(Dagbladet): Maren Lundby slo til med et hopp på 99,5 meter i første omgang av dagens VM-konkurranse i hopp.
- Jadda, ropte NRKs kommentator.
Hun fikk 131,2 poeng etter å ha fått 18 i stil av samtlige dommere.
Rystet konkurrentene
Det gjorde at hun satte press på konkurrentene japanske Yuki Ito og Sara Takanashi. Ingen av de to klarte å hoppe like godt som den norske utøveren, selv om Takanashi hoppet 98 meter.
128,5 poeng plasserte Takanashi på plassen bak Lundby. Det gir Lundby en ledelse på 2,7 poeng før finaleomgangen
- Hun skal sitte igjen på toppen når det hele skal avgjøres, slo kommentatorene fast.
- Veldig deilig
Tyske Catharina Vogt endte på en tredjeplass etter førsteomgang i Lahti. I etterkant av hoppet smilte Lundby fra øre til øre da hun snakket med NRK.
- Dette var veldig deilig. Nå skal jeg fokusere på arbeidsoppgavene mine, uttalte hopperen.
Fra støtteapparatet fikk hun skryt.
- Det er villdyret som kommer fram. Det var sting over det hoppet, det var vilje, sier Lundbys hopptrener Christian Meyer om prestasjonen.
Opseth videre
Silje Opseth klarte å ta seg videre til finaleomgangen etter å ha hoppet 83 meter. Hun er nummer 29.
En god prestasjon av 17-åringen, ifølge eksperkommentator Johan Remen Evensen.
- Hun skal bli farlig i mixed-konkurransen, sa Evensen som også omtalte Lundbys hopp som en idrettsprestasjon i øverste klasse.
Anniken Mork hoppet for kort (82 meter), og klarte ikke ta seg videre til finaleomgangen.
(FourFourTwo): I går kom nyheten som slo ned som en bombe for mange: Leicester-manager Claudio Ranieri har fått sparken.
For selv om Leicester har vært en skygge av seg selv denne sesongen, er det tross alt bare ni måneder (297 dager) siden Ranieri ledet The Foxes til det mange mener er tidenes mest sensasjonelle ligagull.
- Dette har vært den vanskeligste avgjørelsen vi har måttet ta i løpet av de sju årene vi tok over som eiere av Leicester. Men vi har et ansvar for å sette klubbens langsiktige interesser foran personlige standpunkt, uansett hvor vanskelig det er, uttaler Leicesters nestleder Aiyawatt Srivaddhanaprabha, ifølge klubben selv.
Dermed føyer Ranieri seg inn i rekka av Premier League-managere som har fått fyken like etter å ha vunnet ligagull.
Det skjedde med daværende Manchester City-manager Roberto Mancini etter at de lyseblå vant gull i 2012 (fikk sparken mai 2013), og det skjedde igjen da José Mourinho måtte gå bare sju måneder etter å ha ledet Chelsea til en etterlengtet Premier League-triumf i 2015. Manuel Pellegrini måtte også forlate jobben i City to år etter å ha ledet de lyseblå til ligagull i 2014.
Uforståelig
Sparkingen har ikke overraskende skapt sterke reaksjoner. For fotballekspert og Leicester-legende Gary Lineker, er sparkingen helt uforståelig.
«Etter alt det Claudio Ranieri har gjort for Leicester City. Å sparke ham nå er uforklarlig, utilgivelig og fryktelig trist», skriver Lineker på Twitter.
Liverpool-legende og Sky Sports-ekspert Jamie Carragher mener sparkingen får alle nøytrale, som håpet Leicester ville beholde plassen, nå vil skifte mening.
- Jeg tror mange ikke ønsket å se Leicester rykke ned med Ranieri som manager, men jeg tror mye av sympatien nå forsvinner, sier Carragher ifølge Sky Sports.
- De var lag nummer to for alle, men det forsvinner nå, mener han.
Se flere av reaksjonene fra folk tett på engelsk fotball i sosiale medier nederst i denne artikkelen.
- En skam
Discovery-kommentator Kenneth Fredheim er blant dem som brukte Twitter til å avreagere i går kveld.
«Ranieri sparket. Det er en skam. Men de føler seg sikkert handlekraftige i styrerommet i Leicester. Utakknemlige tufser» skrev Fredheim like etter at nyheten sprakk.
Til FourFourTwo utdyper han det slik:
- Hva er Leicester? Er Leicester plutselig blitt en storklubb? Er Leicester det samme som Chelsea, Arsenal, Liverpool, Manchester United, Manchester City og Tottenham? Hva i all verden er det de forventer seg? De er altså en 1-0-seier unna en kvartfinale i Champions League. Vi snakker om Leicester. De har så vidt jeg vet ikke rykket ned fra Premier League ennå. De ligger ett poeng unna nedrykk. Det er ni måneder siden tidenes mest overraskende ligagull. Har Ranieri blitt en meget dårlig manager på de ni månedene? Har spillegruppa forandret seg? Hva er perspektivet her? sier Fredheim.
Fredheim reagerer på «hele greia». Han mener det er en aldeles tapt kamp å tro at det finnes fornuft, kontinuitet og langsiktig tankegang i den moderne fotballen.
Det ironiske er at klubben bare for noen få uker siden gikk offentlig ut og sa at Claudio Ranieri hadde full tillit i klubben. Det er som oftest et dårlig tegn.
- Det er verste er at det ikke er uventet (at Ranieri fikk sparken journ.anm.). Når de går ut med en tilliterklæring vet du at det neste som skjer er at manageren får sparken. Det er komisk når de går ut med det der. Jeg mener bestemt at Ranieri bare dager etter ligagullet uttalte at det ville være en prestasjon om Leicester ble topp ti neste sesong. Han visste hva som kom, sier Fredheim.
Allerede 19. april 2016, en måned før Leicester sikret ligagullet, uttalte Ranieri at Leicesters mål denne sesongen var en topp-ti-plassering.
- Riktig å sparke ham
Det kunne virke som det var en unison enighet om at Ranieri ikke fortjente å få sparken, blant fotballeksperter både i Norge og i utlandet, da beskjeden kom i går.
Et av få synlige unntak var Viasat-ekspert Morten Langli, som skrev følgende på Twitter:
«Helt riktig å sparke Ranieri. Laget har ikke hengt sammen. Ingen bedring å se. Kunne/burde tapt med stygge siffer i går. Nå – håp».
Langli peker blant annet på at Leicester har spilt seks kamper på rad uten scoring i ligaen, og at klubben står med fem strake ligatap. Han viser til at Ranieri har hatt to overgangsvinduer på seg til å få inn spillere som kunne forsterke laget, uten å lykkes.
Han peker også på at Ranieri har spilt med samme laget uke inn og uke ut, til tross for at resultatene uteblir. Han påpeker også at forsvarsfireren ikke henger sammen. Summen av dette viser at det var riktig at ledelsen tok grep.
«Mulig det er trist. Men rart/merkelig er det ikke. Helt naturlig», skriver han videre.
Langli ønsker ikke å utdype dette til Dagbladet, men henviser til det han har skrevet på Twitter.
- Rablende håpløst
Ranieri har framstått som en kjæledegge i engelske medier. Han er en manager som aldri havner i kontroversielle situasjoner, og framstår som en gentleman som ikke rakker ned på noen. Dette bildet tror Fredheim har noe å si for at folk reagerer så kraftig.
- Det som gjør at man reagerer sterkt har jo noe med Ranieri som person å gjøre. For det er jo en av få managere du aldri har hørt et negativt ord om. Jeg var flere ganger på pressekonferanser i Chelsea i hans første sesong der. Du ble sittende å le, for han snakket ti ganger verre engelsk enn i dag. Men du merket at han levde, åndet og pustet fotball, sier Fredheim.
Fredheim tror at noe har skjedd med selvbildet til Leicester-spillerne, som plutselig gikk fra å kjempe om nedrykk til å vinne det gjeveste trofeet av dem alle. Han tror de thailandske eierne må ha trodd at klubben var på vei inn i himmelen, og at det ble en rådende tanke, i stedet for å stikke fingeren i gresset og innse at det ville bli en knallhard kamp å etablere seg i Premier League.
- I den forstand syns jeg det er helt rablende håpløst, mener Fredheim.
Engelske aviser spekulerer i dag i at Claudio Ranieri hadde mistet garderoben, at han mangler tillit hos de mest etablerte spillerne i klubben.
The Times skriver at spillerne hadde uttrykt bekymring i et møte med klubbeier Vichai Srivaddhanaprabha i spanske Sevilla, i forbindelse med åttedelsfinalen i Champions League. Under 24 timer etterpå fikk Ranieri sparken. BBC mener skjebnen hans var beseglet allerede for Sevilla-kampen. Klubben selv benekter at Ranieri mistet garderoben, skriver BBC.
- Hvordan mister du garderoben på den tiden der? Da setter jeg mye mer skylda på spillerne enn Ranieri. Jeg tror det går på holdningen til spillerne, jeg tror de blir høye og mørke og tror de er på et høyere nivå – så får de hverdagen i ansiktet og tenker: «Dette er ikke min feil, så det må være manageren». Ofte i den situasjonen, og den har jeg full respekt for, må du gjøre forandringer for å gjøre forandringer. Hele greia her er at vi snakker om en så spesiell situasjon, sier Fredheim, som legger til:
- Det er godt å kjenne at en blir litt forbanna over det som kjennes som urettferdighet. Selv om man har gitt opp fornuften i fotball.
- Hva har skjedd?
Fra et menneskelig perspektiv er det vondt å se på at en mann som ble kåret til sesongens beste trener plutselig står uten jobb ni måneder etterpå. Fra et økonomisk perspektiv er det lett å skjønne at Leicester-styret måtte gjøre noe med den begredelige tabellposisjonen før det var for seint.
Det virker utenfra som det er noe fundamentalt galt i Leicester, og at noe måtte gjøres. Da er det lettest å kvitte seg med treneren. Slik er den harde realiteten i fotball.
- Det er også et fotballfaglig perspektiv. Hva har skjedd med Ranieri? Hvorfor er han nå per definisjon ubrukelig? Dersom de hadde jobbet med et alternativ og kunne presentert en type som var helt annerledes enn Ranieri – de må jo mene at de trenger noe annerledes – en som kan komme inn med «the fear of God». Da måtte man kanskje si: «Ok, det var så viktig å redde plassen i Premier League», sier Fredheim.
Det faktum at det ikke virker som om Leicester-ledelsen har en erstatter klar på nåværende tidspunkt, er med på å forsterke inntrykket av at ledelsen tok den letteste utveien.
- Ledelsen skulle stått last og brast med ham, og dersom det førte til nedrykk ville de fortsatt vært en av verdens rikeste fotballklubber. Det er en tragisk slutt på en eventyrhistore. Ranieri, med livserfaring fra store klubber, har ikke plutselig blitt en dårlig manager, mener Fredheim, som derfor stiller spørsmål ved om styret i Leicester vet hva de driver med.
- Sitter de med kompetanse i det styret til å vurdere hva som foregår? Har de hatt fingeren på pulsen? Eller har spillerne kommet og sagt at han ikke klarer å motivere dem og at han har brukt opp alle ideene sine? Hvis ei spillergruppe kommer og sier det, så hopper styret der spillerne sier, sier Fredheim.
Ledelsen har i dag beskrevet tilstanden i Leicester som «krise», og nestleder Aiyawatt Srivaddhanaprabha ber sinte supportere om å respektere avgjørelsen om å sparke Ranieri, skriver blant andre The Telegraph.
Managere som har blitt nevn som erstattere for Ranieri i Leicester er Roberto Mancini, Guus Hiddink, Michael O’Neill, Martin O’Neill og tidligere Leicester-manager Nigel Pearson.
Mannen som er siktet for grov kroppsskade etter at en kvinne i 60-årene ble funnet død i en bolig sør for Harstad torsdag, er varetektsfengslet i fire uker.
Mannen i 30-årene ble fredag framstilt for fengsling i Trondenes tingrett. Kvinnen ble funnet død i et privathus to mil sør for Harstad torsdag kveld.
- Han møtte ikke i fengslingsmøtet, men har samtykket til fire ukers varetekt, sier mannens for Tom Ovesen til NTB.
Siktede preget
Det framgår av fengslingskjennelsen at siktede ikke møtte i fengslingsmøtet på grunn av sin psykiske helsetilstand.
Ifølge forsvareren arbeides det med å få oppnevnt rettspsykiatrisk sakkyndige som skal kartlegge den siktedes helsetilstand. Politiet opplyser i en pressemelding at siktede er preget av hendelsen og foreløpig blir ivaretatt av helsevesenet,
Politiet gikk rask ut med at de antok at kvinnen ble drept, men siktelsen lød på grov kroppsskade med døden til følge. Ifølge Nordlys var den avdøde kvinnen siktedes mor. Han skal ha bodd hjemme hos moren sammen med sine to barn den siste tiden.
- Så vidt politiet vet var ikke barna våkne da dette skjedde. Barnevernet er rutinemessig varslet, sier politiadvokat Børge Bertelsen til Nordlys. Han utelukker ikke at siktelsen kan bli utvidet til forsettlig drap.
Kripos-bistand
Da politiet torsdag kveld rykket ut til boligen, ble det raskt konstatert kvinnen var død. Den siktede mannen befant seg i boligen og ble pågrepet uten dramatikk.
- Vi har et godt bilde av hva som har skjedd, men ønsker oss teknisk bistand fra Kripos som kommer til åstedet fredag for å kvalitetssikre arbeidet vi har gjort, sa Bertelsen tidligere.
Kriminalteknikerne ankom Harstad fredag formiddag og startet sine tekniske undersøkelser på åstedet. Ifølge politiet vil kvinnen bli obdusert ved UNN i Tromsø, og den foreløpige obduksjonsrapporten vil tidligst være klar over helgen.
Rolig nabolag
Naboer forteller til Harstad Tidende at tragedien har rammet en familie som ikke skilte seg ut i et rolig nabolag.
- Det er et sjokk for oss alle sammen her, men det er selvsagt enda verre for familien. Dette er noe ingen tror skal skje, sier Rita Steinbakk.
FILM: Hele konseptet og eksistensberettigelsen til «Fist Fight» ligger i tittelen. Det handler om en bebudet nevekamp mellom to lærere på en helt vanlig high school, en av dem den skvetne og tweedkledde Campbell (Charlie Day), en annen den knurrende og fryktede Strickland (Ice Cube). Og lærere skal vel ikke slåss som andre gangstere, skal de vel?
Kategori
Komedie
Regi
Richie Keen
Skuespillere
Charlie Day, Ice Cube, Christina Hendricks
Premieredato
24. februar 2017
Aldersgrense
12 år.
Orginaltittel
« Fist Fight »
Hvis den ovenstående tanken fikk deg til å fnise, er du antagelig i målgruppen for «Fist Fight». Du er videre neppe eldre enn seks år. Og se der oppstår problemet med en eneste gang: Resten av den såkalte humoren er nemlig i aller høyeste grad basert på de som er over den seksuelle lavalder eller har et brennende håp om å komme seg over den så fort som mulig. Den kan beskrives som ca 1300 varianter av penistegningen som fnisende skisses opp på tavla før friminuttet er over.
Vold er løsningen
I et kaos av hoiende og hylende avgangselever, som har en slags terrordag på skolen hans, tyster Campbell på Strickland, som, rett skal være rett, har gått løs på pulten til en obsternasig elev med øks. Tystingen er det som fører til utfordringen, som Campbell er villig til å gjøre hva det skal være for å komme seg ut av. Langt om lenge lærer han filmens utvetydige moral: At vold faktisk er løsningen på de fleste problemer.
Befriende opprør
Når sant skal sies: Det er en flik av fortellingen her der det føles helt greit at Campbell leter frem den brølende orangutangen i seg. Han er en del av et lærerværelse som går rundt i dødsangst for jobbene sine og ikke har oppdatert utstyr til å undervise, mens ledelsen gladelig lar dem stå på pinne for seg og liste seg rundt i skrekkslagen underdanighet. Når Campbell, som får stadig krympende tålmodighet med verden generelt og skolemyndighetene spesielt, omsider lar forsiktigheten fare og brøler til de som vanligvis er de brølende, er det en genuin følelse av noe befriende her.
Bortsett fra disse sparsommelige minuttene er «Fist Fight» den billigste og lateste komedien på lenge, lagt til et flatt og generelt småby-USA og gitt et glinsende oljelag før den er dyttet ut i verden, og basert på en bilselgeraktig tanke om at det må da være mulig å få folk til å betale for å se noe de himlet med øynene over da det var de selv som satt i ungdomsskoleklasserommene. Det ville vært spesielt trivelig om publikum ga dem feil i den antagelsen. Akkurat en slik knockout ville antagelig føles, faktisk, ganske tilfredsstillende.
LAHTI (Dagbladet): De norske kombinertløperne fikk en solid nedtur under ski-VM i Lahti i dag.
Magnus Krog ble bestemann på 10. plass, mens Jørgen Graabak kom på plassen bak. Pallen ble heltysk med gullgutten Johannes Rydzek i spissen.
Opptakten til rennet startet med støy da veteranen Magnus Moan (33) ble vraket i går. Han kalte ledelsen «amatørmessig» og tordnet mot prosessen.
- Å vente så lenge med å ta en avgjørelse synes jeg er amatørmessig. Det vitner om en ledelse som er utrygg, raste trønderen.
Påvirket bråket de norske gutta i dag?
- Nei, mente aktører Dagbladet snakket med. Samtidig tar landslagssjef Kristian Hammer selvkritikk på at prosessen kunne vært bedre.
Var overbevist
Det som er sikkert er at Moan var overbevist om at han skulle få gå i dag. Derfor droppet han den siste treninga i går, der det ble gjennomført tre hopp. I stedet valgte veteranen å roe ned på hotellet utenfor Lahti.
Samtidig utmerket Mikko Kokslien seg på treninga i hoppbakken. Dette førte til at han ble tatt ut på dagens lag, uten at Moan i det hele tatt fikk muligheten til å vise hva han var god for.
Eller sagt på en annen måte: Så skråsikker var veteranen på plassen – utifra det han hevder ble kommunisert – at han mente det var best å stå over hoppinga.
- Magnus trodde han var kvalifisert, forteller Jørgen Graabak til Dagbladet.
- Men Mikko var god på trening, og da er det fair at han ble med i diskusjonen. Samtidig kunne Magnus fått beskjed om at han burde komme og hoppe på treninga i går. Når han sto over, var det et tegn på at han var ganske trygg. Men det var han åpenbart ikke.
Satt på hotellrommet
Graabak fortsetter:
- Magnus burde fått beskjed om at han faktisk måtte møte opp og vise at han skulle være med. I stedet satt han på hotellrommet – og da viser du ingenting. Det burde vært kommunisert bedre. Vi hoppet tre hopp, mens Magnus var på hotellet. Det var kanskje ikke det smarteste.
Graabak er samtidig klar på at løpere og trenere hadde et godt møte etter uttaket. Her ble det luftet frustrasjon under stor takhøyde.
- Det var ikke kjefting og smelling. Men det var takhøyde der vi sa hva vi mente. Det er ingen tvil om at kommunikasjonen burde vært bedre før laguttaket. Der er jeg enig med Magnus, påpeker Graabak.
- Ikke støy
Mikko Kokslien – som ble nummer 13 i rennet – avviser at han har opplevd situasjonen som støyete.
- Det var støy i noen aviser, men ikke for oss. Magnus var på et møte i går og snakket om det. Vi er ferdig med det. Dette påvirket ikke min innsats i dag. Det må være lov å bli skuffet. Det tror jeg de fleste andre hadde vært også. Du drar til VM for å gå renn.
Landslagssjef Kristian Hammer sier innsatsen var «akkurat litt for dårlig» i dag.
- Angrer du på laguttaket?
- Nei, jeg angrer ikke, svarer han.
- Det er lett å være etterpåklok. Det var et vanskelig uttak, det er det ingen tvil om. Men den prosessen er vi ferdig med. Vi ser framover. Jeg er ganske sikker på at Magnus kommer til å være med i VM framover.
BOK: Det er knapt noe tema i vårt lille land som skaper så høye bølger som ulv og innvandring. Og med sin nye spenningsroman har Lars Lenth manøvrert seg inn i stormens øye: En ung kvinne av asiatisk opprinnelse blir drept av en illsint ulveflokk i Elverum – som det første menneske etter 1800 da en seks år gammel jente døde etter et ulveangrep i Akershus.
Hva som skjedde
Dermed er den nye norske ulvekrigen utløst: Fikk ikke denne gulingen bare som fortjent der inne i granskauen, slik noen brunsvidde jegere og innbitte ulvemotstandere hevder over hjemmebrenten? Eller var det kanskje slik at den stakkars innvandrerkvinnen, gift med en grånende dikter med alpelue og småbruk, i virkeligheten ble drept av noe annet enn ekte ulv?
Opp i denne heksegryta putter forfatter Lars Lent den skrullete ulveprofessor Gilbert, noen tvilsomme lokalpolitikere, den konfliktsky advokat Leo Vangen – samt en skoggangsmann og uteligger med tvilsom fortid, kalt Gulliksen.
Hedemarksgeriljaen
Vi skjønner snart at hedmarksgeriljaen er noe helt annet enn gamle senterpartipolitikere, og at ingen lengre lytter til «Livet på Finnskogen». Nå går det i «Gloomy Sunday» med Billie Holiday også hos innbitte ulvemotstandere med kaps på hodet og Koskenkorva Vargtass i glasset.
Vi møter en ordfører med congatromme, og framfor alt Gulliksen; skoggangsmannen dukker opp på de mest uventede steder. Var det ikke sånn at han var vitne til selve ulveangrepet også, da stakkars Phung Johansen, Elverums lille Rødhette, var på sopptur i skogen og bare så vidt fikk reddet guttungen sin opp i et furutre før beistene åt henne opp?
Fra forskningsfeltet
Lars Lenth bringer oss også i nærkontakt med Norulv-prosjektet ved Høgskolen i Hedmark på Evenstad og den før omtalte professor Gilbert, gammel hippie med sterkt utviklet interesse for filosofen Heidegger, ulv og unge damer. Er det en dypere sammenheng her, og hva driver de egentlig ellers med disse ulveelskerne? Og hvordan er det, stadig egentlig, med ryktene som går, om at det settes ut bastarder og hybrider til erstatning for all den ulven som krypskytterne tar? Er det i virkeligheten innkjøpte villbikkjer som streifer om i sjumilskogene der øst i landet?
Og politiet som skal holde orden … Holder den sindige lensmann Tomteberget orden i egne rekker? Og bakom lurer den store skurken, selvsagt.
Spenningen utløst
Her må vi nødvendig vis skyte inn at Lenth dessverre ikke er noen stor spenningsforfatter. Vi skjønner så altfor tidlig i romanen hvem som er udyret i menneskeskikkelse, dermed klarer ikke Lenth helt å holde interessen oppe gjennom 300 sider. Det blir så altfor mange intetsigende dialoger underveis, så altfor mange unødvendige møter med folk og fe, som den spiseforstyrrede datteren til vår venn Vangen, advokaten altså. Men det skal Lars Lenth ha: Her er ingen bare snille, eller bare slemme: I ulvekrigen har alle svin på skogen.
Bygger på fakta
Men la oss ikke undervurdere den naturinteresserte mediemannen Lars Lenth. Han bygger mye av romanen på faktiske hendelser, som den berømte og beryktede dommen i Høyesterett der fire av de tiltalte i den såkalte ulvemafiaen fikk strenge fengselsstraffer for ulovlig jakt.
I boka formidler Lenth også faktiske og nyttige opplysninger om den myteomspunne vargen. Som at Norge opp gjennom historien har hatt en bestand på flere tusen ulv som, stort sett, ble utryddet fram mot midten av 1800-tallet. Og at vi i dag har omtrent 70 ulver i tillegg til 20 i reviret mellom Norge og Sverige. Tallet er lavt i forhold til Italia som har en bestand på henimot 1000 ulv, derav 400 i det norske ferieparadiset Toscana.
For mye av det gode
Mye i «Menn som hater ulver» kan minne om Lars Lenths Bragepris-nominerte roman «Brødrene Vega», som handler om lakseoppdrett og miljøvern. Likt eller ulikt, resultatet er at forfatteren fyrer så sterkt opp under kjelen at heksebrygget bobler helt over av satire og latterliggjøring. En slags overdose, med andre ord, av parodi som virkestoff.
(Dagbladet): På onsdag var det duket for den 37. versjonen av stjernenes Brit Awards i London, og en rekke kjente fjes møtte opp for å prise og hedre artister innen sjangeren «populærmusikk».
På gjestelista sto blant annet Rita Ora, Ellie Goulding og ikke minst norske Julie Bergan. En av dem som opptrådte under utdelingen var verdenskjente Katy Perry, som serverte et fyrverkeri av et show med den nye låta si «Chained to the rhythm».
Likevel var det mye som tydet på at ikke alt var helt som det skulle i forkant av showet. Et intervju på den røde løperen med journalistene George Shelley og Lilah Parsons i radiokanalen Capital FM utviklet seg til å bli en merkelig affære, viser en video hos Hollywood Life.
Piller for å roe nervene
Popsangeren «truet» de to reporterne med å gi dem sparken etter et intervju hvor de blant annet snakket om at Perry bruker piller for å roe nervene før en sånn opptreden.
- Jeg tar piller for sånne ting! Hallo! Nei…. jeg har sommerfugler, ropte artisten.
- Jeg skal gi dere sparken
Når hun etterpå snakket om sin kjærlighet for artisten Ed Sheeran, brøt reporter Shelley inn og sa at de ikke skulle oppta henne for lenge.
- Ja vel, da drar jeg da. Selvfølgelig kan jeg gå, svarte Perry.
Affære på den røde løperen tok brått slutt da Parsons prøvde å avslutte intervjuet med å takke for at Perry tok seg tid til å slå av en prat, og sa at artisten bare kunne gå videre.
- Skal jeg bare gå? Jeg skal gi dere sparken! ropte artisten idet hun forsvant bortover den røde løperen.
Katy Perry er en amerikansk låtskriver og artist, og slo gjennom da hun gav ut albumet «One of the boys» i 2008. Albumet inneholdt de verdenskjente singlene «I kissed a girl» og «Hot N Cold», som begge solgte til platina i USA.
Perrys stemme blir klassifisert som «alt», som er den dypeste kvinnelige sangstemmen. Ellers er hun kjent for den ukonvensjonelle måten hun kler seg på.
(Dagbladet): FBI skal ha nektet å gå offentlig ut og avvise rapporter om Donald Trump-apparatets Russland-bindinger etter en forespørsel fra Det hvite hus.
Russland avfeide opplysningene som usanne. Det samme gjorde Det hvite hus og personene som av den amerikanske storavisa ble navngitt i forbindelse med avsløringen.
Derfor skal Det hvite hus ha forsøkt å be FBI, og andre politimyndigheter, om å gå ut og si at opplysningene ikke stemte. Det nektet altså FBI å gjøre, ifølge CNN.
Videre melder CNN at en slik forespørsel fra Det hvite hus kan være i strid med regelverket som skal begrense kommunikasjonen med FBI mens det etterforsker en sak.
En ikke-navngitt person i Det hvite hus hevder overfor CNN at forespørselen ble rettet til FBI etter at etterforskningsbyrået skal ha antydet overfor Trump-administrasjonen at opplysningene The New York Times publiserte ikke var fullstendig korrekte.
Donald Trumps pressesjef, Sean Spicer, er uenig i CNNs karakterisering av forespørselen som et forsøk på å dysse ned rapportene om Trump-apparatets Russland-bindinger.
- Vi ba dem ikke om å avvise rapportene. Vi ba dem om å fortelle sannheten, sier Spicer til CNN.
Det skal ha vært Donald Trumps stabssjef, Reince Priebus, som sto for kontakten mellom Det hvite hus og FBI, ved FBI-direktør James Comey, ifølge CNN.
- Ikke spesielt substansielt
Den pensjonerte generalløytnanten og tidligere sjefen for Etterretningstjenesten i Norge, Kjell Grandhagen, ønsket i forrige uke ikke å vurdere sannhetsgehalten i New York Times’ avsløring, men sa følgende til Dagbladet om opplysningene:
- Det er ikke spesielt substansielt. Det sier bare noe om kontakten mellom spesifikke personer og russisk etterretning, men ikke noe om innholdet i denne kontakten. Jeg mener vi bør gi Trump «the benefit of the doubt» (la tvilen komme ham til gode).
Hvor vanlig kontakt mellom fremmede makters etterretningstjenester og et lands kandidater til toppolitiske embeter er, er vanskelig å slå fast, ifølge Grandhagen.
- Å si at noe er vanlig for etterretningstjenester, er vanskelig. Hvis man ser på tidligere sovjetisk etterretning og russisk etterretning er det imidlertid ingen tvil om at det er viktig for dem å innhente politisk informasjon, sa den tidligere E-sjefen.
(procycling.no): Mens Tony Martin har syklet rekognoseringsturer i løypa i dagene i forkant, landet ikke Alexander Kristoff i den belgiske hovedstaden før fredag formiddag.
I helga åpnes brosteinssesongen. Nordmannen innrømmer at han ikke inntar verken lørdagens Het Nieuwsblad og søndagens Kuurne-Brussel-Kuurne med de aller største forhåpningene.
- Jeg har to andreplasser i Kuurne, men jeg har egentlig aldri følt meg i så bra form. I Het Nieuwsblad har jeg kjørt dårlig i alle år, selv om det er en slags forsmak på Flandern rundt, og jeg vet at det er en type ritt jeg bør gjøre det bra i. Vanligvis er jeg likevel bra til de viktigste rittene i klassikerne, så jeg tar det ikke så tungt om det ikke går bra her i morgen, sier Kristoff til procycling.no.
God sesongåpning, dårlig motstand
I år – som i fjor – har 29-åringen åpnet sesongen med fire etappeseirer.
Han innrømmer selv at motstanden ikke har vært all verden de dagene han har glimtet til.
- I Besseges var det stort sett FDJ vi kjempet mot. De tok to etapper og vi én, så de kom vel egentlig best ut av det totalt sett. I Oman var det heller ikke altfor god motstand de dagene vi skulle gjøre det bra. Det er enklere å få til lagsamarbeidet da, men det har også fungert bra. Vi får en bedre pekepinn når vi kommer hit til Belgia, slår han fast.
Inn på laget som kjørte Tour of Oman nylig kommer Tony Martin, Baptiste Planckaert og Sven Erik Bystrøm. Rein Taaramäe, Nils Politt og Marco Haller forsvinner ut.
Brosteinsfest for belgiere
Tradisjonelt er åpningshelgen på brostein en mulighet for belgierne å skinne.
Etter 71 utgaver av Het Nieuwsblad, står vertsnasjonen med hele 55 seirer. Italia og Nederland blir begge for smågutter å regne med sine 4 seirer.
Fremdeles står Thor Hushovd (2009) igjen som den eneste norske vinneren. I tillegg har Ian Stannard vunnet to ganger, mens Juan Antonio Flecha (Spania) og Seamus Elliott har klart å snyte belgierne hver sin gang.
- Er dette ritt som betyr mest for belgierne?
- Siden det er det første løpet i de flamske klassikerne, er det nok ekstra viktig for belgierne, ja. Men det er også viktig for sportsdirektørene våre. Det har vært krisestemning mange ganger etter dette rittet. I år er det WorldTour-ritt, vi tar det seriøst og skal gjøre så godt vi kan, understreker Kristoff.
- Omtrent like ille som Gent-Wevelgem i 2015
Katusha-laget har hatt en tendens til å havne bakpå og mistet kontakten med hverandre i forkant av finalen i Gent.
Med kjørestyrken til både Martin og Reto Hollenstein, håper nordmannen at han nå vil få flere mann rundt når det drar seg til under lørdagens 198,3 kilometer lange kraftanstrengelse.
De siste værmeldingene går ut på 4-5 varmegrader og kjølig vind. Etter treningsturen i går beskrev Jurgen Roelandts dette som «omtrent like ille som Gent-Wevelgem» for to år tilbake.
Det var da kastevinden tok tak i Geert Stegmans og Edvald Boasson Hagen. Mens belgieren landet kaldt og vått i kanalen som løp langs løype, ble nordmannen slynget inn i gjerdestolpe og avsluttet klassikersesongen der og da.
Boonens siste mulighet
Med andre ord er det klart for en nervepirrende lørdag for sykkelfansen.
Man mistenker gjerne at vinneren av Omloop Het Nieuwsblad har kommet litt for tidlig i form, og Tom Boonens fjorten opptredener uten seier, kan også benyttes som en indikasjon på dette.
For det er ingen tvil om at «Tornado-Tom» har truffet med formen foran Flandern rundt og Paris-Roubaix siden 2003.
- Det er vel en grunn til at han ikke klarer å vinne her, også, selv om han har vært å kjempe om seieren her tidligere. Han har vært bra, men aldri best. For min del synes jeg det er vanskelig å være god her, og så kjempe om seirer en måned fram i tid. Jeg trenger gjerne Paris-Nice for å komme meg skikkelig i gang, innrømmer han.
Hvor står Sagan, Vanmarcke og Van Avermaet?
Det er likevel ikke til å komme bort ifra at det hjelper å få en pekepinn på hvor man står i forhold til konkurrentene etter en lang treningsvinter og sesongoppkjøring i vidt forskjellige deler av verden.
Peter Sagan har for eksempel kun syklet Tour Down Under, før han dro videre på et treukers treningsopphold i fjellkjeden Sierra Nevada.
Sep Vanmarcke, Tony Martin og Tiesj Benoot er blant rytterne som har lagt forberedelsene til Spania og Portugal. Spesielt Benoot viste seg fram under Volta ao Algarve.
Fjorårsvinner Greg Van Avermaet har kjørt igjennom Tour of Oman sammen med både Kristoff og Boonen.
- Av det jeg har sett, synes jeg ikke Boonen og Van Avermaet har virket altfor sterke. Van Avermaet går bedre i bakkene enn meg, men han hang ikke så bra med i Oman, heller. Dessuten har han vært skadet i vinter. Han prøvde seg i bakken på den siste etappen, og fikk en luke – men ble kjørt inn ganske kjapt. Han kan sikkert være med å kjempe til helgen. Boonen datt av på etappen jeg vant i Oman (den kuperte 4. etappen, vår anm.), og ble også kjørt av den siste dagen. Jeg vet ikke helt hvor jeg har ham, men han er en ringrev. Han vet godt hva dette dreier seg om.
Kristoff gir lagkameratene friere tøyler
Katusha-laget skal kikke nærmere på de strategisk viktigste punktene av løypa, fredag ettermiddag.
Utpå kvelden skal roller deles ut, før det sveitsiskregistrerte mannskapet skal få det første svaret på hvor de står i klassikerne.
I forkant kan det se ut som Martin er det heteste tipset lørdag, mens Kristoff skal se hva han kan få til i spurten dagen etter.
- Kan det bli en så enkel fordeling?
- Det kan fort skje. Vi har jo også Baptiste Planckaert som er belgier. Jeg har sagt på et møte tidligere at de første løpene er ganske åpne for alle. Jeg har ikke for vane å starte sesongen så bra, men om det ser ut til å samle seg mot slutten, blir det nok kjørt for meg. Vi kjører med litt åpne kort.
- Basert på hvordan du har åpnet sesongen hittil, er det noen grunn til at du ikke skal henge med inn selv?
- Nei, jeg ser egentlig ikke hvorfor det ikke skal gå bra. Jeg har kjempet mot en del av rytterne jeg møter tidligere i sesongen, og jeg har prestert bra. Men det er en litt annen rytme når man kommer til de belgiske rittene, og normalt sett trenger jeg et par av dem før jeg begynner å prestere godt selv.
Omloop Het Nieuwsblad vises på Eurosport Norge fra cirka 15-tiden, lørdag.
PS: Sven Erik Bystrøm sier til procycling.no at han har slitt litt med sykdom i etterkant av Algarve rundt: – Jeg tror det skal gå greit, men jeg tviler på at jeg får noen beskyttet rolle, sier haugesunderen.
Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!
(Dagbladet): Kjetil Jansrud ligger på en foreløpig tredjeplass i det første utforrennet etter VM.
Bostjan Kline fra Slovenia leder i Kvitfjell, 20 hundredeler foran nordmannen, som kjørte spesielt godt i siste del av løypa. Matthias Mayer snek seg inn et hundredel foran Jansrud.
- Jeg følte meg litt ukomfortabel på trening i går, men i dag syns jeg egentlig jeg kjørte bra. Jeg var kanskje litt rund i et par svinger, jeg savner kanskje litt framoverlent kjøring, sier Jansrud til NRK.
- Man skal være fornøyd når man ligger an til pallen, men hjemmebane er hjemmebane, og da vil man jo vinne, sier han.
Aleksander Aamodt Kilde ligger på tiendeplass, 72 hundredeler bak lederen.
- Jeg følte linjevalget var ganske bra, og jeg traff ganske bra. Jeg hadde egentlig en ganske god følelse i dag, og kan egentlig ikke peke ut hvor jeg tapte tid, sier Kilde til NRK.
Erik Guay fra Canada holder foreløpig tredjeplassen. Det er fortsatt mange gode løpere igjen.
Mye vind på toppen sørget forøvrig for at starten på mennenes utforrenn i Kvitfjell ble flyttet et stykke ned i løypa.