Den norske sølvbragden belønnes med tre nordmenn på stjernelaget, melder TV 2. Sagosen, kaptein Myrhol og Bjørnsen har alle blitt vurdert som sterke nok av juryen.
Hele laget:
Venstreving: Jerry Tollbring, Sverige.
Venstreback: Sander Sagosen, Norge.
Midtback: Domagoj Duvnjak, Kroatia.
Høyreback: Nedim Remili, Frankrike.
Høyreving: Kristian Bjørnsen, Norge.
Strekspiller: Bjarte Myrhol, Norge.
Keeper: Vincent Gérard, Frankrike.
Toppscorer. Kiril Lazarov, Makedonia (50 mål).
Mest verdifulle spiller: Nikola Karabatic, Frankrike.
Norge tapte finalen 26-33 i Paris, men sikret lagets første mesterskapsmedalje noen gang.
(Dagbladet): Den svenske skuespilleren Johannes Brost (70) delte røverhistorier med seerne i tv-programmet «Stjärnorna på Slottet» på svensk tv i helga.
Her fortalte 70-åringen, som blant annet spilte i tv-såpen «Rederiet», om vennskapet med Rolling Stones-vokalist Mick Jagger.
Rumpa bar
Han fortalte blant annet om en fest i en villa i Malmö i 1965, hvor han fikk innblikk i litt mer satisfaction enn han hadde regnet med, ifølge Expressen.
- Det var uhørt mange soverom i den villaen, og folk forsvant opp en etter en. Så tenkte jeg at jeg også skulle sove over. Klokken var fire på morgenen. Jeg gikk opp, og da så jeg Mick Jaggers rumpe, avslører Brost, som gjorde en slags daskebevegelse med hånda for at det ikke skulle være noen tvil om at Jagger var i fri seksuell utfoldelse.
- Å se ham ligge der …, fortsatte han, og lot setningen henge i luften.
Pornotilbud
70-åringen fortalte også om et pornotilbud han hadde fått av den svenske pornokongen Berth Milton. Han lettet på sløret etter å ha blitt konfrontert om den gamle hendelsen av en annen gjest på programmet, skuespilleren Gunnel Fred.
- Der og da tenkte jeg bare «oisann», men så svarte jeg bare , sa han etter programmet om det direkte spørsmålet.
Brost takket imidlertid nei til pornotilbudet. Da han fikk se tv-programmet hvor han hadde åpnet opp om de pikante hendelsene, tenkte han først at han ville ha dem klippet ut.
- Jeg var i tvil om jeg ville ha det med. Men jeg så på sekvensen, og ba om å få lov til å dra hjem og tenke på det. Men så var det jo så bra gjort, at jeg lot dem få beholde det, sier Brost til Expressen.
José Mourinho gjorde ni endringer på laget som spilte ligacupsemifinale mot Hull i midtuken, men unngikk en lignende smell som Liverpool opplevde mot Wolverhampton lørdag.
Schweinsteiger fikk starte sin første kamp på over ett år, og tyskeren takket Mourinho for tilliten ved å notere seg med både målgivende og scoring i 4-0-seieren. Før han rundet av med kveldens siste scoring, hadde Marouane Fellaini og Chris Smalling nær sagt avgjort fjerderundeoppgjøret med to mål på hver sin side av hvilen.
Grigg-hit
Wigan kom til Old Trafford med en elendig statistikk mot den regjerende FA-cupmesteren, men de tilreisende supporterne skapte mye liv i borteseksjonen med EM-hiten «Will Grigg’s on fire» innledningsvis.
På banen var det imidlertid lite som minnet om feststemning de første 45 minuttene, selv om det ikke var noe å si på at Manchester United gikk til pause med ledelse.
Hjemmelaget trillet mye ball på tvers, og rett før pause fant Schweinsteiger Fellaini som kriget inn 1-0 med et kontant hodestøt.
Målshow
Servitør Anthony Martial og målscorer Chris Smalling kopierte ledermålet i det 57. minutt, før Henrikh Mkhitaryan, som misbrukte en stor mulighet i første omgang, gjorde 3-0 på en kontring der Martial var nest sist på ballen igjen. I sluttminuttene viste 32 år gamle Schweinsteiger seg som en atlet da han feide inn 4-0.
Warren Joyce, mannen som overtok som reservelagstrener i Manchester United etter Ole Gunnar Solskjær, fikk se United-keeper Sergio Romero gi en unødvendig retur ved en anledning, men nærmere kom aldri Championship-laget en redusering.
Med unntak av Liverpool er storlagene Chelsea, Manchester City, Arsenal og Tottenham også videre til femte runde i FA-cupen.
Norge tapte VM-finalen mot Frankrike etter å ha skremt både publikum og franske stjerner med storspill i 1. omgang. De rundt 16 000 tilskuerne (hovedsakelig franske) trodde knapt det de så åpningen av kampen der spesielt Kent Robin Tønnesen og Espen Lie Hansen storspilte.
Håndballherrene ledet på det meste med tre mål, 13-16 etter 25 minutter, men i 2. omgang glapp det litt.
Det endte med et hederlig tap – 33-26.
- De hadde flere krefter enn oss. De var gode. Det er et vanvittig trøkk de kom med, sa trener Christian Berge til TV 2 etter kampen.
- Vi burde ledet første omgang. Fy faen, jeg er ordentlig stolt over gutta. Prestasjonen vi har gjort er vanvittig bra, fortsatte han.
- Toppnivået er til stede. Vi er ordentlige gode når vi er gode. Jeg velger å ta med meg det positive fra dette mesterskapet. Akkurat nå er jeg bare vanvittig stolt. Én gang er det vi som skal stå øverst, sa Berge.
- Vi hadde taket på dem i første omgang. Akkurat nå er jeg litt skuffa, men når vi lar denne kampen synke inn skal vi være utrolig fornøyde med dette, sa Kent Robin Tønnessen til TV 2.
- Vi spiller fantastisk håndball. Vi er å regne med, og det skal vi vise de neste årene også, sa Tønnessen.
- Vi er skuffa nå, men når vi får summa oss er vi nok fornøyde likevel.
- I første omgang var vi ikke så langt unna. Det er første gang vi er i en finale, så vi må også kose oss litt
Norsk superstart
Norge tok ledelsen ved Espen Lie Hansen som kontant satte inn 0-1 i det første norske angrepet.
Og de norske gutta fikk en god start på kampen Kent Robin Tønnesen (2) og Magnnus Jøndal fulgte opp. Etter seks minutter sto det 4-4.
To scoringer av Kristian Bjørnsen og Bjarte Myrhol sendte Norge opp i ledelse. Plutselig sto det 4-6.
Norge fikk en superstart på kampen og de mange tusen franskmenn i hallen trodde knapt det de så fra tribunen. Tønnesen og Lie Hansen herjet med det franske forsvaret og Frankrike tok timeout etter 16 minutter på 9-11.
De norske gutta storspilte virkelig til tider i 1. omgang med høyt tempo og presise avslutninger. De franske spillerne fikk aldri helt tak på det norske angrepet.
Til pause var stillingen 18-17, etter en fransk sluttspurt. Tønnesen og Lie Hansen hadde fire scoringer hver før pause.
Frankrike scoret to raske etter pause og fikk en liten luke på tre mål.
Norge klarte aldri å komme ordentlig tilbake i kampen og ble hengende etter resten av kampen.
Stjerner
Historisk sett er Frankrike en vrien motstander. Lagene har møttes 45 ganger siden den første landskampen i 1958. Det endte med norsk 17-13-seier.
Tallene viser 15 norske triumfer, to uavgjort og 28 Frankrike-seire.
Frankrike har vært en håndballstormakt lenge, men Norge har faktisk vunnet to av de siste fem kampene. Sist i EM-sluttspillet i fjor.
I kveld ble det for tøft.
- Jeg kan ikke beskrive dette. Vi hadde så mye press. Det var forventet at vi skulle vinne VM. Jeg er så glad og stolt. Kampen var tøff. Norge spilte så bra. Dette er veldig følsomt for meg. Nå er det tid for å feste, sa Nikola Karabatic til TV 2 før han viste hang loose-tegnet.
PARIS (Dagbladet): Norge tapte mot Frankrike i finalen i håndball-VM.
Slik vurderer Dagbladet spillernes prestasjon fra 1 (svakest) til 10 (best) i semifinalen:
Torbjørn Bergerud (målvakt) 7
Åpner solid. Går til pause med 7 redninger på 25 skudd. Flere gode redninger, men litt mye «nesten» i før pause. Får det tøft i 2. omgang. Litt variabel. Ender på rundt 30 i redningsprosent.
Espen Christensen (målvakt) -
Ikke nok spilletid til å bli vurdert.
Kristian Bjørnsen 6
Ikke like aktiv som vanlig. God når han får sjansen. Tre mål.
Espen Lie Hansen 6
Får en superstart på kampen. Hamrer inn fire mål i starten, men også litt rusk.
Christian O’Sullivan 6
God i forsvar, god i ankomstspillet. Scorer ett.
Sander Sagosen 5
Litt variabel start på kampen. Scorer ett, men sliter med å komme til rette. Mange feil, dessverre. Scorer på 1 av 5.
Eivind Tangen 6
Banker inn tre mål før pause. God. Får lite spilletid utover i kampen. Tre mål.
Magnus Jøndal 6
Scorer på to av tre i 1. omgang. Litt usynlig i 2. omgang. To mål.
Kent Robin Tønnesen 7
En enorm 1. omgang med fire mål og super skyting. Fem mål.
Bjarte Myrhol 7
Scorer to av tre i 1. omgang. Står fram som en leder. Fire mål.
Gøran Johannessen 6
Får en del spilletid begge veier. Kjemper godt i forsvar. Ett mål.
Magnus Gullerud 6
Gjør en god jobb i midten i 1. omgang. Scorer ett.
Synes du «Farmen» og «71 grader nord» begynner å bli litt, tja, småkjedelig? At tvekamper og gnagsår var spennende en stund, men nå er det på tide å øke innsatsen litt? Få inn noen drap, kanskje?
Kategori
Krim-reality på TVNorge
Regi
Skuespillere
Premieredato
tirsdag 31. januar kl. 21.30
Aldersgrense
Orginaltittel
« »
Si hei til «Dødens tjern» (eller «sjern», som urovekkende mange av deltakerne velger å kalle det). Krimforfatter Jørn Lier Horst har skrevet rammefortellingen til TVNorges splitter nye, egenutviklede realityserie, der 12 deltakere sendes ut i skogen for å finne løsningen på et 30 år gammelt krimmysterium. Et fiktivt sådan, altså. Men målet er åpenbart å skape en god porsjon skrekk underveis, både for seerne i sofaen og detektivene i skogen.
Skjønt, i de tre første episodene er det ikke overvettes mye detektivarbeid de får lov til å bedrive. Derimot ganske mye tradisjonell reality-oppgaveløsing, der taperen sendes hjem på tradisjonelt realityvis.
Tynn historie
Rammefortellingen er grei nok, om enn syltynn: Tre speidergutter og en leder forsvant sporløst etter en skogstur for 34 år siden. En 16-årig gutt, Trygve, ble sett på åstedet og siden tatt med støvelen til en av speiderne. Nok til å få ham dømt til forvaring, visst. Men han rømte fra institusjonen, og har siden gjemt seg i skogen og samlet bevis for sin uskyld. Dem mater han deltakerne med litt etter litt, samtidig som han setter dem på ulike prøver. Bare én skal stå igjen til slutt.
Steg for steg-oppbyggingen minner om Jørn Lier Horsts egne barnebøker i «Detektivbyrå Nr.2»-serien, der leserne selv inviteres til å jakte på bevis i illustrasjonene, før de blar om til neste side og får mistanken bekreftet eller avkreftet. Forskjellen er at barnebokhistoriene er mer troverdige.
Både i bøkene og tv-serien spiller det ingen rolle om leserne eller deltakerne faktisk klarer å finne det rette sporet – de blir dyttet videre, åkke som. Med ujevne mellomrom kimer det i alarmklokke, og deltakerne loses bort til en hyttevegg, der «Trygve» har spikret opp en lapp. Etter å ha gått litt turorientering i skogen og løst noen Mensa-oppgaver – gjerne om natta, mens tv-crewet skremmer vannet av dem med lyder og rekvisitter – blir de premiert med spor som bringer dem nærmere løsningen på mysteriet.
Malstyrt
Deltakerne er imponerende pliktoppfyllende. De lever seg så inn i mysteriet at de gjerne utbryter «tenk om det er et lik der!» når de skal åpne en ny dør. Og de forsøker selv å fylle hull i rammefortellingen, ved å forklare for hverandre hvorfor Trygve holder seg skjult, og ikke bare gir dem alle bevisene med en gang. De studerer avisutklipp, diskuterer teorier, og tegner på tavla.
Men til hvilken nytte, egentlig? Stadig blir de avbrutt av den kimende klokka, mens de sentrale sporene porsjoneres ut i det som virker å være en på forhånd fastlagt rekkefølge, uavhengig av hva de resonnerer seg fram til.
Skulle de funnet sporene på egenhånd, ville det selvsagt tatt mye lenger tid og krevd flere alternative handlingsløp, samt et crew som står klare til å filme der det plutselig skjer noe, ikke bare der de har planlagt at det skal skje noe. «Dødens tjern» er like malstyrt som all annen moderne reality. Nye ingredienser, samme kvern. Likevel føler jeg meg litt snytt. Ikke minst når enkelte deltakere klager over hvor intenst det hele er, mens andre spiller brettspill i bakgrunnen.
Morsom selskapslek
Utskjelt som den er – realitysjangeren er ikke bare tidtrøyte. På sitt beste kan den også fortelle interessante ting om konkurranse og gruppedynamikk. Men ikke når utstemmingen blir så tilfeldig som her. Det spiller ingen rolle hvem som er flinkest til å samarbeide eller løse krimmysteriet – det eneste som avgjør hvem som må reise hjem, er Trygves jevnlige IQ-tester, og de har lite eller ingenting med krimfortellingen å gjøre.
Som selskapslek på teambuildingtur kunne dette sikkert vært kjempemorsomt. Men som tv-serie blir det verken eller: En litt blek realityserie, bygget på et slapt mysterium. Se heller «De dødes tjern» om igjen.
To ganger på en uke har amerikanerne tatt til gatene i hopetall for å demonstrere mot sin nye president. For en uke siden var det resultat av et par måneders planlegging og endte med den største demonstrasjonen i amerikansk historie, Women’s March.
Det siste døgnet oppsto demonstrasjonene mer spontant. Titusener strømmet til flyplasser over hele USA for å protestere mot presidentens ordre om å stenge grensene for muslimer fra utvalgte land. Nyheten lørdag formiddag om at tilreisende var blitt stanset og anholdt i påvente av deportasjon, skapte sterke reaksjoner både blant menigmann, borgerrettighetsjurister og politikere.
De mener det strider både mot grunnloven og amerikanske verdier å nekte innreise for en gruppe basert på etnisitet og religion, for øvrig et syn visepresident Mike Pence og flere andre fremtredende republikanere delte før Trump ble deres kandidat.
På kort tid lørdag ettermiddag var terminal 4 ved JFK-flyplassen omringet av newyorkere som krevde at passasjerene som var anholdt, skulle slippes inn i landet. Snart spredte protestene seg til andre flyplasser. Trump hevdet at alt sammen gikk «nydelig» for seg, bare se på flyplassene, som han sa, men selv ikke «alternative fakta»-gjengen i Det hvite hus kunne hindre en føderal dommer i å stanse deportasjonen. Loven gjelder heldigvis også for presidenter, enn så lenge, og dommeren slo fast at det er lovstridig å nekte innreise til folk som allerede har visa eller oppholdstillatelse.
Dette hadde det nasjonale sikkerhetsdirektoratet advart Trump om, men ekspertene ble overkjørt av Steve Bannon, den høyreekstreme tidligere publisheren av Breitbart News. De som har fryktet Bannons reaksjonære innflytelse, ble ikke beroliget av at han fredag ble forfremmet til medlem av National Security Council, presidentens fremste rådgivende organ i utenriks- og sikkerhetsspørsmål.
Mens enkelte internasjonale ledere var klare og tydelige fra første øyeblikk, ikke minst Tysklands Angela Merkel og Canadas Justin Trudeau, var blant andre Theresa May unnfallende og mente hvert land fikk styre seg selv. Erna Solberg var lenge taus og overlot til Børge Brende å mumle noe om flyktninger og internasjonale forpliktelser. Etter et døgn kom Solberg endelig ut søndag morgen med en klar bekymringsmelding.
Den åpenbare grunnen til nølingen er at ingen ønsker å legge seg ut med mektige Trump, som ikke synes å takle kritikk veldig godt. En mer kompleks forklaring er vel at europeiske land selv fører en beinhard grensekontroll og beskyldes for både en inhuman asylpolitikk og brudd på flyktningkonvensjonen. Trump viser til Europa når han blir kritisert for å ville bygge murer mot innvandring, sufflert av kompis og Brexit-general Nigel Farage.
Forskjellen er at Europa tross alt har tatt imot millioner av flyktninger i nyere tid, mens USA har tatt imot relativt få. Et forbud mot muslimer er noe vesentlig annet enn en generell restriktiv politikk, noe også beslektede saker i amerikanske domstoler viser. Å nekte innreise på grunnlag av etnisitet, tro eller politisk overbevisning, er faktisk uamerikansk.
Jeg ser likevel ikke bort fra at slike vurderinger spøker i bakhodet på de av europeiske politikere som både vegrer seg mot å kritisere Trump og å fremstå som innvandringsliberale blant folk som ikke ser forskjellen. Det er jo ikke som om trumpisme er et fullstendig fremmed element i europeisk politikk for tida, og jeg er slett ikke sikker på at europeere hadde styrtet til unnsetning om det samme hadde skjedd på Heathrow eller Charles De Gaulle.
Tiden begynner likevel å renne ut for dem som hevdet at Donald Trump kom til å oppføre seg mer presidentaktig i Det hvite hus. Eller de som valgte å tolke Trumps twitter-rants som litt uortodoks høyttenkning man ikke burde ta for bokstavelig. Det er mulig disse håpefulle forsikringene kom av at alternativet var for uvirkelig, men etter en drøy uke på jobb, har Trump vist at twitringen hans er et presist uttrykk for hvordan hans presidentskap kommer til å arte seg. Det vil si, irrasjonelt, narsissistisk og lite kunnskapsbasert.
Han vil fortsette å sutre over bagateller, nekte for fakta og aldri klare å legge noe bak seg. Han vil bygge en mur som kommer til å koste skattebetalerne milliarder av dollar og muligens utløse handelskrig med en av USAs største handelspartnere. Han vil stenge ute muslimer fra USA kun basert på hvor de er fra og hva de tror på (kristne vil i praksis unntas, beroliget han i et intervju med en kristen TV-kanal). Og han vil la en konspirasjonsteoretiker på ytterste høyrefløy få siste ord i et helt sentralt spørsmål om nasjonal sikkerhet.
I en normal verden hadde demonstrasjonene gjort inntrykk på en president. Ingenting tyder på det. I stedet har hans støttespillere i sedvanlig stil gått løs på dommeren som stanset deportasjonen. Personforfølgelse har vært et kjennetegn ved Trumps valgkamp. Som president kan han bedrive personforfølgelse i enda større skala. Muslimer og meksikanere var bare øverst på listen.
(Dagbladet): Donald J. Trumps nye innreiseforbud for statsborgere fra Iran, Irak, Syria, Sudan, Somalia, Libya og Jemen har trådt i kraft.
Fra offentlig hold er formålet med vedtaket å «holde radikale, islamistiske terrorister» utenfor USA, ifølge NTB.
- Det fungerer veldig fint, sa presidenten lørdag om den nye innvandringspolitikken.
Terrorforsker Magnus Ranstorp ved Forsvarshögskolan er av en helt annen oppfatning.
Overfor Dagbladet omtaler den svenske terrorforskeren innreiseforbudet som «ekstremt kontraproduktivt».
- Det leder til økt anti-amerikanisme, samtidig som det styrker IS og Al-Qaida sitt narrativ om Vestens krig mot islam. Det er et av de mest kontraproduktive tiltakene de kunne ha gjort, sier Ranstorp.
Tror Trump hjelper terroristene
Ranstorp mener at Trumps avgjørelse vil gjøre det lettere for IS å rekruttere. Dette ikke minst blant andre- og tredjegenerasjonsinnvandrere i USA.
Samtidig legger han vekt på at USA allerede har gode prosedyrer for å hindre terrorister i å ankomme landet.
- I Europa kommer de inn med falske pass. Det har å gjøre med avstanden og geografiske forhold. I USA kan du ikke sette deg på et fly uten å bli grundig undersøkt, sier terrorforskeren og legger til:
- Terroristene reiser ikke inn på den måten.
Viser til skrekkteori
Ifølge Ranstorp hadde ekstra grundige bakgrunnsundersøkelser vært en bedre løsning enn innreiseforbudet.
Istedet har USA valgt en løsning svensken mener nærmest virkeliggjør Samuel P. Huntingtons «Clash of Civilizations»-hypotese fra 1993.
Den amerikanske statsviteren mente at framtidas konflikter ikke ville være mellom nasjoner. Istedet kom rene sivilisasjonskriger til å bli utløst av religion og kulturelle ulikheter.
Mener Trump unngår Tyrkia
Ranstorp reagerer også på utplukkingen gjort av amerikanske myndigheter.
Han mener det er underlig at USA har unngått land som Tyrkia, Saudi-Arabia og Egypt.
- Dette er land Trump har interesser i. Hvis han først skulle plukket ut land på denne måten, kunne han også ha tatt med Nigeria, Afghanistan og Pakistan, sier Magnus Ranstorp til Dagbladet.
Merkel reagerer
USAs seneste tiltak mot terror kommer etter en valgkamp der Donald J. Trump snakket varmt om strengere grensekontroll.
Det falt i god jord hos de som stemte han inn i Det hvite hus. Nå reagerer flere framstående politikere sterkt på hans seneste tiltak.
- Det kan ikke rettferdiggjøres å mistenkeliggjøre enkeltgrupper eller trosretninger for å bekjempe terrorisme, sier Tysklands forbundskansler Angela Merkel, ifølge Sky News.
Rett etter midnatt la May ut en melding hvor hun understreket at hun ikke var enig i Trumps avgjørelse.
Dette etter at hun først hadde sagt at «innvandringspolitikken til USA er en sak for amerikanske myndigheter, på samme måte som vår innvandringspolitikk bør bli bestemt av vår regjering».
Trump har besluttet å nekte adgang til USA for en periode på 120 dager. Forbudet for syriske flyktninger gjelder på ubestemt tid, skriver NTB.
- Norge er helt klar på at flyktninger må behandles likt uavhengig av religion, nasjonalitet og hudfarge. Jeg er bekymret for de siste dagers beslutninger og signaler fra Trump-administrasjonen. Vi har en plikt og et ansvar for å beskytte mennesker på flukt, sier Brende overfor nyhetsbyrået.
Maren Lundby ledet etter første omgang, men måtte nøye seg med annenplass i verdenscuprennet i hopp i rumenske Rasnov søndag.
Den norske jenta som lørdag vant med nærmere ti poeng Sara Takanashi, måtte søndag se seg slått av den japanske hopperen.
Lundbys hopp på 95,5 meter i første omgang holdt til ledelse, men 22-åringen slo av to og halv meter i annenomgang. Takanashi hoppet 96 meter i første omgang, men hevet seg til 97 meter i annenomgang og vant med 247,3 poeng. Det var 5,4 poeng flere enn Lundby som endte på annenplass med 241,9 poeng.
Østerrikske Daniela Iraschko-Stolz endte på tredjeplass.
Anniken Mørk endte nest sist på 30.-plass med 164,8 poeng. Hun noterte seg for henholdsvis 83 og 77 meter.
(Dagbladet): Henrik Kristoffersen har ikke tatt en storslalåmseier i verdenscupen siden Meribel for snart to år siden. Etter dagens førsteomgang var det ingenting som tilsa at han kom til å gjøre det i Garmisch Partenkirchen i dag heller.
For tidlig i bakken gjorde Kristoffersen en stor feil, og klarte aldri å hente seg inn igjen. Til andreomgangen var alpinstjerna 1.52 sekund bak ledende Alexis Pinturault, og det skulle bli tøft.
Kristoffersen har hatt en tendens til å hente seg godt inn i finaleomgangene sine denne sesongen, og i dag var intet unntak. «Spjælingen fra Rælingen» tok ledelsen med totaltida 2.42,52, men ble dyttet ned resultatlista der han til slutt ble nummer sju.
- Se så glad
Det var en sekundstrid mellom Marcel Hirscher og Pinturault etter førsteomgangen, der det skilte ni hundredeler, med svenske Matts Olsson på tredjeplassen.
Svensken tok ledelsen da han tok i mål som tredje sist i andreomgangen, og viste vanvittig form. For første gang i karrieren var han sikret pallplass, etter å ha slitt mye med skader.
- Se så glad han ble! Man kan bare se kiloene renne av ham, sa NRKs kommentatorer da Olsson jublet.
Egen klasse
Likevel ventet Hirscher og Pinturault på toppen, to av de tøffeste storslalåmkjørerne. Og Hirscher viste egen klasse da han kom i mål hehe halvannet sekund foran svensken.
Det ble for tøft for Pinturault, som også tapte mye tid da han holdt på å gå på trynet. Franskmannen reddet seg inn, men endte opp som nummer fire.
Stefan Luitz tok tredjeplassen på hjemmebane.
Leif Kristian Haugen var beste nordmann i førsteomgangen, men i andreomgangen gikk det ikke like bra. Han endte som nummer elleve i dag.
Aleksander Aamodt Kilde ble nummer 13, mens Kjetil Jansrud ble nummer 25.
