LOS ANGELES (Dagbladet): Den norsk-amerikanske professoren Jacob Bjerknes besøkte Det hvite hus og tilbød president Lyndon B. Johnson sin hjelp i Vietnam. Etter henvendelsene ble Bjerknes hyret av Pentagon til å drive topphemmelig forskning på militærbasen Pearl Harbor.
Det gÃ¥r fram av hittil ukjent korrespondanse Dagbladet kan avdekke i dag. Brevene er en del av en større dokumentsamling som Bjerknes’ enke oversendte Nasjonalbiblioteket da Bjerknes gikk bort i 1975.
Bjerknes var professor emeritus i meteorologi ved universitetet i California. Der hadde han bygget opp meteorologisk fakultet fra grunnen av. Han og kona Hedvig hadde bosatt seg i USA da Nazi-Tyskland invaderte Norge mens ekteparet Bjerknes var i USA på foredragsturne. Da USA ble involvert i 2. verdenskrig hadde Bjerknes raskt blitt hyret av det amerikanske luftforsvaret, og Dagbladet avdekket lørdag at Bjerknes var involvert i de topphemmelige forberedelsene til atombombeangrepene mot Japan i 1945. Bjerknes var blant en liten gruppe verdensledende eksperter som ble sendt til stillehavsøya Guam i forberedelsene til verdenshistoriens mest dødelige bombeangrep.
Men den bergensfødte meteorologiprofessoren, sønn av ditto legendariske Vilhelm Bjerknes, brøt ikke kontakten med det amerikanske forsvaret da 2. verdenskrig var slutt.
Vis mer
Ville varsle Pentagon
- Jeg sprer vanligvis ikke resultatene av forskningen min før de er ettertrykkelig ettergått og behørig presentert på trykk. Men jeg føler at jeg er nødt til å gjøre et unntak nå.
Mannen som mottok Bjerknes dramatiske brev var H. Guyford Stever, sjef for forskningsrådet ved US Air Force sitt hovedkontor i Pentagon.
- Min nylige forskning på sammenhengen i sirkulasjonen i havet og atmosfæren ser ut til å peke mot funn som bør være nyttige for luftvåpenet i Vietnam, og andre steder der det er tropiske forhold. Jeg er opptatt av at dette bør bli kjent i Pentagon uten at det går for lang tid.
Det var 10. januar 1967, og Vietnam-krigen var i ferd med å bli komplisert for USA og president Lyndon B. Johnson. Det hadde vært uro og konflikt i Vietnam i en årrekke. Krigen i Indokina fra 1946-54 hadde ført til at Vietnam ble selvstendig fra kolonimakta Frankrike – men også at landet ble delt i to. Nord-Vietnam var sosialistisk – Sør-Vietnam var det ikke. USAs frykt var at Vietnam skulle bli en nøkkelstat for kommunistene i Sovjetunionen og Kina, etter at ulike militsgrupper, kolonimakten Frankrike, Japan, Sovjet og Kina alle hadde vært involvert siden 2. verdenskrig. USA gikk for alvor inn i krigen i 1963 – på Sør-Vietnams side, mot Nord-Vietnam og den beryktede militsen FNL, i Norge kanskje best kjent som Việt cộng. Ved inngangen til 1967 var det 400 000 amerikanske soldater i Vietnam – ytterligere 140 000 skulle komme til.
Til presidenten
Fire uker etter brevet var Bjerknes selv invitert både til Det hvite hus og det amerikanske utenriksdepartementet. Et par uker seinere, 16. februar, var krigen i Vietnam tema for et nytt brev fra Bjerknes.
Denne gangen til Donald F. Hornig, som fra sitt kontor i Det hvite hus var president Johnsons spesialrådgiver for forskning og teknologi. Nå var han enda mer konkret – og ber om at forskningen hans tas direkte opp med president Johnson.
- Jeg stresset sånn for å rekke flyet mitt etter lunsjen 6. februar at jeg ikke fikk tid til å takke for din gjestfrihet i Det hvite hus og hos UD, og for den flotte anledningen til å møte interessante og berømte mennesker. Om du får en mulighet til å overbringe min takk til presidenten vil jeg være svært takknemlig hvis du også kunne nevne at jeg nå fokuserer min meteorologiske og oseanografiske forskning mot problemene i Sørøst-Asia. Med det håp å kunne hjelpe krigsmeteorologene i US Air Force og marinen i de gjenværende operasjonene i Vietnam – og i de sivile planene for gjenoppbyggingen av landet. Jeg er selvsagt i kontakt med Pentagon angående dette.
Vis mer
Fikk pengestøtte
Bjerknes fikk ogsÃ¥ økonomisk støtte til forskningen fra det amerikanske militæret, gÃ¥r det fram av et brev sendt to mÃ¥neder seinere – 19. april – til professor Colin S. Ramage ved universitetet i Honolulu pÃ¥ Hawaii. I brevet gÃ¥r det fram at Bjerknes skal besøke universitetet, men at han ikke er sikker pÃ¥ nÃ¥r dette kan bli.
- (…) Sponsoren min, Pentagon, har ikke før helt nylig avgjort når og hvordan reisen min til Honolulu skal foregå.
Videre skriver Bjerknes at han skal møte forskere fra både US Air Force og US Navy.
Et år etter den første brevvekslingen, i februar 1968, reiste Bjerknes omsider til den amerikanske militærbasen Pearl Harbor på Hawaii for å begynne å forske på klimaspørsmålene som angikk Sørøst-Asia. Det går fram av et nytt brev til H. Guyford Stever hos luftforsvarets forskningsutvalg.
Da hadde Bjerknes avlyst flere andre planlagte oppdrag og reiser.
Dagbladet Pluss
18. desember 1967, to måneder før reisen til Hawaii, skrev han eksempelvis til rektor ved universitetet i Chiles hovedstad Santiago at han måtte avlyse en planlagt reise dit:
- (…) Jeg har et høyprioritets forskningsoppdrag for den amerikanske regjeringen (…) Min viktigste oppgave er å gjøre meg fullt og helt disponibel for min regjering, skrev Jacob Bjerknes.
Napalm-bomber
Luftkrigen i Vietnam er meget kontroversiell. I løpet av Vietnam-krigen ble det totalt sluppet 15 millioner tonn bomber av ulike slag. Det er over tre ganger så mye som i løpet av hele andre verdenskrig.
To av de mest omdiskuterte aspektene ved USAs deltagelse i Vietnam-krigen var bruken av napalmbomber og kjemiske vÃ¥pen – som «Agent Orange».
Vis mer
