bilindustrien

fra norsk tipping

To ulver ble skutt i Rendalen i Hedmark søndag. Lisensjakten på ulv er dermed over og all jakt må stoppe umiddelbart, opplyser Statens Naturoppsyn.

- Det jeg kan si så langt er at det er en hannulv som er litt eldre enn halvannet år og ei tispe som vi antar er en valp, sier Lars Gangås i Statens Naturoppsyn til Hamar Arbeiderblad.

Med det er kvoten for lisensfelling av ulv utenfor ulvesonen fylt.

- Eventuelt kan man søke om mer lisensjakt, opplyser Gangås.

Om lag 30 jegere deltok i jakta.

(NTB)

fra norsk tipping

«Fram med hagla, sier jeg bare. Hun der skal nok ikke bli så gammel, skal dere se.»

Dette er en av mange meldinger Ann-Edny Johannessen (55) fra Steigen i Nordland har måttet lese om seg selv på Facebook, der hun er identifisert med fullt navn og bilde.

I andre meldinger kan hun lese at hun skal drepes med blåsyre og giljotineres.

- Hvis jeg hadde hatt små barn i dag kunne jeg aldri ha jobbet i barnevernet. Det hadde jeg ikke orket, sier Johannessen til Dagbladet.

Hun er en av 5000 ansatte i det norske barnevernet. De skal redde barn fra misbruk og skadelige oppvekstvilkår. Det sterkeste virkemiddelet er å ta barn fra foreldrene. Barnevernet opplever stadig sterkere fokus på inngrep og metoder. Også fra utlandet er kritikken ofte hard.

- Vi må og skal tåle kritikk og fokus på jobben vi gjør, men raseriet og hetsen tar fullstendig overhånd, den går nå ofte på person og ikke lenger på institusjonen barnevernet, sier Johannessen, som har jobbet i barnevernet siden 1997, og vært barnevernsleder i Steigen siden 2014.

Redde og utslitte

Dagbladet har sendt likelydende spørsmål på e-post til over 400 barnevernledere. 104 har svart.

85 av 104 barnevernstjenester melder at sosiale medier har gjort det vanskeligere å jobbe i barnevernet.

64 av 104 melder at sosiale medier har bidratt til flere trusler.

33 barnevernledere melder om trusler mot de ansattes egne barn. Truslene går blant annet ut på at barna deres skal kidnappes, drepes og bli utsatt for seksuelle overgrep.

De frykter det skal gå helt galt før myndigheter og politi tar inn over seg at situasjonene for barnevernsansatte og deres familier har blitt betraktelig verre på få år.

Flere gir uttrykk for at ansatte ble så redde og utslitte at de sluttet i jobben.

- Som i et fengsel

Slik skildrer barnevernlederne en stadig tøffere arbeidshverdag, i sine svar til Dagbladet:

«Barna mine ble filmet, og delt via snapchat, med nedlatende kommentarer, og delt til hundrevis av personer i kommunen. Et av mine barn fikk følgende melding via Facebook: “Fy faen at du klarer Ã¥ leve med ei slik psykopat kjærring av ei mor. GÃ¥ Ã¥ heng deg…!”»

Barnevernleder, Nord-Norge

«I lange perioder har jeg ikke orket å gå til butikken, eller bevege meg ut av huset. Jeg føler at jeg hele tiden er overvåket.»

Barnevernleder, Nordland

«Jeg følte at jeg hadde plassert mine egne barn i et fengsel. At det var jeg som hadde fratatt mine egne barn friheten ved å jobbe der hvor jeg jobber.»

Barnevernleder, Trøndelag

«En ansatt fikk følgende trussel: “Jævla kjerring, du skal snart fÃ¥ oppleve hvordan det er Ã¥ miste en unge”. Saken ble anmeldt, den ansatte tok meldingen tungt.»

Barnevernleder, Rogaland

«Det kan være trusler om at de vet hvor saksbehandlere bor, vet hvor barna til saksbehandlere går i barnehage eller skole.»

Barnevernleder, Østfold

«Møte med politiet føltes ikke godt i det hele tatt. At vi overhodet ikke ble tatt på alvor, og ble fjaset bort».

Barnevernleder, Møre og Romsdal

«Vi er beleiret. Jeg vet ikke hvor lenge mine ansatte vil orke dette.»

Barnevernleder, Rogaland

«Det er en trist utvikling at sosiale medier er med på å tillate og legalisere hets og nettmobbing.»

Barnevernleder, Telemark

«Vi ser at det er miljøer som fisker i disse miljøene, og hatet spres langt videre enn tidligere.»

Barnevernleder, Hordaland

Orker ikke mer

En rekke barnevernledere i Dagbladets undersøkelse skriver at ansatte har sluttet fordi de ikke orker mer. En barnevernstjeneste i Hordaland skriver at en ansatt sluttet etter at barna hennes ble truet: «Hun følte ikke lengre at barna hennes var trygge».

I en Østfold-kommune ble truslene mot barna til en ansatt så heftige at det fikk varige konsekvenser.

«Denne saksbehandleren har fått et permanent traume, som gjør at en ellers meget dyktig saksbehandler må skjermes i situasjoner som ellers er godt håndtert», skriver barnevernlederen.

Flere barnevernledere skriver at de ikke ble tatt på alvor av politiet da barna deres ble truet:

«Møtet med politiet føltes ikke godt i det hele tatt. At vi overhodet ikke ble tatt på alvor, og ble fjaset bort. Det opplevdes frustrerende, føler seg lite verdt i forhold til at du ikke blir tatt på alvor.»

Truer med dusørjakt

I Steigen, der Ann-Edny Johannessen er barnevernleder, bor det bare 2500 mennesker i en naturskjønn kommune med mange fjell og fjorder. Hun har levd med truslene og sjikaneringa i mange år.

- De har i meldinger på sosiale medier lagt ut bilde av meg, mitt private telefonnummer, jobbnummer, fargen og merket på bilen jeg kjørte og hvor jeg bodde. Folk har også blitt oppfordret til å ringe meg og kjøre forbi huset mitt og gjerne stoppe, sier Johannessen.

Dagbladet møter Johannessen, som er på reisefot, i Bodø, sammen med hennes datter Monica (28).

- Det har alltid vært vanskelig å ha en mor som jobbet i barnevernet. Det har alltid vær trusler. Folk som har sagt ting, folk som har hvisket og tisket om moren min. I det siste har det blitt verre, forteller Monica.

De viser Dagbladet bilde etter bilde av trusselmeldinger fra sosiale medier. Sammen med fotografier av Ann-Edny gjengis bilder av renneløkker, groteske trusler og hatefulle meldinger. De truer med å skyte henne med hagle, kutte hodet av henne, og drepe henne med blåsyre. De vil også kidnappe morens tre døtre.

En kvinne skriver på Facebook: «Dette er en form for dusørjakt. Kanskje vi vanlige borgere bør gjøre det samme? Vi kan eksempelvis «fange» barnerøvere og gi dem juling og et opphold i et bur et eller annet sted?».

En annen svarer slik på en hatefull melding, med bilde av Ann-Edny: «Den der ser ikke god ut, ser jævlig hatefull ut. Har ikke styggdyret der unger som noen kan kidnappe da».

En tredje skriver: «Vi må vel starte ei kidnappingsgruppe hvor vi starte med å innhente barnevernsansattes barn, da skal helvete bli løs i landet».

En annen skriver: «Ho dær e født uta fitta til satan sjøl, fostra opp på ondskap, satt her for å ødelegge voksne og barn, for selv å få tilfredsstilt sitt sinnssyke makt behov! Ho skulle vært rævpult til døde med et spætt i ræva!!! Æ håpe at neste gang ho har sex så får ho hiv».

- Blir uvel

Dette er bare noen av truslene Monica har lest om sin egen mor på Facebook.

- Jeg blir uvel. Tenk at de kan skrive sånn om mamma. Heldigvis er vi alle barna voksne, sier Monica.

For de fleste handler Facebook om hyggelige meldinger, feriebilder, gode måltider og bursdagshilsener fra gamle venner. For Monica har det blitt altfor mye hat.

- Hva skal man si? Tenk at folk kan skrive sånn om folk de ikke kjenner en gang. Jeg blir helt kald innvendig. Det jeg lurer på er om de forstår hva de gjør mot folk når de skriver slikt. Ønsker de virkelig folk så vondt, spør Monica, som dynamikken i sosiale medier.

- Det virker som folk påvirker hverandre. Trekker hverandre ned. Først er det en person som tillater seg å skrive noe forferdelig. Så blir det lettere for neste person å skrive noe enda verre. Til slutt blir drukner vi i hat, sier Monica. Spesielt truslene mot familien gjør inntrykk.

- De vet nok ikke at jeg er voksen. Likevel er det ekkelt. Da mamma fikk truslene så var hun alene med søsteren min sitt lille barn. Det er klart det er skremmende, sier Monica.

Selv om trusler ble politianmeldt i 2016, har ingen av de fornærmede ennå blitt kontaktet av politiet. Politiet og barnevernet ligger i samme bygd i kommunen. Truslene er skrevet under fullt navn.

- Fritt fram

Monica etterlyser et nasjonalt initiativ mot truslene. Hvis ikke, er hun redd for at folk ikke orker å jobbe i barnevernet.

- Moren min er tøff. Men når jeg ser hva folk tillater seg å skrive om folk blir jeg skremt. Dette går ikke bare ut over henne, men også oss som er i familie med henne, sier Monica, som mener det er for lett å true folk på nettet i dag.

- Jeg har sikkert varslet Facebook 40 ganger om truslene, men det virker som om det er fritt fram på sosiale medier, sier Monica. Hun mener samfunnet burde slå til hardere mot sjikanen.

- Det virker som politi og samfunnet for øvrig ikke tar dette nok på alvor. At de ikke forstår hvordan dette påvirker oss som blir truet, sier Monica.

Hun frykter at dette vil føre til at folk ikke orker å jobbe i barnevernet og at barna som trenger beskyttelse ikke vil få hjelpen de trenger.

- Jeg synes det er vanskelig å besøke moren min i Steigen. Jeg vet ikke om folk stirrer på deg fordi de kjenner deg, eller fordi de ikke kjenner deg. Det kan være folk som skriver forferdelige ting om moren min, sier Monica, som bor i Bodø.

- Uakseptabelt

Etter tre timers kjøring gjennom vakker nordlandsnatur er vi framme i Leinesfjord, administrasjonssenteret i Steigen.

- Vi jobber nå med å ferdigstille saken. Vi har foretatt avhør av de mistenkte, men har ennå ikke fått snakket med de fornærmede. Det burde vi ha gjort, men når det er på plass vil vi konkludere med hva vi kommer til å gjøre, sier lensmann i Steigen, Morten Hønnås, til Dagbladet. Han sier denne typen hensynsløs advferd ovenfor ansatte som jobber i barnevernet er uakseptable.

- Vi reagerer sterkt på denne typen utsagn som blir satt fram mot offentlig ansatte. Samtidig må vi etterforske sakene for å se hvordan vi skal reagerer på dem, sier Hønnås.

Han sier slike saker er krevende for et lite lensmannskontor.

- Siden utsagnene kommer fra hele landet, så burde man spørre seg om man heller burde hatt en nasjonal oppfølging av slik atferd, sier Hønnås.

- Maktesløse

I samme bygg møter vi Steigen-ordfører Asle Schrøder (Sp) på hans kontor. Han forteller at trusselsakene er tunge for den lille kommunen, og at han selv har blitt truet på grunn av barnevernssaker.

- Det er gansbke spesielt. Vi er jo et lite samfunn og jeg kjenner jo flere av dem som truer. Når jeg møter dem så er de snille som lam, men etterpå skriver de helt forferdelige ting til meg, sier Schrøder, som også han ønsker nasjonal hjelp for å få bukt med problemet.

- Jeg føler meg ganske maktesløs når truslene kommer fra hele landet. Vi burde fått hjelp til å håndtere dette, sier Schrøder.

Dagbladet har vært i kontakt med mannen som truet Ann-Edny Johannessen med hagle i en Facebook-melding.

- Jeg har flere ganger ønsket folk i barnevernet til «et visst sted». Det er en grunn til at barnevernsansatte får så mange trusler. Jeg husker ikke om jeg skrev meldingen, men flere har hatt tilgang til Facebook-profilen min. Så jeg vet ikke, sier mannen før han begynner å skjelle ut Dagbladet.

Dagbladet kjenner også identiteten til flere av de andre som har trakassert Johannessen. Vi har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med dem, uten å få svar.

Brutal pris

Dagbladet har også intervjuet ansatte i barnevernet, som ønsker å være anonyme. Flere forteller at de har dårlig samvittighet for at barna deres mister friheten på grunn av foreldrenes jobb.

- Noen ganger blir man spørrende seg selv: Hva er det jeg egentlig jobber med? Prisen blir for brutal når det går utover våre egne barn. For oss betydde truslene at ansatte ikke kunne ha barna hjemme alene, at de ikke kunne ta bussen, og vi hele tiden måtte ha kontroll med hvor de var, sier en barnevernsleder fra Trøndelag til Dagbladet. Den første perioden var tung, forteller hun til Dagbladet.

- Jeg følte at jeg hadde plassert mine egne barn i et fengsel. At det var jeg som hadde fratatt mine egne barn friheten ved å jobbe der hvor jeg jobber. Det har helt klart preget barna, sier barnevernlederen.

En tidligere barnevernsansatt i Oslo, som har to små barn på sju og fem år, forteller om en tøff tid for familien.

- I fjor høst sende en mor et bilde av meg og barna mine til min overordnede i barnevernet. Rett før jul kom hun med trusler om å kidnappe barna mine. Politiet tok det veldig på alvor, og de rykket ut til boligen min raskt. Kvinnen fikk besøksforbud mot meg og barna. Men det tok imidlertid tre uker før de fikk forkynt det for moren. Denne perioden var krevende, forteller hun til Dagbladet.

Hun jobber ikke i barnevernet lengre, men mener at det har vært en for stor aksept for trusler blant barnevernsansatte.

- Vi er vant til å tenke på sikkerheten til de mest sårbare blant oss, barna. Dermed glemmer vi oss selv og tåler nok langt mer enn det vi burde gjort, sier hun.

- Man må jo spørre seg selv om man vil utsette sine egne barn for dette, sier hun.

fra norsk tipping

LAHTI (Dagbladet): – Hadde jeg ladet opp i høyden, ville jeg vært helt pÃ¥ bÃ¥nn nÃ¥. Det tror jeg, sier Heidi Weng etter at det endelig stemte som det gjør pÃ¥ hennes beste dager.

Sammen med sin like formsterke makker gikk hun Norge til et relativt komfortabelt lagsprint-gull.

Det løpet kom etter en sprint og en 15-kilometer hvor Heidi ikke leverte helt i toppklasse, til henne å være. Det ble stilt spørsmål om formen, og om bruddet med «regelen» om å lade opp til mesterskap med et høydeopphold var årsaken.

Blant annet var Dagbladet kommentator Esten O. Sæther kritisk.

Den diskusjonen legger Weng gjerne død med en eneste gang.

- Jeg er glad vi var på Sjusjøen og hjemme. Hadde jeg vært så lenge borte som mange andre løpere er, så hadde jeg vært i bånn nå. Jeg sover dårligere borte og blir rett og slett sliten av det. For meg fungerer ikke det som oppladning.

- Har du selv lurt på formen din i VM før sprintstafetten?

- Nei, jeg vet ikke helt. Det svinger litt, det gjør det alltid. Men i dag følte jeg meg bare bedre og bedre utover dagen, og jeg føler meg i bra slag.

- Og det er ikke over enda?

- Neida, jeg gleder meg til resten jeg. Det jeg gleder meg minst til er tremila, men det går vel det og.

- Det gjør deg ikke noe å gå alle seks VM-distansene?

- Jeg tror ikke det. Jeg liker å gå mange skirenn etter hverandre. Vi gjør det i Tour de Ski, og andre ganger også.

- Det er det som er gøy, sier Heidi Weng.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Tomålsscorer Zlatan Ibrahimovic ble den store helten da Manchester United møtte Southampton til ligacupfinale på Wembley.

Men «The Saints» ga Manchester-laget hard kamp om gullet.

Allerede i det 10. minutt var det stor dramatikk.

Manolo Gabbiadini glapp unna de røde djevlenes forsvarere, og satte pasningen fra Ryan Bertrand i mål. Det var bare et problem: dommeren hadde vinket.

- Den der var tvilsom, sa Eurosports kommentator Kenneth Fredheim før reprisen viste at dommeren tok feil.

Sterk United-start

Så presenterte Zlatan Ibrahimovic seg for Wembley-publikummet. En feilplassert Southampton-mur bød på få problemer for Manchester Uniteds toppscorer.

- Det er hardt, det er dupp på kula, og Forster kommer litt sent i gang, slo kommentatorene fast i etterkant av frisparket til svensken som etter fylte 30 har scoret hele 224 mål.

I den andre enden, gjorde David De Gea en solid jobb med å nekte Southampton en utligning. Dette på tross av James Ward-Prowse sin gode dødball-fot.

Det 34. minutt bød talentet på en corner som førte til kaos i Manchester Uniteds sekstenmeter, men målet uteble.

De røde djevlene var langt mer effektive.

Jesse Lingard takket ikke nei da han fikk ballen servert ballen i farlig posisjon.

- Han er iskald i avslutningsøyeblikket, sa Kenneth Fredheim om målet som førte Manchester United opp i 2-0.

Iskald italiener

Det taklet ikke Jack Stephens særlig godt. Etter å ha fått ballen litt for langt foran seg, banket han inn i Anthony Martial.

Resultatet var et svært fortjent gult kort. Men Southampton hadde ikke gitt opp.

Manolo Gabbiadini, som har scoret fem mål på tre kamper siden overgangen fra Napoli, fikk en tå på et innlegg fra Ward-Prowse.

- Southampton er tilbake, sa kommentatoren til Eurosport da stillingen lød 2-1, noe som ga den italienske landslagsspissen ytterligere blod på tann.

Gabbiadinis kontante avslutning få minutter etter, fikk de samme kommentatorene til å juble.

- Se på den avslutningen. Pang, sa de etter at den iskalde italieneren på halv volley smalt inn utligningen.

Store sjanser

Etter Gabbiadinis andre mål fulgte en periode der det meste foregikk på midten av banen. Verken Southampton eller Manchester United skapte de store sjansene fram til det 62. minutt.

Da nådde Ryan Bertrand akkurat ikke fram på et innlegg fra høyre.

Rett etter var midtbaneanker Oriol Romeu enda nærmere da bare treverket stoppet «The Saints» fra å gå opp i ledelsen. Uniteds Lingard var på sin side også svært nærme før han måtte vike plass for Marcus Rashford.

- Du verden hvordan denne matchen lever, slo Kenneth Fredheim fast, mens spillet bølget fram og tilbake ute på matta.

- Rett og slett mesterlig

Et pentspillende Southampton var frampå flere ganger. De glemte imidlertid å tette igjen bak.

Det visste Zlatan Ibrahimovic å utnytte. Han sto mutters alene i Southampton-feltet da det gjaldt som mest.

-Man kan ikke skrive disse manusene, men selvfølgelig er det han, sa Kenneth Fredheim.

- Vipper Gabbiadini ned fra tronen som «man of the match», mente Bengt Eriksen om det kraftfulle hodestøtet som ga José Mourinho sitt første trofé med Manchester United.

- Rett og slett mesterlig, la Eriksen til.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Svenske Isakin Drabbad (38) hogget hodet av fembarnsmoren Helle Christensen (40) før han spiste deler av kroppen hennes.

Han fikk navnet Skara-kannibalen av svensk presse, og i mars 2011 ble han dømt til tvungent psykisk helsevern for mordet på Christensen, som var hans kjæreste.

Expressen skriver at Isakin i høst byttet navn, fra Jonsson til Drabbad.

- “Din jävla idiot”

I den anledning skrev han det som omtales som et truende brev til det svenske Patent- og registreringsverket (PRV):

«Hej “din jävla idiot”», skriver Drabbad til saksbehandleren, hvor det framgÃ¥r at han egentlig ønsket Ã¥ bytte navn til Isaksson, noe han ikke fikk lov til. Det fikk Drabbad til Ã¥ reagere kraftig.

I brevet foreslår han også et knippe andre navn, og skriver deretter «se til å gjøre den jævla jobben din for jeg kommer ikke til å gi meg og slippe det her før jeg har fått min vilje gjennom».

- Du jävlas med fel snubbe (du kødder med feil fyr), avslutter Drabbad.

FÃ¥r ikke permisjon

Drapsmannen, som har sittet internert på Karsuddens sykehus utenfor Katrineholm, har tidligere fått lov til å tilbringe tid i en leilighet utenfor sykehusets vegger, skriver Expressen.

Men det truende brevet har fått konsekvenser for denne friheten og anledning til permisjonsdager. Da han etter å ha sendt brevet søkte om permisjon, motsatte påtalemyndigheten seg dette.

Påtalemyndigheten skriver til en forvaltningsrett, som tar hånd om de som er dømt til psykisk helsevern i Sverige, at Drabbad oppførte seg truende overfor saksbehandleren og at han fortsatt har en aggressiv atferd når noe ikke går i mot ham. Forvaltningsretten avslo søknaden om permisjon. Expressen skriver at Drabbad ikke lenger anses for å være psykotisk.

Marerittsyn

I et intervju med Expressen fra 2012, forteller Drabbad hvordan han ble morder og kannibal.

Han sier at han tok masse stoffer 12. november 2010, dagen da han knivdrepte og etterpå kuttet opp fembarnsmoren Helle Christensen i Skara i Västergötland med en campingøks.

- Jeg tenkte: «Nå gjør jeg det på en slik måte at de aldri kan dra i tvil at jeg er syk», forteller Drabbad, som den gang var kledd i jeans og en svart T-skjorte med bilde av den amerikanske massemorderen Charles Manson.

Etter å ha skåret hodet av den drepte, gikk han i gang med det Expressen kaller «kannibalistiske innslag».

Et mareritt av et syn møtte politiet. Drabbad hadde da selv ringt og meldt fra.

- Jeg har ingen drift mot Ã¥ spise menneskekjøtt. Det ble gjort for at det skulle se sykt ut – for at jeg skulle slippe livstidsfengsel, forklarer Drabbad.

Kjenner anger

Han forteller at han i perioder har vært nazist og skinhead, og har diagnosen ADHD.

- Jeg har gjort det. Punktum. De eneste jeg kjenner anger overfor er mine nærmeste og kjære, og barna hennes. De er uskyldige, og må lide, sier Drabbad, som hevder han spilte psykotisk under de psykiatriske undersøkelsene.

- Selvsagt er det folk som mener jeg er sinnssyk når jeg er i stand til å gjøre noe sånt. Men personlig synes jeg ikke at jeg er syk, sier ha.

Jonsson sier at han ikke er p̴ sykehusavdelingen for ̴ f̴ venner Рmed ett unntak РMichelle Gustafsson.

Forlovet seg

I 2012 forlovet 2012 seg med den såkalte «Vampyrkvinnen», Gustafsson, inne på Karsuddens sykehus. Hun ble i 2010 dømt for å ha kuttet av halsen på en 24-åring.

Expressen skriver at hun før mordet publiserte bilder på bloggen sin hvor hun så ut som vampyr, med blodige lepper, kniver og motorsag. Hun har også hatt en leilighet utenfor sykehuset.

Gustafsson, fortalte Expressen om sitt første møte med Jonsson:

- Vi så en ekstra gang på hverandre. Han er virkelig etter min smak og stil, med tatoveringer og en holdning, sa Gustafsson i 2012, som håpte at de en gang kunne bo sammen.

fra Norsk Tipping

FORTELLINGEN om sprint-stafetten i VM 2017 skulle vært en hyllest til det å leke på ski. På et feil sporskifte ble det i stedet alvor:

• Der inne pÃ¥ skistadion sÃ¥ det ut som om vÃ¥r mann kjørte i stykker hjemmefansens gullhÃ¥p like kaldt som forholdet de siste Ã¥rene har vært mellom norsk og finsk skisport.

Det var ikke sant. Emil Iversen er så langt fra en kynisk langrennsløper det er mulig å komme. Med ham følger alltid smilet og gleden i toppidretten.

Og så ble det plutselig bare trist.

SELVE feilen var grei nok. Iivo Niskanen skled inn Emil meter for meter inne på stadion. Nordmannen merket at han kom; sjekket sporet på innsiden mens finnen kom skliende bak ham, men bestemte seg for seint å utnytte fordelen av indresvingen. For Niskanen hadde allerede skiftet spor, hadde klar høyest fart og så kom krasjet. Det var bare Emils skyld.

Sannsynligvis ødela han sitt eget gull. Emil Iversen mot Iivo Niskanen på oppløpssiden er rått parti uansett hvor presset trønderen følte seg av den jaktende gruppa bak.

Det får så være. Slike medaljer får gjerne gå tapt bare ikke Emil dømmer seg selv for hardt.

En feil; javel. Muligens et tapt VM-gull. Men heller ikke noe mer.

DET er sånt makkeren Johannes Høsflot Klæbo forstår. Det vil gjøre ham til en like flott type i langrennsmiljøet som Emil har vært etter gjennombruddet sist vinter:

- Vi er unge. Vi har vist at vi er de beste skiløperne. Det kommer mange flere sjanser, sa Johannes.

Og alt sammen stemmer.

FOR helt til Emil skiftet spor et tiendedels sekund for seint, var denne stafetten fortellingen om den kraften som ligger i norsk langrenn.

Det var jo slik litt godslige Emil omsider ble toppløper etter å ha kavet bak på resultatlistene som barneløper fordi langrenn fikk være lek. Så ble leken litt etter litt satt i system slik han selv hadde lyst til med kloke pappa Ole Morten som forsiktig rådgiver i bakgrunnen.

Dette var en røff dag for Sveriges kvinnetrener Ole Morten Iversen. Først så han eleven Stina Nilsson misse medalje på oppløpet før gutten hans gjorde en tabbe disse mest lekne skiløperne sjelden gjør; det å miste den naturlige forståelsen av snø, spor og fart.

Det var jo Emil som var kommet til Lahti nettopp for å sklid inn gull på vei ned til stadion. Nå ble han selv sklidd inn.

Det er da det gjelder å beholde oversikten på hva man driver med.

FOR om dette endte nitrist, fortalte denne dagen mest om grunnen til at Norge dominerer i internasjonal langrenn. Vi har en sport med kunnskap over hele landet til å få fram typer som Maiken Caspersen Falla, Heidi Weng, Johannes Høsflot Klæbo og Emil Iversen. Dette er 90-talls generasjonen som skal prestere i mesterskap etter mesterskap framover.

Fulgte du Johannes sin nye hoppende fiskebeinsteknikk, er det mulig å skjønne hvorfor. Også han har lekt seg fram. Morfar Kåre og Johannes har i det lange samarbeidet sitt mest snakket om det å skape overskudd. Å gjøre selve konkurransen til den aller hardeste treningsøkta. Minuttene der det største skal skje.

DET var lett å kjenne igjen den tankegangen opp den bratteste mota der både Maiken og Johannes smadret alle konkurrentene, men også i de uanstrengte, fine etappene til Heidi og Emil.

Mest naturlig hadde dette endte med to gull. Når det ble ett, er det bare å huske på at Norge fortsatt har flest av de stjernene som leker seg flottest fram på på ski. Det er en kvalitet som holder idet også når et VM-gull glipper.

fra Norsk Tipping

LAHTI/OSLO (Dagbladet): Emil Iversen klønet det til for seg selv og makker Johannes Høsflot Klæbo da han skulle skifte spor like foran Iivo Niskanen på lagsprinten. Det endte med fall for begge.

I stedet vant Russland foran Italia, mens Norge fikk den sure fjerdeplassen.

Klæbo gjorde seg klar til å ønske Iversen velkommen i målområdet da dramaet skjedde, og 20-åringen snudde i stedet resolutt og slo i reklameplakatene.

- Det er tøft å se det der. Niskanen gikk fort på siste runden sin. Det er tight i sånne dueller og dessverre kom vi dårligst ut av det i dag, men sånn er gamet, sier Klæbo til NRK om at Iversen falt.

- Heldigvis er vi fortsatt unge og har mange teamsprinter foran oss, så vi må bare prøve å snu det. Vi viser for alle som ser på at vi kanskje er de beste løperne. Vi går i front og styrer rennet. Fjerdeplass er maks utur. Sånn er toppidrett, det er brutalt, sier han videre.

Etterpå blir Klæbo bedt om å forklare hvordan han opplevde fallet til Iversen.

- Jeg ser at Niskanen kommer i stor fart der. Du ser at han kjører over der. Niskanen kjører samtidig. Det er vanskelig å få gjort noe med, det er slik som skjer, sier Klæbo når han får se reprisen.

Iversen har vært inne hos juryen i etterkant av løpet for å forklare seg om sporbyttet.

fra Norsk Tipping

LAHTI/OSLO (Dagbladet): Emil Iversen og Johannes Høsflot Klæbo ledet store deler av herrenes sprintstafett, men på vei inn på oppløpet gikk det galt for Norge.

Iversen skar inn i sporet der finske Iivo Niskanen kom i stor fart. Det endte med knall og fall, en knekt stav og fjerdeplass.

Til Dagbladet bekrefter Iversen at han reiser hjem fra VM.

- Jeg er en fyr som presterer når det går godt. Jeg er en fyr som ikke presterer i mesterskap. Derfor drar jeg hjem, sier han.

- Han har ikke billett

Tor-Arne Hetland er landslagstrener for gutta. Han er ikke like klar på at Iversen skal hjem fra Lahti.

- Han har ingen billett hjem ennÃ¥. Selvsagt er det den første reaksjonen – at han vil hjem og ikke vil være her lenger. Men den beste terapien er Ã¥ fÃ¥ tenkt seg om litt, sier Hetland til Dagbladet.

- Jeg trenger ikke å beordre ham. Vi skal ta den runden etterhvert. Nå skal vi først få ham til å smile igjen, og få dette ut av hodet. Alt går over etter en tid. Han må bare få pusta ut, og la tårene trille i et par timer. Så får han ta seg en treningstur og med god støtte av resten av laget skal vi få han opp på hesten igjen.

- Preger dette laget?

- Det preger selvsagt alle, men vi har en gullmedalje vi gleder oss veldig over i dag. Det er snart på tide med et gull til gutta også. Makan til utur har jeg ikke sett. Vi er med og kjemper i toppen på alle øvelser, og nå er det snart på tide at det snur.

På spørsmål om hva Iversen tenker om at Hetland vil at han skal bli i Lahti, kommer han med klar tale til Dagbladet.

- Det driter jeg i.

Knust Iversen

Da Iversen snakket med NRK etter målgang og jurymøte, var det tydelig at han var knust. Og på spørsmål om han kan sette ord på hva han føler, var han klar:

- Nei.

Han prøvde så å tegne et bilde av hva som skjedde i de skjebnesvangre tidelene før den siste og avgjørende svingen.

- Jeg ser at han er nærme. Vi vil ikke ha noen på innsiden av oss, så jeg tenker at jeg skal bytte spor og få han på utsiden. Men han har større fart enn meg, sa Iversen.

Han måtte også innom et jurymøte hvor han måtte redegjøre for sin versjon av det som skjedde.

- Jeg måtte forsklare saken, men det var i alle fall ikke med vilje. Det var bare elendig av meg, sa han.

- Nå er det veldig tøft. Det er jeg som skuffer. Johannes hadde kanskje tatt det om han hadde gått begge etappene selv.

- Helt knekt

NRK var også i kontakt med Ole Morten Iversen, Emil Iversens pappa. Han trener de svenske sprintjentene, som heller ikke i dag fikk medalje.

- Det er en dårlig dag, og Emil er helt knekt. Han er fortvila og sønderknust, og det er ikke så overraskende. Man må bare prøve å håndtere disse følelsene så godt som mulig, sier han.

- I dag er skuffelsen som far verst, det er det ingen tvil om.

Skjønner at finnene buet

Vidar Løfshus er også klokkeklar da han snakker med NRK om hva som skjedde der. Det er ingen tvil om at dette var Norges feil.

- Han sovnet der og da. Han skulle ha skiftet spor for lenge siden, og i stedet tar han med seg finnen i fallet. De fikk medalje, men de skulle jo vært med og kjempet om gullet. Sympatien min ligger hos hjemmenasjonen nå, sier Løfshus.

Han fikk også spørsmål om han kunne forstå at flere av tilskuerne buet etter at Niskanen mistet muligheten til å spurte om gullet.

- Ja, det skjønner jeg. De øynet et gull, men så skjer det som skjer. Jeg skjønner det godt.

- Nå må vi først trøste Emil litt, og så må han tenke over det han har vært med på. Han må lære, for han gjorde ikke det vi ble enige om. Han klarer ikke helt å tenke klart når man skal gjøre de riktige trekkene.

- Mistet gullet

Hovedtreneren for de finske langrennsgutta, Reijo Jylhä, sier til Dagbladet at han ikke er like forbanna lenger.

- Ikke så mye mer. Men jeg var veldig sint først. Men det skjedde så fort. Emil skiftet posisjon og gikk rett på skiene til Finland.

- Mister Finland gullet der?

- Ja, det er min mening. Jeg var ikke i jurymøtet. Det kan ikke forandre noe, og jeg tror ikke vi vil protestere, sier Jylhae.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): РKronikken er full av tanker jeg har gjort meg opp over tid som det er ̴lreit ̴ f̴ lufta ut litt, sier skuespiller Anders Baasmo Christiansen til Dagbladet.

Søndag utdyper han overfor Dagbladet sitt hardtslående oppgjør med det norske samfunnet. Telleren viste nesten 19 000 tegn før Baasmo Christiansen var ferdig ventilert i kronikken «Kampen om sannheten».

Han sparker høyt og lavt, til høyre og venstre, og media og Norges politikere får spesielt gjennomgå av 41-åringen.

- Gale tider

Rike elitepolitikere forfører og skremmer det norske folket, hevder han. Media er et sorgens kapittel, og hykleriet fra venstresiden er premissleverandør for høyrepopulismen, skriver Baasmo Christiansen videre.

- Jeg synes ikke den er så hardtslående, den er mer en filosofering over vår samtid. Det er gale tider nå, se bare på Trump, Putin og Erdogan, noe som betyr at vi ikke må ikke sove. Det må også media ta ansvaret for. Det er ganske mange mørke skyer på himmelen, og da er det ille om klikk skal styre retningen for hva vi diskuterer, mener Baasmo Christiansen.

- Ballet på seg

«Jeg mener at kampen om sannheten er hardere enn på mange tiår, ja kanskje siden 30-tallet. Politikere og media har feilet stort, nå er det kunstnerne som er igjen, og som må opp på barrikadene og forsvare siste skanse!», skriver skuespilleren som er aktuell med stykket «Don Juan» på Nationaltheatret.

- Det startet med en forespørsel på om jeg kunne skrive programinfoen for «Don Juan», så ballet det på seg. Jeg ville fortelle om stykket, for det er så mye mer enn bare kvinneforføring. Det er også en mørk forestilling, en slags advarsel fra fortiden om at samfunnets sykluser gjentar seg. Det ble skrevet i 1665 og er fortsatt relevant, sier Baasmo Christiansen.

- Ikke bare fjase

- Så det er Norges kunstnere som skal redde oss fra «undergangen»?

- Vi må prøve å gjøre et sant og seriøst arbeid, ikke bare bruke stemmen til å underholde å fjase. Når man berøres av ekte kunst, kan fiksjonen være sannere enn den sannheten media og politikere rapporterer, sier Baasmo Christiansen og fortsetter:

- Jeg mener dette er en tid hvor det er anledning til å være politiske i kunsten, på kunstens egne premisser, selvfølgelig. Slik kan vi belyse alt det vi mener er urettferdig.

«(…)Media har gÃ¥tt fra skapende tekster, med analyse og oppklaring av sammenhenger og med en generell respekt for leseren, til en mer tilfeldig subjektiv beretning der journalistens egne meninger og holdninger mÃ¥ fÃ¥ skinne i gjennom.

Både for underholdningsverdien og ikke minst for å please avisens eget ekkokammer, som begge forfører oss til å «klikke» på saken, som igjen gir avisen inntekter fra annonsesalg», skriver skuespilleren.

- Fokuserer på posører

Baasmo Christiansen mener også at samtiden, i likhet med rollefiguren Don Juan, blir mer og mer dekadent og overfladisk.

- Som gryende skuespiller var mine idoler folk som Robert DeNiro, Meryl Streep og Jack Nicholson, de var de største. Nå mener jeg verden har blitt mer dekadent, og har et veldig fokus på posører, sier han og sender et stikk i retning Hollywood:

- Bare se hvem som er størst og best betalt akkurat nå, Vin Diesel og The Rock. Bare hør på det navnet, det er en årefortetning av kunstnernisk flyt. Det kan virke som alt handler om hvordan du ser ut, og hvor mange følgere du har på Instagram, sier Baasmo Christiansen.

- Er dette ektefølt engasjement fra din side, eller ren promotering av «Don Juan»?

- Det er ingen tvil om at dette er ektefølt. Dette er en tekst som ble forløst gjennom arbeidet med stykket. Å skrive en så lang tekst til en premiere hadde jeg ikke tatt meg tid til om det ikke var ektefølt, sier Baasmo Christiansen.

fra Norsk Tipping

Kjetil Jansrud kjørte inn til ledelse, men det holdt ikke til en plass på verdenscuppallen i søndagens super-G i Kvitfjell.

Vinstra-alpinisten kjørte et solid renn, men det var ikke nok for å ta sin annen strake seier. Lørdag tok Jansrud sin 19. verdenscupseier da han vant utforrennet på hjemmebane.

NRKs kommentatorer skrøt av Jansruds kjøring, men det skulle raskt vise seg at den ikke ville holde til seier.

– Ingen feil av Jansrud noen sted. Presis kjøring hele veien, mente statskanalens alpinekspert Lars Elton Myhre da 31-åringen var i mål med en ledelse på 27 hundredels sekund.

Allerede rett etterpå dunket Peter Fill til med en superrunde. Italieneren slo Jansrud med hele 48 hundredeler.

– Det var da veldig mye, utbrøt NRK-kommentator Andreas Toft.

Jansrud ligger på en foreløpig sjetteplass. Selv om det ikke ble en ny seier eller nok en plass på pallen, har nordmannen etter alle solemerker sikret seg sammenlagtseieren i super-G-cupen.

Mer sol i bakken ga gunstigere forhold for alpinistene som kjørte etter Jansrud.

Heller ikke Alexander Aamodt Kilde ender blant de tre beste søndag. Han kjørte inn til en annenplass, men ble senere dyttet ned fra pallen av østerrikske Hannes Reichelt og Eric Guay.

(©NTB)