bilindustrien

fra norsk tipping

Norske og kongolesiske myndigheter har forhandlet fram en avtale som innebærer at dødsdømte Joshua French (34) overføres til Norge. Men underskriften mangler.

VG skriver mandag kveld at representanter for norske og kongolesiske myndigheter har forhandlet fram en avtale om soningsoverføring for Joshua French.

Avtalen skal ha vært nærmest klar høsten 2015, men er ikke formelt signert. Årsaken til at saken ennå ikke er løst, fremstår som en gåte for norske myndigheter, skriver VG.

Fredag bekreftet Brende i et brev til Stortinget at en benÃ¥dning av nordmannen som i snart Ã¥tte Ã¥r har sittet fengslet i Kongo, ikke lenger er like sannsynlig. Samtidig understreker han at Utenriksdepartementet arbeider videre sammen med kongolesiske myndigheter for at Joshua French kan overføres til Norge pÃ¥ “annet grunnlag”.

French er norsk og britisk statsborger. Han og kameraten Tjostolv Moland ble pågrepet i Kongo i mai 2009, kort tid etter at sjåføren deres, Abedi Kasongo, ble drept. De to ble pågrepet og tiltalt for drapet, og en militær ankedomstol dømte dem året etter til døden for spionasje, ulovlig våpenbesittelse, væpnet ran og for å ha inngått et kriminelt forbund. Bare Moland ble dømt for drapet på sjåføren.

I august 2013 ble Moland funnet død på cellen de to delte i militærfengselet Ndolo i hovedstaden Kinshasa. De lokale myndighetene fastslo først at han hadde tatt sitt eget liv, men ombestemte se g og tiltalte French for å ha drept kameraten. I 2014 ble French dømt til livstid for overlagt drap på Moland.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Både Ole Einar Bjørndalen og Ronny Hafsås har vunnet verdenscupseire i langrenn, mens Lars Berger tok individuelt VM-gull i langrenn i Sapporo i 2007.

Spesielt Bjørndalen og Berger representerte en storhetstid for skiskytterne, hvor de slo de beste langrennsløperne i duell. Ofte ble skiskytterne redningen for Norge på tredjeetappen i mesterskapsstafetter.

Slik er det ikke lenger, langt derifra. Når Martin Fourcade, Johannes Thingnes Bø og de raskeste skiskytterne har prøvd seg mot langrennseliten de siste årene, har de ikke vært i nærheten av toppresultater.

Tendensen er ikke til å ta feil av: Langrennsløperne har distansert skiskytterne hva angår fart i langrennssporet.

- Skiskytterne klør seg i hodet over hvorfor de ikke går like raskt lenger. Martin Fourcade og de beste har jo vært langt bak når de har prøvd seg mot spesialistene, sier Berger til Dagbladet.

Det store spørsmålet er: Hvorfor har denne utviklingen skjedd?

- Skal egentlig ikke være mulig

Tarjei Bø tror han sitter med deler av fasiten.

- Ole Einar og Lars lå langt fremme i utviklingen av skøyting. Du kan si det var litt naturstridig, ettersom skiskyttere trener mot å bli best mulig skiskyttere og ikke best mulig langrennsløpere, sier Tarjei Bø til Dagbladet.

- Samtidig kunne man prioritere langrennstreningen enda hardere før. Det er bare å se på resultatlista. Før kunne man vinne med tre strafferunder. Nå er kravet til rask og feilfri skyting viktigere. Derfor må man trene mer på skytingen, mener stryningen.

Skiskytter Berger har tre ganger flere mesterskapsgull i langrenn enn i skiskyting. Det skulle egentlig ikke være mulig. Nå forklarer 36-åringen hvordan han og Bjørndalen klarte det «umulige»: å slå langrennsløperne i langrenn som skiskytter.

- Vi hadde et forsprang i treningen som gjorde det mulig å slå langrennsløperne på deres hjemmebane. Nå har langrennseliten tatt igjen forspranget skiskytterne hadde. I tillegg har de gjennom økt fokus på overkroppsstyrke kanskje rykket ytterligere i fra. Det kan godt hende at skiskytterne vil ta litt etter det, forklarer Berger.

- Martin Johnsrud Sundby og co. har tatt etter den utviklingen vi var først ute med. Mens langrennsløperne trente knallharde intervaller på 4 x 4 minutter, kjørte vi 8 x 8 minutter. Det var litt mer kontrollert, men lengre økter sin viste seg å være effektivt.

Langrennsløperne har lært

Langrennslandslagets landslagssjef Vidar Løfshus bekrefter at langrennsleiren har lært av skiskytterne.

- Tidlig på 2000-tallet trente vi ikke nok skøyting og var for dårlig teknisk. Vi var altfor konservative. Så gikk vi over til å trene mer i rulleskiløyper og lærte mye av skiskytterne, både teknisk og i treningsmetode, sier Løfshus til Dagbladet.

- Vi har gått mer over til intervaller i intensitetssone 3, slik som skiskytterne, og kanskje også gått forbi dem. Nå er Fourcade og de beste skiskytterne et stykke bak oss. Det er ikke så unaturlig. Flesteparten av de største langrennstalentene velger langrenn fremfor skiskyting. Da blir det jo flere å ta av.

Berger ser flere momenter som Sundby og co har lært av skiskytterne.

- Sundby trener jo mye med vekter, mens vi går med gevær. Det er litt samme greia. Når jeg tar av meg geværet, er det sykt befriende. Derfor fikk jeg alltid en veldig god følelse da jeg gikk langrenn. Det er en del likheter her.

Ny epoke

Tarjei Bø tror tiden hvor skiskytterne slår langrennsløperne på deres hjemmebane, er forbi.

- Vi trener mer og mer skiskytterspesifikt. Vi har kortere intervaller med børse på ryggen for å være best mulig rustet til skiskytterkonkurranser. Sundby trener jo en del med vekter, så kanskje dukker han opp i skiskyting snart. Jeg er veldig imponert over utviklingen hans. Nå er det langrennsløperne som driver utviklingen i skøyting og ikke skiskytterne som før.

Berger er enig med Bø.

- For å bli best i langrenn må man ha en del hardøkter hvor man går kontinuerlig. Da kan man jo ikke skyte, så det er ikke helt ideelt å kombinere det. Derfor bør en langrennsløper gå raskere enn en skiskytter.

- Hvordan klarte du å bli verdensmester da?

- Ja, si det. Det forspranget vi fikk gjennom den da nytenkende treningen var nok viktig. Jeg har ikke tenkt så mye på hvordan det kunne gått om jeg hadde satset alt på langrenn. Jeg er tross alt veldig fornøyd med uttellingen min med tre medaljer på fem starter, forteller Berger.

Overkroppsfokus

Halvard Hanevold tror det er flere grunner til at skiskytterne har tapt terreng til langrennseliten.

- Langrennsløperne har nok hatt mer fokus på overkroppsstyrke og er jo mer spesialiserte inn mot de ulike øvelsene. Likevel mener jeg at de beste skiskytterne skal hevde seg i toppen i skøyterenn i langrenn, sier Hanevold til Dagbladet.

- De skal ikke være best, men være blant de fem-seks beste, slik at de på gode dager kan være på pallen også i langrenn. Akkurat nå er ingen av skiskytterne det, mener skiskytterlegenden.

Da Johannes Thingnes Bø var junior, knuste han langrennseliten. Også Emil Hegle Svendsen lekte seg med de fleste av langrennskonkurrentene, bortsett fra Petter Northug, før han ble senior.

- Det er ingenting i vei med talentene, men det er to forskjellige idretter. Hvis skiskytterne satser for fullt mot langrenn, tror jeg de kan komme på pallen. På samme måte tror jeg ikke langrennsløperne ville ha slått skiskytterne på deres hjemmebane, sier Hanevold.

fra norsk tipping

- Vi er gjort kjent med at Qais Faiz tidligere denne uka ble drept hjemme i Afghanistan. Han etterlater seg kone og tre barn, som alle var pÃ¥ Forus en lang periode i 2015 og 2016. OgsÃ¥ Faiz’ mor var hos oss.

Det skriver Forus Transittmottak på Facebook. Det var her Faiz og familien hans levde mens de var i Norge.

Omstendighetene og motivet bak dødsfallet er ikke kjent, men Forus Transittmottak skriver at de «vet at det etterforskes som drap». Faiz ble begravd fredag forrige uke.

Faiz og familien kom til Norge over Storskog i november 2015, og ble værende fram til de reiste ut av Norge i august 2016, ifølge informasjonsansvarlig Lars Petter Einarsson i Abri Vekst, som var ansvarlige for driften av nå nedlagte Forus Transittmottak.

Einarsson forteller at han gjennom nære familiemedlemmer av Faiz har fått vite at trebarnsfaren ble skutt og drept.

Kidnappet av Taliban

I et intervju med Stavanger Aftenblad i november 2015 sa Faiz følgende om hvorfor han kom til Norge:

- Jeg ble kidnappet av Taliban på jobben. Jeg måtte komme meg bort. Norge hadde jeg bare hørt godt om. Landet virker veldig vennlig, sa Faiz den gang.

Verken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) ønsker å kommentere om dette var bakgrunnen for familiens asylsøknad.

- Begrunnelsen i vedtaket om avslag handlet om de opplysningene de selv hadde gitt. Vurderingen var at de ikke var utsatt for noen særskilt risiko, verken som enkeltpersoner eller som tilhørende en utsatt gruppe, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster i UNE.

Brøt sammen i tårer

Rachel Skjærpe jobbet som familie- og barneansvarlig ved det nå nedlagte transittmottaket mens familien var der. Hun forteller at asylavslaget var tungt å svelge for familien.

- De reagerte med sjokk. Kona gråt, jeg gråt. Jeg følte veldig med dem, og var veldig bekymret for framtiden deres i Afghanistan, sier hun.

Skjærpe forteller at nyheten om Faiz’ dødsfall traff henne hardt.

- Jeg ble veldig lei meg, og brøt sammen i tårer da jeg fikk nyheten. Jeg levde med disse menneskene i et år, og snakket med dem på daglig basis, forteller en preget Skjærpe.

Hun har holdt kontakten med familien etter at de dro tilbake til Afghanistan.

- Jeg har sendt kondolanser til ungene, som er de jeg har snakket mest med. Faiz var en ung far som nå etterlater seg en enke og tre barn, sier Skjærpe.

Skjærpe tegner et bilde av en engasjert og aktiv familie som bidro mye på mottaket.

- De var en fantastisk familie. Veldig samarbeidsvillige, snille mennesker som hjalp til masse og gjorde masse frivillig arbeid. Barna var veloppdratte og respektfulle.

Forverret situasjon – Norge øker antall utsendelser

Situasjonen i Afghanistan har blitt verre og verre de siste årene, og antallet sivile som blir drept eller skadet øker for hvert år. Siden 2009 har tallet nesten fordoblet seg, med i overkant av 11 000 i 2016 sammenlignet med 6000 i 2009, ifølge en rapport av United Nations Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA).

Likevel har Norge drastisk redusert antall afghanske asylsøkere som får innvilget asyl. I 2015 fikk 82 prosent innvilget asyl.

I 2016 hadde det samme tallet sunket til 31 prosent.

Pål Nesse er seniorrådgiver i Flyktninghjelpen. Han mener at Norge bedriver en spesiell praksis.

- Det er spesielt når vi har en såpass forverret situasjon i Afghanistan at Norge er det landet som har hatt den kraftigste reduksjonen i innvilgelser av flyktningsstatus for afghanske asylsøkere i 2016, sier Nesse.

FNs høykommissær har bedt land som får afghanske asylsøkere om å være ekstra varsomme, nettopp på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen, sier Nesse.

Mildere praksis i Sverige

I desember gjorde Sverige det klart at alle landets 34 provinser nå regnes som konfliktberørte. Det gjorde terskelen for å få asyl i Sverige lavere.

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mente den gang at den nye svenske sikkerhetsvurderingen talte for at også Norge burde gjøre en ny vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

- Det som er helt klart er at alle rapporter i 2016, ikke bare svenskenes, taler for at situasjonen blir verre i Afghanistan. Derfor er det grunn til å være litt ekstra forsiktig, særlig når det gjelder barnefamilier, og man bør nok ta en ny vurdering på om alle provinsene bør betegnes som trygge, sa rådgiver Cecilia Sognæss i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Lyster i UNE mener at endret svensk praksis ikke påvirker Norge.

- Uavhengig av vurderingene i andre land, så er vårt oppdrag det samme. Vi har plikt til å sørge for at ingen returneres i strid med våre folkerettslige forpliktelser. Dette er et oppdrag vi tar alvorlig, så alle de avslagene som er gitt til afghanske asylsøkere, har våre beslutningstakere vurdert som forsvarlige.

- Drapet ikke relatert til sikkerhetssituasjonen

Lyster i UDI sier i en mail til Dagbladet at de vurderer Afghanistan som langt farligere enn de fleste land, men ikke så farlig at alle som kommer derfra til Norge må gis beskyttelse.

- Vi er klar over at situasjonen er forverret, og vi følger den tett. Men vurderingen er fortsatt at ikke alle afghanere som kommer til Norge må gis beskyttelse. Våre beslutningstakere vurderer hver sak for seg, og alle vedtak skal være forsvarlige ut fra oppdatert landinformasjon og opplysningene i sakene, sier han.

UDI sitter heller ikke på noe informasjon som tyder på at drapet har noe å gjøre med den forverrede situasjonen i landet.

- Ifølge den informasjonen vi har fått, er det ingenting som tyder på at drapet kan knyttes til verken den generelle sikkerhetssituasjonen i Afghanistan eller noe av det han forklarte da han var i Norge.

fra get

Omtrent samtidig med at våpenhvilen ble kjent i helga, annonserte Moskva at Russland vil godkjenne identifikasjonspapirer fra de opprørskontrollerte områdene i Øst-Ukraina som reisedokumenter i Russland. Dette er langt på vei å anerkjenne halvparten av fylkene Donetsk og Lugansk som uavhengige politiske enheter, og en politisk provokasjon som skapte høylydte protester i den ukrainske hovedstaden Kiev.

Det meste er altså ved det gamle, tross våpenhvilen. Det er nå tre år siden revolusjonen som gjorde at president Viktor Janukovitsj måtte rømme for livet fra hovedstaden, og til slutt bli reddet i en russisk sikkerhetsoperasjon. Og det har gått to år siden Minsk-avtalen som skulle stanse krigen i Øst-Ukraina ble undertegnet. Men ingen av partene gjør det Minsk-avtalen forutsetter. Rundt 10 000 mennesker er drept, det gjøres ingen troverdige framskritt for å få til en politisk løsning som kan skape fred, og partene skylder på hverandre for brudd på våpenhvilen.

Hvorfor er det sånn? Igjen må skylda deles. Utgangspunktet for hele konflikten er russisk støtte til det pro-russiske opprøret. Men når det kommer til freden så er det i like høy grad Ukraina som ikke leverer. Ifølge Minsk-avtalen skal de opprørskontrollerte delene av fylkene Donetsk og Lugansk ha et utstrakt selvstyre. Men det vil ikke Kiev gi dem. Det er den viktigste grunnen til at man ikke kommer videre med en politisk løsning.

I Kiev foregår det et politisk spill om Øst-Ukraina. Regjeringen har flere ganger foreslått en lovendring som åpner for selvstyre i Øst-Ukraina, men parlamentet, radaen, har ved hver korsvei stemt lovforslaget ned med stor margin. En grunn er at det vil være politisk selvmord for de store partiene å stemme for en slik avtale. Det vil være å vise ettergivenhet for russisk aggresjon, og uakseptabelt i det nasjonalistiske klimaet krigen har skapt i mesteparten av Ukraina.

Men en annen grunn kan være at Ukrainas president Petro Porosjenko egentlig kan ha grunn til å være ganske fornøyd med tingenes tilstand. Han får verbal støtte og penger fra EU hver gang krigen blusser opp og minner oss om at Ukraina fortsatt finnes, slik den har gjort etter nyttår. Han vet at å gjennomføre Minsk-avtalen vil være politisk selvmord, og Porosjenko, regjeringen og parlamentet fortsetter å drive sitt spill som for alle parter har utsettelse av lovendringen om selvstyre som mål og mening.

Problemet er at det er verken mål eller mening med utsettelsen av lovendringen. Befolkningssammensetningen i fylkene Donetsk og Lugansk er ganske annerledes enn i resten av Ukraina bortsett fra Krim. Halvparten av innbyggerne er etniske russere, og russisk er det helt dominerende språket. Selv om det var opprørere med Russland i ryggen som startet krigen, så har ukrainske regjeringsstyrker i snart tre år sendt granater mot sin egen sivilbefolkning.

Og hvem vil egentlig ha ansvaret for Øst-Ukraina? De østlige fylkene er delvis ødelagt av krig, og befolkningen er splittet av en polariserende krig. Vil Kiev egentlig ha ansvaret for å bygge opp infrastruktur og tillit som vil være kostbart både økonomisk og politisk? Og vil Moskva egentlig ha ansvar for menneskene som lider under en krig de har støttet? Svaret på begge spørsmålene er trolig et rungende nei. Menneskene i det opprørskontrollerte Øst-Ukraina er fanget i ei felle de langt på vei har lagt ut selv.

Granater taler et tydelig språk, og mange av de døde er sivile. Dialog blir vanskeligere og vanskeligere for hver granat som bidrar til å polarisere situasjonen. Tre-års markeringen av revolusjonen og to år etter at Minsk-avtalen ble hamret ut med Angela Merkel som smed, er Ukraina fortsatt langt unna noe som kan kalles fred.

fra get

(Dagbladet): På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet, har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus, utarbeidet en rapport om forebygging og oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og omsorgssentre.

Rapporten bygger på analyse av statistikk over forsvunne enslige mindreårige i perioden 2008 til juni 2015, samt intervjuer med ansatte ved EMA-mottak (mottak for enslige mindreårige asylsøkere), omsorgssenter, lokal barneverntjeneste og politistasjon.

- Utfordrende når noen ønsker å reise

Forskerne har funnet ut at det ikke er noen, verken institusjon eller enkeltperson, som har ansvar for den mindreårige asylsøkeren, når han eller hun har forsvunnet fra EMA-mottak.

Det var framtida.no som først omtalte saken.

- Det eksisterer rutiner i dag for hvordan mottaksansatte skal reagere og melde fra til politiet og barnevernet når noen blir borte. Norske myndigheter er flinke til å ta vare på enslige mindreårige, men det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, skriver Torkil Åmland (Frp), konstituert statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, i en e-post til Dagbladet.

Han legger til at dette er personer i en vanskelig situasjon.

- Flere av anbefalingene er interessante og vi vil vurdere hvordan vi kan følge dem opp. Vi må huske at asylmottak er et frivillig botilbud, noe som gjør det utfordrende når noen ønsker å reise, sier Åmland.

Mens omsorgssentrene har ansvar for å forsøke å oppspore og komme i kontakt med den forsvunne under 15 år, har ikke EMA-mottakene samme ansvar.

Barnevernet har et ansvar hvis barnet er på kjent adresse i ny kommune, men ofte er adressen ukjent. Politiet har et ansvar for å ettersøke og etterforske hvis det er grunn til å tro at det har skjedd en kriminell handling, men det er sjelden tilfelle. Det er også bare UDI som har full tilgang til informasjon i utlendingsdatabasen om den forsvunne, står det i rapporten.

Det er altså ingen av de involverte partene som har det konkrete ansvaret for han eller hun som har forsvunnet.

- Vi kommer til å følge opp denne rapporten og vurdere tiltakene som blir foreslått. Vi jobber hele tiden med UDI for å sikre at færrest mulig forsvinner fra mottak, sier han.

I perioden fra 2008 til juni 2015 forsvant 625 enslige mindreårige asylsøkere fra omsorgssentre og mottak i Norge, og antallet unge med afghansk nasjonalitet har vært i flertall.

Mange har behov for psykisk hjelp

Mange beboere på omsorgssentre og EMA-mottak har vært gjennom store påkjenninger mens de har vært på flukt, og har behov for psykisk helsehjelp.

Forskernes informanter kan bekrefte at de lokale barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene (BUP) ikke alltid har nødvendig kompetanse og bemanning til å gi forsvarlig helsehjelp til denne gruppen.

- Vi har styrket den barnefaglige kompetansen hos mottakene, og vi vil følge opp tydelig sammen med UDI for å sørge for at vi har et best mulig system for å hindre at unge forsvinner, sier Åmland om det.

Anbefaler å oppheve midlertidig opphold

Rapporten kommer med 21 konkrete anbefalinger til norske myndigheter. Disse er fordelt på anbefalinger til UDI, barneverntjenesten, politiet og til departementene.

- Vi kommer til å følge opp denne rapporten og vurdere tiltakene som blir foreslått. Vi jobber hele tiden med UDI for å sikre at færrest mulig forsvinner fra mottak, sier statssekretæren.

Blant annet løftes behovet for økt fokus på forsvinninger i UDI, bedre kompetanse på psykisk helse i mottakssystemet, samt behovet for én instans og én person som har ansvar for den forsvunne.

Det kom også frem anbefalinger om å oppheve ordningen med midlertidig opphold.

- Det er ikke aktuelt. Vi står på de midlertidige tillatelsene for dem over 16 som ikke har et beskyttelsesbehov og hvor vi ikke finner omsorgspersoner i hjemlandet. Det er to viktige momenter knyttet til det. Det ene er at asylinstituttet er for dem som har beskyttelsesbehov, og hvis de ikke har det så skal de jo sendes tilbake. Det andre er signaleffekten – man skal ikke sende barn på en farefull reise over hele Europa for å få beskyttelse.

Blant de konkrete anbefalingene finner vi også det å overføre ansvaret for enslige mindreårige fra UDI til barnevernet, og å flytte tilsynet av EMA-mottak fra UDI til Fylkesmannen.

- Det er ikke aktuelt. Her har regjeringen en tydelig holdning og avklart politikk, sier Ã…mland.

fra get

(Dagbladet): Donald Trump fortsetter i dag sine angrep på svensk innvandringspolitikk.

Etter presidenten i helga skapte overskrifter ved å be sine tilhengere «se på hva som skjedde i går kveld i Sverige», kommer Trump med en ny Twitter-tirade rettet mot svenskene mandag ettermiddag.

«Spar velgerne for dette – de FALSKE nyhetsmediene forsøker å si at storstilt innvandring til Sverige fungerer helt fint. IKKE!», tvitrer presidenten i mer eller mindre direkte oversatt form.

Før den nye tvitringen mandag framholdt Sveriges utenriksminister Margot Wallström det hun mener er en økende tendens til å spre feilaktige opplysninger om Sverige.

Utspillet kommer som svar på kritikken presidenten er blitt servert de siste dagene, etter han kom med tvetydige påstander om Sverige og svensk integreringspolitikk i helga.

- Vi må holde landet vår trygt. Se på hva som skjer. Vi må holde landet vårt trygt. Se på hva som skjer i Tyskland, se på hva som skjedde i går kveld i Sverige. Sverige! Hvem hadde trodd det? Sverige! De tok inn store mengder, de har problemer som aldri før, hevdet Trump under et arrangement i Florida på lørdag.

- Hva har han røykt?

Med Kellyanne Conways «Bowling Green-massakre»-flause friskt i minne, var det flere som undret seg over hvilke episoder presidenten faktisk siktet til, ettersom det ikke hadde vært noen spesielle hendelser som kunne være det «som skjedde i går kveld i Sverige».

Svensk sikkerhetspoliti kom også på banen kort tid etter Trumps første utspill og bekreftet at det ikke hadde skjedd noe utenom det vanlige de siste dagene, og Sveriges tidligere utenriksminister Carl Bildt var dem som langet ut mot Trump.

- Sverige? Terrorangrep? Hva har han røykt? skrev han på Twitter.

Senere tvitret presidenten at han hadde økende kriminalitet og sviktende integrering generelt i tankene, med en omstridt Fox News-dokumentar som inspirasjon.

- Min uttalelse om det som skjer i Sverige, var en referanse til et program som ble vist på Fox News om innvandrere og Sverige, skrev presidenten i en Twitter-melding.

Omstridt dokumentar

Dokumentarfilmen «What the US could learn from Sweden’s refugee crisis» hevder blant annet at Sverige har opplevd en økning i vold og voldtekt i takt med innvandring, og det var altsÃ¥ dette Trump hadde i tankene da han advarte mot svenske tilstander i USA.

Men ifølge svenska avisa Aftonbladet har gjennomgått filmen og sier den serverer en rekke faktafeil og overdrivelser.

I takt med Trumps angrep på «falske medier» under pressekonferansen forrige uke, fastholder altså presidenten nå at han har sitt på det rene.

Samtidig hevder Trump at disse falske mediehusene i etterkant av helgens Sverige-utspill forsøker å dekke over de reelle konsekvensene av innvandring til Sverige.

Svenske myndigheter har foreløpig ikke kommet på banen, slik de gjorde i helgen, men flere svenske medier har allerede plukket opp saken. «Donald Trump med nye twitterangrep mot Sverige», skriver Expressen, mens Aftonbladet skriver at presidenten langer ut mot «Sverigeløgnene» i media.

Pence: – Vi støtter fri presse

I Norge er begrepet «svenske tilstander» blant annet brukt av Sylvi Listhaug. Innvandrings- og integreringsministeren fra Frp har flere ganger sagt at Norge må lære av Sveriges integreringsfeil.

Trumps visepresident Mike Pence møtte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg mandag. Da fastholdt Pence at han og Donald Trump støtter sterkt opp om en fri og uavhengig presse.

- Men vi vil fortsette å si fra når media gjør feil, laPence til.

fra get

I EU er man like kloke, eller snarere like uvitende, om hva som er utenrikspolitikken til USA under president Donald Trump. Før München-konferansen om sikkerhet snakket europeiske ledere om «massiv usikkerhet» og manglende tillit mellom USA og de europeiske allierte etter Trumps utfall mot både NATO og EU.

- Jeg håper at søndag, etter våre debatter, har vi svarene på våre spørsmål og vår tvil har lettet, sa den tyske diplomaten Wolfgang Ischinger i sin tale da han åpnet München-konferansen.

Men søndag ettermiddag, da det var over, hadde det ikke kommet noen avklaringer. Pence og Mattis brøt med skikken om å ta spørsmål fra salen etter sine foredrag, antakelig for å unngå å komme i knipe ved å bli svar skyldig. Rotet i deres egne rekker, rundt president Trump, er helt sjokkerende.

- Pence har snakket til oss som til barn: «I love you, I love you», men ingen substans.

Dette uttalte ingen ringere enn spanske Javier Solana, tidligere generalsekretær i NATO og tidligere utenrikssjef i EU, under konferansen.

Ikke mindre skarp var Staffan de Mistura, FNs utsending til Syria:

- Hvor er USA i alt dette? Jeg kan ikke si det til dere fordi jeg vet ingenting.

Donald Trump har vært president i en måned og han har ennå ingen utenrikspolitikk, sier europeiske diplomater. Det ser ut som om det er borgerkrig i Det Hvite Hus, mellom den opprørske strategiske rådgiveren Steve Bannon og tilhengere av mer realpolitiske tilnærminger. En europeisk statsråd som har møtt den nye utenriksministeren i USA, Rex Tillerson, fikk inntrykk av at han hadde fått sine utenrikspolitiske orienteringer fra sine tidligere medarbeidere i Exxon Mobil framfor av de øverste lederne i Utenriksdepartementet, som ennå ikke er utnevnt til erstatning for de som sa opp da Trump overtok makta. Dette fortalte den ikke navngitte statsråden til den franske avisa Le Monde.

General David Petraeus avslo, som kjent, posten som nasjonal sikkerhetsrådgiver, etter at Michael Flynn måtte trekke seg. Han fikk verken lov til å være med på å trekke opp den politiske linja eller velge sine medarbeidere.

Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, kunne i sitt foredrag i München knapt ha skilt seg klarere fra Trump både i innhold og form. «Ingen land kan aleine løse verdens problemer. De store globale krisene kan ikke møtes hvis vi ikke står sammen», sa hun. Mellom linjene, uten å angripe noen, uten noen sterke utbrudd, tok hun med dette avstand fra Trumps nasjonalistiske slagord «Amerika først!».

Hun forsvarte «multilateralisme» og fordømte «proteksjonisme». Hun beklaget britenes utmelding av EU, som Trump kaller fine greier. Og hun oppfordret til samarbeid mot terrorisme, uten å legge skylda på islam: «… grunnen er ikke islam som sådan, men islam på avveie».

Både hun og Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, fulgte skikken og tok spørsmål fra salen etter sine foredrag. Da fikk Merkel også anledning til å uttale: «Pressefrihet er en hjørnestolpe i demokratiet», i sterk motsetning til Trumps utskjelling av journalister som løgnere.

Videpresident Pence dro videre til Brussel søndag kveld, der han først ble tatt imot av den belgiske statsministeren, Charles Michel. Michel la ingenting imellom: «Vi vil ikke tillate oppsplitting av EU. Dette budskapet er overbrakt og jeg har inntrykk av at det er hørt.»

I hans tale i München la mange merke til at Pence ikke nevnte EU med et eneste ord. Men det måtte han nesten da han besøkte EU og hadde samtaler med presidenten i EU-rådet, Donald Tusk, presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, og utenrikssjefen, Federica Mogherini.

Polske Tusk, som i et brev til medlemslandenes statsledere foran siste toppmøte i EU, hadde kalt Trump for «en fare» for EU, hadde tydeligvis ikke vært ydmyk i samtalen med Pence. Etterpå sa han der han sto ved sida av gjesten: «Jeg har delt våre bekymringer og våre håp. Når man har i mente at jeg er en uforbedrelig proamerikansk europeer kan jeg tillate meg å snakke rett ut.»

«Vi kan ikke finne opp noe bedre enn EU», sa Tusk også. Og om NATO sa han: «Vi arbeider for å modernisere samarbeidet. Men NATO er ikke foreldet.»

Pence hyllet Europa, men snakket mer om «det europeiske samfunnet» enn om EU, øyensynlig for å unngå å motsi Trump, som i sine utfall har snakket om oppløsning av EU. Men heller ikke under besøket i EU ville Pence svare på spørsmål. Han fortsatte til NATO for å møte generalsekretær Jens Stoltenberg mandag ettermiddag.

Aldri i etterkrigstida har lederne i EU vært så usikre på en president i USA. Det er som to fremmede verdener som møtes. Det er hele Atlanterhavet som nå skiller, og ikke som før binder sammen, USA og Europa.

fra get

(Dagbladet): Stian Blipp er klar med eget talkshow, det skriver TV 2 i en pressemelding.

Programmet skal hete «Stian Blipp Show», og har premiere torsdag 9. mars. Innspillingen vil foregå i programlederens fødeby, Bergen.

Den første sendingen sparkes i gang med Atle Antonsen som hovedgjest. I tillegg kommer «Skam»-skuespiller Thomas Hayes.

Etter ønske fra programlederen, vil bergensbandet Datarock stå for musikken, som husband.

– Når det gjelder som verst er det betryggende å vite at man har hjemmepublikum i salen og at folk vil deg vel. Avgjørelsen om å ha showet i Bergen var veldig viktig for meg siden jeg har ekstremt lyst å gi noe tilbake til byen som har formet meg. Jeg er bergenser på min hals, og skal gjøre alt i min makt for at det blir et show vi er stolte av å ha i byen, sier Blipp i pressemeldingen.

Sette eget preg

Allerede i august i fjor kunne Blipp avsløre at han hadde et eget underholdningsshow på trappene.

- Jeg har ledet store ting, som for eksempel «Idol», men formatet har hele veien vært bestemt, så har jeg satt mitt preg på det. Nå vil jeg vise noe som kommer fra meg, hvor sikkerhetsnettet er vekk. På et tidspunkt ville jeg ta det steget, og det føles rett nå, sa Blipp til Dagbladet den gang.

Allsidig

Underholderen har vært ansiktet til en rekke TV-suksesser som «Norske talenter» og «Idol». Han står dessuten bak radiokonseptet «Verdens Rikeste Land» på NRK P3. I 2013 han tildelt Gullrutens Publikumspris.

I fjor spillte han rollen som Cosmo Brown i musikalen «Singing in the rain» som gikk på Folketeatret i Oslo.

«Stian Blipp Show» har premiere torsdag 9. mars klokka 21.40.

fra get

- Den smaker ikke så sunt som jeg fryktet, ler Erlend Løken Volden, diplombaker og produktutvikler hos Baker Samson.

Sammen med konditor og bakeblogger Elin Vatnar Nilsen har han nettopp smakt på den svenske granolasuksessen som nå er på vei inn i norske butikkhyller. Begge er begeistret for smaken på de to granolavariantene, som i motsetning til mange andre, ikke er tilsatt sukker. Særlig liker de granolaen med eple, mandel og kanel.

Kornblandingene er en del av Orkla Foods nye Bare Bra-serie med «super»-produkter, som også omfatter ris- og grøtvarianter. Granolaen er laget av blant annet havre, sikorirotfiber og fullkornsspeltflak, toppet med ulike typer frukt og nøtter.

Lavkarbo-ekspert

Produktserien har gjennom noen år vært i salg i vårt naboland, frontet av en av Sveriges mest kjente ernæringsfysiologer, Fredrik Paulún. Han er kjent for sitt engasjement for lavkarbo-kosthold, og har solgt mer enn 1,3 millioner bøker om dette og andre temaer innen ernæring.

- Ja, de opprinnelige Paulún-produktene har vært en stor suksess i Sverige, og passerte for et par år siden 100 millioner kroner i omsetning, opplyser Bjørn Brennskag, kommunikasjonssjef i Orkla Foods, som er spent på hvordan norske müslielskere vil ta i mot produktene.

Ernæringsbiolog Lise von Krogh har vurdert det nye produktet ut fra ingrediensene oppgitt på pakningen.

- Produktet ser ikke så verst ut innholdsmessig. Sammenligner vi med kornblandinger og granolaer vi i bramat.no har sett på tidligere, så kommer Bare Bra ok ut. På salt ligger derimot Bare Bra langt høyere enn de fleste andre kornblandinger og granola.

Det von Krogh reagerer mest på, er merkingen av innholdet. Hun setter også spørsmålstegn ved noen av ernæringsopplysningene som kommuniseres på pakningen:

- Produktet tilfredsstiller ikke kravene til nøkkelhullsmerkingen. Jeg synes de strekker strikken vel langt i forhold til hva de lover om «naturlig sunnhet», sier ernæringsbiologen.

Dagbladet allierte seg med konditor Elin Vatnar Nilsen og produktutvikler Erlend Løken Volden, og testet de to granolatypene.

TESTEN:

Bare Bra Supergranola/Ovnsbakt sprø müsli med eple, mandel & kanel

Elin Vatnar Nilsen:

- God eplesmak. Sprø, fine eplebiter. Passe mengde kanel. Liker den godt! Jeg vil at frokostblandingen min skal være litt søt, og selv om denne er sukkerfri er den overraskende god og søt.

Terningkast 5

Erlend Løken Volden:

- God på smak. Men er litt usikker på om ikke en annen tørket frukt enn eple hadde gjort seg bedre.

Mange frokostblandinger fra butikken er altfor søte, men denne var akkurat passe.

- Granola fra butikken er ofte altfor søtt. Hvis jeg skulle ha lagd meg en granola hjemme, hadde jeg ikke laget den noe søtere. Jeg hadde tilsatt noe annet for å få sødme. De har jo tilsatt noe sødme her også, men ikke gjennom sukker. Terningkast 5

Bare Bra Supergranola/Ovnsbakt sprø müsli med hasselnøtt og kokos

Elin Vatnar Nilsen:

- Denne synes jeg mangler litt på smak i forhold til den andre. Men sprø og fin kokos. Og røstede nøtter er godt. Terningkast 4

Erlend Løken Volden:

- Jeg synes dette ble litt flatt i smaken. Granolaen mangler litt syrlighet. Likevel er den et greit utgangspunkt, som vil bli bedre hvis du tilsetter litt frisk frukt sammen med yoghurten.

Mer om dagligvarenyhetene:

Det nye godteriet og snacksen

Nytt i meierihylla

Endelig kommer lokalmaten til butikkene

fra get

(Dagbladet): Partivenner og meningsmotstandere i norsk politisk historie våknet i dag opp til nyheten om at Høyres tidligere leder Kaci Kullmann Five er død, 65 år gammel. I hele perioden Five ledet Høyre var Gro Harlem Brundtland statsminister. Første halvel av 90-tallet var de to hovedmotstandere i norsk politikk, selv om de var meningsfeller i den store dominerende saken på den tiden. Begge ønsket Norge inn i EF.

- Det er med respekt og takknemlighet jeg vil minnes Kaci Kullmann Five, og hennes betydelige politiske innsats gjennom flere tiår. Hun representerte det nye i partiet Høyre, da likestilling og miljø ble kampsaker blant de unge også på borgerlig side, sier Gro Harlem Brundtland til Dagbladet via sin rådgiver Jon Mørland.

Hun minnes både de tøffe takene, stridene og det å stå side om side i EU-saken.

- Vi stod sammen i viktige deler av Europadebatten, samtidig som vi også der opplevde harde tak og strid både om saker og strategi, uttaler Brundtland.

Thorbjørn Jagland har levd et nærmest politisk parallelt liv med Five. Jagland var AUF-leder da Five var leder i Unge Høyre. De var samtidig i partiledelsen i hvert sitt parti, og de har sittet sammen i Nobelkomitéen siden 2009.

- Vi har fulgt hverandre i 40 år i ulike stillinger i Arbeiderpartiet og Høyre. Det var med tristhet jeg mottok denne beskjeden, selv om vi som sitter i Nobelkomitéen har vært klar over at det gikk den veien, sier Jagland til Dagbladet.

Han minnes en politiker som bidro til å opprettholde troen på politikken.

- Hun viste alltid respekt for andres oppfatninger og sterk grad av kollegialitet. Det var viktig for å opprettholde troen på politikken. Det var alltid et gjensidig godt forhold til tross for meningsforskjeller. Det er sånn det skal være, sier Jagland.

Krevende motstander og foregangskvinne

Også Jens Stoltenberg kaller Five en foregangskvinne:

- Kaci Kullmann Five var en foregangskvinne for min generasjon politikere, sier Jens Stoltenberg, tidligere statsminister og Arbeiderparti-leder, til NTB.

Stoltenberg betegner henne som en grundig og kunnskapsrik politiker som vil bli husket for innsatsen for likestilling og for Norges forhold til Europa.

- Hun var en krevende motstander, men alltid vennlig og imøtekommende privat, sier Stoltenberg.

Nåværende Arbeiderparti-leder, Jonas Gahr Støre, gir også uttrykk for sorg.

- Lyser fred over Kaci Kullmann Fives minne. Husker henne som engasjert og arbeidsom, sympatisk og inkluderende, skrier Støre på Twitter.

- Aldri personlig

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik beskriver avdøde Kaci Kullmann Five som en pliktoppfyllende og saklig politiker.

- Kaci var en svært pliktoppfyllende politiker som satte seg godt inn i sakene. Vi satt sammen i Stortinget i flere perioder. Hun var en saklig debattant som det var en glede å kjempe sammen med i mange saker, og som det var utfordrende å være uenig med i noen spørsmål. Hun kom aldri med personangrep, men holdt seg strengt til det saklige, som da vi for eksempel var uenige i abortspørsmålet, sier Bondevik, som nå er leder for Oslosenteret.

Han sier at det var svært trist å motta budskapet om hennes død og at hans tanker går til hennes familie.

- Vi hadde gleden av å samarbeide tett i Syse-regjeringen, hun som handelsminister og jeg som utenriksminister. Vi satt i samme hus, og hadde ukentlige samarbeidsmøter hvor jeg også kunne trekke på hennes gode kunnskaper og kontakter, erindrer den tidligere partilederen i KrF.

- De siste årene møttes vi flere ganger i sammenheng med Nobel-arrangementer. Hun var alltid hyggelig og vennlig. Jeg har mange gode minner etter Kaci Kullmann Five og vil savne henne, avslutter Kjell Magne Bondevik.

Nåværende Krf-leder Knut Arild Hareide husker henne for innsatsen for miljø og likestilling.

- Det er med stor sorg jeg mottar meldingen om Kaci Kullmann Fives bortgang. En stor politiker og et varmt menneske. Hun huskes for miljø og likestilling, skriver KrF-lederen på Twitter.