(Dagbladet): Politiet i Agder melder på Twitter om at en kvinne er knivstukket i Kristiansand sentrum. Kvinnens skadeomfang er foreløpig ukjent, men hun skal være stabil og kjørt til akuttmottak.
Politiet har i forbindelse med knivstikkingen pågrepet to personer.
Ifølge Fædrelandsvennen har politiet avsperret et område ved Vesterveibroa, ved avkjørselen til Hampa og ferjeterminalen.
Under broa er det en teltleir bebodd av romfolk.
Innsatsleder på stedet, Hans Waage, bekrefter overfor avisa at både den skadde kvinnen og de to som er pågrepet er av utenlandsk opprinnelse.
Hva som har skjedd er foreløpig ukjent, og politiet har satt igang taktisk og teknisk etterforskning.
Politiet sier ikke noe utover dette til Dagbladet klokka 22.50.
(Dagbladet): – Samfunnets interesse om vern mot kriminelle må gå foran enkeltpersoners situasjon, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen til Dagbladet.
Men 1. oktober kom det en lovendring som satte en stopper for «Arnes» frikort. Lovendringen innebærer at utilregnelige personer kan dømmes til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg dersom de begår vedvarende «samfunnsskadelig eller særlig plagsomme handlinger».
Tidligere har «Arne» blitt betegnet som for syk til fengsel og for frisk til tvangsinnleggelse.
Men nå skal psykiatrien altså ta vare på de plagsomme kriminelle.
Politiet i Finnmark, ved påtaleansvarlig Thomas Darell, opplyste til Dagbladet i slutten av desember at «Arne» er siktet for syv forhold, og at påtalemyndigheten vil bruke hele hans kriminelle historikk for å få ham dømt som plagsom kriminell.
- Jeg kommenterer ikke enkeltsaker. Denne regjeringen er prinsipielt opptatt av at mennesker ikke skal kunne begå gjentatte lovbrudd uten å bli stilt til ansvar for det. Det strider mot folks rettsfølelse.
- «Arne» forteller at det hadde vært fint med behandling, men at de ikke har noen behandling å gi ham. Hva tenker du om det?
- Når man innfører nye lover, så vil det alltid bli evaluert. Det gjelder også denne typen grensedragninger. Det er også et pågående arbeid som vurderer om grensen for hvem som er strafferettslig tilregnelig skal utvides, sier Amundsen.
- Totalt uakseptabelt
Amundsen viser til at kriteriene for strafferettslig utilregnelighet vil bli håndtert i et selvstendig lovarbeid, som en del av oppfølgningen av utilregnelighetsutvalgets utredning.
- Lovendringen som blant andre angår «Arne» ble iverksatt før det var et skikkelig tilbud for de det gjelder. Hadde det ikke vært bedre å vente til et tilbud var på plass?
- Nei, absolutt ikke. Samfunnet har en overordnet interesse av å verne befolkningen mot mennesker som begår ulovlige gjerninger. Det å la folk gå fri i påvente av et tilbud ville vært i strid med folks rettsfølelse. Det ville vært totalt uakseptabelt, svarer Amundsen.
Han mener derimot lovendringen er et «fornuftig og nødvendig» tiltak:
- Vi hadde en situasjon der vi personer ikke kunne dømmes fordi de ikke var strafferetslig tiltregnelig, men heller ikke var innenfor gruppa som kunne bli dømt til tvungen psykisk helsevern. Nå kan vi faktisk gjøre noe med den gruppa som falt mellom to stoler.
(Dagbladet): Det har gått ti år siden prinsesse Märtha Louise (45) åpnet Soulspring, den såkalte «engleskolen», sammen med Elisabeth Nordeng. Den gang het skolen Astarte Education.
Nå viser det seg imidlertid at hun ikke er den eneste kongelige som påstår å ha kontakt med det overnaturlige.
DRIVER ENGLESKOLE: Prinsesse Märtha Louise åpnet «Engleskolen» sammen med Elisabeth Nordeng i 2007. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
I den svenske dokumentaren «Drottningholms slott – et kongelig hjem», som sendes på SVT 5. januar, hevder nemlig svenske dronning Silvia (73) at hun ikke er alene i det store kongehuset.
- Det er små venner … Spøkelser. De er alle veldig snille, men av og til føler du at du aldri er helt alene, påstår dronning Silvia i dokumentaren, ifølge Aftonbladet.
- Det er veldig spennende, men man blir ikke redd, sier hun.
Får støtte av svigerinnen Prinsesse Christina (73), kong Carl Gustavs søster, som blant annet har skrevet boka «Dager på Drottningholm» om det aktuelle slottet, intervjues i samme dokumentar og støtter dronning Silvias uttalelser.
- Det er klart det spøker. Det er mye energi i dette huset, hevder hun i dokumentaren.
Prinsessen påstår at det finnes historier i alle gamle hus da de har blitt fylt med mennesker i århundrer, og føyer til at det skal gå igjen en hvit kvinneskikkelse på slottet.
Kongelig preg
Kong Carl XVI Gustav og Dronning Silvia har siden 1981 hatt Drottningholm som sitt permanente bosted og bor privat i en del av slottet.
Kongeparet har vært gift i 40 år, og dronning Silvia er dermed Sveriges lengst regjerende dronning på tronen.
HAR SELV BODD PÅ SLOTTET: Prinsesse Christina støtter dronning Silvias uttalelser.
Foto: Lise Åserud / SCANPIX Vis mer
Drottningholm slott, som er bygd på 1600-tallet, er Sveriges best bevarte kongehus og representerer all kongelig europeisk arkitektur fra den tiden. Flere kongeligheter har siden den tid satt sine preg på bygningen.
Det svenske slottet ble i 1991 oppført på UNESCOs verdensarvliste over bygninger som har verdi for menneskeheten.
Formose Pape Mendy var førstemann ut til å forklare seg i ankebehandlingen av kampfiksingssaken i lagmannsretten onsdag.
Den tidligere Follo-spilleren sto på sitt i skyldspørsmålet.
- Jeg har aldri fått tilbud eller takket ja til å være med på kampfiksing. Jeg har ikke hørt snakk om det heller, sa Mendy i retten onsdag.
Fotballspilleren måtte utsette sin forklaring til dag to av rettssaken på grunn av sykdom, men skal være fornøyd med å kunne ta et steg nærmere en avslutning på saken.
- Min klient har ventet i snart fem år på å få legge denne saken bak seg. Han synes det er bra at han endelig får forklart seg for lagmannsretten, sier hans forsvarer Ketil Magnus Berg til NTB.
Manglende detaljer
- Han har gjennom hele saken vært klar på at han ikke har deltatt i kampfiksing. Han har ikke opptrådt illojalt mot klubben sin. Også påtalemyndigheten er enig i at det ikke er noe spesielt ved de aktuelle kampene, legger han til.
Men den tidligere Follo-spilleren slet med å huske detaljer fra tiden før og etter fotballkampene 24. juni 2012.
- Det er mange ting som hukommelsen ikke er helt der på. Særlig på en del detaljer. Så er det en del endringer fra forklaringer i forhold til det han tidligere har forklart i politiavhør, men det har vi sett i tingretten og i lagmannsretten forrige gang, så det har ikke vært noen store nye ting, sier aktor Asbjørg Lykkjen til NTB.
En forskjell er at den tiltalte i sitt første politiavhør ikke sa at han hadde mottatt et tilbud om kampfiksing. Dette endret seg i avhør nummer to og tre.
- Jeg trodde det kunne hjelpe meg ut av saken. Det var løgn. Jeg hadde sittet hjemme i åtte eller ni måneder siden jeg ble suspendert etter det første avhøret. Jeg skulle bli pappa, og jeg var deprimert. Jeg trodde det var det lureste for å renvaske meg, sa han i retten.
- Ikke troverdig
- Etter min vurdering fremstår det ikke helt troverdig, men det blir opp til juryen å vurdere det til sjuende og sist. Jeg finner det påfallende at man forklarer det med at man vil fri seg fra mistanken, og så snakker man seg direkte inn i saken, sier Lykkjen.
- Min klient har ikke på noe tidspunkt forklart at han har deltatt i kampfiksing. Dette har han vært klar på siden dag én. Han er trygg på at retten vil fatte en riktig avgjørelse i saken, svarer forsvarer Berg.
I tingretten viste det seg at flere av de tiltalte har forskjellige historier om hva som skjedde på Sverige-turen fem dager i forkant av de aktuelle kampene som skal ha vært fikset. Det var Mendy, Saif Haydar Jafar, Drin Shala, alle Follo-spillere, som dro sammen med Asker-spiller Alban Shipshani til Uddevalla.
- Vi vil gå inn på sentrale tidspunkter, så får vi høre hva som blir sagt. Fremstår det ikke troverdig etter vår mening, så må vi ta en vurdering ettersom det kommer, sier aktor.
(Dagbladet): Hele 8,1 millioner TV-seere fikk med seg premieren på den fjerde sesongen av «Sherlock» på BBC, 1. januar. I tillegg vises serien hos strømmegiganten Netflix, hvor den er tilgjengelig for seere i en rekke land, deriblant Norge.
Med så mange årvåkne seere, var det ikke til å unngå at de la merke til produksjonstabben, som førte til at fansen nå har det veldig morsomt på «Sherlock«-teamets bekostning, skriver Daily Mail.
I en scene hvor Martin Freemans karakter «Watson» jobber med en bloggpost, står teksten «Johns blogside.jpg» øverst i venstre PC-hjørne. Under vises en fane med teksten «vis alle bilder», som gjorde det svært tydelig at «Watson» ikke jobbet med en blogg, men hadde et bilde foran seg på PC-skjermen.
På nettsamfunnet Twitter har flere kommentert tabben.
«Skriver John Watson i et bilde?», skriver en, mens en annen følger opp med med «Å, så det er sånn det er meningen at vi skal lage blogger – i jpg-filer! Takk Sherlock!».
Ifølge hovedrolleinnehaver Benedict Cumberbatch, vil seerne denne sesongen få se mer av detektivens sårbare sider, når han møte kriser både profesjonelt og privat, skriver AP News.
- Det ville vært veldig kjedelig om han alltid var et slags ugjennomtrengelig fort av en helt, som alltid hadde rett. Det er noen spektakulære selvmål og feil i denne sesongen, sier Cumberbatch.
SUKSESS: Martin Freeman og Benedict Cumberbatch i rollene som Dr. Watson og Sherlock Holmes. FOTO: AP / NTB Scanpix Vis mer
Serien ble døråpner
«Sherlock» er basert på bøkene til forfatter Arthur Conan Doyle. Men i motsetning til bøkene, hvor handlingen er satt til 1800- og 1900-tallet, lever BBCs «Sherlock» i nåtid.
For Benedict Cumberbatch kan ikke serien kalles annet enn en yrkesmessig suksess. Den ble døråpneren for diverse store filmroller.
Han har spilt i Oscarvinneren «12 years a slave». Han lånte bort stemmen sin i «Hobbiten: En uventet reise», og han hadde hovedollen i Morten Tyldums «The Imitation Game» i 2014. Her fikk han sin første Oscar-nominasjon i kategorien beste skuespiller i en hovedrolle.
Verdenscup hopp i Bergiselbakken (HS130), Innsbruck. Tredje renn i den tysk-østerrikske hoppuka:
1) Daniel-André Tande, Norge 125,7 (128,5), 2) Robert Johansson, Norge 123,1 (133), 3) Jevgenij Klimov, Russland 119,1 (127), 4) Kamil Stoch, Polen 117,4 (120,5), 5) Andreas Stjernen, Norge 117,1 (122,5), 6) Maciej Kot, Polen 117,0 (121), 7) Manuel Fettner, Østerrike 116,7 (120), 7) Piotr Zyla, Polen 116,7 (121), 9) Sebastian Colloredo, Italia 114,4 (122,5), 10) Noriaki Kasai, Japan 114,3 (125,5).
Øvrige norske: 34) Halvor Egner Granerud 90,0 (108,5), 43) Anders Fannemel 84,3 (102). Tom Hilde kvalifiserte ikke til rennet.
Hoppuka (3 av 4 renn):
1) Tande 710,3, 2) Stoch 708,6, 3) Stefan Kraft, Østerrike 693,7, 4) Zyla 686,7, 5) Fettner 671,1, 6) Markus Eisenbichler 669,0, 7) Kot 665,5, 8) Stephan Leyhe, Tysland 651,2, 9) Peter Prevc, Slovenia 648,0, 10) Klimov 647,7.
(Dagbladet): 17 år gamle Emilie Meng ble funnet død på julaften etter å ha vært savnet siden 10. juli i fjor.
Meng ble funnet i et tjern av en forbipasserende. Funnet ble gjort nær byen Borup på øya Sjelland, rundt 6 og en halv mil unna det siste stedet hun ble sett i live.
I forbindelse med en minneseremoni for 17-åringen i Korsør, møtte danske Se og Hør Emilie Mengs far, Nicolai Skovgaard.
- Uhyggelig å tenke på
- Selvfølgelig er det en trøst at vi ikke lenger skal leve i uvisshet om hva som har skjedd med henne. For uvissheten har alltid vært det verste.
Nå håper han at politiet skal finne ut hvem som står bak.
- Det er bra at politiet nå har noen spor de kan gå etter. Så mitt største ønske er at de finner den eller de ufølsomme menneskene som drepte henne. Det er uhyggelig å måtte tenke på hva hun kanskje har gjennomgått de siste minuttene av livet sitt.
Skovgaard og Emilie Mengs mor skilte lag for mange år siden, og han flyttet til Aalborg. Han har hele tiden holdt kontakt med datteren, selv om de ikke har sett hverandre så ofte.
Leter etter gjerningsmannen
17-åringen ble meldt savnet etter en bytur med flere venninner.
Ved Korsør stasjon sa hun i 04-tida ha det til to venninner som skulle videre med taxi, mens hun selv gikk til fots i retning foreldrenes hus, som ligger noen få kilometer unna. Dit kom hun aldri.
Etterforskerne har tidligere hatt flere teorier om hva som kan ha skjedd med jenta.
En av dem er at hun satte seg på et tog i retning København, eller en annen dansk by, samme natt som hun forsvant. Denne teorien er senere blitt avvist av etterforskerne.
Det har også ryktene om at Facebook-kontoen hennes var aktiv i etterkant av forsvinningen.
- Det siste vi vet sikkert om henne er at hun befant seg på Korsør stasjon denne morgenen. Etter det finnes ingen sikre spor, har visepolitimester Søren Ravn-Nielsen tidligere uttalt til Dagbladet.
Ifølge danske BT har politiet satt i gang et storstilt søk etter gjerningsmannen. Dødsårsaken er ennå ikke kjent.
En av de mest usannsynlige «bestselgerne» i Tronsmos bokhandel under fjorårets julesalg, var Olesya Turkinas «Soviet Space Dogs», en fargerik, liten bok om hundene som ble sendt opp i rommet under det sovjetiske Sputnik-programmet, som for øvrig fyller 60 år i år. 4. oktober ble den første satelitten sendt i bane rundt jorda. En knapp måned seinere gikk Sputnik 2 til værs, med hunden Laika om bord. Dermed var romkappløpet mellom øst og vest i gang for alvor. Først fire år seinere ble Jurij Gagarin verdens første kosmonaut.
Hunden Laika er blitt et kultfenomen. «Soviet Space Dogs» er en vakker bok, med 350 illustrasjoner i fulle farger. Her ser vi frimerket, plakater, sigarettesker, fotografier, leketøy, avisoppslag, malerier, postkort, jakkemerker, skulpturer, dekorerte tallerkner; mye av det knyttet til den stakkars Laika, som ble både en heltinne og et ikon for sovjetisk framskritt og forskertriumf. Romfarten ble et ideal for «et samfunn som levde i framtida, et samfunn som hadde til mål å forvandle et eventyr til virkelighet», skriver Turkina.
Alle som var barn under romfartens fødsel, husker Laika. I sin sang til den russiske romhunden, synger Åge Aleksandersen:
I et romskip reist du
Laika hett du
For så langt avsted
Og mot all fornuft
og voksen tanke
Æ hadd’ så lyst te å vær med
Briten Nick Abadzis har lagd en tegneserie bygd på historien om Laika. Vis mer
I motsetning til sjimpansene som ble brukt som prøvekluter av amerikanske romforskere, hadde Laika et navn og en form for identitet. Hunden er jo som kjent menneskets beste venn, noe som gjorde den rørende historien om Laika lettere å identifisere seg med.
I tillegg til «Soviet Space Dogs», er den storslåtte tegneserien «Laika» av Nick Abadzis med på å gjøre stas på Laika. Dessuten fins flere barnebøker, blant andre den fantaifulle «Laika the Astronaut» av Owen Davey.
Laika var en herreløs hund som ble fanget i Moskvas gater. Navnet hun fikk, betyr «bjeffer». Laika døde bare noen timer etter oppskytningen av overoppheting, noe som først ble kjent i 2002.
350 kuriøse illustrasjoner krydrer boka om romhundene. Vis mer
I 2008 ble et monument reist til Laikas ære. I 1960 ble hundene Belka og Strelka sendt av sted. De gjorde 17 runder omkring jorda før de landet – uten skader. Begge er stoppet ut og blir vist fram på museum. I boka kalles de «rommets første popstjerner». Men lille Laika var den nye epokens største martyr.
Du kjenner deg kanskje igjen: Etter en helgetur på byen kommer du hjem, åpner døra og merker at du er litt «fysen». Å så godt det hadde vært med nattmat i form av å slenge en frossenpizza i ovnen eller fryst hamburger i stekepanna, eller – oj, nå kom jeg på det: Hva om jeg varmer opp honningkaka fra fryseren, som vi fikk fra tante Ingebjørg til jul?
Avdelingsoverlege Knut Melhuus ved Oslo Skadelegevakt vet bedre enn noen at alkoholkonsum påvirker adferden til nordmenn, for alle matvarene nevnt over er bakgrunnen for at mange i 2016 måtte oppsøke Legevakten i all hast. I dag er legevakten i hovedstaden en av Europas største skadelegevakter, og gjennomfører årlig mer enn 100 000 konsultasjoner.
FYSEN? – Det skjer dessverre en del ulykker når folk skal lage seg nattmat, bekrefter avdelingsoverlege Knut Melhuus. Vis mer
- 770 kvinner og like mange menn kuttet seg under matlaging på kjøkkenet i løpet av året. Gjennomsnittsalder for begge kjønn var 28 år, og i over tusen av tilfellene skjedde skadene som følge av uvøren omgang med kniv, forteller Melhuus til Dagbladet.
Rapporten «Skår i gleden» viser at det var 58 258 uhell i Oslo i 2016.
- Av 1035 rapporterte skoldingsskader skyldtes ett konkret tilfelle bruk av honning?
- Når man lager honning-kaker, skal honningen varmes til 50-60 grader. Brannskade på hånden var årsaken til at vedkommende oppsøkte oss, forteller Knut Melhuus.
Deling av frossenvarer farlig
Deling av frossenvarer er en høyrisikosport både dag og natt, viser tallene fra Oslo Skadelegevakt. 32 personer skadet seg i løpet av året med en kniv og maten på høykant:
- Man holder to frosne hamburgere på høykant mellom tommel og pekefinger og forsøker å dele disse med skarp kniv. Kniven glipper og treffer hånden. Vårt råd hvis kjøkkengulvet er rimelig rent: slipp de frosne burgerne i gulvet og de deler seg perfekt, konstaterer Melhuus med glimt i øyet.
RUTINERT: I over 30 år har dr Knut Melhuus behandlet pasienter som blant annet har skadet seg under matlaging. Vis mer
Knut Melhuus har gjort stort lykke med kombinasjonen både å være svært dyktig i jobben sin, samtidig som han evner å ha et skråblikk på alle mattabbene som fører til lange køer på legevakten.
- Brannvesenet har etter diverse kjøkkenbranner i det siste hatt en kampanje hvor de anbefaler kald nattmat. På samme måte oppfordrer vi folk til å velge kjøkkenredskap med omhu når sulten skal stilles etter en fuktig tur på byen.
Dagbladet har fått tillatelse til å bringe diktet den anerkjente legen skrev, med den treffende tittelen «Nattmat». Her viser han til en beruset pasient som av mangel på andre hjelpemidler brukte en kløyveøks til å dele opp pizzaen – noe som medførte en avkappet finger …
- Joda, øks på frossenpizza er en historie fra virkeligheten. Den er riktignok noen år gammel, men fortsatt aktuell, bekrefter Melhuus overfor Dagbladet.
- Hva er ditt råd til folk som er uheldige under matlagingen?
- Når uhellet er ute og man kutter seg i hånden, er førstehjelpsbehandlingen komprimerende bandasje, hånden høyt og taxi til Storgata 40 her i Oslo. Det er forresten mest en myte at det er flere som skader seg under julebordsesongen som nylig er tilbakelagt. Mange skader – ja – men på Skadelegevakten registrerer vi nesten like mange resten av året, konstaterer avdelingsoverlege Knut Melhuus.
Nå er det den svenske tidligere langrennsprofilen Mathias Fredriksson som reagerer.
- Dette er ikke bra! sier Fredriksson til Expressen.
Bakgrunnen er følgende:
Det internasjonale skiforbundet (FIS) har en regel som sier at løpere som blir tatt igjen med én runde av teten tas ut og plasseres sist i touren. Ifølge Expressen blir løperne disket.
Kan diskes
Problemet er at rundene/sløyfene i dagens jaktstart og tour-løype bare er 2,5 km og dermed uvanlig kort.
- Denne regelen er egentlig tenkt for de som går fem kilometersrunder. Da er det ikke noe problem, sier Fredriksson.
For herrene som starter klokka 12.45, går de dårligste plasserte i et samlet felt som starter rett over tre minutter bak lederen Ustjugov.
De som blir tatt igjen av teten – kan dermed bli disket og i verste fall det ende i et lite kaos.
- Det er en stor sjanse for at mange ryker i dag. Får du problemer underveis så er du jo ferdig! Det er viktig at de dårligste løperne ikke forstyrrer teten, men i dag mener jeg de kunne løst det på en annen måte. Kanskje ha funksjonærer ute i løypa som vinker løperne til sidene, sier Fredriksson.
- Det blir altfor trangt å skøyte her og altfor smalt. Jeg håper de gjør noe med det til neste gang. Det er i tillegg en vanskelig løype å gå teknisk bra, sa Weng.
- Jeg er ikke kritisk til løypa, men når det er så mange med, blir det for smalt. Det kommer til å bli kaos i herreløpet. Det blir litt for smalt, sa Weng til Dagbladet.
