(Dagbladet): – Jeg synes det er helt uakseptabelt nÃ¥r jeg ser noen si noe ordentlig stygt, for sÃ¥ Ã¥ legge pÃ¥ et smilefjes. Det er maktmisbruk og en mÃ¥te Ã¥ angripe noen pÃ¥, sier tekstdoktor og høyskolelektor ved Westerdals, Christine Calvert.
Onsdag i forrige uke ble det holdt en debatt om emojis på Munchmuseet i Oslo, arrangert av The Waterfront Ideas. Her skulle en rekke språkengasjerte mennesker diskutere hva emojis gjør med språket vårt.
Blir språket rikere eller fattigere med emojis? Mister vi noe på veien? Og er emoji-språket en forsmak på verdens første globale språk?
Det var spørsmål panelet stilte seg selv i forkant av debatten.
Emojis er typografiske varianter av smileys, og er til for å uttrykke noe ord ikke kan si. Eksempler på populære emojis i dagens samfunn er kyssemunn, blunkefjes og og «ler så jeg griner»-fjeset.
Sistnevnte ble faktisk i 2015 kåret til «årets ord» av Oxford Dictionary, på grunnlag av at det var den mest brukte emojien globalt i 2015. Det skriver Oxford Dictionaries.
Et godt hjelpemiddel
Calvert var ei av dem som deltok på debatten forrige uke. Hun har jobbet med tekst i over 25 år i ulike stillinger, og har klare meninger for hva hun mener om den stadig mer populære måten å skrive på.
- Det viktigste er at vi får frem det vi vil, enten det er ved hjelp av det skrevne ord, bilder, lyd, tegnspråk eller symboler og ikoner, sier Calvert til Dagbladet.
Hvis emojis er til hjelp for de som ikke er komfortable med å skrive, eller for de som ikke er så flink til å uttrykke seg, mener Calvert at emojis er svært positivt.
- Mange foretrekker heller å kommunisere raskt og visuelt, og da er emojis en glimrende måte å skrive på, sier hun.
Tydeliggjør indre følelser
Professor i nordisk språk ved UIO, Ruth E. Vatvedt Fjeld, skal forske på emojis, og forteller at hun ble spesielt interessert i det etter å ha sett hvor flittig karakterene i NRK-serien «Skam» bruker dem.
Hun sier at emojis på mange måter er med på å lette kommunikasjonen, og beskriver fenomenet som en standardisering og forenkling av følelsesuttrykk.
- Jeg mener at emojis er en avløsning for de vanskelige følelsesordene. Hvordan skal man ellers definere ord som «irritert» og «morsom»? De to ordene er eksempler på adjektiv for følelser som spesielt unge mennesker synes det er vanskelig å uttrykke, sier Fjeld.
Hun mener også at emojis er en type «mye-mellom-linjene-kommunikasjon»:
- Skal jeg for eksempel dempe ned språket til noen jeg har irettesatt, så slenger jeg kanskje på et smilefjes eller to. Eller omvendt, jeg bruker ofte «lei meg-fjes» i passende sammenhenger.
Kan hindre kommunikasjon
Selv om det ofte er fristende å krydre språket med alt fra blinkende øyne til hjerter og stjerner i fleng, er det ikke i alle sammenhenger det passer seg like godt.
Calvert mener blant annet at det fungerer dÃ¥rlig nÃ¥r man ikke forventer emojis fra en seriøs avsender. Hun sier at smiletegn i sÃ¥nne sammenhenger kan fungere som et “filter” som hindrer kommunikasjon.
- Selv bruker jeg kun emojis hvis en oppdragsgiver eller student har brukt dem først. Noen unge kan også synes at det er patetisk når vi voksne legger på et smilefjes, så det handler rett og slett om å tilpasse kommunikasjonen sin til en mottaker, sier hun.
- Men hvordan vet man når det er greit å slenge på en emoji?
- Jeg tror bruken av emojis handler mer om situasjon, enn person. Det er nok mange som velger å bruke emojis privat, men som aldri ville drømt om å gjøre det i profesjonell sammenheng, hevder Calvert.
En rapport fra markedsføringsbyrået «Emogi» viser at 92 % av dem som er på nett, bruker emojis. Av dem som bruker det regelmessig, er 78 % kvinner og 60 % menn, og størst er bruken blant kvinner i alderen 26-29 år. Det skriver Adweek.
Andre debattanter som var til stede på Munch-museet forrige uke var blant annet Språkrådet-direktør Åse Wetås, litteraturviter Guri Viken og forlagsredaktør for barne- og ungdomsredaksjonen i Cappelen Damm, Steffen Sørum.
