bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Så var det endelig klart. Entreprenøren og tv-profilen som har tatt Norge fullstendig med storm de siste månedene, Leif-Einar «Lothepus» (47), har vunnet TV 2s første kjendisversjon av «Farmen».

Den rappkjefta 47-åringen var lenge overlegen i kunnskapsduellen mot bakekjendis Ida Gran-Jansen (29). Sistnevnte hadde likevel mulighet til å snu resultatet, men forspranget ble for stort.

Etter å ha unnagjort syv av ti oppgaver, med fire poengs ledelse, kunne Lothepus endelig slippe jubelen løs.

Ikke så viktig å vinne

- Njæ, det betyr ikke så mye å vinne «Farmen» egentlig, sier 47-åringen når Dagbladet ringer.

- Ingenting?

- Jo, det gjør jo det. Men vennskapene jeg har knyttet betyr mer enn å vinne, legger han til.

«Fjorden Cowboys»-profilen nevner spesielt den nyvunnede kontakten med realityprofil Petter Pilgaard (36) og tidligere modell Vendela Kirsebom (50) som verdifull. «Farmen» ble en langt mer trivelig affære enn han først hadde trodd, forteller han.

- I begynnelsen var jeg litt skeptisk. Men det var bare fine folk!

I seks uker har 47-åringen bodd og drevet en gård slik nordmenn gjorde for 100 år siden, uten moderne hjelpemidler eller kontakt med omverdenen. Han har ikke vært i en eneste tvekamp og sto aldri i fare for å ryke ut før finaleuka.

- Hvorfor ble det deg?

- Flaks. Nei, jeg vet da faen. Jeg greide nå dette, da. Skriv noe fint du, så går det nok veldig bra.

- Satt tilbake

Lothes finalemotstander, Ida-Gran Jansen, innså tidlig at hun ville ende opp med den sure andreplassen.

- Jeg ble nok satt litt tilbake da de andre deltakerne ga Lothepus flest stemmer (stemmerunde før kunnskapsoppgavene som gir poeng), og det ble ikke bedre da vi fikk oppgaver jeg ikke kunne svare på.

TV-bakeren forteller at hun ikke tok nederlaget spesielt tungt.

- Nei, jeg unnet Lothepus seieren og var veldig fornøyd med egen innsats. Også jeg var glad for å endelig kunne reise hjem. «Farmen» har vært en fantastisk opplevelse, og jeg lært veldig mye – også å sette mer pris på enkle ting som melk og brød, sier Gran-Jansen.

Ikke lært «en dritt»

Men har Lothepus lært noe? Har han lært noe om seg selv? Når Dagbladet lurer på om «Farmen» har endret ham som person, svarer han først «ikke en dritt», og humrer i røret.

Så tenker han seg om, og fortsetter:

- Jeg har blitt mindre egoistisk, det har jeg. Samarbeid er viktig, og jeg har nok blitt flinkere til å ta vare på folk.

Selv om det kanskje ikke har vært synlig på utsida, innrømmer Lothe at savnet etter nære og kjære hjemme i Odda har vært stort.

- Jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk ringe familien der inne, for da hadde jeg antakeligvis tenkt enda mer på det, sier Lothe.

Enorm oppmerksomhet

Ikledd sin etter hvert så karakteristiske cowboyhatt, strikkegenser og tilhørende tobakkspipe, har 2,5 millioner nordmenn fulgt ham gjennom tv-ruta hver uke.

Han har bannet, sunget og levert den ene friske uttalelsen etter den andre. I løpet av den første uka fikk han kjeft av Kari Jaquesson for å diskutere kjønnsroller.

Oppmerksomheten fra publikum har vært, og er enorm. Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan Lothepus mottar rundt 300 telefoner hver eneste dag.

- Jeg trodde ikke det skulle bli så mye oppstyr. Problemet mitt er at jeg gjerne sier ting, uten å tenke først. Hadde jeg greid å holdt kjeft av og til, så hadde livet mitt sikkert blitt enklere, sa han den gang.

fra norsk tipping

Det var Killis første verdenscupseier i karrieren. Hun var også best i fredagens kvalifisering da hun fikk 93,66 poeng i sitt heat.

I søndagens finalerunde fikk hun 88,80 poeng i sitt andre forsøk, og det var akkurat nok til å sikre seieren. Sarah Höfflin fikk 87,70 poeng i sitt åpningsforsøk, men maktet aldri å svare da Killi slo til.

– Dette er så stort, og endelig ble det seier. Dette har jeg jobbet så hardt for siden jeg begynte å konkurrere i 2015. Dette betyr alt, sa Killi etter triumfen.

Sveitsiske Giulia Tanno tok tredjeplassen med 77 poeng.

Fra før hadde Killi én annenplass og to tredjeplasser i verdenscupen.

På herresiden endte Øystein Bråten på fjerdeplass. Sveitsiske Andri Tagettli vant med 94,60 poeng, mens Bråten fikk 93 poeng i sitt beste forsøk.

Felix Usterud-Stridsberg endte på plassen bak Bråten med 90,40 poeng, mens Christian Nummedal ble nummer 13. Eirik Sæterøy og Birk Ruud klarte ikke å kvalifisere seg til finalen. Duoen endte på henholdsvis 26.- og 41.-plass.

(NTB)

fra norsk tipping

En person mistet livet etter å ha blitt påkjørt på E134 like ved en bensinstasjon i Ølen i Vindafjord i Rogaland.

Politiet bekrefter at personen som ble påkjørt på E134 i Ølen, er død, ifølge NRK.

Førstehjelp ble gitt på stedet, men vedkommendes liv sto ikke til å redde.

Ulykken skjedde da personen kom seg ut i veibanen like ved en Shell-stasjon i Ølen og ble påkjørt, ifølge Stavanger Aftenblad.

Veien er nå stengt.

Pårørende er ikke varslet, og politiet går derfor foreløpig ikke ut med flere detaljer.

Politiet fikk melding om ulykken 19.24 søndag.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): 26. april 1970 blir Melania Knauss født i den forholdsvis lille byen Novo Mesto i daværende Jugoslavia – nå Slovenia. Faren hennes var bestyrer for en rekke bil- og motorsykkelforhandlere og moren var syerske.

46 år seinere heter hun nå Melania Trump og er gift med Donald Trump, USAs president. Det gjør sloveneren til landets førstedame – den andre utenlandske førstedama USA har hatt noen sinne.

Men hvordan passer Melania Trump inn i rollen som førstedame, og hva kommer hun til å gjøre de neste fire årene mens hennes mann sitter bak pulten i Det ovale kontor? Det er mye vi ikke vet, men ifølge Hilmar Langhelle Mjelde, forsker og USA-ekspert ved Universitetet i Bergen, er det noe vi allerede kan slå fast i dag:

- Hun er ofte sett, men sjelden hørt. Hun er ikke veldig ledig hva angår å snakke offentlig. Det er tegn til at USA heller får en førstefamilie, hvor Ivanka (Donald Trumps eldste datter journ.anm.) blir mye å se ved presidentens side, sier Mjelde.

Førstefamilien framfor førstedama

Det ble eksemplifisert denne uka da Donald Trump dro uanmeldt til militærflyplassen Dover i Delaware for å bivåne en drept amerikansk spesialsoldats siste reise. Ved hans side var Ivanka, ikke Melania, ifølge The Guardian.

For etter at Donald Trump ble innsatt som president og flyttet inn i Det hvite hus, ble Melania Trump værende i New York City og toppleiligheten i Trump Tower med deres 10 år gamle sønn Barron Trump.

Hennes forhenværende modellkarriere til tross, virker det ikke som om Melania Trump ønsker å oppsøke rampelyset som følger med tittelen førstedame. Det har gitt henne et rykte som «den usynlige førstedama». USA-ekspert Mjelde avfeier det ikke, men mener det er for tidlig å konkludere. Han sier:

- Hun har kun vært førstedame i tre uker av fire år.

Basert på de tre ukene, kan man ikke gi noe definitivt svar på hvordan Melania Trump kommer til å tekkes med rollen som førstedame og hvor synlig hun kommer til å være.

- Vi har sett henne ved Trumps side mange ganger nylig. Hun er den mest glamorøse førstedama siden Jackie Kennedy, og amerikanere liker at presidentparet er relativt rojale. Det forventes pomp og prakt fra presidentparet, og hun glir fint inn i den rollen, sier USA-eksperten.

Førstedame-rollene

Tradisjonelt sett har USAs førstedamer måttet bekle tre ulike roller, i ulik grad:

• Den fortrolige vennen og rådgiveren.
• Vertinne i Det hvite hus.
• Aktivisten.

- Den fortrolige vennen og rådgiveren er presidentens nærmeste støttespiller. Vertinna i Det hvite hus har spilt en viktig rolle i moderniseringen av Det hvite hus gjennom årene, sier Mjelde om rollene.

- For det tredje fronter førstedamene gjerne et par sosialpolitiske saker. Eleanor Roosevelt frontet kvinnesaken, Hillary Clinton frontet helsereform og Michelle Obama var opptatt av folkehelse og utdanning. Ulike førstedamer prioriterer annerledes, legger Mjelde til.

Selv har Melania Trump valgt å fokusere på bekjempelse av mobbing og bøllete oppførsel på sosiale medier. Ironisk nok, mener Mjelde.

Donald Trump er nemlig en ivrig bruker av Twitter, og slo seg opp som presidentkandidat ved å ikke legge fingrene mellom da han omtalte folk. Under valgkampen kalte han regelmessig sine konkurrenter for blant annet «løgnere», «skurker», «klovner», «tapere», «falske», «dumrianer», «ekle» og «gale».

- Allerede legendarisk

Hvor populær og kjær Melania Trump kommer til å ende opp med å bli, er selvfølgelig helt umulig å svare på, men det skal mye til for å bli husket som en av de mest ikoniske førstedamene i nyere amerikansk tid.

- Edith Wilson styrte delvis USA da president Woodrow Wilson fikk helseproblemer. Jeg kaller henne den første kvinnelige presidenten. Jackie Kennedy ble behandlet som en filmstjerne fordi hun var så pen og glamorøs. Michelle Obama er allerede legendarisk. Hun er for mange idealeksempelet på den moderne amerikanske kvinne, sier Mjelde, og tillegger:

- Høyt utdannet, har et stort sosialt engasjement, er en engasjert mor, stilfull og opptatt av å leve sunt. I tillegg til å være den første fargede førstedama.

fra norsk tipping

To uker etter at Frankrike gikk seirende ut av VM-finalen mot Norge i Paris, møttes flere av de involverte på klubbnivå i Montpellier.

Hjemmelaget stilte med fire verdensmestere, mens de norske VM-innslagene Petter Øverby og André Lindboe scoret henholdsvis tre og fire mål i det som var den siste kampen i gruppespillet av mesterligaen.

Elverum sjokkerte en hel håndballverden da de slo Montpellier 32-31 på norsk jord i oktober, men var søndag sjanseløs mot gruppevinneren, som nå står med sju strake seirer.

Franskmennene ledet fra start til slutt og tok til slutt en fortjent sjumålsseier. Elverum slet med Montpellier-målvakt Nikola Portner og lå under med fem mål til pause med 11-16.

Svenske Josef Pujol ble kampens toppscorer med åtte mål.

Elverum blir nummer fem i gruppen og ville uansett resultat ikke hatt mulighet til å ta seg videre til utslagsrundene i mesterligaen.

(NTB)

fra norsk tipping

HOCHFILZEN (Dagbladet): Johannes Thingnes Bø (23) og Ole Einar Bjørndalen (43) tok sølv og bronse på VM-jaktstarten i Hochfilzen i dag. Franske Martin Fourcade var suveren og tok gullet.

Spesielt for Bjørndalen ble det en stor dag med medalje – og tidligere på dagen så han kona Darja Domratsjeva (30) ta VM-sølv, bare fire måneder etter at de ble foreldre.

- Det var større for meg å se Darja, enn mitt eget løp, sier Bjørndalen til norsk presse etterpå.

Domratsjeva gikk seg opp utrolige 27. plasser og tok et overraskende sølv.

- Ja, hun har hatt det tøft i det siste og jobba hardt, så det var moro, sier Bjørndalen, som innrømmer at han fulgte sølvløpet noen timer før han selv var i aksjon.

- Selvsagt måtte jeg se det. Jeg fulgte med på tv, sier 43-åringen.

Sammen med yngstebror Bø sørget Bjørndalen for en fin norsk dag blant solskinn og påskestemning i Østerrike.

Nesten perfekt

Bjørndalen brukte mye tid i går på å forteller om hvor imponert han er av kona. Og hun bidro også litt til den norske jubeldagen.

- Darja var så sterk og jeg fikk mye motivasjon av det. Dette er som en seier og første gang på pallen denne sesongen. For Darjas del trodde det jeg det var for langt opp til medalje, men hun overrasket og gjorde et fantastisk løp, sier Bjørndalen om kona som traff på 20 av 20.

Norges medaljesamling i VM så langt teller nå to sølv og en bronse. Bjørndalen selv forteller:

- Jeg vant bronse og da Johannes kom så skjønte jeg hva som skjedde. Det var et perfekt løp, bortsett fra en bom. Jeg følte meg sprek og hadde gode ski, sier Bjørndalen.

- Hva betyr dette for deg?

- Det betyr mye. Jeg føler meg i bedre form. Dette var en lettelse for hele familien. Det var artig å se Darja gå i mål, mens jeg satt med Xenia (datter) på fanget, sier Bjørndalen.

Han forteller:

- Darja er selvgående og utrolig sterk som person. Vi liker å finne ut av ting, men vi er jo ikke tjukke i hue heller. Vi må høre litt på hverandre. Hun har noen ekstreme kvaliteter som jeg lærer mye av. Vi snakker ikke så mye skiskyting, sier bronsevinneren.

Fleip

- Hvor mye kontakt har dere under VM? spør NRKs reporter.

- Nei, vi bor jo sammen, på samme rom. Så det blir jo litt. Jeg må innrømme det. Vil du ha et litt mer internt svar? fleiper Bjørndalen og ler.

- Dette blir litt for privat og vi stopper der, fortsetter han.

For Johannes Thingnes Bø ble det en ny god dag med sølv.

- Jeg trodde ikke på medalje underveis, så jeg er fornøyd. Det var litt knot og følte meg ikke helt på. Sisterunden var bra, sier Johannes Thingnes Bø.

Fakta: VM skiskyting i Hochfilzen. Jaktstart. Menn, 12,5 km:

Gull: Martin Fourcade, Frankrike 30.16,9 (1),

sølv: Johannes Thingnes Bø, Norge 0.22,8 min. bak (3),

bronse: Ole Einar Bjørndalen, Norge 0.25,6 (1),

4) Anton Sjipulin, Russland 0.33,6 (1), 5) Ondrej Moravec, Tsjekkia 0.34,0 (2), 6) Lowell Bailey, USA 0.34,7 (1), 7) Krassimir Anew, Bulgaria 0.38,3 (1), 8) Julian Eberhard, Østerrike 0.48,1 (3), 9) Tarjei Bø, Norge 0.52,3 (2), 10) Simon Schempp, Tyskland 0.52,4 (3).

Emil Hegle Svendsen sto over jaktstarten.

fra norsk tipping

I et høringsbrev til forsvarsdepartementet skriver sjefen for e-tjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, at det er grunn til å anta at negative krefter «vil søke å dominere den offentlige debatten» om Lysne-utvalgets forslag til et digitalt grenseforsvar (DGF). Tiltaket vil bl.a. innebære at e-tjenesten får tilgang til all trafikk, også innhold, i de fiberoptiske kablene som passerer Norges grense. For å motvirke negative holdninger, ber generalen om at departementet vurdere «ytterligere informasjonstiltak for å unngå misforståelser i det offentlige rom om hva DGF egentlig innebærer».

Selv har han gått i felt hos nettstedet Filter Nyheter. I et intervju sier Haga Lunde at vi står overfor et valg mellom pest og kolera, og at han helst ville unngått det hele. Skal vi tro etterretningssjefen har vi likevel ikke noe valg. Truslene mot Norge er for store. Ikke minst må vi ha et «voksent forhold» til påstandene om at DGF innebærer masseovervåking. Generalen gir et eksempel, som kanskje ikke alle vil finne like beroligende:

«Selv Stasi i Øst-Tyskland, som ansatte titusenvis av mennesker, klarte ikke overvåke hele befolkningen sin. Så kan man stille seg spørsmålet om om en norsk E-tjeneste på rundt tusen mennesker kan drive masseovervåking av hver enkelt beboer i dette landet.»

Det kan virke som om e-tjenestens toppfigur mener det ikke er noen fare for personvern og menneskerettigheter fordi overvåkingskapasiteten uansett vil være for lav. Blir DGF gjennomført, er det i hvert fall klart at e-tjenesten vil få tilgang på nesten uendelige mengder av både privat og taushetsbelagt informasjon. Det e-tjenesten vil gjøre er å bygge høystakker (av informasjon) og så lete etter de farlige nålene (f. eks. cyberangrep og terrorister). Fordi nesten alle i Norge daglig krysser grensen gjennom vanlig nettbruk, vil norske borgere ufrivillig avgi informasjon til e-tjenesten. Deretter skal ulike filtre, en særskilt domstol, et eget DGF-tilsyn og til slutt Stortingets EOS-utvalg kontrollere at det ikke skjer noe ulovlig.

Lysne-utvalgets rapport har nå vært ute på høring, og de innkomne svarene viser prinsipiell bekymring om lovlighet og menneskerettigheter, men også utspill som vil utvide overvåkingen. En betydelig del av Lysne-rapporten var viet det som kalles formålsglidning, dvs. faren for at innsamlet informasjon brukes til andre formål enn de som er bestemt. Høringsrunden tyder på at denne glidningen er i gang, til og med før det foreligger et konkret lovforslag. Riksadvokat Tor-Aksel Busch er blant dem som presser på for at e-tjenesten får dele overskuddsinformasjon med andre myndigheter.

Datatilsynet er den klareste kritikeren av forslaget om digital grensekontroll. I høringsuttalelsen stiller tilsynet dette spørsmålet:

«Vil vi at egne sikkerhetsmyndigheter skal masseinnsamle data om borgernes kommunikasjon fullstendig løsrevet fra mistanke og individuelle sikkerhetsbekymringer – for å skaffe en database å søke i på jakt etter trusler? Vi mener svaret på dette må bli “nei”. Et “ja” vil innebære et veiskille».

Datatilsynet mener forslaget om generell datainnsamling og datalagring både er i strid med menneskerettighetene og avgjørelser tatt av EU-domstolen, og som har gyldighet for Norge. Tilsynet er helt tydelig: «… en slik lov vil med andre orde være ulovlig».

Den norske Dommerforening er også opptatt av lovgrunnlaget for et digitalt grenseforsvar. Foreningen peker på at det dreier seg om «en svært inngripende kommunikasjonskontroll basert på et ikke-eksisterende mistankegrunnlag». Dommerne viser til at innholdsovervåking av kommunikasjons mellom borgere, og muligheten til å se hva de søker av informasjon, går til kjernen i retten til privatliv slik den er regulert i Grunnlovens paragraf 102 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8. I tillegg er Dommerforeningen svært kritisk til at det skal opprettes en særdomstol som skal regulere e-tjenestens adgang til innsamlet datamateriale. I stedet bør de vanlige domstolene føre kontroll med e-tjenesten: «Domstolene er uavhengig av øvrige myndigheter, ikke underlagt statlig styring og har også lang erfaring med denne type myndighetskontroll».

Også Advokatforeningen understreker at forslaget om DGF «innebærer en svært inngripende overvåking av kommunikasjonsinnhold som griper inn i kjernen av retten til privatliv, ytringsfrihet og fortrolig korrespondanse». En forutsetning for å gå videre med forslaget til DGF må være at menneskerettighetene vurderes nærmere i lys av ny rettspraksis i EU-domstolen og EMD. Advokatforeningen advarer også mot en spesialdomstol for DGF fordi den vil gi «begrensede muligheter for demokratisk kontroll og reiser helt spesielle rettssikkerhetsmessige problemer».

Advokatene er også opptatt av om innhentet informasjon skal kunne brukes som bevis i straffesaker. Her klasker de neven i bordet: «Advokatforeningen vil sterkt fremheve betydningen av at en eventuell adgang for den militære etterretningstjenesten til å innhente og anvende digital informasjon i utenlandsetterretning, ikke på noe vis innebærer at såkalt overskuddsinformasjon kan benyttes som bevis i straffesaker …. selv om det skulle være i den gode saks tjeneste».

Her er advokatene i full skjæring med Riksadvokaten og Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Lysne-utvalget foreslår et absolutt forbud mot å dele overskuddsinformasjon innhentet gjennom DGF, også når det gjelder drap og overgrep mot barn: «Hensynet til rikets sikkerhet er viktigere enn å tillate bruk av denne overskuddsinformasjonen».

Riksadvokat Tor-Aksel Busch er helt uenig. Han vil at informasjon om trusler mot borgernes liv, helse og frihet skal kunne deles med andre myndigheter:

«Dersom E-tjenesten kommer over konkret informasjon om drap, uten at det følges opp av noen myndighet, vil dette neppe bidra til å skape tillit, verken til E-tjenesten eller myndighetene for øvrig», skriver Busch i sin høringsuttalelse.

PST-sjef Benedicte Bjørnland vil også ha mer omfattende bruk av e-tjenestens informasjon. Hun mener det vil være uheldig å lovfeste forbud mot bruk av bevis innhentet gjennom DGF, slik Lysne-utvalget har foreslått. Bjørnland mener det må åpnes for at informasjon om terrorhandlinger også kan benyttes som bevis i domstolene.

Generalløytnant Morten Haga Lunde kan nok ha rett i at de vanlige opponentene vil prøve å dominere debatten om digital grensekontroll. Forslaget er av en slik karakter at motsetningene nødvendigvis framtrer i kjente mønstre. De hemmelige tjenestenes virksomhet befinner seg midt i et veikryss av vanskelige avveininger: Individets rettigheter står mot statlig kontroll og overvåking, trygghet veies mot frihet, ny teknologi utvider demokratiske kanaler, men kan også brukes mot borgerne osv. Det finnes ingen enkle løsninger, bare krevende kompromisser.

Cyberangrep og terrorisme er høyst reelle trusler som myndighetene må være i stand til å bekjempe. Likevel kan prisen bli for høy. Ønsker vi et samfunn der de hemmelige tjenestene innhenter enorme mengder informasjon om egne innbyggere? Uten at det finnes noe grunnlag for mistanke om lovbrudd? Vil folk flest ha tillit til det kontrollsystemet det er lagt opp til? Og fremfor alt: Er det egentlig et holdbart rettslig grunnlag for så omfattende inntrengning i folks privatsfære? Høringsuttalelsene tyder på at det langt fra er klarlagt.

Siden angrepet på Tvillingtårnene i New York i 2001 har ulike norske regjeringer lagt fram et halvt dusin terrorpakker som har inneholdt lovendringer og ny og utvidet metodebruk for de hemmelige tjenestene. Gradvis har myndighetene fått utvidet adgang til våre private rom. Får dette fortsette vil det føre til nedkjøling av den offentlige debatten og tap av tillit mellom folket og myndighetene. Det er så lett å glemme at alle mennesker trenger en frihetssfære som er beskyttet mot innsyn eller kontroll fra offentligheten eller det offentlige. Det er der vi kan prøve ut standpunkter og verdier uten at formynderne er til stede. Slik beskyttelse er forutsetningen for at man kan utvikles til et myndig menneske. Dette var et viktig tema i Ytringsfrihetskommisjonen som ble ledet av historikeren Francis Sejersted. Rapporten beskrev presist hva som er forutsetningen for en god offentlig samtale:

«Man kan bare utvikles som menneske ved at man har et rom der man kan føle seg fri fra å måtte stå til ansvar for hva man sier eller gjør overfor ytre, ukjente kontrollører. Den offentlige samtale i et fritt samfunn har sitt utgangspunkt i slike fri og utvungne prosesser, den springer frem fra den beskyttede privatsfære».

fra norsk tipping

Martin Ødegaard og Morten Thorsby spilte begge fra start da Heerenveen tapte 1-2 hjemme mot AZ Alkmaar i nederlandsk æresdivisjon søndag.

AZ-scoringer av Muamer Tankovic og Íliass Bel Hassani i hver av omgangene sikret seier for bortelaget.

Heerenveen gikk på sitt annet strake tap. Ødegaard og hans nye lagkamerater har gått poengløse av banen i tre av sine fire siste seriekamper. AZ klatret til fjerdeplass på tabellen med 35 poeng, mens Hereenveen på sjetteplass har 33.

Lagene på 4. til 7.-plass spiller playoff om den siste europaligaplassen.

Morten Thorsby, som burde gitt Heerenveen ledelsen i første omgang, spilte hele kampen for hjemmelaget. Martin Ødegaard, som viste seg fram med noen finter og stikkere, ble tatt av banen etter 70 minutter.

Svensson på benken

Jonas Svensson må fortsatt vente på sin AZ-debut. Landslagsbacken satt på benken hele kampen for bortelaget.

Ødegaard markerte seg etter ti minutter med å slå en frekk tunnel, men takken var kun en takling fra en motspiller.

Sju minutter senere var det i stedet AZ som tok ledelsen ved Muamer Tankovic. Wout Weghorst var fremst på et innlegg, men Erwin Mulder tok fram en god redning. Tankovic puttet imidlertid returen i det åpne målet.

Ti minutter før pause burde Thorsby utlignet for Heerenveen. Luciano Slagveer la ballen ut til nordmannen, som kriget seg fram og avsluttet. Ballen gikk imidlertid i stolpen og ut.

Byttet ut

Ødegaard fyrte i vei et skudd like før hvilen, men det var vel optimistisk og gikk langt over.

18-åringen spilte gjennom Stefano Marzo like etter pause, men innlegget gikk gjennom hele feltet og til utspark fra AZ-keeper Tim Krul.

Heerenveen kom mer med i kampen, men like før timen var spilt sviktet hjemmelaget i markeringene på en corner. Íliass Bel Hassani fikk stå alene i returrommet og på hel volley økte han ledelsen til 2-0.

Ødegaard ble tatt av banen etter 70 minutter, og fikk fra benken se Reza Ghoochannejhad gi Heerenveen fornyet håp med sin 1-2-redusering etter 79 minutter.

Heerenveen-giganten Henk Veerman (199 cm) fikk en enorm mulighet like før slutt, men etter et glimrende medtak klarte ikke 23-åringen å treffe mål. Det hjalp heller ikke at hjemmelagets Jerry St. Juste fikk et fortjent rødt kort for en real grisetakling med knottene først.

AZ klarte dermed å ro i land en 2-1-seier.

(NTB)

fra norsk tipping

Et hardtarbeidende Burnley holdt Chelsea til 1-1 på hjemmebane. Likevel økte serielederen avstanden til tittelutfordrerne i Premier League.

Etter scoringer av Pedro og Robbie Brady i første omgang ebbet kampen ut til 1-1 etter en sjansefattig avslutning på kampen.

Dermed opprettholdt Burnley sin posisjon som et av ligaens sterkeste hjemmelag, mens Chelsea og Antonio Conte økte forspranget på Tottenham og Arsenal til ti poeng, selv om den italienske manageren nok gjerne skulle hatt med seg alle tre poengene.

Frisparkperle

Den suverene serielederen innledet oppskriftsmessig i vinterværet på Turf Moor. Et effektivt Chelsea-lag kontret med tempo, og Pedro sendte gjestene i ledelsen etter kun sju minutter.

Et aggressivt Burnley-lag kjempet seg gradvis inn i kampen, men utligningen i det 24. minutt var av det vakre slaget. Januarkjøpet Robbie Brady plasserte ballen i krysset på et frispark fra 25 meter, sjanseløst for Chelsea-keeper Thibaut Courtois.

Belgieren fikk mer å henge fingrene etter 1-1-målet da hjemmelagets Matthew Lowton og Andre Gray kom på skuddhold fra kort hold, men lyktes med å stoppe begge forsøkene.

Sjansefattig

Chelsea slet på sin side med å spille seg til de store sjansene. Conte sendte innpå Cesc Fàbregas og Willian i håp om å endre kampbildet, men en annenomgang preget av stillingskrig endte uten scoringer.

Burnley blir liggende på sin 12.-plass i Premier League.

(NTB)