thingnes Bø (0/2), 9) Bulgaria 2.50,3 (1/7) – Krasimir Anev (0/1), Anton Sinapov (1/3), Michail Kletsjerov (0/1), Vladimir Ilijev (0/2), 10) Tsjekkia 3.10,0 (1/15) – Tomás Krupcík (1/4), Ondrej Moravec (0/1), Michal Slesingr (0/5), Michal Krcmar (0/4).
1) Johannes Høsflot Klæbo, Norge, 2) Finn Hågen Krogh, Norge, 3) Sergej Ustjugov, Russland, 4) Federico Pellegrino, Italia, 5) Sindre Bjørnestad Skar, Norge, 6) Håvard Solås Taugbøl, Norge, 7) Calle Halfvarsson, Sverige, 8) Simeon Hamilton, USA, 9) Ristomatti Hakola, Finland, 10) Eirik Brandsdal, Norge.
Øvrige norske:
16) Petter Northug. Martin Johnsrud Sundby brøt i prologen.
Kvinner:
1) Stina Nilsson, Sverige, 2) Maiken Caspersen Falla, Norge, 3) Heidi Weng, Norge, 4) Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Norge, 5) Jessica Diggins, USA, 6) Hanna Falk, Sverige, 7) Ingvild Flugstad Østberg, Norge, 8) Ida Ingemarsdotter, Sverige, 9) Kikkan Randall, USA, 10) Sophie Caldwell, USA.
Øvrige norske:
12) Kathrine Harsem,14) Marit Bjørgen, 16) Mari Eide.
(Dagbladet): Fotograf Josh Rossi, fra Los Angeles, California, brukte en måned på å lage en utrolig valentinsgave til sin tre år gamle datter, Nellee: Et bilde av dem sammen, som tatt fra Disneyfilmen «Skjønnheten og Udyret».
Se de utrolige bildene øverst i saken.
Reiste over Atlanteren
- Datteren min inspirerte meg til å ta disse bildene. Jeg synes også at alt som har med Disney å gjøre er magisk og fantastisk. Da jeg var liten elsket jeg Skjønnheten og Udyret-filmen, på grunn av kjærligheten de delte. Jeg ville vise henne hvor mye hun betyr for meg, så derfor var denne filmen perfekt, forteller han til Dagbladet.
Rossi reiste fra USA til Europa for å fotografere flere slott. Han dro til fem steder for å få de beste bildene, blant annet til de sveitsiske alpene.
Så var det tid for selve fotograferingen av datteren, i en rekke ekstravagante kostymer laget av Ella Dynae, som brukte en uke på å lage dem.
- Dette er den vanskeligste fotograferingen noen sinne. Å jobbe med barn er galskap, sier Josh i YouTube-videoen sin, mens datteren synger og danser foran kamera.
Faren var også med på bildene – som «Udyret» forvandlet til «en kjekk prins».
Håper å inspirere andre
På valentinsdagen fikk Nellee et av bildene i hånden, og sluttresultatet falt i god smak.
- Hun elsket det, og hoppet opp og ned og smilte.
- Det jeg likte best var å lage noe sammen med datteren min, og jeg håper at andre fedre kan bli inspirert til å bruke mer tid sammen med døtrene sine, forteller han til Dagbladet.
OTEPÄÄ (Dagbladet): Johannes Høsflot Klæbo vant som han ville i VM-generalprøven i sprint i dag.
Den unge trønderen var overlegen fra prologen til finalen, og med Sergej Ustjugov og Finn Hågen Krogh mange meter bak seg inn mot mål, kunne han strekke ut armene og ta imot jubelen fra det svært så høylytte estiske langrennspublikummet på Tehvandi skistadion i Otepää.
Klæbos første verdenscupseier var en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse. Nå står han overfor en VM-sprint på torsdag som kan overgå det.
- Å vinne world cuprenn er jo noe man drømte om da man var liten, men det å vinne VM-gull… Det er mange faktorer som skal klaffe om jeg skal lykkes der. Jeg er trygg på at formen er der den skal være nå, og det handler om å ha topp ski og topp dag om jeg skal vinne i Lahti, sier kometen til Dagbladet.
Alle peker på Klæbo
For etter oppvisningen i løypa som ikke er helt ulik det som møter sprinterne i Lahti, peker alle plutselig mot Johannes på tjue år, når de skal fortelle hvem som er den aller største VM-favoritten av dem alle.
- Han sitter her, sier Ustjugov til Dagbladet og peker på Klæbo som sitter ved siden av ham.
- Johannes Klæbo er akkurat nå den utøveren som er i best form. Han var så sterk i denne finalen, og han er ikke bare en sprinter. Han er god på distanser også. Han er tjue år, og jeg husker da jeg var tjue. Da hadde beina mine også sånn fart, smiler Federico Pellegrino.
Ingen i langrennssirkuset er raskere enn Klæbo, sier sprinttrener Arild Monsen. Pluss på med den dokumenterte utholdenheten, så skal det godt gjøres å slå ham førstkommende torsdag også.
Vet han kan vinne
Det vet Klæbo selv også, og seieren i dag bare befestet det i ham. Han vet han kan vinne VM-gullet også.
- Ja, det er klart det, og det tar man med seg inn mot det som skal skje neste uke. Det handler om å gjøre ting riktig i de dagene som kommer nå, sier han til Dagbladet.
De riktige tingene handler først og fremst om å ta det med ro og passe på den toppformen han nå har prikket inn.
Etter en hviledag i morgen, reiser han til VM-byen og trener lett inn mot VM-åpningen torsdag.
Sammen med Finn Hågen Krogh, Emil Iversen, Sindre Bjørnestad Skar og Petter Northug skal han jage nok et norsk VM-gull.
Klæbo er per i dag den største favoritten.
- De som er på start for oss der kan vinne alle sammen, men det er klart han er en av kandidatene til gullet, sier sprinttrener Arild Monsen.
- Han har nå alt. Han har utholdenhet, han har hurtighet, han har teknikk, og taktikk ikke minst. Jeg er utrolig imponert over ham i dag, det han gjør er jo mesterlig, fortsetter han.
VM-sprinten er altså førstkommende torsdag. Klæbo stiller til start.
(Dagbladet): Da flere republikanere, med speaker Paul Ryan i spissen, nektet å støtte Donald J. Trump foran fjorårets valg, ble John McCain mektig irritert.
- Jeg kan ikke konkludere med noe annet enn at det er stor distanse mellom partitoppene og det amerikanske folket. Vi politikere må lytte til folket, noe annet ville ha vært idiotisk, sa Arizona-senatoren på et tidspunkt der Trump ledet stort foran Ted Cruz og Marco Rubio.
- Ofte selvmotsigende
Siden den gang har mye hendt.
I oktober trakk republikaneren sin støtte til Trumps valgkamp, mye grunnet sistnevntes «grab them by the pussy»-uttalelse.
Nå retter McCain igjen skyts mot sin partikollega, ifølge The Guardian.
- Presidenten er ofte selvmotsigende. Så vi har lært å følge med på hva han gjør istedenfor det han sier, sa den tidligere presidentkandidaten fredag på en sikkerhetskonferanse i München.
Reagerer på Flynn-saken
Den nå 80 år gamle politikeren reagerer særlig på Michael Flynn-saken. Flynn var Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver fram til han gikk av denne uka.
Dette grunnet at han holdt samtaler med den russiske ambassaden skjult for blant annet visepresident Mike Pence, noe McCain mener reflekterer et dypere problem ved Trump-administrasjonen, ifølge The Guardian.
McCain beskriver også Trump-administrasjonen som rotete, og mener at de siste ukenes framferd er et skifte fra grunnverdiene til Nato.
- Alliansens grunnleggere ville blitt skremt over at de ikke klarer, og til og med ikke vil, skille løgn fra sannhet, skal lederen for United States Senate Committee on Armed Services ha uttalt.
Avviste russisk samarbeid
Uttalelsene til McCain kommer etter en tid med uvante signaler fra USA. Blant annet har Trump snakket varmt om Russlands president Vladimir Putin.
De kommer også samtidig som et G20-møte i Bonn. Der har utenriksminister Rex Tillerson og forsvarsminister James Mattis understreket hvor USA står i verden.
- Trump gikk inn i jobben med full støtte til Nato, sa Mattis på møtet der han også avviste et nærtstående militært samarbeid med Russland, ifølge Reuters.
Engmark ble 51 år gammel. Han døde brått søndag 12. februar da han fikk et illebefinnende under et familiebesøk i Brussel.
Engmark hadde en enorm karrière, og arbeidet blant annet som skuespiller, regissør, tekstforfatter og komiker. Han hadde et stort nettverk av skuespillere og underholdningspersonligheter rundt seg.
Engmark er kjent fra en rekke filmer og tv-serier, og er mannen bak karakteren Severin Suveren, som guidet nordmenn gjennom fjellvettreglene i beste sendetid på 80-tallet.
Engmark har i tillegg dubbet en rekke tegnefilmer. Mange husker ham som stemmen til tegneseriefiguren Timon i Disney-filmen «Løvenes konge», men også i «Mulan», «Monsterbedriften» og «Toy Story». I seinere tid også i filmene om bokfiguren Knerten.
51-åringen hadde fram til nylig vært på turné musikervennen Jon Rørmark.
I 2001 ble Engmark tildelt tildelt Stå Opp-prisen for sitt humortalent, og ble kåret til årets morsomste standupkomiker.
Åsleik Engmark etterlater seg samboer og tre barn.
Det er selvfølgelig åpenbart at alle statlige arbeidsplasser ikke skal ligge i Oslo. Men intensjonen bak en utflytting må være mer visjonær enn bare å skulle styrke en by med ti, (10!) arbeidsplasser. Det burde også være en styrking av fagfeltet, en veloverveid handling. Men det er dessverre ingen tvil om at museumsfeltet kommer til å tape på flyttingen. For dette er det som kan skje:
1) Folk slutter: Hvor mange ansatte følger kontoret til Bodø? De fleste er etablert med ektefeller og barn i Oslo. Bryter de opp for å følge museumsseksjonen til Nordland? Nei, mener kilder i kulturrådet. Dermed blir et fagfelt, som det tar år å bygge opp, rasert ved et pennestrøk. Dette burde bekymre en kulturminister som, i hvert fall på Facebook, er opptatt av norsk kulturarv.
2) Det blir dyrt: Det er unngåelig at reisevirksomheten til Oslo øker. Blir det økte budsjetter, eller må de finne reisepenger i eksisterende budsjetter – og dermed kutte der de egentlig burde bruke pengene sine, på museumsfag.
3) Fagfeltet svekkes: De ansatte slutter, midlene minsker, og i tillegg mistes den tverrfaglige dag-til-dag-kontakten med ledelse og kolleger i Kulturrådet.
Og hvorfor Bodø, egentlig? Her har jeg spurt kulturministeren, som svarte på epost. «Nordland er et sterkt museumsfylke med mange arenaer og et solid regionalt og lokalt fagmiljø på feltet», skrev hun. «Feltets synlighet og slagkraft vil løftes når det flyttes ut av Oslo». Men jeg er ikke klokere. All ære til Bodø, men de har ikke det sterkeste museumsfaglige miljøet utenfor Oslo. I hvert fall ikke ifølge kulturrådets egen «Statistikk for museum 2015». Hele fem fylker har flere museumsansatte med doktorgrad enn Nordland, og Oslo, Oppland, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag har alle flere museumsansatte generelt. Aller mest virker det bare som om noen har pekt på en arbeidsplass, pekt på en by. Folk skal ut av Oslo, må man, så må man.
Slik får politikken museumsfaglige konsekvenser.
«Kulturrådets museumsfaglige avdeling er ikke et regionkontor, men har hele landet som virkefelt» svarte kulturministeren på spørmålet om hvordan museumsseksjonen skal opprettholde sin rådgivende funksjon overfor kulturdepartementet på samme nivå som i dag.
Når styrkingen av Nordland som museumsfelt dermed ikke er et argument, er det heller ikke så mange argumenter igjen.
FILM: Nye Norge møter gamle Norge i «Trio – Jakten på Olavsskrinet». Blomsten av norsk ungdom, med base i Skjåk, må redde helbredende relikvier fra Olav den hellige fra internasjonale kunsttyver, med svarte klær og designermøbler og det som verre er. Men gamle Norge synes ikke å interessere filmskaperne noe særlig.
Den svært oppdiktede myten knyttet til sankt Olavs knokler presenteres gjennom en doven kollasj av illustrasjoner, uten noe forsøk på å lage noe stemningsfullt eller forlokkende. Eventyrligheten er ikke stort mer enn en påstand. Og de fleste problemer kan visst løses av nettbrettet til den rullestolbundne Lars (Bjørnar Lysfoss Hagesveen), som kan gjøre hva det skulle være på omtrent null komma tre, deriblant overvåke lukkede rom i Tyskland eller kopiere tusen år gamle kart.
Samme lemfeldige omgang med forholdene mellom årsak og virkning gjør seg gjeldende når de unge actionheltene må ta seg over en serie av feller som beskytter den ene magiske duppeditten, og en av dem plutselig roper at de må tråkke på de nummererte steinhellene i henhold til Fibonaccis tallrekke, noe som så klart fungerer, uten at det på noe tidspunkt blir ordentlig forklart hvorfor dette egentlig henger sammen. Ikke å jobbe mer med intrige og manus er ikke annet enn slurv, og at det er snakk om en familiefilm, er ingen unnskyldning.
Legg til at tenåringene uten videre bruker adjektiv som «helende», og behovet for oppdatering og språkvask føles desto mer trykkende.
Raskt og drevent
«Trio – Jakten på Olavsskrinet» er ellers proff familieunderholdning med rask marsjtakt, styrt i havn av erfarne Eva Dahr. Norske fjell og øyer er fotogene kulisser i flatterende solskinn. Av de tre hobbydetektivene er det før nevnte Lars, som bærer på et kvalt håp om å kunne gå igjen, som trer sterkest fram. De andre strever med situasjoner som bare lar dem leve ut de aller mest klisjéfylte tenåringsintriger. Også nye Norge burde nok interessert filmskaperne bitte litt mer.