bilindustrien

fra Norsk Tipping

Finansavisen: På torsdag alene skjøt investorene 3,4 milliarder kroner inn i det børsnoterte gullfondet SPDR Gold Shares, skriver Finansavisen.

Beløpet tilsvarte nesten halvparten av pengene som forsvant ut av fondet i hele desember.

Godt fjorår

Samtidig økte handelsvolumet for kjøpsopsjonen på gull med forfall i mars til over ti ganger forrige måneds snitt, ifølge Bloomberg.

Økt etterspørsel har bidratt til å heve gullprisen med over åtte prosent fra en bunn i midten av desember. Rundt to prosent av oppgangen har kommet i denne uken.

En fersk rapport fra World Gold Council (WGC) viser dessuten at det i hele fjor ble solgt 4.309 tonn fysisk gull, noe som er mer enn noen gang på tre år og to prosent over volumet i 2015.

Ser opptur i 2017

I en større rapport spår WGC at også 2017 blir bra for gullinvestorer, i kjølvannet av fjorårets prisoppgang på åtte prosent.

«Det er enkelte bekymringer om at dollarens styrke vil begrense interessen for gull,» heter det.

«Vi tror tvert imot at gull ikke bare vil fortsette å være svært relevant som en strategisk del av porteføljen, men også at seks viktige trender vil drive etterspørselen i år.»

Flere økonomisaker:

Trygve Hegnar: – Bolig er gull

Fosnavåg-reder tjente en halv milliard på ferge

fra Norsk Tipping

Bor du i Oslo og liker god mat, er det klart for fristelser. De neste ukene er det restaurantfestival i byen!

For tredje året på rad slår en rekke av byens restauranter til med to retter for 250-350 kroner, noen også med tre retter til 350 kroner.

Gourmetmat på billigsalg

Vi snakker både om folkelige steder og spisesteder mange av oss først oppsøker når noe skal markeres.

På listen over restaurantene som senker prisene de neste ukene er anerkjente steder som Tjuvholmen sjømagasin, BA53 , Eik Annen Etage og Ekebergrestauranten.

Du finner også Michelin-anbefalte spisesteder som Eik, Cru, Fjord og Lofoten Fiskerestaurant.

Blant fjorårets nykommere finner du steder som Nikay i Folketeaterpassasjen, et sted som også resten av året har en rimelig fast meny, men som lett blir en dyr fornøyelse om du spiser à la carte.

Har du ikke rukket innom til nå, kanskje du skulle hive deg rundt og få en smakebit til en rimelig penge?

Dagbladets restaurantanmeldere Robinson & Fredag har besøkt en rekke av spisestedene som deltar på festivalen. Her finner du noen av anmeldelsene.

Kylling og panna cotta

Populære steder som Sentralen, Grand Cafe, Le Benjamin og Brasserie France er ikke med, men det er et vell av gode steder å velge mellom.

Cru Vinbar frister med kyllingrullade med sellerirotpuré og syltet løk og panna cotta med skogsbær for 250 kroner.

Brasserie Blanche, det hvite huset i Hegdehaugsveien, byr på forrett og hovedrett til 350 kroner. for den prisen får du kremet blåskjellsuppe med blant annet fennikel og pannestekt andebryst.

Er du glad i italiensk mat, er begge stedene til Norges beste italiakokk, Dag Tjersland med. Restaurant Baltazar ble av våre anmeldere i fjor kalt en bortgjemt matopplevelse, mens Skur 33 på Akershusstranda også scorer høyt.

Går du for noe mer eksotisk, er Xich Lo et nesten bankers valg. Dette spisestedet byr på vietnamesisk mat med fransk finesse og får nesten alltid gode anmeldelser. Du finner det opp rulletrappene, høyt hevet over de eksklusive forretningene, i varemagasinet Eger på Egertorget.

Lite markedsført

Festivalen markedsføres ikke massivt og det hjelper lite å gå på hjemmesiden til restaurantene for å reservere tilbudet.

Menyene er faste og bord kan bare bookes gjennom appen eller hjemmesiden til Bookatable, et internasjonalt nettsted for restaurantbookinger. Selskapets hovedkontor ligger i London, med lokale kontorer blant annet i Hamburg og Stockholm.

Stikkprøver Dagbladet har gjort viser at bordene allerede før festivalstart begynner å fylles opp, særlig på de dyrere stedene.

Kjærlighetsmiddag

Om du går i tanker om en romantisk aften 14. februar, bør du nok bestille nå. Den datoen blir det folksomt.

Det samme kan gjelde morsdagen søndag 12. februar.

Du finner festivalmenyene under hver restaurant. Du kan altså ikke velge fritt fra menyen for 250 eller 350 kroner.

Skulle du ikke få bord akkurat på Valentinsdagen, er det ingenting i veien for å dyrke kjærligheten en annen dag. For eksempel med god mat og bobler på Ekebergrestauranten med lysene fra Oslo funklende nedenfor.

Les også: Michelin, White Guide og Tripadvisor: Slik vurderer de restaurantene

Syv tips til deg som skal spise alene på restaurant

Ukjent Stavanger-restaurant rankes på nivå med Maaemo

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): 25. september 2006 ble Steve Gleason en del av New Orleans-historien for alltid.

Etter to Ã¥rs fravær pÃ¥ grunn av den altødeleggende orkanen Katrina, fylte byens hardt prøvede befolkning Saints’ storstue Superdome igjen, den samme stadion som hadde blitt brukt som krisesenter for de som rømte fra vannmassene. Forventningene var enorme.

Atlanta Falcons, kanskje New Orleans’ største rivaler, sto pÃ¥ den andre siden av banen i denne etterlengtede hjemmekampen. Sett fra framtiden kunne de vel aldri vinne.

Etter bare halvannet minutt scoret Saints sin første touchdown, etter et spill som aldri vil bli glemt i Louisiana: Forsvaret hadde tvunget Atlanta-angrepet i kne, og bortelaget skulle bare «punte» – overlate ballen til New Orleans med et sÃ¥ langt spark som mulig.

Da Michael Koenen skulle fyre løs, Ã¥pnet havet av mennesker seg foran ham – og der var Steve Gleason. Gleason kastet seg over ballen med hele kroppen, og blokkerte sparket.

Curtis Deloatch plukket den ovale opp og fraktet den trygt over mÃ¥llinja – Saints hadde tatt ledelsen og vant til slutt den enormt betydningsfulle hjemmekampen. Gleason-legenden var født.

Dødelig diagnose

Noen år senere tok historien en vond vending. I januar 2011, tre år etter at han la opp som NFL-spiller, fikk Steve Gleason diagnosen ALS, amyotrofisk lateralsklerose, en sykdom som jevnt økende ødelegger de motoriske nervecellene i ryggmarg, hjernestamme og den motoriske delen av hjernebarken.

Da folk verden over gjorde den såkalte «ice bucket challenge» for noen år tilbake, var det for å øke oppmerksomheten rundt ALS og samle inn penger til forskning. Det finnes ingen kur for sykdommen. De fleste dør innen fem år etter at diagnosen er stilt.

- Et par uker etter den diagnosen, fant Michel (kona) og jeg ut at hun var gravid. Umiddelbart skiftet jeg fokus: i stedet for å skrive introspektive dagbøker, startet jeg å ta opp videoer som ville hjelpe for kommende sønn, Rivers, å lære om hvem jeg var. Det gjør jeg fortsatt, skrev Steve Gleason for Sports Illustrated i sommer.

I høst kom dokumentarfilmen «Gleason», som følger livet Steve og kona Michel har levd de siste fem og et halvt årene.

Kommuniserer ved hjelp av teknologi

Gleason kan ikke lenger bevege seg, snakke eller puste på egen hånd, men ved hjelp av tablet og øyesporingsteknologi kan han fortsatt kommunisere og gjøre mange andre ting friske folk gjør. ALS påvirker sjelden sinnet eller øynene.

- Jeg har ingen planer om å «hang in there», eller «overleve», jeg har planer om å leve et meningsfylt, produktivt liv, og gjøre det jeg elsker, skrev 39-åringen i spalten han leverte med nettopp øynene.

Helten fra 2006 fikk ikke vært med pÃ¥ New Orleans Saints’ Superbowl-triumf i 2010, men Ã¥ret etter fikk han likevel Superbowl-ringen av sitt gamle lag.

I juli 2012 avduket Saints en statue av Gleasons punt-blokk utenfor stadion, en statue AP beskrev som symbolet pÃ¥ New Orleans’ stÃ¥-pÃ¥-vilje i møte med katastrofen.

I 2015 var Gleason også tilbake i Superdome, da Saints på nytt møtte Atlanta Falcons. Fra sidelinja fikk han se Michael Mauti blokkere en punt, og laget fullføre med en touchdown. Mauti hadde vært tilstede på stadion i 2006, som 16-åring.

«Hey, Falcons. #NeverPunt -SG», twitret Gleason etter kampen.

- Jeg er lykkelig

Og Steve Gleason har overlevd. For tre uker siden skrev han et nytt, langt innlegg på Twitter, der han uttrykte følelsene rundt livet sitt, på dagen seks år etter at han fikk den fordømmende diagnosen.

- Jeg vet at ALS er en nådeløs og ydmykende sykdom. Samtidig som jeg har planer om å fortsette et meningsfylt liv i tiår framover, så skjønner jeg at min tidslinje er skjør, akkurat som dere andre. Jeg ber ikke om et liv uten lidelse, jeg ber om styrke til å forstå, mens jeg fortsetter å overvinne lidelsen, sier Steve Gleason, som også jobber videre med sin organisasjon Team Gleason, som forsøker å gi flere ALS-rammede en bedre hverdag.

- Jeg er aktiv, delaktig og til stede i vår sønn Rivers liv. Jeg henter ham på skolen hver dag. Jeg har lunsjvakt på skolen to ganger i måneden. Jeg drar på alle treningene hans, og hjelper til med å legge ham hve kveld. I dag er det seks år siden ALS-diagnosen min, og jeg elsker livet mitt. Seks år etter at jeg fikk den dødelige diagnosen, skal dere vite dette: Jeg er lykkelig.

Andre kilder: ESPN, wwltv.com, wikipedia, NHI

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Jorden er under konstant endring.

Hver dag endrer den seg litt etter litt, og i takt med tiden dannes og oppløses kontinenter. Nå hevder en forskergruppe å ha oppdaget et helt nytt et.

Det skriver CNN. Ifølge kanalen ble et funn av et eldgamle mineraler gjort i Det indiske hav utenfor Mauritius.

Mineralene skal være for gamle til å tilhøre den afrikanske øya.

- Det finnes ikke steiner eldre enn 9 millioner år på Mauritius. Men når vi studerte funnene på øya, har vi oppdaget zirkon (en mineraltype) så gamle som tre milliarder år, sier professor Lewis Ashwal, ifølge hjemmesidene til University of the Witwatersrand.

Rester av superkontinent

Professoren er hovedforfatter for forskningsartikkelen publisert i Nature Communications. I artikkelen konkluderer forskerne med at «Mauritia» var en rest av superkontinentet Gondwana.

Sistnevnte kontinent ble dannet for mer enn 500 millioner år siden, og begynte å bryte opp rundt 300 millioner år senere.

- De nye resultatene viser at denne oppdelingen ikke var en enkel splittelse, men heller en kompleks fragmentering som skapte flere kontinentdeler av varierende størrelse, sier Ashwal om funnets betydning.

Understøtter forskning fra 2013

Videre opplyser forskerne at det nyoppdagede kontinentet har fått økenavnet «Mauritia».

De mener også at funnet understøtter et forskningsprosjekt gjort i 2013.

Da fant en forskergruppe, med blant annet Bjørn Jamtveit ved Universitet i Oslo, lignende mineraler på en strand i området.

Også da konkluderte forskerne med at de hadde funnet restene etter et tapt kontinent.

Fransk skepsis

Funnet ble møtt med skepsis av enkelte. Blant dem var Jérôme Dyment, en geolog ved Paris Institute of Earth Physics.

Han mente at de eldgamle mineralene kunne ha kommet til stranden en skipslast eller annen menneskelig aktivitet. Andre foreslåtte forklaringer har vært at de hadde blitt transportert til stranden med vind og bølger.

- Å finne zirkon i sand er en ting, å finne dem i en stein er noe annet, sa Dyment den gang, ifølge National Geographic.

Avviser vind og bølger

NÃ¥ sier forskerne ved University of the Witwatersrand at de har gjort nettopp det.

- Det faktum at vi har funnet eldgamle zirkoner i en stein understøtter resultatene fra 2013, og tilbakeviser at forklaringen om at mineralene kan ha kommet ditt med vind eller bølger, påstår Lewis Ashwal om arbeidet gjort med hjelp av blant annet geofysikeren Trond Torsvik ved Universitetet i Oslo.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Klokka 10.00 i dag startet meklingen mellom Fagforeningen Junit og NHO Luftfart hos Riksmekleren.

Dersom partene ikke klarer å bli enige om en avtale innen midnatt, går bakkeansatte ved flyplassene i Trondheim, Bergen, Stavanger og Bodø ut i streik fra søndag morgen.

Fagforeningen Junit, som organsierer medlemmer i Widerøe’s Ground Handling AS, har nemlig meldt om plassfratredelse dersom partene ikke kommer til enighet innen meklingsfristen.

- Partene er uenige om betingelser, men vi ønsker ikke å kommentere dette ytterligere nå, utover det at vi ønsker å komme til en enighet, sier Widerøes direktør for Kommunikasjon og Sammfunnskontakt, Silje Brandvoll til Dagbladet.

- Uskyldig tredjepart

Hun uttaler seg pÃ¥ vegne av Widerøe’s Ground Handling i konflikten, mens informasjonssjef Catharina Solli uttaler seg for selve flyselskapet.

- Widerøe’s Flyveselskap AS er en uskyldig tredjepart i dette, sier Solli til Dagbladet.

Widerøe Ground Handling AS leverer bakketjenester til selskapet. Dersom partene ikke kommer til enighet innen midnatt vil likevel flytrafikken trolig gå som normalt, ifølge Solli.

- Vi håper at det skal gå mer eller mindre som normalt, og har lagt ut informasjon på våre nettsider der vi oppfordrer passasjerene om å ta ibruk våre automatiske tjenester, ettersom en streik vil føre til at det er færre på bakken til å bistå passasjerene, sier hun.

- Om man må ha med spesialbagasje, anbefaler vi disse passasjerene i å møte i god tid, fortsetter hun.

Plassoppsigelse-varsel

Ifølge NTB er det i underkant av 200 bakkeansatte som tas ut i streik om det blir brudd i forhandlingene. Ifølge Avinor er det uklart hvordan flytrafikken blir påvirket. Ifølge Junit vil streiken påvirke både innsjekking, billettkontorer, utganger og administrasjon.

Til sammen er det varslet plassoppsigelse for snaut 500 ansatte ved norske flyplasser, skriver NTB.

- Uttaket kan bli endret før meklingsfristen går ut, men det er dette antallet vi er sikre på nå, sa forhandlingssjef Bente Ørberg i Junit til NTB i forrige uke.

Langt bak

Junit organiserer ansatte hos blant annet Widerøe Ground Handling og SAS Ground Handling. Disse jobber med innsjekking og ombordstigning.

NHO forhandler på vegne av en rekke arbeidsgivere som er omfattet av luftfartsavtalen.

Junit og NHO Luftfart startet forhandlingene i midten av 2016, men det framforhandlede oppgjøret ble stemt ned ved uravstemning i desember.

- Det har hele veien vært tøffe forhandlinger, og Junit har strukket seg langt i prosessen. Medlemmene som er berørt, har måttet nøye seg med lave oppgjør de siste årene, og ligger langt bak samfunnet ellers. Det er helt klart fra Junits side at medlemmene er lei stagnasjon, opplyser fagforeningen på sine nettsider.

Lønn og vilkår

Forhandlingssjef Bente Ørberg opplyste til NTB forrige uke at det er uenighet om både lønn og arbeidsvilkår.

- Det gjelder spesielt de som tidligere var ansatt i SAS Ground Handling, som er solgt til Widerøe. De opplever at deres vilkår er blitt vesentlig dårligere etter overdragelsen, sier Ørberg.

NTB/Dagbladet

fra Norsk Tipping

For to uker siden lanserte Tone Damli comebacksingelen «Pinnacle». Akkompagnert av gnurende bass og The Weeknd-inspirerte synther synger hun om et kjærlighetsforhold med sado-masochistiske trekk. «Tie me up and the throw away the key», crooner hun. «Take me to the stars so you can see it on my face/ Baby you’re the pinnacle of my eye everyday».

Som lytter og popentusiast ble jeg umiddelbart interessert. Ikke på grunn av de uoriginale poptonene og den tamme framføringen, men av engelsken. Nærmere bestemt ordet pinnacle. Hva mener hun med det? Hvorfor bruker hun det? Og hva i huleste betyr egentlig «pinnacle of my eye»?

Jeg må innrømme at jeg har irritert meg over dette i flere år. Norske artisters tendens til å hente engelskspråklige ord rett fra dictionary-en. Ord deres publikum, la oss være helt ærlige her, i all hovedsak nordmenn, ikke nødvendigvis skjønner en døyt av.

Uka før Tone lanserte «Pinnacle», kom Jarle Bernhoft med «Visceral». Lørdag vant Nils Petter Molvær jazz-spellemann for albumet «Buoyancy», The Switch stakk av med indiespellemann for «Segue» (fra «The Switch Album». I tillegg var Hilma Nikolaisen nominert med «Hermitage» (fra «Puzzler»), Maja Ratkje med «Crepuscular Hour» og Trondheim Voices/Batagraf med «On Anodyne». Alle helt strålende, men selv en som har tilbrakt formative ungdomsår i USA sliter av og til med å forstå hvor norske artister vil med engelsken. Har de bare åpna ordboka og slått opp på hvilket som helst fremmedord?

Så jeg slår opp i ordboka selv: «Pinnacle, subst. 1. tind: with towers and pinnacles 2. Stiv eller tind: at the pinnacle of fame.» Altså et høydepunkt, toppen, det ypperste man kan nå. Men synger Tone Damli om sin øyesten her, eller synger om bjelken i sitt eget øye?

Vanskelig å si.

Ikke blir man klokere av å google «pinnacle of my eye», heller. Jeg ringer en bekjent. Født, oppvokst og med pass fra et engelsktalende land. «Det høres ut som tullespråk», fniser han.

Vi går gjennom de andre eksemplene. Visceral er noe virkelig, en ekte følelse, en ekte opplevelse, forteller han. Hermitage derimot, er ikke et engelsk ord. Fransk, kanskje? Segue betyr myk overgang og uttales segway. Faktisk er produktnavnet Segway antakelig inspirert av segue, å segue fra et sted til et annet. Crepuscular har han aldri hørt (det betyr skumring), anodyne har han på tunga, men må gi opp (det betyr smertestillende).

De to siste ordene står for øvrig heller ikke i Willy A. Kirkebys «Engelsk ordbok» (tillatt ved eksamen!») fra 2003, men er å finne i oversatt form på Internett.

Jammen bra. Ellers vil jo ikke lytterne forstå noe som helst.

Jeg har en teori. Den er sikkert helt feil på flere av disse eksemplene. Noen av artistene jobber seriøst med tekst, der er det ingen tvil. Andre leverer ikke tradisjonelle vokalplater. Men jeg snakker altså på generelt grunnlag og teorien går som følger: Jo vanskeligere ordene blir på engelsk, jo mer usannsynlig er det at lytterne går inn i teksten og analyserer hva artisten vil formidle ved hjelp av ord.

Og da er det ingen som oppdager at teksten ikke sier noe som helst.

fra Norsk Tipping

I Norge går vi tur. Vi vinker til hverandre og vi tåler å passere hverandre på en sti. Det er typisk norsk å sitte på en stein over tregrensen og skrelle en appelsin og si hei eller i hvert fall nikke til andre mennesker som passerer bare noen få meter unna. Vi trenger ikke snakke sammen, men vi anerkjenner hverandres tilstedeværelse uten å angripe hverandre fysisk. Moskusen har ingen respekt for norsk kultur. Den spiser ikke appelsin. Den har ikke engang motstående tommel å skrelle en appelsin med. Selv norsk lav er ikke godt nok for den. Nei da, gress må det være. Verst av alt er selvfølgelig moskusens voldelige vesen, som gjør at hvis du kommer nærmere et dyr enn 200 meter, så angriper det og stanger deg i hjel.

Vi norske statsborgere, som har gjort oss fortjent til opphold i Norge ved å bli født her eller bestå en prøve og betale skatt til fellesskapet, har aldri fått stemme over om vi syns det skal være sånn. Ingen har spurt oss om vi ønsker å dele dette landet med dyr som angriper om vi kommer nærmere enn 200 meter.

Moskusen er ikke et norsk dyr. Tanken om at Norge trengte moskus oppsto i 1913, da rallare som anla Dovrebanen fant moskusbein og ikke hadde vett nok til å grave dem ned igjen. At moskusen hadde dødd ut, burde i seg selv vært nok til å fortelle datidens mennesker at den ikke lenger hørte naturlig til i landet. I vår tid vet vi hva som skjer når man gjeninnfører utdødde raser. Det eneste formildende trekket, det eneste som kan gjøre det mulig å tilgi den absintslurpende Kristianiaeliten for at den gjeninnførte moskus til Norge, det er at de ikke hadde sett den filmen om fornøyelsesparken hvor dinosaurene går amok, siden den ikke var laget ennå.

Moskus ble forsøkt innført på Gurskøy utenfor Ålesund i 1925, men dyrene – som hadde blitt brakt dit fra Grønland om bord i norske selfangskuter – mistrivdes og døde. Igjen: Normalt ville man tatt det som et bevis på at moskus ikke hører til her i landet, men nei da. I 1947 ble ti dyr hentet fra Arktis og satt ut på Dovrefjell. Dette var utgangspunktet for stammen som fortsatt herjer der oppe. I 1964 ble en mann stanget i hjel i Åmotsdalen. Da er det underlig at det er ulven som skaper de store reaksjonene. Ulven har aldri stanget noen i hjel på norsk jord. Den har ikke revet uskyldige mennesker fra hverandre med de skarpe tennene sine siden 1800-tallet. Det som norske sauebønder og innlendinger burde demonstrere mot, er moskus. At mennesker skal bruke tid, krefter og forargelse på å demonstrere mot ulven, når det er moskusen som utgjør den reelle trusselen mot menneskeliv, det blir mildest talt spesielt, på grensen til veldig spesielt.

Det er vanskelig å se poenget med å importere moskus, når den ikke bidrar med noe positivt til samfunnet. Alt den gjør er å true og trakassere fjellvandrere på vei til Snøhetta. Dette er særlig forkastelig når man vet at Snøhetta er et yndet mål for norske funksjonshemmede som trenger å bevise at de kan sette seg mål og gjennomføre dem på tv.

Vi kan ikke godta no-go-områder på våre fjell. Hvis vi skal ha moskus her i landet, så er det den som må respektere oss og våre funksjonshemmede. I stedet er det blitt slik at det ikke er tillatt for mennesker å bevege seg opp på Driva uten ledsagelse av en sertifisert moskusfører. Vi mennesker har blitt fremmede i vårt eget land.

Det er endog blitt umulig å slippe sauer ut på beite på Dovrefjell. Sauen kan ikke lese, den vet ingenting om sikkerhetsavstand og risikerer dermed å trå moskusen for nær og bli stanget i hjel uten annet å forsvare seg med enn, i beste fall, en bjelle. Riktignok har vi klart å holde moskusbestanden nede ved hjelp av NSB, som jevnlig reduserer bestanden ved å lokke moskusen opp på skinnegangen når Dovrebanen kommer susende i en snittfart på 82 kilometer i timen, men det er ikke nok.

Her må det innføres mer effektive tiltak. Så får vi heller leve med kritikken fra den kamomille-te-slurpende svart-høyhalset-genser-brukende skravleklassen der nede i Oslo som i sin tid kjempet gjennom at moskusen skulle bli innført til Norge, bare for at den moskuselskende kultureliten i hovedstaden skulle få bedre samvittighet uten å måtte leve med konsekvensene av sine egne handlinger. Vi kan ikke gjøre Dovre til en fornøyelsespark hvor bare moskusen er fornøyd. Mange av oss mener at moskusen må holdes ute av landet, for eksempel i Härjedalen i Sverige, der det likevel ikke finnes mennesker, og at vi bør bygge en mur slik at den ikke kommer inn igjen. Skal vi gjøre et unntak og likevel slippe moskusdyr inn i landet, må de ha vist at de står for noe helt annet enn den tradisjonelle moskusismen.

Vi må stille spørsmålet om vi skal ha moskus her i landet, eller om vi skal ha sau og funksjonshemmede. Mange av oss har allerede bestemt seg. Vi er rasende. Vi krever at myndighetene iverksetter tiltak for å beskytte oss mot moskus, og hvis det ikke skjer vil vi vurdere å ta loven i egne hender, subsidiært forlange flere avganger på Dovrebanen.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Ifølge nyhetsbyrået Reuters har Nord-Koreas leder, Kim Jong-un, sparket landets etterretningssjef Kim Won Hong.

Nyhetsbyrået skriver at årsaken skal være at Hong er tiltalt for korrupsjon, brudd på menneskerettighetene og maktmisbruk.

Opplysningene kommer fra Jeong Joon-hee, en talsmann ved departementet for gjenforening i Sør-Korea.

Straff uklart

Som følge av tiltalen skal Kim Won Hong ha blitt degradert fra general til major. Hva slags straff den tidligere etterretningssjefen får, er uklart ifølge Reuters.

Tidligere nestkommanderende ved Nord-Koreas ambassade i London, Thae Yong-ho, forteller til Reuters at han ikke er overrasket. Yong-ho valgte å bryte med jobben, og landet, i august i fjor.

- Jeg kan ikke bekrefte om dette stemmer eller ikke, men denne type maktkamp er veldig vanlig i nordkoreansk historie. Kim Jong-un har drept mange embetsmenn, og det har kommet mange klager fra eliten i Nord-Korea på grunn av dette. Hvis nedgraderingen av Kim Won Hong er sann, betyr det at den nordkoreanske eliten har fått en ny sprekk, sier Thae Yong-ho til Reuters.

Har henrettet flere tjenestemenn

Nyhetsbyrået skriver videre at det vanskelig å verifisere nyheter fra Nord-Korea. For eksempel går de sjelden ut med hvem de henretter. Den ene gangen du gjorde det, var da de henrettet Kim Jong-uns onkel Jang Song-thaek. Han ble tatt av dage for bl.a høyforræderi i 2013.

I august i fjor ble to høytstående nordkoreanske tjenestemenn henrettet med luftvernkanon, ifølge den sørkoreanske konservative avisa JoongAng Ilbo.

Ifølge avisa var de to omtalte henrettelsene en ny runde utrenskninger, som skal skremme folk i lederskapet etter at flere personer nær Kim har hoppet av til Vesten.

Feilaktige rapporter

Det er ikke alle saker fra Nord-Korea som viser seg å holde vann. Tidligere i år meldte det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap at stabssjefen i den nordkoreanske hæren, Ri Yong-gil, var henrettet. Noen måneder seinere var han imidlertid ført opp som medlem av sentralkomiteen i det nordkoreanske kommunistpartiet.

Det har vært stilt spørsmål ved hvorvidt det faktisk kan stemme at det nordkoreanske regimet henretter folk med kanoner, som er hevdet at de gjorde i august. Men i fjor rapporterte den amerikanske organisasjonen Committee for Human Rights in North Korea at påstandene trolig er sanne, og la fram satellittbilder som bevis.

fra Norsk Tipping

FALUN/LYGNA (Dagbladet): I en årrekke har Norges beste langrennsløpere ladet opp til mesterskap i høyden, som regel i Seiser Alm. Ned fra Alpene har de norske stjernene kommet med solbrun hud, mentalt overskudd og fysisk toppform.

Det har gitt gull etter gull i utallige mesterskap.

Foran VM i Lahti om knappe tre uker dropper imidlertid majoriteten av de norske gullhåpene denne mangeårige suksessoppskriften. Siden 1989, året etter det gulløse marerittmesterskapet i OL i Calgary, har norsk langrenn og høydetrening vært en suksessrik kombinasjon.

Nå gjør det norske landslaget overraskende endringer og gambler med VM-formen. Unntakene er Petter Northug og Marit Bjørgen, som drar til høyden på eget initiativ. Det samme gjør trolig også Didrik Tønseth og Anders Gløersen.

- Vi stikker til Pontresina i Sveits, forteller Northug til Dagbladet.

- Bjørgen skal bare 1500 meter over havet. Det er vel ikke høyde i dine øyne?

- Nei, det er ikke det for meg. Jeg har vært så mye i høyden at jeg må ganske høyt for å oppnå effekt av det. Jeg må over 2000 meter over havet i hvert fall, forteller Northug.

Kallas advarsel

Årsaken til den nye VM-oppladningen er dårlige snøforhold i Sverige, med bare en liten rundløype på fem kilometer med kunstsnø.

Der de norske stjernene holder seg hjemme, drar Charlotte Kalla og svenskene likevel til Seiser Alm. Til Dagbladet forteller Kalla at hun tror et høydeopphold før mesterskap er avgjørende for å finne toppformen i tide.

29-åringen er en dyktig mesterskapsløper, i tillegg til en rekke andre av de svenske profilene. Hun er ikke akkurat lei seg for at hennes norske rivaler dropper oppkjøring i høyden.

- For meg har det aldri vært noen tvil. Jeg skal til høyden, fordi jeg har hatt suksess med det før. Det gir meg en trygghet i visshet om at det har fungert tidligere, forteller Kalla til Dagbladet.

- Tror du dere får et fortrinn sammenlignet med de norske utøverne da?

- Det kan hende. Å endre en oppskrift som flere av de norske gjør, kan slå begge veier. Det kan gå veldig bra eller det kan gå riktig galt. Vi får se. Marit skal vel til høyden uansett. Jeg skal i hvert fall fokusere på mitt og gjøre så gode forberedelser som mulig. Bare da kan jeg slå henne.

Weng prioriterer familien

I stedet for å dra til Seiser Alm, samler flertallet av de norske løperne seg på Sjusjøen. Heidi Weng er ett av unntakene, som i stedet vil tilbringe tid med familien på hytta på Skeipkampen.

Verdenscuplederen var en sterk motstander av å dra til høyden også før VM i Falun.

- Etter NM reiser jeg til Skeikampen i stedet for til høyden. Det er fordi jeg ikke følte det fungerte med høydeopphold før VM i Falun. Før Tour de Ski var jeg hjemme på hytta og følte det gikk bedre, forteller Weng til Dagbladet.

- Planen er at jeg skal begynne å trene litt og ikke ha så mye overskudd før jeg kommer til VM. Denne uka har jeg trent mer enn jeg vanligvis gjør.

Kjærestenes roller

Inspirert av Weng holder også Maiken Caspersen Falla seg nært familien i lavlandet. Sprinteneren slutter seg imidlertid til hovedtroppen på Sjusjøen etter NM.

- Jeg skal prøve å lade opp i lavlandet for første gang. Det er dårlige forhold i Seiser Alm. Da kan jeg heller gå i nydelige løyper like utenfor huset, forteller Falla til Dagbladet.

- Det er lettere å få den nødvendige hvilen hjemme. Det er umulig å ikke trene uten internett på hotellet i Seiser Alm. Nå kan jeg heller nyte livet hjemme med familie og kjæreste.

Forklaringen

Kvinnelandslagsrener Roar Hjelmeset er spent på hvordan utslagene vil bli av den nye VM-oppkjøringen.

- Planen var å dra til Seiser Alm, men jentene er litt kresne på det og vil helst være i Seiser Alm, med sol og snø på trærne. Nå mangler en vesentlig ting, nemlig snøen. Det har vi mer av på Sjusjøen, som er en viktig faktor for at vi velger å være der, sier Hjelmeset til Dagbladet.

- Det viktigste elementet er å få være i rolige omgivelser hvor vi får være og lade opp i fred. Det håper vi kan være like bra på Sjusjøen. Vi er litt spent på utslaget, men jentene er i god form. Vi håper de kan ta nye steg, men det kan hende det steget hadde vært enda større i høyden, medgir han.

- Å begynne på noe nytt, kan være i overkant spennende for dem som er glad i tradisjoner. Marit får det nok bra i Davos, men det tror jeg de andre også får. Fasiten får vi i Lahti.

Bjørgens plan

Marit Bjørgen tar med seg sønnen Marius og samboer Fred Børre Lundberg til et privat høydeopphold i Davos i nesten to uker før generalprøven i Otepää..

- Jeg reiser alene sammen med familien. Det er snakk om 12 dager. Jeg har gode erfaringer med høydeopphold før mesterskap. sier Bjørgen til Dagbladet.

- Om det skyldes høydeeffekt eller at man får fred og ro i vakre omgivelser, er vanskelig å si. Men jeg føler det fungerer bra for meg. Det er godt å ha en familie å reise med. Davos er en fin plass å lade opp i.

Emil Iversen vil også unngå høyden, i motsetning til Bjørgen og kompisen Petter Northug.

- Jeg skal holde meg unna høyden og i stedet lade opp på Sjusjøen. Jeg blir bare syk og sliten av høyden. Det fungerer bedre for meg å trene jevnt på i lavlandet, sier Iversen til Dagbladet.

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Det framgår av et brev fra Utenriksdepartmentet (UD) som Dagbladet har fått tilgang til. Brevet ble sendt til Martine Vik Magnussens far for tre uker siden.

I brevet skriver underdirektør Guro Markussen Løvaas og seniorrÃ¥dgiver Kristin Skjefstad Edibe i UD at utenriksminister Børge Brende, torsdag 5. januar, møtte Jemens visestatsminister og utenriksminister – Abdul-Malek al-Mekhlafi. Møtet fant sted i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Der ble Martine-saken tatt opp.

Jemen beklaget

Til nå har Farouk Abdulhak kunnet bevege seg fritt, bo på luksushotell, gifte seg og tjenestegjøre i hæren i hjemlandet – til tross for at han er ettersøkt for drap. Nå framgår det av brevet fra UD at Jemens regjering beklager at saken ikke har blitt løst:

- Utenriksminister al-Mekhlafi ga uttrykk for at han kjente saken godt og beklaget overfor utenriksminister Brende at den ikke var blitt løst. Al-Mekhlafi understreket at når president Hadis regjering er tilbake i Sana’a, skal de gjøre det som er mulig for at saken kan bli løst. Al-Makhlafi bekreftet også at han kjenner mistenktes far.

Faren til Farouk Abdulhak er Shaher Abdulhak – en av Jemens rikeste forretningsmenn. Han mÃ¥tte tÃ¥le et kraftig kritisk søkelys da Panama Papers-avsløringene sprakk i fjor.

Luksusliv

Det er snart ni år siden den norske økonomistudenten Martine Vik Magnussen fra Nesøya ble drept i London. Den jemenittiske rikmannssønnen Farouk Abdulhak ble raskt mistenkt for drapet.

Til tross for en omfattende politietterforskning i Storbritannia, diplomatiske framstøt fra Storbritannia og Norge og iherdig innsats fra Martines far og hans kontaktnett, har Abdulhak kunnet unnslippe politiavhør og utlevering til Storbritannia. Han har også i lange perioder, med falske navn og falske pass, kunnet reise fritt mellom ulike land i Midtøsten og Afrika.

Forholdet mellom norsk UD og Martines far, Odd Petter Magnussen, har surnet kraftig – etter at sistnevnte i lang tid har kritisert det han oppfatter som manglende oppfølging og innsats fra norske myndigheter.

Nå herjer en grusom borgerkrig i Jemen. Når situasjonen roer seg, kan kanskje Martines pårørende håpe at Abdulhak ikke lenger er trygg i hjemlandet.

Forstår frustrasjonen

Seniorrådgiver Guri Solberg i UD opplyser til Dagbladet at utenriksminister Børge Brende, i tillegg til møtet som er omtalt i brevet, også tok opp saken med Jemens president ʿAbd Rabuh Mansur Hadi i mai i fjor. Begge møtene fant sted i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Der holder Jemens regjering hus etter at den ble fordrevet fra landet på grunn av borgerkrigen – en krig der Saudi-Arabia for øvrig har en sentral og kontroversiell rolle.

UD ønsker imidlertid ikke å svare på spesifikke spørsmål fra Dagbladet om hva som er årsaken til at Jemens regjering nå endrer sin holdning til Abdulhak eller om det ble snakket konkret om utlevering til Storbritannia.

- Det er ikke naturlig for oss å gå i detalj om hva som ble sagt i en fortrolig samtale som utenriksministeren hadde i Riyadh i januar. Med Jemens lovlige regjering helt eller delvis i eksil vil forventningene til deres konkrete bistand i saken være begrenset, skriver Solberg i en e-post til Dagbladet

- Norske myndigheter tar ved aktuelle anledninger opp «Martine-saken» i møter med representanter fra Jemen. Utenriksministeren er opptatt av å bruke naturlige anledninger til å følge opp saken, og familien holdes på egnet vis orientert om hva som kommer ut av disse samtalene. Departementet har stor forståelse for at familien til Martine er frustrert over at saken fortsatt er uløst ved at mistenkte unndrar seg straffeforfølgning. Norske myndigheter vil fortsette å følge opp Martine-saken, i nært samarbeid med britiske myndigheter.

- Gledelig

Martine Vik Magnussens far, Odd Petter Magnussen, sier til Dagbladet at han i flere måneder har forsøkt å finne ut hva som kom ut av møtet mellom Børge Brende og Jemens president.

- UD søker igjen å etterlate inntrykk av gjentatte initativ, og orientering om slike overfor min familie, i Martine-saken. Etter at jeg som pårørende ble informert av Martine-stiftelsen om det angivelige møtet mellom Brende og Hadi i fjor, reiste jeg gjentatte ganger spørsmål om hvilke temaer som ble berørt og utfallet av møtet, men disse ble aldri besvart av departementet, sier Magnussen.

- Konkrete norske initiativ overfor Jemen er etterlyst i snart ni år, og det er gledelig dersom brevet fra UD illustrerer en holdningsendring i departementet som innebærer noe mer enn kun en ny protokoll-tilførsel i saken.