bilindustrien

fra norsk tipping

ST. MORITZ (Dagbladet): Kjetil Jansrud (31) fortalte i går at han er småsyk før VM-åpningen i Super-G i Sveits i morgen.

Etter dagens utfortrening i VM-løypa, blant mektige fjell i St. Moritz, forteller Jansrud at han føler seg bedre.

- Ja, det er litt mindre trykk i hodet, men samtidig litt mer i halsen. Generelt sett føler jeg meg bedre, sier Jansrud til Dagbladet.

- Hvordan er forholdene i løypa?

- Det er vekslende. De har prøvd å vanne her og det er en del is. Noe vi ikke liker. Men det er ikke noen ulempe heller, sier Jansrud, som var i strålende humør i vintersola i Alpene.

Den norske alpintstjernen er blant storfavorittene til morgendagens Super G. 31-åringen fra Vinstra møttes Dagbladet, NRK og VG i pressesonen etter dagens trening, bare noen timer før kvinnenes Super-G-renn som starter klokka 12.

- Det er en fin dag og god gjennomkjøring. Jeg kjørte litt kontrollert og var litt usikker på hvor mye krefter jeg skulle bruke. Nå kjørte jeg gjennom løypa og har mye reserve igjen, sier Jansrud.

Han fortsetter:

- Nå kom jeg i mål uten å være ekstremt sliten. Det er mye reserver når det gjelder aerodynamikk og linjer. Jeg håper å være i ennå bedre form i morgen. Det er fristende å si at jeg har mye mer å gi, men det er sånn som kan komme og «bite deg i ræva», sier Jansrud.

Kvinnenes Super-G starter klokka 12. Herrene kjører kl. 12 i morgen.

fra norsk tipping

Hvorfor fokuserer Kreftregisteret på den økte sjansen for å få en kreftdiagnose i stedet for den reduserte sjansen for å dø av kreft?

Kreftregisteret lager hvert år en rapport om kreftutviklingen i landet. I oktober 2016 kom rapporten for 2015: Cancer in Norway 2015. På nettsidene innleder Kreftregisteret med følgende passus: Kreftforekomsten har økt med om lag 3 prosent siden 2014, og økningen er forholdsvis likt fordelt mellom kvinner og menn. Antallet krefttilfeller i Norge øker for hvert år.

Rapporten viser en påfallende diskrepans mellom økning i forekomst av ulike kreftsykdommer på den ene siden, og reduksjon i dødelighet på den andre. Flere får kreft, men færre dør av kreftsykdommer.

I Rapporten er følgende kreftformer spesielt fremhevet: prostatakreft, brystkreft, tykk- og endetarmskreft, lungekreft, kreft i blære og urinveier, samt føflekkreft. Med unntak av lungekreft og føflekkreft, viser alle de andre kreftformene en stabil til redusert dødelighet de siste 50 år. Det betyr at den store økningen vi ser i forekomst, neppe kan være uttrykk for en økning i farlige kreftformer. Tvert i mot, taler disse kurvene for at vi står overfor en situasjon hvor vi oppdager en rekke kreftsvulster som uoppdaget aldri ville gitt verken symptomer eller død; såkalt overdiagnostikk. Når de først er oppdaget, har helsepersonellet lim på fingrene, de må behandles.

I dette perspektivet blir også begrepet overlevelse meningsløst. Siden en rekke av kreftsvulstene som er diagnostisert og behandlet, sannsynligvis aldri ville gitt sykdom eller død, skulle det bare mangle om ikke overlevelsen øker. Økt overlevelse er altså ikke bare et uttrykk for at helsevesenet gjør en god jobb med tidlig diagnostikk og avansert behandling. Det skyldes også at ufarlige svulster teller med i tallene og automatisk øker kreftoverlevelsen som en følge av at friske kvinner og menn får en kreftdiagnose de aldri skulle hatt og heller ikke vil død av. Ulempene med at friske kvinner og menn får unødvendig en kreftdiagnose og behandles for kreft med de medisinske og psykososiale følger det har for den enkelte og deres familier, fremkommer ikke i statistikken.

Det er påfallende at Kreftregisteret ikke diskuterer disse perspektivene ved utvikling av kreft i Norge.

Helsevesenets ressurser og teknologi gir store muligheter til å forebygge og behandle sykdom. Brukt feil kan de samme ressursene skape sykdom og føre til redusert livskvalitet. Deler av medisinen i den vestlige verden ekspanderer på måter som ikke fremmer helse, og som medfører unødvendig ressursbruk og i verste fall skade.

Ledende internasjonale medisinske tidsskrift og fagforeninger har satt disse problemstillingene på dagsorden. Mest kjent er artikkelseriene og kampanjene «Too much medicine» i British Medical Journal, «Less is more» i Journal of the American Medical Association og «Choosing Wisely». Sistnevnte er en amerikansk kampanje initiert av American Board of Internal Medicine som er rettet mot pasienter og forbrukere for å redusere unødvendig bruk av helsetjenester og unødvendig behandling. Denne kampanjen har spredd seg til et titalls vestlige land og har stor oppslutning fra faglig hold i USA og Canada. En liknende kampanje er nylig lansert i Storbritannia av Academy of Medical Royal Colleges.

I Norge har allmennleger i flere tiår pekt på den moderne vestlige medisinens stadig økende oppmerksomhet omkring risiko som fremtidig sykdom, og har de siste årene jobbet med økt bevissthet rundt nettopp overdiagnostikk . Helsedirektoratet, legeforeningen og sentrale helsepolitikere debatterer overdiagnostikk. Kreftregisteret gjør det ikke.

Mye tyder altså på at den økningen vi ser i forekomst av en del kreftsykdommer skyldes helsevesenets egen aktivitet, hvor vi ved å lete iherdig etter sykdom og ved screeningundersøkelser finner tilstander som uoppdaget aldri ville gitt verken sykdom eller død. Helsevesenet selv skaper en mengde unødvendig bekymring og behandling.

Frykter Kreftregisteret at åpenhet rundt overdiagnostikk som en mulig forklaring på økning i forekomst vil kunne gi reduserte midler til videre forskning, og i verste fall nedbygging av institusjoner etablert for å finne kreft tidlig?

Skyldes den manglende diskusjon av disse faktorene med andre ord interessekonflikter?

fra norsk tipping

Ti artister skal i år kjempe om å representere Norge i Eurovision Song Contest.

Tirsdag blir de ti deltakerne i årets norske finale avslørt.

Følg avsløringen av årets deltakere live fra 10.30 øverst i saken!

Disse er klare for årets finale:

Ammunition – «Wrecking Crew»

- Det er på tide å rocke Melodi grand prix!

-Ting kommer til å bli knust og mange vil nok bli overrasket over hva som vil bli knust, sa Åge Sten Nilsen, som tidligere har vunnet sammen med gruppen «Wig Wam», fra scenen.

Ulrikke – «Places»

- Å gå på MGP-audition var fantastisk og skummelt, og alt på en gang. Jeg elsker MGP, og det er en drøm å endelig få bli med på dette, sier Ulrikke.

Amina Sewali – «Mesterverk»

- Jeg er kjempespent! Jeg sendte inn en låt jeg var glad i og så glemte jeg den helt, men plutselig så ringte telefonen og da ble jeg helt glad. Jeg kastet telefonen, men tok den selvsagt opp igjen, sa hun fra scenen.

Jowst – «Grab The Moment»

Finalen går av stabelen i Oslo Spektrum 11. mars.

Vinneren skal delta under Eurovision-finalen i Ukraina, etter at landet vant fjorårets finale med sangen «1944».

Se og Hør skrev i januar at Rune Rudberg og Åge Sten Nilsen var klare for comeback i slagerkonkurransen.

MGP-veteran

Rune Rudberg var med første gang i Melodi Grand Prix for 28 år siden, og hans bidrag «Vinger over Europa» ble en stor hit.

Dansebandkongen var med andre gang i MGP i 1990. «Varme overalt» nådde ikke opp. Siden har han deltatt to ganger med Scandinavia, og sist gang i 2006 som soloartist med «Without You».

Åge Sten Nilsen vant den norske MGP-finalen med Wig Wam i 2005 med «In My Dreams». I år deltar han med sitt nye band Ammunition, ifølge Se og Hør.

Rune Rudberg har tidligere sagt til Se og Hør at det å dra rundt på spillejobber nå, er noe helt annet enn da han var yngre. Han har blant annet roet kraftig ned på festingen, og kuttet ut både alkohol og tobakk.

– Jeg har vært røykfri i 560 dager. Alkohol har jeg kuttet helt ut i forbindelse med spilling. Jeg er på jobb, og folk flest drikker ikke på jobben. Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde klart å opptre med noen øl innabords nå, forteller han til Se og Hør.

Programlederdebutant

Programledere for årets finale blir Line Elvsåshagen og Kåre Magnus Bergh.

Kåre Magnus Bergh har gjort det før. De to siste åra har han vært å finne på podiet, mens Line Elvsåshagen debuterer.

Elvsåshagen er kjent for å ha reist verden rundt med NRK-programmet «Line reiser jorda rundt», og sist høst sjarmerte hun Norge med P3-suksessen «Line dater Norge».

- Dette er en sinnssyk ære, og en av mine største drømmer går i oppfyllelse. Jeg er blodfan av Melodi Grand Prix, og har vært det i mange, mange år. Føler jeg skal ta vare på en nasjonalskatt, sier hun.

fra norsk tipping

(Dagbladet): I dag forklarer Cappelen seg om de siste dagene før han ble pågrepet 19. desember 2013.

Politiet har spanet på Cappelen siden 3. desember i den topphemmelige «Operasjon Silent». Natt til 18. desember gjør de beslag i Cappelens hasjlager på Røa.

Like etter at politiet hadde brutt seg inn i Cappelens hasjlager og tatt 110 kilo hasj og 68 850 kroner i kontanter, sendte Cappelen følgende SMS til Eirik Jensen: «Er du i byen i dag? Må ha en prat. Viktig».

Tekstmeldingen er et av bevisene påtalemyndigheten mener belyser forholdet mellom hasjbaronen og ekspolitimannen som er tiltalt for korrupsjon og medvirkning til innførsel av store mengder hasj.

- Helt satt ut

- N.N (51-årig rørlegger med kallenavnet «Legg») ringer desperat til meg og sier alt er borte, det har vært innbrudd

- Jeg blir helt satt ut og kontakter Eirik med en gang. Jeg fikk helt panikk med en gang og ba om et møte, sier Cappelen i retten.

Cappelen ba om et møte med Jensen den samme dagen, 18. desember. Cappelen trodde noen andre hadde begått et innbrudd i hasjlageret.

- Hvis det hadde vært politiet, regner jeg med de også hadde tatt N.N. (Den 51 år gamle rørleggeren).

- Jensen sa han skulle sjekke ut hva han kunne vite. Vi ble enige om at jeg skulle finne ut det jeg kan. Det viktigste var at det ikke var politiet, og det trodde ikke jeg. Jeg tror Eirik var litt usikker og ba meg ha litt kontroll på rørleggeren og forsikre meg om at han ikke hadde tatt det selv, sier Cappelen.

Ba meg sjekke varelageret

Ifølge Cappelen hadde verken han eller Jensen noe som tilsa at politiet var på sporet, og at begge trodde det var stjålet.

- Han ba meg sjekke ut varelageret til den andre kriminelle jeg mistenkte, for å sjekke om noen omsetter den type hasj som jeg hadde, sier Cappelen.

Meldingen om vare- og deleutvalget ble sendt fra Jensen 20. desember, dagen etter Cappelen ble pågrepet.

Ifølge Cappelen ba han også rørleggeren som hadde hasjlageret om å kontakte selgere. Dagen etter hasjinnbruddet, 19. november, møtte Cappelen omkring hele hasjligaen – både «Rørleggeren», «Øst», «Brusselgeren», «Cruise» og «Opak».

- Hvor mye penger skulle Eirik ha for den siste innførselen? spør aktor Lars Erik Alfheim.

- 160 000 til sammen, svarer Cappelen.

- Hvordan ble det betalt til ham?

- Den siste gangen fikk han 10 000, og møtet før fikk han 20 000 eller 30 000.

- Tenkte du noe på at dette var litt tøft, «jeg tror jeg strekker henda i været?»

- Det var en veldig vanskelig situasjon. Det var helt kaos. I utgangspunktet trodde jeg det var et innbrudd, sier Cappelen.

- Jeg hadde håpet å få putta fyren i fengsel, dette svinet må vekk, han må feire jula et annet sted. Enten så må jeg finne hasjen, få noen til å oppsøke ham, hvis ikke det hadde vært mulig måtte jeg fått Eirik til å aksjonere og putte ham inn.

Forvirring om det siste møtet

Møtet med Eirik Jensen 19. desember, da den tidligere politilederen fikk en konvolutt av Gjermund Cappelen i Grønlandsleiret i Oslo, var siste gangen de to møttes før de så hverandre igjen på tiltalebenken over tre år seinere.

Jensen forklarer at dette var tilbakebetaling for et lån. Dommer Kim Heger spurte Jensen siste dag av utspørringen om eks-politimannen tenkte at det var ting han burde ha gjort annerledes.

- Hva med å ikke låne penger til kilden, spurte Heger og siktet til tilfellet der Jensen skal ha lånt Cappelen 30 000 kroner for at ikke kilden skulle ty til forsikringssvindel på en dyr bil.

- Jo, det var en av de dumme tingene jeg har gjort, erkjente Jensen.

I dag forklarte Cappelen seg om disse pengene. Han forklarte at han betalte 10 000 kroner til Jensen 19. desember, som ledd i samarbeidet dem i mellom, hvor Cappelen hevder Jensen medvirket til å redusere risikoen rundt hasjinnførslene.

- Hadde ikke behov for 30 000

Cappelen forklarer at han over en lengre periode hadde hatt problemer med en BMW 760, med en listepris på 2,3 millioner kroner, som over lengre tid hadde stått på verksted. Cappelen fikk regning, men betalte den aldri, fordi han mente reparasjonen var en garantisak.

- Jeg synes det var urimelig å få en regning på det i det hele tatt. Så jeg var sur på NN (verkstedet journ. anm) da jeg fikk den regningen, sier Cappelen.

- Når du har hentet 760-en, fungerte den igjen? spør aktor Lars Erik Alfheim.

- Ja.

- Jensen forklarte at han lånte deg penger. Hva er din forklaring? spør dommer Hans Olav Solberg.

- Det gjorde han selvfølgelig ikke. Jeg hadde ikke behov for å låne 30 000 kroner, sier Cappelen.

fra norsk tipping

(Dagbladet): FIS har avvist anken fra Aleksej Petukhov og Maksim Vylegsjanin etter suspensjonen som følge av McLaren-rapporten, melder NTB.

Sistnevnte er tittelforsvarer på skiathlon.

Avgjørelsen gjelder i tillegg Julia Ivanova og Jevgenia Sjapovalova.

McLaren-rapporten

Seks russere ble suspendert fra konkurranser like før nyttår. Årsaken er det som kommer fram i McLaren-rapporten om dopingmistanke i forbindelse med Sotsji-OL i 2014.

De seks langrennsløperne som ble utestengt var Jevgenij Belov, Julija Ivanova, Alexander Legkov, Jevgenija Sjapovalova, Aleksej Petukhov og Maksim Vylegsjanin.

Det internasjonale skiforbundet (FIS) skriver i en pressemelding at flertallet i dopingkomiteen i dag vedtok å avvise anken fra fire av disse russerne. En lignende avgjørelse ble tatt vedrørende Alexander Legkov og Jevgenij Belov den 25. januar.

Kan anke til CAS

Maksim Vylegsjanin tok tre sølvmedaljer i OL i Sotsji. Han fulgte altså opp med VM-gull i Falun på 30 kilometer året etter.

De fire utestengte har nå tre uker på seg til å eventuelt anke dommen til Idrettens voldgiftsrett (CAS). Fram til det kan de ikke konkurrere på noe nivå, skriver FIS.

Belov og Legkov anket sin FIS-suspensjon inn for den internasjonale voldgiftsretten for idretten, CAS, fredag. De to utøverne er enige med FIS om at CAS skal hurtigbehandle anken slik at de, dersom de blir frikjent der, får gå i VM.

Det vakte oppsikt da Maksim Vylegsjanin tross utestengelsen deltok i regionale renn i Russland for noen uker siden.

fra norsk tipping

Likestillingsloven hjelper deg visst bare med å bli likestilt hvis du er kvinne.

Nylig fikk universitetene i Oslo og Bergen beskjed fra Kunnskapsdepartementet om at de ikke kan kvotere inn gutter på profesjonsstudiene i psykologi, som de ønsket. Studiets popularitet og de tindehøye karakterkravene gjør at jenter har blitt i stort flertall blant psykologer in spe. Ved Universitetet i Oslo har kan jenter nå utgjøre nesten nitti prosent av et avgangskull. Dette bekymrer dem som mener at et fag har godt av et mangfold av erfaringer og perspektiver blant de som går inn i det, og at den som oppsøker psykologhjelp for å løse opp i flokene i sitt eget liv, bør ha mulighet til å velge mellom psykologer av begge kjønn. Det finnes problemer der det vil være lettere for mange å snakke med en som har førstehåndserfaring med å tilhøre deres eget kjønn – eller som, for den saks skyld, kan tilby innspill fra motsatt hold.

Men i skrivet som til sist gikk ut fra Kunnskapsdepartementet, som var utformet etter å ha skjelt til rådgivere i Barne- og likestillingsdepartementet, heter det at «det ikke er i samsvar med gjeldende likestillingslov å særbehandle menn i samme grad som kvinner». Universitetene må vente på ny lovgivning på feltet. I selve loven står det at den «tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling», samtidig som formålet er å «fremme likestilling uavhengig av kjønn». Likestillingsombudet støtter departementenes tolkningen av loven. Begrunnelsen er at de ulempene menn kan møte i studie- og arbeidslivet, ifølge ombudet sjelden skyldes kjønnsdiskriminering, og at de dermed i mindre grad vi ha adgang til positiv særbehandling. Unntaket hva gjelder arbeidslivet er omsorgsyrker, særlig de som involverer barn. Men som vurderer slike yrker, kan få en puff i ryggen.

Men dette er jo ikke i tråd med hvordan særbehandling diskuteres eller praktiseres ellers. Jenter som vil bli ingeniører, et tradisjonelt guttefag, kan få ekstrapoeng fordi de er jenter. Ønsket om å øke kvinneandelen blant norske regissører og hovedrolleinnehavere, noe som i praksis innebærer aktive inngrep som har vært virksomme i flere år, har ført til kvotering også der. På ingen av disse feltene er det diskriminering som holder jentene unna; det dreier seg i stor grad om at det ikke er nok kvinnelige søkere — noe tilhengerne av de forskjellige tiltakene vil tilskrive kulturelle understrømmer i samfunnet; stereotypier som det er om å gjøre å snu på. Gulrøttene, tillempingene og offisielle målsetningene på disse områdene styres ut fra en tanke om at det er bra for samfunnet om disse yrkene er fylt av begge kjønn, og at også jenter kan se mot disse yrkesveiene og se at andre jenter har gått dem før. Det er ingen grunn til at en lignende tanke ikke skal gjelde psykologene.

Når det er sagt: Kvotering er et særlig hardt virkemiddel, og det er grunn til å nøle og tenke seg godt om før sånt blir iverksatt – enten det er snakk om å hjelpe kvinner eller menn. En kvoteringsordning innebærer ofte at noen, i alle fall i noen grad, blir avvist fordi de tilhører feil kjønn, og ikke på grunn av kvalifikasjonene sine. Kanskje kunne noen av de andre tiltakene som har vært foreslått, som å legge vekt på søknadsbrev eller opptaksprøver for de som vil bli psykologer, være en vel så god idé. Det er tross alt snakk om et yrke som krever langt flere egenskaper enn skoleflinkhet.

Men uansett vitner debatten om et sett av holdninger som bruker mye lenger tid på å endre seg enn hva samfunnet gjør. Det er ikke nødvendigvis slik nå at det først og fremst er kvinner som trenger drahjelp i samfunnet. Snarere er det slik at kvinner og menn har ulike utfordringer. Kvinner er i mindretall i styrerommene og regissørstolene. Men de er i flertall på nær sagt samtlige prestisjestudier; de dominerer jus og medisin i tillegg til psykologi. Det er gutter som oftest begår selvmord, faller ut av skolen eller sitter i fengsel. De trenger positive rollemodeller, empatiske omsorgspersoner og gode terapeuter i minst like stor grad som jenter.

Den som mener alvor med likestillingsarbeid, bør ta alt dette innover seg, og utforme lovverket ut fra en bevissthet om at det dreier seg om noe mer komplekst enn å hjelpe kvinner opp og frem og menn inn i barnehagene. Det dreier seg om å balansere individuelle valg opp mot hva som er gode yrkessammensetninger for fellesskapet — som for eksempel hvem som skal ta seg av de som til enhver tid strever med seg selv og livet sitt blant oss.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det syriske regimet har gjennomført massemord av sivile fanger i det beryktede militærfengselet Saydnaya i utkanten av Damaskus, hevder menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International.

I fengselet, som omtales som «slakterhuset», skal syriske myndigheter ha henrettet opp mot 13 000 personer ved henging på fem år, hevder Amnesty i en fersk rapport.

I perioden 2011 til 2015 skal myndighetene i Syria ha hengt 20-50 personer per uke i fengselet. Ifølge Amnesty finnes det «god grunn til å tro» at de angivelige henrettelsene fortsatt pågår.

- Avskyelig

Rapporten omtaler metodene som målrettede henrettelser uten lov og dom. Ifølge rapporten skal fanger ha blitt døm i rettssaker som bare varte i noen få minutter. Fangene skal angivelig ha blitt grovt torturert for å presse ut «tilståelser» av dem.

- Grusomhetene som beskrives i denne rapporten avslører en skjult, avskyelig kampanje, godkjent på høyeste nivå i den syriske regjeringen, for å knuse enhver form for meningsmotstand i den syriske befolkningen, sier visedirektør Lynn Maalouf ved Amnestys regionkontor i Beirut i en pressemelding.

Ifølge Amnesty skal de påståtte henrettelsene ha blitt beordret fra aller høyeste hold i Syria. Myndighetene i landet har tidligere nektet for drap og mishandling av fanger i landets fengsler.

Amnesty har registrert minst 35 forskjellig torturmetoder i Syria siden slutten av 1980-tallet, metoder som ifølge Maalouf har blitt brukt i økende grad siden borgerkrigen startet i 2011.

Amnesty har intervjuet 84 personer, blant dem tidigere insatte, vakter og ansatte i fengselsledelsen, i forbindelse med rapporten.

- Ble dømt uansett

Ifølge rapporten skal de insatte ha fått beskjed samme dag som de ble hengt, at de skulle overføres til et sivilt fengsel. Der skal de angivelig ha blitt fraktet ned i en mørk kjeller, der de ble banket i to til tre timer før sin «rettssak».

Amnesty siterer en tidligere dommer på at det ikke hadde noe å si hvordan fangene stilte seg til skyldsspørsmålet.

- Uansett om de svarte ja, eller nei, så ble de dømt. Denne rettsalen forholder seg ikke til lov og rett, sier han ifølge Amnesty.

Basert på vitneutsagn og bilder fra stedet, anslår Amnesty at mellom 5000 og 13 000 personer ble henrettet ved fengselet i løpet av en femårsperiode. Amnesty mener likevel at tallet mest trolig er nært 13 000.

Dagbladet kommer tilbake med mer.

(Dagbladet/NTB)

fra norsk tipping

Politiet fikk melding om brannen i Bergen klokka 1.11 natt til tirsdag.

- Det var beboere i 6. etasje som meldte fra om full fyr i en leilighet under, sier operasjonsleder Morten Kronen i Vest politidistrikt til NTB.

Nødetatene rykket ut til stedet, og rundt klokka 1.37 hadde brannvesenet kontroll på brannen.

- En person ble funnet død i leiligheten som brant, opplyser Kronen.

En del av de 157 beboerne i blokken ble evakuert til et grendehus i nærheten, mens andre ble oppfordret til å holde seg innendørs med vinduene lukket.

- Vi regner med at de fleste kan dra tilbake snart, sier operasjonslederen.

Én person fra en tilstøtende leilighet ble kjørt til legevakt etter å ha pustet inn røyk, men utover dette er det ikke meldt om andre skadde.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Det har gått over 15 år siden forrige gang det ble lagt fram en stortingsmelding om bioteknologiloven, men nå er en ny stortingsmelding om bioteknologiloven ventet i løpet av våren.

Da skal politikerne blant annet vurdere om eggdonasjon skal godkjennes på lik linje med sæddonasjon. Mens sæddonasjon er tillatt og har vært praktisert her til lands siden 1930, er Norge er et av få land i Europa som fortsatt forbyr eggdonasjon.

Men å tillate eggdonasjon er en dårlig idé, ifølge Norges Kristelige legeforening, som mener også sæddonasjon bør forbys, ifølge Dagens Medisin.

- Vi har vært veldig klart imot både sæddonasjon og eggdonasjon. Nå er det snakk om å likestille eggdonasjon med sæddonasjon, men da vil vi heller forby begge deler enn å åpne opp for eggdonasjon. Bakgrunnen er at barn skal ha mulighet til å vokse opp med reell mor og far, sier generalsekretær Magnar Kleiven i Norges Kristelige Legeforening.

Dersom eggdonasjon blir tillatt, vil det bli en ny debatt om reservasjonsrett blant norske leger, varsler han.

- I saken om eggdonasjon er det etiske problemstillinger som i vesentlig grad er knyttet til liv og død, og vi vil hevde samvittighetsfrihet så lenge overbevisningen er dyp. Det bør være anledning til å reservere seg mot å henvise til fertilitetsbehandling, sier Kleiven.

Saken omtales også i Aftenposten , som skriver at Norges Kristelige legeforening har 1200 medlemmer, både leger og tannleger.

- På overtid

Statsminister Erna Solberg (H) har i intervju med den kristne avisa Dagen ikke turt å garantere at meldinga blir lagt fram som planlagt i løpet av våren.

Sist gang det ble lagt fram en stortingsmelding om bioteknologi var i 2001-2002.

Under de rødgrønnes regjering var det Sp som trenerte saken. Tidligere i år gikk Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen ut med en klar advarsel til statsministeren mot å gå i samme felle.

- I dag er vi i en situasjon hvor dagens bioteknologilov ikke i det hele tatt er oppdatert. Det må Stoltenberg-regjeringen ta sitt ansvar for, men det har tatt tid under denne regjeringen også, og nå er vi helt på overtid. Min oppfordring til helseminister Høie er at han rasker på slik at Stortinget rekker å ta stilling til den i denne Stortingsperioden, sa Micaelsen.

Blir besluttet på landsmøtet

Som sine forgjengere, har den blåblå regjeringen også lovet å legge fram en evaluering av loven. Den har latt vente på seg, og ble tidligere i år utsatt til i vår. Micaelsen fryktet derfor at KrF jobber for å blokkere meldinga, slik Sp gjorde før dem.

KrF har sagt klart i fra om at de vil motarbeide en liberalisering av loven. Spørsmål om eggdonasjon står imidlertid ikke nevnt i samarbeidsavtalen.

Men diskusjonen om eggdonasjon er spesielt betent for regjeringen, opplyste helsepolitisk talsperson Tone W. Trøen i Høyre overfor Dagbladet i januar.

- På dette området er det som alle andre områder sånn at man er nødt til å forhandle og avtale med andre partier. Siden Ap i løpet av åtte år ikke gjorde noe på dette området, synes jeg vi skal la denne prosessen gå, så får vi ta debattene og vurderingene når meldinga kommer til Stortinget, sier Trøen.

Programkomiteen i Høyre har valgt å ikke ta stilling til det betente spørsmålet om eggdonasjon, men overlot i stedet debatten i sin helhet til landsmøtet i mars.

Tror på Høyre-flertall

Innen fredag hadde fem av partiets fylkeslag sagt ja til eggdonasjon, ifølge Minerva.

Fylkene som har sagt ja til nå, er Oslo og Akershus, Oppland, Hedmark og Møre og Romsdal. Det gir grunn til å tro på et flertall for egg-donasjon, mener Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise.

- Jeg tror det nærmer seg et flertall, for jeg ser det er en god del fylkeslag som har gjort vedtak for eggdonasjon, og jeg tror det er et reelt flertall i partiet nå, sa Tonning Riise til Minerva forrige uke.

Leder Hårek Elvenes i Akershus Høyre heller imidlertid kaldt blod i årene på Unge Høyre-lederen.

- I dette spørsmålet vil ikke delegatene på landsmøtet være bundet av vedtakene i fylkeslagene. Dette er vanskelige etiske avveininger, og Høyre har tradisjon for å fristille delegatene i slike spørsmål. Mange er i tvil i denne saken, og av den grunn er det fornuftig å ikke hastebehandle spørsmålet, sa Elvenes til NTB på fredag.

Klart flertall for eggdonasjon

57 prosent av de spurte sier ja, mens 22 prosent sier nei. De resterende 21 prosentene er ikke sikre, viser er meningsmåling som Respons Analyse gjennomførte for Aftenposten tidligere i år.

Målingen viser dessuten at det er noen flere kvinner enn menn som er positive til å tillate eggdonasjon – 60 prosent av kvinnene mot 54 prosent av mennene.

Støtten til å åpne for eggdonasjon er størst blant folk på Østlandet. Det er de yngste som er mest positive til forslaget.