bilindustrien

fra Norsk Tipping

(Dagbladet): Onsdag skrev Dagbladet om hvordan barna i Granstubben barnehage mandag fikk være med på slakting av reinsdyr.

Barnehagen, som ligger i Steinkjer i Nord-Trøndelag, lot de eldste barna være med på reinslakten, og saken har vekket et voldsomt engasjement.

På bare noen timer har nesten 1000 mennesker kommentert saken, og selv om de aller fleste stiller seg positive til initiativet, er det også de som mener at dette er noe barna bør skjermes for.

Berømmer barnehagen

Ellinor Marita Jåma er leder for Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) og representerer partiet Sørsamiske Røster i Samtinget.

Hun skriver i kveld et innlegg på sin Facebook-side der hun berømmer barnehagen for at de tok med barna på reinslakt:

«Håper dere fikk med dere reinkjøtt hjem sånn at barna får smake på det beste og sunneste kjøttet som finnes! Så vil jeg oppfordre alle skoler og barnehager til å gjøre som Granstubben barnehage, ta barna med på reinslakt!»

Til Dagbladet sier hun at den kunnskapen barna her får, kan være med på å forhindre konflikter senere i livet.

- Reindrifta ofte er forbundet med konflikter – dette i stor grad pÃ¥ grunn av manglende kunnskap. Disse ungene er prisgitt en kunnskap de færreste pÃ¥ deres alder har. Det grunnlaget man fÃ¥r i barnehagen pÃ¥virker en del holdninger og forstÃ¥else senere i livet. Det er her grunnlaget legges, sier hun.

Kritikk

Debatten startet allerede i barnehagens opprinnelige post fra tirsdag, der mange tok til orde for at dette ikke var noe de ville deres barn skulle gjennomgå:

«Glad ikke ungene mine har gått i en sånn barnehage. Her har jeg lært barna mine å respektere og elske dyr. Dyr er ikke til for vår nytelse. Grøss. Barn pleier å ha et veldig empatisk syn på dyr, noe dere prøver å bryte ned.»

«Nei fy fa… Hva er dette for noe tull? Jeg hadde aldri latt barna mine gÃ¥ i en barnehage med et slikt syn pÃ¥ levende vesener. Vi er i 2017, ikke steinalderen.»

«Det er sånt som dette som skaper psykopater. Det er så inhumant og barbarisk som det kan bli! Hva er neste? Slakte hele barnehagen og? De har kjøtt på kroppen de også vet du. Hvordan skal man lære mennesker respekt for naturen og dyrene, hvis man dreper de?»

- Nesten sjokkert

Jåma stiller seg uforstående til all kritikken.

- Det har jeg overhodet ingen forståelse for. Jeg er nesten sjokkert over at folk skal hisse seg sånn opp. Dette viser ikke bare hvor vi får maten vår fra, men også hvordan vi får andre produkter. En ting er kjøttet, men jeg er sikker på at det er mange av de som har skrevet de kommentarene som sitter på et reinskinn i hytteveggen i påska, sier hun.

- Skal vi ha mat pÃ¥ bordet, mÃ¥ dyrene slaktes. Det er ikke sÃ¥nn at kjøttet du kjøper i butikken produseres pÃ¥ Coop eller Rema. Det er som jeg skriver – all ære til den barnehagen for at de faktisk prioriterer Ã¥ ha opplæring om samiske forhold og reindrift-kulturen. Ungene fÃ¥r en unik lærdom som jeg skulle ønske mange andre ogsÃ¥ hadde tilgangen til. Kunnskap gir ogsÃ¥ forstÃ¥else, og her er det tydelig at det er mange som er blottet for kunnskap.

- Reagerer positivt

De ansatte i barnehagen fortalte onsdag til Dagbladet at de forsøker å være med på så store deler av prosessen som mulig.

- Det er viktig for oss å formidle at dette er en del av norsk kulturarv. Når det er mye snø har vi hatt rein på åkrene utenfor barnehagen. Vi har et ansvar for å forklare hvordan livet henger sammen. Da er det viktig å ta tak i det og være åpen og ikke lure barna til å tro noe annet, sa daglig leder Dag Olav Stølan.

Også Therese Johnsen, pedagogisk leder for barkebillene, som avdelinga heter, mener det er et godt initiativ.

- Barna reagerer veldig positivt og synes det er spennende. Det første møtet var litt rart, det var mange inntrykk, blod og rare lukter, men det tok ikke lang tid før de syntes det var helt okei å ta på og se på.

fra Norsk Tipping

- Brannen er nå slukket, sier operasjonsleder Marita Aune i politiet i Oslo til Dagbladet.

Hun forteller at politiet fikk inn meldingen om en brann i Strømsveien i Oslo klokka sju i morges, og at det foreløpig er uklart hva som er brannårsaken.

En er sendt til sykehus, og to er sendt til legevakta. Skadeomfanget er uvisst.

Klokka ti på halv åtte meldte Brann- og redningsetaten, som var på stedet med sju biler, at brannen var slokket.

- Flere personer er evakuert, og det er flere som skal ha hoppet ut av vinduet, sa Aune først til Dagbladet.

Klokka ti over åtte forklarer ny operasjonsleder Line Skott at politiet først trodde flere hadde hoppet ut av vinduet, men at det viste seg å være én. Det er samme person som er sendt til sykehus.

- Det er sju som har evakuert seg selv, sier Skott.

«En meget våken innringer sørget for å evakuere flest mulig før trapperommet ble fylt med røyk. En person hoppet ut fra vinduet», heter det i en twittermelding fra Brann- og redningsetaten litt etter klokka halv åtte.

fra Norsk Tipping

Det finnes få nordmenn som har hatt like stor suksess i motebransjen som den norsk-svenske supermodellen Vendela Kirsebom (50). I dag, den 12. januar, er det hele 50 år siden hun ble født.

Alderen til tross, Vendela har sjeldent hatt det bedre. I vinter er hun å se på skjermen i kjendisutgaven av «Farmen», og hun jobber aktivt med sitt eget skjønnhetsmerke. Modelljobbene strømmer fortsatt på, og livet som mamma bringer henne store mengder glede.

Like før jul fortalte Vendela til Dagbladet at hun synes det er rart å bli 50 år.

- Det er absolutt merkelig, ja. Jeg har snakket en del med Jan Thomas om det, siden vi begge fyller 50 nå, med bare noen uker mellom oss. Det føles så rart, men det er jo bare et tall, forklarer hun.

Trives med livet

En av modellens beste venner er kjendisstylist Jan Thomas, som like før nyttår ble like gammel som hun blir nå. I et intervju med Dagbladet fortalte stylisten at han aldri har hatt det bedre, og at han trives med alderen.

Supermodellen forteller mye av det samme.

- Jeg trives med livet mitt og jobben. Det begynner å bli ganske «okey» å være Vendela, for det har det ikke alltid vært. Man har vært gjennom sine oppturer og nedturer, for å si det sånn, sier hun og fortsetter:

- Hvor lenge har man igjen, liksom? Plutselig kan det skje noe. Det er litt rart å føle på at man er nærmere slutten enn begynnelsen, forklarer hun.

Kirsebom har jobbet som modell i hele sitt voksne liv. Hun har prydet forsidene av verdens største magasiner, hatt store kampanjer for internasjonale motehus og har hengt med fiffen helt siden hun startet opp som 16-åring. Å pensjonere seg med det aller første ligger ikke i kortene.

- Jane Fonda jobber fortsatt, og hun er minst 75 år. Mange av modellene som er fra samme generasjon som meg er fortsatt aktive. Det er klart at det blir en annen type modelljobber, som med skjønnhetskremer for eksempel. Men jeg er langt fra stressa, forteller hun og ler.

Selvbildet er bedre nå enn da hun var yngre, mener modellen. Hun mener det er vanskelig for unge kvinner å være sikre på seg selv, men at det kommer med alderen.

- Kjempestort å få barn

På spørsmål om hvilke øyeblikk det 50 år lange livet har bydd på som har betydd mest for den blonde skjønnheten, svarer hun raskt at det å få barn forandret henne.

Vendela har to døtre, og synes det er deilig å føle at noen er avhengig av henne.

- Det å få barn er kjempestort. Det å føle at noen er avhengig av deg er deilig. Jeg må være en bra mamma. Det var en omveltning for meg, og jeg hadde aldri følt noe sånt før, sier hun og fortsetter:

- Jeg har skjøvet en del ting til side for å være der for barna mine så mye jeg kan. Det synes jeg er viktig. Barna kommer alltid først, forklarer modellen.

Før hun fikk sine første barn på 90-tallet, var modellivet i sentrum. Hun beskriver tiåret som fantastisk, og forteller om ville tilstander.

- Jeg jobbet sju dager i uka, var ute masse og fløy rundt hele verden. Jeg traff fantastisk spennende mennesker og var en del av eliten i mitt yrke. Jeg elsket det, forteller hun.

Verdenskjent cover

En vanlig dag for Vendela kunne inkludere en flytur til Bahamas, photoshoot med verdens mest respekterte motefotografer og fest med kjendisfiffen på kvelden. I 1993 var hun på forsiden av Sports Illustrated sin badedrakt-utgave, et nummer flere millioner amerikanere sikret seg.

- Det var helt utrolig, for man blir plutselig kjent over natta. Det ble et massivt trykk fra media, og det var helt vilt. Absolutt alle ville ha en bit av kaka, forteller hun og ler.

Kirsebom hadde ogsÃ¥ en stor millionkontrakt med skjønnhetsmerket Elizabeth Arden, som hun synes var utrolig gøy. Da fikk hun blant annet jobbe med fotografer som Patrick Demarchelier, og være i magasiner som Elle, Vogue og Harper’s Bazaar.

Om døtrene hennes skulle ønske å gå samme vei en dag, hadde hun vært åpen for det.

- Jeg har alltid vært veldig avslappet på at de kan gå inn i bransjen hvis de vil det, men ingen av dem har noe stort ønske om akkurat det. Ting var også mye snillere den gang. Nå handler det plutselig om å vise seg fram i sosiale medier, som kan være en påkjenning, mener hun.

fra Norsk Tipping

Franskmannen har vunnet mesterskapet to ganger tidligere – med Elfenbenskysten for to år siden og med Zambia i 2012. Den sistnevnte triumfen var av det særdeles overraskende slaget og kom sist Gabon var arrangør.

Ingen trener har vunnet Afrika-mesterskapet tre ganger med tre forskjellige nasjoner. Den muligheten har Renard nå.

48-åringen vet imidlertid godt at det ikke blir enkelt å fullføre hattricket i ukene som kommer. Det marokkanske laget er skaderammet og kommer til årets turnering uten flere nøkkelspillere. Younes Belhanda, Oussama Tannane og Watfords Nordin Amrabat har vært uaktuelle i lang tid, og i helgen måtte også Southamptons Sofiane Boufal trekke seg med en kneskade.

- Vi vil gjerne klare det (Ã¥ vinne), men det er lettere sagt enn gjort, sier Renard.

- Da vi kom inn i turneringen med Elfensbenskysten for to år siden, var vi ikke i glitrende form. Det får meg til å tro at alt er mulig i en konkurranse som Afrika-mesterskapet, tilføyer han.

Føler presset

Kun to trenere har vunnet Afrika-mesterskapet tre ganger. Charles Gyamfi klabragden med Ghana i 1963, 1965 og 1982, mens Hassan Shehata vant tre ganger med Egypt i perioden 2006 til 2010.

For å bli del av det eksklusive selskapet må Herve Renard blant annet sette sin litt til Juventus-midtstopper Mehdi Benatia. Han er den marokkanske troppens største stjerne og bærer kapteinsbindet.

I gruppespillet venter kamper mot Kongo, Togo og regjerende mester Elfenbenskysten. Marokko har ikke tatt seg videre fra gruppespillet siden laget etter at laget spilte seg fram til finalen i Tunisia i 2004.

Landslagssjef Renard innrømmer at han føler på et visst press.

- Jeg legger press på meg selv og vil ikke nøle med å kalle det en fiasko dersom vi ikke når kvartfinalene. Jeg tok ikke den jobben for å bli utslått i gruppespillet, selv om vi har havnet i en vanskelig gruppe, sier han – og tilføyer:

- Marokko har ikke utrettet noe i et stort mesterskap på 15 år. Det er lang tid, og forventningene er store.

Lagånden er nøkkelen

Marokko har vunnet Afrika-mesterskapet én gang tidligere – i 1976. Da Elfensbenskysten vant for to år siden fulgte nasjonens fotballhelter kampene fra TV-stolen. Marokko skulle ha arrangert mesterskapet, men sa fra seg arrangementet på grunn av frykt for spredning av Ebola-epidemien.

Som et resultat av den sistnevnte beslutningen ble Marokko kastet ut av hele mesterskapet.

Nå skal landslagssjef Renard forsøke å gi nasjonen noe å juble for.

- Det faktum at jeg har hatt suksess de siste årene, får folk til å tro at jeg alene kan utgjøre en forskjell. Men det betyr ingenting. Det som betyr noe er lagånden og måten vi angriper kampene våre, sier han.

Renard hadde et kort og mislykket opphold som trener i franske Lille etter seieren med Elfenbenskysten for to år siden.

Afrika-mesterskapet innledes lørdag.

(©NTB)

fra Norsk Tipping

DENNE uka kunne Aftonbladet; Sveriges største avis, fortelle om en overraskende vending i saken mot Therese Johaug. Oppslaget på nettet baserte seg på en reportasje i VG om hvordan TV2s Ernst A. Lersveen visstnok hadde levert kompromitterende bevismateriale mot Johaug til Antidoping Norge.

VGs papirutgave hadde tirsdag selv et førstesideoppslag om saken under den nøytrale tittelen «TV2-Lersveen forklarte seg om ukjent kvittering», men nøytralitet er ingen dyd når det gjelder svensk omtale av norsk langrennsdop:

• «TV-profilens funn kan avsløre løgnen», lød tittelen pÃ¥ fronten av Aftonbladet.se.

Den ble avisas mest leste sak den dagen.

Men «nyheten» ble ikke sannere av den grunn.

FOR den fortalte ikke det som virkelig var nytt i denne historien. Det at Ernst A. Lersveen i sin ivrige og riktige journalistiske tilnærming hadde gjort et funn i nyhetsjakten han mente kunne ha betydning for saken, og så konfrontert Antidoping Norge med dette materialet.

Der ble funnet etterprøvd av Antidoping Norges spesialetterforskere, og deretter avvist. Dermed fikk dette ingen betydning for den tiltalebeslutningen som ble offentliggjort i november.

Men da faller også først del av Aftonbladets tittel pladask:

• Det eksisterer ikke noe nytt funn som kan pÃ¥virke skyldforholdet i denne saken. Den kvitteringen som Lersveen angivelig har levert inn i etterforskningen, er for lengst vurdert av pÃ¥talemyndigheten og lagt til side.

Derimot finnes det en svensk hang til å kna det norske rettsoppgjøret om doping på høyst tvilsomt vis.

DET er det som skjer i denne tittelen. Aftonbladet skriver at alt er oppe og avgjort før rettsaken mot Therese Johaug i det hele tatt får begynt 25.januar.

Ifølge avisa har svindelen skjedd:

• Mens de norske pÃ¥talemyndighetene tror pÃ¥ Johaugs forklaring om hvordan hun fikk i seg et anabolt stoff gjennom en leppesalve og baserer pÃ¥standen om 14 mÃ¥neders utestengelse pÃ¥ at hun har «ubetydelig skyld» , slÃ¥r Aftonbladet fast at dette er en løgn.

For i den nevnte tittelen kommer Aftonbladet konklusjon i Therese Johaug-saken i bestemt form. Det er selve «løgnen» som endelig kan bli avslørt for avisas lesere ved hjelp av TV-reporterens funn.

Og Aftonbladet er såvisst ikke alene om bevisst å desinformere sine lesere. Også konkurrenten Expressen lot være å fortelle på fronten at den omtalte kvitteringen forlengst var kvittert ut av Johaug-saken.

Den virkeligheten passet kanskje ikke det svenske lesermarkedet.

FOR det er nettopp svensk virkelighetsforståelse dette dreier seg om:

- Hvor kommer dette Norges-hatet fra, spurte nylig TV-veteranen Jacob Hård sine lesere i en reflektert gjennomgang av hvordan for mange svensker sist høst mistolket de ulike norske dopingrelaterte langrennsakene:

- Nå må vi besinne oss. Det er på tide å få rett proposjon på det som har hendt, tilføyde han.

Hård er en folkekjær og bredt respektert sportskommentator, men i denne saken når han likevel ikke helt fram.

Til det er det for mye å tjene på å holde liv i tvilen om Therese Johaug og spre usikkerhet om hva som egentlig har skjedd på bakrommet under de siste års strålende norske resultater i langrenn.

Disse vinklingene har pågått helt siden astmadebatten startet sist høst og Johaug testet positivt, selv om de fleste av de svenske skireporterne vet at dette bildet ikke stemmer med virkeligheten i sporten.

SEINEST da det ble sprengkaldt midt under Tour de Ski valgte Expressen å fokusere på at kulda kunne få de norske skijentene til å ta i bruk det svært omtalte forstøverapparet igjen for å slå Stina Nilsson i sammendraget:

- “Norges nye drag”, lød tittelen; altsÃ¥ det «grepet» de astmamedisinerte norske toppløperne Heidi Weng og Ingrid Flugstad Østberg kunne ty til for Ã¥ stoppe svenskenes 23 Ã¥r gamle yndling som ennÃ¥ ikke har fÃ¥tt ødelagte luftveier av Ã¥ rÃ¥fly pÃ¥ ski.

Det reporteren ikke fortalte var at den internasjonale granskingskommisjonen som nå gjennomgår Norges bruk av forstøver, har gitt beskjed om at dagens praksis på de norske landslagene bare kan fortsette. Det finnes ikke noe konkurransemessig suspekt ved denne astmamedisineringen.

Bortsett fra når svensker snakker om den.

DET er da vi heller må snakke om hvordan både de og vi kan ta vare på den gjennomgående dopingfrie nasjonalsporten vår. Det skjer selvsagt ved at mediene uavhengig og kritisk ettergår sannheten i enhver sak om dop eller usunn medisinering også når det gjelder våre mest populære norske og svenske, men det skjer ikke ved bevisst å spre mistro og usannheter for å oppnå et maksimalt antall klikk.

Slik er falske nyheter i Johaug-saken i lengden nitriste nyheter også for svenskene.

fra norsk tipping

En tidligere ansatt i den britiske utenlandsetterretningen MI6 skal ha gått under jorda etter at han ble oppgitt som kilden bak rapporten om Trumps angivelige bånd til Russland.

Mannen skal ha pakket kofferten i en fei og forlatt hjemmet sitt i Surrey i England da han innså at det var et spørsmål om tid før han ble knyttet til rapporten, ifølge The Telegraph.

Opprettet selskap i 2009

Den 52 år gamle mannen har tidligere vært spion i Moskva på 1990-tallet. Han har mottatt tips og opplysninger fra sine kilder i Russland og etterretningstjenesten.

Han skal være kilden til den 35 sider lange rapporten med påstandene om forbindelser mellom Russland og påtroppende president Donald Trumps valgkamp.

I rapporten hevdes det også at russisk etterretningstjeneste sitter på materiale som kan brukes mot Trump.

52-åringen opprettet i 2009 et etterretningsselskap sammen med en 58 år gammel mann.

Telegraph har vært i kontakt med den tidligere agentens forretningspartner, som hverken vil «bekrefte eller avkrefte» at selskapet produsert den omtalte rapporten.

Da nasjonaliteten hans og flere andre opplysninger om ham ble kjent, skal den tidligere etterretningsagenten ha blitt livredd og fryktet for sin egen og familiens sikkerhet.

«Falske nyheter»

Da Trump onsdag holdt sin første pressekonferanse etter at han ble valgt til president, var rapporten et tema. Trump avfeier påstandene og sier rapporten om det angivelige russiske videomaterialet aldri skulle vært laget og kalte det «falske nyheter».

Under pressekonferansen roste Trump mediene som valgte å ikke publisere informasjonen, spekulerte han imidlertid i om den angivelige rapporten kan ha blitt lekket fra én av etterretningsbyråene i USA.

Et budskap han tidligere i dag også til orde for på Twitter.

«EtterretningsbyrÃ¥ene burde aldri ha tillatt disse falske nyhetene Ã¥ ‘lekke’ ut til offentligheten. Et siste forsøk pÃ¥ Ã¥ ta meg. Bor vi i nazi-Tyskland?»

Å omtale etterretningsbyråene i USA i samme ordelag som Adolf Hitlers Tyskland, fikk han også spørsmål om hvorvidt han sto inne for.

- Det de gjorde var skammelig, sa Trump om etterretningsorganisasjonene, og tvilte tilsynelatende ikke lenger om hvorvidt de hadde lekket rapporten.

- Det var noe nazi-Tyskland kunne ha gjort og gjorde, la Trump til.

Ingen medier, og heller ikke amerikansk etterretning, har lyktes i å verifisere noen av påstandene som blir framsatt i rapporten.

Russland benekter at de sitte på den typen informasjon rapporten hevder de har.

(Dagbladet/NTB)

fra norsk tipping

- Jeg forsto ingenting da jeg fikk en beregning fra pensjonskassa om at jeg ikke får en krone utbetalt i tjenestepensjon. Da jeg ble 67, begynte jeg å ta ut alderspensjon fra folketrygden, og har hatt lønn ved siden av. Jeg tenkte ikke noe mer over dette, sier Evensen. Han var ikke var klar over at det straffet seg økonomisk å jobbe lenge.

- Jeg har vært tvunget til å betale inn 2 prosent av lønna til pensjonsordningen i alle år. Selv dette får jeg ikke tilbake. Jeg taper rett og slett pensjon livet ut. Dette føles som et ran, sier han.

Drammensmannen har vært i arbeidslivet siden han var 15 år. Han ble først utdannet pølsemaker, deretter anleggsmaskinfører. Siden 1985 har han jobbet i offentlig sektor og er ansatt i det kommunale firmaet Drammen Drift.

- Det var ikke aktuelt å gå av med AFP, jeg syntes det var altfor tidlig å skulle slutte i jobb som 62-åring. Jeg blir så lenge arbeidsgiveren gjerne vil ha meg. I medarbeidersamtalen før jul ble jeg spurt om jeg ville fortsette, og det sa jeg ja til, forteller 72-åringen.

Han trives godt på arbeidsplassen og vil jobbe så lenge helsa holder.

- Jobben holder meg i gang. Jeg må opp om morgenen og følge med litt. Dessuten er det moro, sier han.

Likevel føles det urettferdig at han har tapt pensjon på å følge myndighetenes oppfordring om å stå lenger i jobb.

- I kommunesektoren har vi jo gjerne litt lavere lønn fordi pensjonsordningene er gode. Men det hjelper ikke hvis man taper på å jobbe lenge.

Kan tape millioner i pensjon

Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag forteller at Steinar Evensen er en av mange.

- Mange oppgående og kompetente mennesker har vondt for å skjønne hva det å jobbe ut over 67 år faktisk kan medføre. Etter hvert som folk jobber lenger, vil nok noen bli veldig overrasket over at pensjonen som de trodde skulle komme, blir samordnet bort, sier Steinar Fuglevaag, pensjonsekspert i Fagforbundet.

Etter at pensjonsreformen trådte i kraft i 2011, får offentlig ansatte med full opptjening i pensjonsordningen, mindre fra selve tjenestepensjonsordningen jo lenger de jobber og fortsetter med ordinær lønn etter fylte 67 år.

Riktignok får de effekt av å jobbe noe for å kompensere for økt levealder, men deretter medfører fortsatt arbeid redusert tjenestepensjon.

Årsaken er at det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon som om denne var tatt ut samtidig med tjenestepensjonen, tidligst ved fylte 67 år.

- Dersom man jobber til fylte 70 år, forutsettes det at vedkommende også har ventet med å ta ut alderspensjonen fra folketrygden til fylte 70 år, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsrådgiver i Gabler, Steenberg & Plahte.

66 prosent i pensjon

Som hovedregel får man 66 prosent i samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon.

Med utsatt uttak blir årlig pensjon fra Nav høyere, og man trenger mindre pensjon fra tjenestepensjonsordningen for å nå nivået på 66 prosent.

- Satt på spissen kan ansatte med lave inntektsnivåer, hvis de bare jobber lenge nok i offentlig sektor, risikere å bare sitte igjen med pensjon fra folketrygden – ikke noe fra tjenestepensjonen, sier Plahte.

- Reglene for offentlig tjenestepensjon bryter med andre ord med prinsippet i pensjonsreformen om at det alltid skal lønne seg pensjonsmessig og økonomisk å jobbe, sier hun.

Enkelte tror at de ved å stoppe uttak av alderspensjonen fra Nav unngår reduksjon av den offentlige tjenestepensjonen, påpeker hun.

- Det er imidlertid ikke uttaket av fleksibel alderspensjon som sådan som er utfordringen, men regelverket for hvordan offentlig tjenestepensjon er tilpasset folketrygdens nye fleksibilitet, sier Plahte.

Offentlig ansatte er – som alle andre – omfattet av reglene om fleksibel alderspensjon fra Nav.

Færre år igjen

Hvor mye den årlige alderspensjonen utgjør, avhenger av når man starter pensjonsuttaket og hva som er antatt levealder for den enkelte generasjonen.

Offentlig ansatte kunne også før pensjonsreformen kombinere fortsatt arbeid med uttak av alderspensjon fra Nav. Tjenestepensjon ble først utbetalt når man fratrådte sin stilling.

- Det ble imidlertid da gjort fradrag for den folketrygd man faktisk mottok, sier Plahte.

- Smalhans

- Paradokset er at folk til en viss grad har tatt politikernes mas om å jobbe lenger på alvor, og gjør nettopp det. Og så opplever de at de både får mindre pensjon enn forventet, ikke opptjener mer med å jobbe lenger – og i tillegg har betalt 2 prosent av egen lønn i 40 år uten å få noe tilbake, sier Steinar Fuglevaag.

Regjeringen burde ha lagt til rette for at samordning skjer på en måte som gir mer pensjon til dem som jobber lenger enn det dagens regler medfører, mener han.

- De som mener å oppfylle myndighetenes ønske om å jobbe lenger, faktisk får mindre i pensjon enn forventet. Så kan man si at de i en periode får i pose og sekk, lønn og pensjon samtidig, men dersom du ikke vet konsekvensen av dette, blir det smalhans når du slutter, sier Fuglevaag.

Levealdersjustering

Offentlig ansatte har lite å tjene på å jobbe utover 62 år, påpeker Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.

- Fortsetter du i samme stilling etter 62, forblir du også medlem i den samme tjenestepensjonsordningen. Det er selvsagt positivt dersom du ennå ikke har 30 års medlemskap. Men mitt inntrykk er at de fleste i offentlig sektor har full opptjening når de kommer opp i den alderen. Det eneste du dermed oppnår ved å fortsette i jobb, er å miste pensjonsopptjening, sier Myhr.

For hvert år du jobber etter 62 år, mister du ett år med AFP. Det skjer både fra 62-65 år og fra 65-67 år.

- Den eneste perioden du ikke taper pensjon på å jobbe, er fra 67 år og fram til forholdstallet er 1. Dette skyldes at man får muligheten til å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe litt ekstra. For dem som blir 67 år i 2017, dreier dette seg om åtte måneder, sier Myhr.

Står du i jobb utover denne perioden, begynner du å tape offentlig tjenestepensjon. Og jo lenger du er i arbeid, desto mindre blir pensjonen.

Man taper ikke bare pensjon i det året man jobber, men også i alle påfølgende år. Dette er altså et varig tap.

- Avhengig av lønnsnivå vil du ved 70-72 år sitte igjen med null i tjenestepensjon. Dette kan dreie seg om mye penger. Du har kanskje vært yrkesaktiv i 40 år og får verken AFP eller offentlig tjenestepensjon. Du får heller ikke tilbake egenandelen på 2 prosent av lønna som du har betalt inn til pensjonsordningen gjennom hele karrieren. Totalt kan dette dreie seg om flere hundre tusen kroner årlig i tapt pensjon, sier Myhr.

FAKTABOKS 2:

Dette kan du gjøre:

Gå over på pensjonistlønn. I praksis innebærer det at du begynner å ta ut pensjon som om du ikke jobber i det hele tatt. Du jobber for spesielle lønnsbetingelser, en lavere timelønn enn før. Lønna kommer på toppen uten at pensjonen avkortes. For sykepleiere utgjør pensjonistlønn f.eks 191 kr. per time, pluss tillegg til overtid, nattarbeid osv.

Gå over i privat sektor. Du kan ta ut full pensjon fra offentlig sektor og motta lønn fra privat sektor uten at pensjonen avkortes.

Jobb enda lenger. Når du har tapt all tjenestepensjonen din, er det igjen lønnsomt å jobbe. Du er imidlertid ikke garantert å få jobbe ut over 70-72 år.

Kilde: Birger Myhr

fra norsk tipping

(Dagbladet): Kraftig snøvær og sterk vind har rammet store deler av Sverige i dag. Ferjer, fly og tog er innstilt, det er kaos på veiene, og flere steder ber politiet folk om å holde seg inne, på grunn av at vinden kan rive av løse takplater.

- Platene blåses mot en parkeringsplass og mot biler, og det fører til materielle skader, sier Andreas Karlsson, indre befal i redningstjenesten i Halmstad til Hallands Nyheter.

Uværet i Sverige kommer fra Danmark og har kommet inn over den sydlige vestkysten av Sverige, og er på vei mot Island.

Uvær ventet i morgen

I morgen ventes det at ekstremværet «Vidar» treffer norskekysten på Vestlandet sør for Stad. Det er ventet at vannstanden blir mellom 65 og 60 centimeter høyere enn det som er oppgitt i tidevannstabellen, ifølge Meterologisk institutt sitt ekstremvarsel.

Pålandsvind føre til høye bølger, med signifikant bølgehøyde mellom 6 og 8 meter ytterst på kysten.

- Det er litt av det samme som vi venter vil skje på Vestlandet i morgen, sier vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt Frode Hassel til Dagbladet.

Meteorologen kan fortelle at det i tillegg kan bli både snø og sterk vind i fjellet.

- Det er muligheter for mye vind i høyfjellet, og stiv kuling i Langfjellene. Enkelte utsatte steder vil det også bli sterk kuling, sier Hassel.

Ifølge meteorologen vil det på vestsiden av fjellet bli nedbør i form av snøbyger, på østsiden vil det bli mindre nedbør, og det kan bli problematisk på fjellovergangene.

Strømbrudd og flere ulykker

I Sverige har det verste uværet rast allerede i dag.

Rundt klokka ett i dag fikk politiet sør i Sverige melding om et tjuetalls ulykker i løpet av bare en time. Flere av ulykkene var av svært alvorlig karakter, og flere personer ble skadet og fraktet til sykehus med ambulanse, skriver Expressen. Tilsammen har det vært har det vært rundt 40 rapporterte ulykker på veiene.

Flere busser har også regelrett blåst av veien, og lastebiler har kjørt seg fast i den våte snøen, skriver avisa. Blant annet blåste to dobbeltdekkerbusser av Europavei 22 ved Fogdarp.

- Den gled av veien og havnet i grøfta, så det er bra at bussene er ganske nye, og flaks det gikk bra med alle, sier en av passasjerene som satt på bussen til Expressen.

Over 3000 husstander skal ifølge Aftonbladet være uten strøm, i tillegg har Sturup flyplass i Malmø vært uten strøm siden klokka 16.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Eirik Felle (25) fra Kristiansand har vært kunde hos Canal Digital i over to år, og er mildt sagt overrasket over at internett- og tv-leverandøren regelrett har fylt opp postkassa hans med vinduskonvolutter to dager på rad.

- Jeg ble først litt redd da jeg så at jeg hadde fått fem brev fra Canal Digital, sier Felle.

- Jeg visste jo ikke hva det kunne være.

De fem første brevene viste seg alle å inneholde en bekreftelse på bestilling av bredbånd, samt et angrerettskjema vedrørende hans nettavtale med nettleverandøren. Men det var ikke enden på historien.

Sprengfylte postkassa

Onsdag sendte Felle sin datter for å hente posten, og dattera hentet intet mindre enn 40 nye brev fra Canal Digital, adressert til kunden i Kristiansand.

- Jeg har ikke åpnet noen av de 40 brevene jeg fikk i dag ennå, men jeg regner med at de inneholder det samme som brevene i går, sier Felle, som for sikkerhets skyld åpner en av dagens konvolutter for å dobbeltsjekke når han snakker med Dagbladet.

Konvolutten inneholder det samme Рen bekreftelse p̴ bestilling av bredb̴nd og et angrerettskjema.

Varslet Canal Digital

25-åringen har varslet Canal Digital om det som ser ut til å være en feil på deres Facebook-sider.

Han skriver:

«I går stusset jeg fælt når jeg fikk 5 brev fra dere som var helt like. I dag fikk jeg ikke mindre enn 40 brev! Dere skal hvertfall ha for at dere definitivt ikke er noen grønt flagg bedrift. Og jeg som hadde et nyttårsforsett om å bli mer miljøvennlig.»

- Hva skal du gjøre med alle brevene?

- Jeg gidder ikke å klage noe mer, så jeg tror jeg skal la datteren min få leke med dem. Det er moro for henne å få ordentlige brev i postkassa, sier han, og legger til at det blir spennende å hente posten i morgen.

Kanskje kommer det enda flere brev.

Ikke bare «brev-Felle»

Foreløpig har ikke mannen fra Kristiansand fått noe svar på hvorfor han har fått postkassa full. Og han er ikke den eneste som har mottatt mange brev fra Canal Digital.

Flere kunder melder om fulle postkasser til selskapets kundeservice på Facebook.

Dagbladet har vært i kontakt med Canal Digital sin pressekontakt Caroline Runde, som ikke kjenner til hva som har skjedd.

PÃ¥ sine Facebook-sider skriver Canal Digital sin kundeservice at:

«Det kan virke som noen av oss har vært i overkant ivrig med å sende angrerettskjema. Er enig i at det holder med ett eksemplar».

Vetle V. Steffensen skriver i Canal Digital sin Facebook-gruppe:

«Hvorfor har det seg slik at jeg har mottatt 22 angrerettskjema pÃ¥ en usb-adapter? Hvis dere vil ha den tilbake sÃ¥ skal dere fÃ¥ den tilbake… Men neste gang holder det sikkert med ett brev, eller en e-post for den saks skyld.»

fra norsk tipping

Storhamar gjorde på sin side kort prosess med nestjumbo Gjerpen og vant 45-30 i en real målfest. Malene Aambakk scoret 15 mål på 16 skudd, mens Kamilla Sundmoen tross 12 scoringer spilte annenfiolin.

Hamarklubben bekreftet for øvrig onsdag at den har gitt landslagsstjerne Heidi Løke et kontraktforslag.

- Hun har fått et tilbud. Det blir veldig spennende å se om det går i orden. Hun virker veldig positiv til å komme hit, sa trener Arne Senstad til Hamar Arbeiderblad.

Györ-spilleren er gravid og har besluttet at hun etter fødselen vil spille for en norsk klubb igjen. Fra før spiller hennes lillesøster Lise i Storhamar.

Storhamar er etter onsdagens seier på 5.-plass, tre poeng bak 2.-plasserte Byåsen.

Larvik-seier

Larvik avgjorde bortekampen mot Vipers Kristiansand før pause og har tre poengs luke på tabelltopp i eliteserien håndball etter onsdagens 29-25-seier.

Noen timer tidligere var nemlig Byåsen klart best i oppgjøret mellom Norges to deltakere i EHF-cupens gruppespill. 28-21-seieren over Glassverket sendte laget forbi motstanderen til 2.-plass.

Både Byåsen og Glassverket er tre poeng bak Larvik, som også har en kamp mindre spilt. Vipers på fjerdeplass er ytterligere poenget bak.

- I dag var de ikke i nærheten. Jeg er veldig fornøyd. I første omgang viste vi at vårt toppnivå er høyere, og det var vår kamp fra begynnelse til slutt, sa Larvik-trener Tor Odvar Moen til Eurosport Norge.

Larvik tok sin niende seier på like mange seriekamper denne sesongen, etter å ha kjørt over Vipers i første omgang. Hadde det ikke vært for en kjemperedning i sluttsekundet, ville Larvik ha scoret dobbelt så mange mål som motstanderen.

Med 15-8 til gjestene var kampen avgjort, men Vipers reiste seg og vant 2. omgang 17-14.

- Vi ødela for oss selv i første omgang. Da hadde vi fire tekniske feil ute på banen, og det går ikke mot Larvik. Vi hadde også misser alene med keeper som førte til kontringer mot. Men vi reiste oss i annen omgang, konkluderte Vipers-trener Kenneth Gabrielsen.

Tomac avgjorde

I Trondheim var det jevnt i 40 minutter. Etter hjemmeledelse 12-11 til pause bet Glassverket seg fast og hang med til 14-14 vel åtte minutter ut i annen omgang. Flere viktige scoringer av kaptein Teodora Tomac bidro til å sende Byåsen foran for godt.

Glassverket kom aldri igjen à jour, og mot slutten sa hjemmelaget takk for følget på vei mot sjumålsseier.

Tomac og Marit Røsberg Jacobsen imponerte begge med fem scoringer på like mange avslutninger. Gjestenes Line Bjørnsen og Birna Berg Haraldsdottir var kampens mestscorende med seks mål hver.

Glassverket ville med seier i Trondheim ha toppet eliteserietabellen et par timer. I stedet falt laget til tredjeplass.

(NTB)