Denne våren skal stortinget behandle stortingsmeldingen om jordbruket. Senterpartiet vil bruke den muligheten til å gi et løft for norsk matproduksjon og norske bønder.
Alle land har en rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Det skaper verdier, arbeidsplasser og er en viktig del av landets beredskap. I tillegg er det flotte landet vårt et resultat av generasjoners arbeid for å dyrke mat i alle deler av landet.
Regjeringen har i sin jordbruksmelding foreslått en politikk for å liberalisere og sentralisere matproduksjonen. Stortinget kan i sin behandling velge å gjøre mindre justeringer i regjeringens politikk, eller vi kan legge grunnlaget for en ny vår for norsk mat og den norske bonden. Senterpartiet vil det siste.
Mer stordrift, sentralisering, økt medisinbruk og mer transport er dårlige svar for norsk landbruk. Vi må erkjenne at matproduksjon bygger på biologiske prosesser og lage en politikk ut fra dette. Vi kan ikke øke matproduksjonen bare ved å gjøre de største gårdene større.
Jeg håper at arbeidet med jordbruksmeldingen vil skape mye engasjement blant bønder, men også blant forbrukerne. Hver dag spiser vi norsk mat, og derfor angår matproduksjon og landbrukspolitikk oss alle.
(Dagbladet): Forskere har funnet et halskjede i ruinene fra konsentrasjonsleiren Sobibor som vekker internasjonal oppmerksomhet, skriver Associated Press.
Halskjedet skal ha tilhørt Karoline Cohn og er identisk med et smykke som tilhørte Anne Frank. Smykket beskrives som enda en brikke i puslespillet som viser naziregimets grusomme behandling av den jødiske sivilbefolkningen i Europa, og kan gi Karoline Cohns etterlatte et svar på hva som faktisk skjedde jenta.
Ettersom smykket til Cohn er likt smykket som tilhørte Anne Frank, håper forskerne også at funnet skal bidra til ytterligere innsikt i livet og døden til jenta bak den berømte krigsdagboken.
Mulig link
Cohn var, i likhet med Anne Frank, født i Frankfurt, og det spekuleres nå på om smykket tydeliggjør en link mellom de to unge jentene som begge skulle miste livet i krigen.
Smykket som er funnet har ordene «Mazel Tov» skrevet på hebraisk og Cohns fødselsdato på den andre, akkurat som Anne Franks smykke hadde. Davidstjernen og tegnet for gud er også på smykket. Ifølge fødselsdatoen på Karoline Kohns halskjede var hun født 3. juli 1929.
Cohn ble i likhet med mange andre tyske jøder sendt til Minsk, før sporene rundt hennes liv og død stanser. Nå tyder mye på at togturen til Sobibor ble Cohns siste reise, og at hun i likhet med 250 000 andre jøder ble gasset i hjel i dødsleiren.
Begravet ved gasskammeret
«Selv om det ikke er kjent om Cohn overlevde de tøffe forholdene i Minsk-ghettoen, har hennes halskjede nådd Sobibor en gang mellom november 1941 og september 1943, da ghettoen ble likvidert og mer enn 2000 jøder deportert til dødsleiren. Der, på veien til gasskammerne i Sobibor, ble smykket til 14 år gamle Karoline Cohn tatt, mistet og begravet under bakken i mer enn 70 år», heter det i en uttalelse fra israelske myndigheter.
Siden 2007 har israelske myndigheter gjort omfattende undersøkelser rundt området der Sobibor-leiren tidligere lå. Leiren ble jevnet med jorden i 1943 etter en opprør, og de tyske styrkene beplantet området i tiden etterpå for å skjule sine spor. Likevel er det funnet gasskamre og togskinner inn til leiren.
- Disse siste funnene i Sobibor er et viktig tilskudd til dokumentasjonsarbeidet rundt Holocaust, og hjelper oss forstå hva som skjedde i Sobibor, både når det gjelder leirens funksjon og hvordan menneskene opplevde leieren, sier Havi Dreifuss, ved Yad Vashems International Institute for Holocaust Research til nyhetsbyrået AP.
Historien skrives fortsatt
Mer enn 250 000 jøder ble drept i Sobibor, som ligger helt øst i Polen. I motsetning til flere andre konsentrasjonsleire – som kunne minne om arbeidsleire ved første øyekast – var Sobibor bygget som en ren drapsmaskin, laget for Ã¥ kunne likvidere flest mulig mennesker pÃ¥ kortest mulig tid.
Anne Frank møtte sine siste dager i Bergen-Belsen-leiren i 1945. Det er laget flere spillefilmer basert på dagboken hun førte under krigen, og leiligheten hun gjemte seg i, i Amsterdam, er omgjort til et museum i hennes minne.
Historien om Karoline Cohn er ikke ferdigskrevet. Smykket hennes er funnet ved et gasskammer i en drapsleir, mens andre spor om tenåringens liv under krigen ender i den hviterussiske hovedstaden. Israelske myndigheter har tatt kontakt med Cohns slektninger for å varsle dem om funnet og forsøke å få mer informasjon om jentas liv.
(Dagbladet): Saken om bioingeniøren Mahad Abib Mahamud (30), som er blitt fratatt statsborgerskapet sitt etter 17 år i Norge, har vakt oppsikt siden TV2 først omtalte den fredag.
Juseksperter, bloggeren Sophie Elise, og en rekke kommentatorskribenter har gått i strupen på UDI og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) etter at saken ble kjent.
Møtes i retten
Mahad-saken var også litt av bakgrunnen til forslaget om å frata UDI retten til ta statsborgerskapet fra folk, som det trolig nå ligger an til flertall i Stortinget for.
Saken som nå skaper debatt, er imidlertid mer komplisert enn det som til nå er kommet fram.
Dagbladet har gjennomgått nær 500 sider med papirer som viser all dokumentasjon både Mahad og norske myndigheter har i saken, som skal opp i retten i februar.
Norske myndigheter mener de har omfattende bevis på at bioingeniøren på Ullevål sykehus bevisst, over flere år, har løyet om at han er fra Somalia.
- Ingen konkrete bevis
De tok i fjor vår fra ham statsborgerskapet, fordi UDI og UNE mener han egentlig er fra nabolandet Djibouti.
PÅ JOBB: Mahad Abib Mahamud (30) jobber til daglig som bioingeniør på Ullevål sykehus. Nå venter han på rettsaken som vil avgjøre om han får fortsette livet i Norge eller ikke. Foto: Torun Støbakk /Dagbladet. Vis mer
Mahad mener de mangler konkrete bevis Рog at han har h̴ndfaste bevis p̴ det motsatte.
Han har nemlig hentet inn dokumentasjon fra somalske myndigheter, som går god for hans historie.
Djiboutiske myndigheter har også gitt en uttalelse der det står at Mahamud ikke er borger i landet.
Likevel slår ikke norske myndigheter seg til ro.
Blant annet reagerer de på valutatransaksjoner til en person i Djibouti, og det at 30-åringen kjenner mye mer folk i det fransktalende landet enn i både Somalia og Etiopia, hvor han påstår at han har bodd fra han var fem år og til han kom til Norge som 14-åring.
De setter også spørsmålstegn ved hans gode franskkunnskaper, som kvalifiserte til en sekser på norsk ungdomsskole bare halvannet år etter at den påståtte analfabeten kom til Norge.
- Jeg er intelligent, lærer fort og kan mange språk, forklarer Mahad, som synes norske myndigheter burde se på det som en ressurs i stedet for å bruke det mot ham.
President
UDI reagerer også på hans somaliske dialekt, som de mener ikke stemmer med landbakgrunnen han sier han har.
I flere artikler på somaliske «nettaviser», omtales 30-åringen som medlem av en annen klan enn den han har opplyst til UDI. Noen skriver også at han er fra Djibouti. Mahad trekker troverdigheten til nettsidene i tvil og mener det er skrevet av politiske motstandere som vil svekke ham.
Han skal være en kjent opposisjonspolitiker i Somaliland og har tidligere vært president i det som kalles Saylac and Lughaya State of Somalia, som er en selverklært region innad i regionen, mot grensa til Djibouti.
- Det er interessant at norsk myndigheter anerkjenner såkalte somaliske nettaviser som troverdige kilder og benekter offentlige dokumenter fra den somaliske riksadvokaten, sier han.
Han pÃ¥peker at Somalia er et krigsherjet land med stor spenning mellom forskjellige klaner – og stiller spørsmÃ¥lstegn ved kunnskapsnivÃ¥et og kildene til UDI.
Blant annet var det et anonymt tips Mahad mistenker er sendt fra en politisk motstander som førte til at politiet startet etterforskning av saken hans.
30-Ã¥ringen fnyser av argumentene til UNE – og mener Ã¥ ha gode forklaringer pÃ¥ det UNE, UDI og politiet setter spørsmÃ¥lstegn ved.
Den utypiske somaliske dialekta hans skyldes at han måtte flykte fra landet til Etiopia bare fem år gammel, sier Mahad.
Pengeoverføringene forklarer han med at han er medeier i et transportselskap i Djibouti – og at pengeoverføringer til familiemedlemmer i Etiopia gÃ¥r fortere hvis han først overfører dem til en partner i selskapet sitt der.
- Enhver norsk statsborger har rett til å investere hvor som helst i verden så sant man følger det eksisterende norske regelverket for det, argumenterer han.
UNE har imidlertid et trumfkort i ermet. De har nemlig børstet støv av vitnemål 30-åringens egne foreldre kom med for over ti år siden.
Etter at Mahamud kom alene til Norge i 2000, søkte nemlig faren hans og flere andre familiemedlemmer familiegjenforening med sønnen i Norge.
Hevder far var forvirret
I den forbindelse ble de intervjuet av UDI. I Intervjuet sier Mahamuds far selv til UDI at hans sønn er fra Djibouti.
Intervjuet sår også usikkerhet om hvorvidt Mahad faktisk heter det han har opplyst til norske myndigheter. Faren kaller han nemlig et annet navn i intervjuet.
Mahad går langt i å antyde at intervjuet med hans far er fabrikkert av norske myndigheter.
- For meg er det overraskende at intervjuet av far dukket opp nå, og jeg savner underskrift av far fra intervjuet. Jeg stiller spørsmål om realiteten på dette, sier Mahad.
Han mener også at hans avdøde far slet med ettervirkningene av et hjerneslag da intervjuet med UDI ble gjort, og at vitnemålet derfor ikke er pålitelig.
Lav notoritet
Farens vitnemÃ¥l er likevel en av grunnene til at UNE ikke tør Ã¥ stole pÃ¥ papirene fra Djibouti – som tar utgangspunkt i søk pÃ¥ navnet Mahad Abdi Mahamud.
Uansett sier ikke papirene fra Djibouti noe om hvorvidt han har vært statsborger i landet før han ble norsk statsborger – bare at han ikke er det nÃ¥, pÃ¥peker UNE.
NÃ¥r det gjelder papiret fra somaliske myndigheter har somaliske papirer generelt lav troverdighet – og fødselsattester lik den Mahad har hentet inn fra somalske myndigheter har tidligere vist seg Ã¥ være falske, ifølge UNE-vedtaket som gjorde Mahad statsløs i fjor vÃ¥r.
I et tilsvar til stevninga skriver UNE at tilliten svekkes ytterligere av at navnet til Mahads foreldre er skrevet på den somaliske måten, mens foreldrene selv angivelig har skrevet det med fransk navnetranskripsjon i et brev til UNE.
Mahad mener det kan skyldes noe så enkelt som at tolker eller hjelpere har signert på vegne av foreldrene.
- Gleder meg
Han rister på hodet over at bekreftelsene hans fra somaliske myndigheter ikke blir trodd.
- Norske myndigheter stoler tydeligvis på en returavtale med somaliske myndigheter, men stoler ikke på de samme menneskene når de sier noe som går god for meg, sier han.
- Egentlig ligger bevisbyrden hos norske myndigheter og ikke meg, sier han.
Nå ser han fram til å møte UNE i retten.
Der må han trolig blant annet også forklare seg om en facebook-konto norske myndigheter har funnet.
Kontoen hadde både telefonnummeret til Mahads mor og bilder av Mahad.
Mannens etternavn på Facebook var det samme som etternavnet til Mahads mor. Norske myndigheter mistenkte at profilen var Mahads.
30-åringen har imidlertid kontret argumentet ved å hente inn en uttalelse fra vedkommende som angivelig skal stå bak kontoen, en kjenning av Mahad bosatt i Etiopia.
«After while he become my soul mate in political view then I decided to use his picture in my face book profile», forklarer mannen i brevet.
- Jeg har vært ærlig hele veien, men blir ikke trodd. Nå gleder jeg meg til rettsak, men det har krevd innsats. Hvis jeg hadde tidd stille hele tiden hadde de nok bare kastet meg ut for lenge siden, sier Mahamud.
-Jeg krever ikke noe annet enn å få tilbake mitt fratatt norske statsborgerskap. Det er smertefullt og vanskelig å akseptere at jeg lever som statsløs i mitt eget Norge, sier Mahad.
Firer ikke
I to år har norske myndigheter forsøkt å få djiboutiske myndigheter til å avkrefte eller bekrefte identiten til Mahad og flere andre somaliere i Norge som de mistenker at har løyet på sin identitet.
Men djiboutiske myndigheter svarer ikke Рnoe UNE og politiet tror skyldes at noen av personene har tette b̴nd til myndighetspersoner i landet.
Mahad Mahamud bor og jobber i Norge fortsatt, og har ikke reist ut av landet til utreisefristen han fikk da norske myndigheter tok statsborgerskapet hans i fjor.
Nå lever han uten rettighetene et statsborgerskap medfører, i påvente av rettssaken.
Hvis han blir deportert, får han ingenting tilbake av verken skattepenger eller pensjonspoeng fra sin yrkeskarriere.
Han har lagt ned mye arbeid for ̴ renvaske seg i saken for ̴ f̴ livet sitt tilbake Рselv om han mener bevisbyrden egentlig ligger hos norske myndigheter og ikke hos ham.
- Det er et helvete. Jeg kan ikke engang dra på harrytur til Sverige. Jeg føler meg fengslet i mitt eget land, sier han.
Han får sin avklaring i tingretten i slutten av februar, og er innstilt på å kjempe videre helt til den europeiske menneskerettighetsdomstolen hvis han ikke liker svaret fra norsk rett.
Han er en av drøyt 135 mennesker som har blitt fratatt statsborgerskapet siden 2012 og en av 65 mennesker i fjor.
- Det er ikke rettferdig i et demokratisk land som Norge at UDI både skal beslutte og dømme, sier 30-åringen.
(Dagbladet): Etter to uker på Storøy gård i Telemark, var det kjendiskokken Lars Barmen (53) sin tur til å forlate «Farmen kjendis». Det etter at Barmen måtte se seg slått i en spennende tvekamp i øksekast mot skuespiller og «Portveien 2»-profil Jarl Goli (59).
«Jeg går etter den sterkeste her inne selv om det kanskje ikke er den enkleste løsningen», sa Goli da han valgte kompisen Lars Barmen til andrekjempe.
Valget sjokkerete deltakerne, som trodde førstekjempe Jarl Goli skulle gå for «Skal vi danse»-dommeren Tore Petterson, noe Goli selv påpekte under andrekjempevalget.
- Jeg så ikke den komme. Jarl hadde sagt til meg før at jeg kunne ta det med ro. Konkurranseinstinktet hans slo vel ut, sier Barmen til Dagbladet.
VALGTE KOMPISEN TIL ANDREKJEMPE: Jarl Goli valgte Lars Barmen til andrekjempe. РJeg g̴r etter den sterkeste her inne, var begrunnelsen til den 59 ̴r gamle skuespilleren. Foto: Alex Iversen / TV 2 Vis mer
Ville lage show
Selv om Barmen ble overrasket over andrekjempevalget, gikk reaksjonen hans på Golis valg raskt over.
- Reaksjonen min var over på fire minutter. Jeg ble bare så veldig satt ut der og da, sier Barmen, som valgte øksekast som gren.
Som andrekjempe stiller man sterkere til tvekamp, da man selv har muligheten til å velge gren. Dessverre falt ikke valget i Barmens favør.
- Valget falt på den grenen som ville lage mest mulig show på TV. Jeg hadde kanskje tatt ham i kunnskap, men det blir det lite leven av. Derfor valgte jeg den tvekampen som var nærmest en bingoøvelse, sier kokken om øksekast-valget.
Ved de to første kastene bommet Barmen på blinken, og Goli lå godt an til å vinne. På det tredje kastet klarte kjendiskokken derimot å hente seg inn, og det sto fire-fire mellom de to kjempene. Slaget var derimot tapt da Goli traff for tredje gang.
TAPTE: Barmen måtte se seg tapt i øksekast mot kompisen Jarl Goli etter det tredje kastet. Foto: Alex Iversen / TV 2 Vis mer
- Jeg bestemte meg for å ikke øve før kampen. Hadde jeg hatt en øks til, ville jeg nok slått ham. Øksekast kan man fort lære seg, forteller Barmen til Dagbladet.
Hvordan synes du det var å ryke etter to uker?
- Jeg kunne tenkt meg å være der lenger, men sånt skjer! Det var synd å forlate alle folka. Man blir veldig knytta til alle sammen der inne.
LIKTE SEG: Lars Barmen trivdes på tv-gården, og syntes det var synd å ryke ut. Foto: Alex Iversen / TV 2 Vis mer
- Fersken! Jeg savnet smaken av noe syrlig, og gikk rett i butikken for å kjøpe meg fersken.
Barmen avslører for øvrig at han dekket noe av syrlighets-behovet ved å spise maur inne på gården.
- Jeg spiste litt maur ja. Mest for å få en annen smak i munnen. Skal det ha en effekt må man derimot spise en bærepose, sier kokken til Dagbladet.
Savnet klokke
Å leve i 1917 var noe Barmen trivdes godt med. Mye av grunnen var at han selv har en gård på Vestlandet som kan minne mye om Farmen-gården.
- Tre måneder i året bor jeg på gården min som ligger på øya Barmen. Her har jeg restaurert alt på gamlemåten og båret opp alt fra pipa til peisen. Gårdsarbeid var derfor noe jeg var godt vant med fra før av, sier han.
- Klokka. Det er rart Ã¥ leve helt uten klokke! Flere savnet mat, men vi fikk jo i oss nok mat der, sier kokken – som ogsÃ¥ regnet pÃ¥ kaloriinntaket i løpet av en dag.
- Vi lå bra an hele veien jeg var der. Det var verre da jeg var med i 71 ° nord i 2009. Da gikk jeg ned 7 kilo, forteller Barmen, som kom på en femteplass i det realityshowet.
Bosituasjonen på reality-gården var også noe Barmen var godt vant med. Som kokk jobber man på et lite areal med mange mennesker, og det går ofte ei kule varmt.
- Når du har 35 års erfaring med å jobbe som kokk, tett på andre mennesker, er det å bo med fjorten stykker ikke noe problem for meg. Jeg kom godt overens med alle, og kunne lett gjort det igjen!
Leicester-stjernen Riyad Mahrez scoret to ganger for Algerie i Afrika-mesterskapet søndag. Likevel ble det bare 2-2 mot Zimbabwe.
Algerie var kjempefavoritter foran søndagens kamp, men fikk det langt vanskeligere enn de fleste hadde sett for seg. Først åtte minutter før full tid berget Mahrez det ene poenget med et strålende langskudd.
Keeperarbeidet til Zimbabwes Tatenda Mkuruva var ikke spesielt imponerende ved den anledningen.
Leicester-profilen Mahrez scoret også kampens første mål, men Zimbabwe brukte kun et kvarter på å snu oppgjøret.
- Vi visste at den første kampen kom til å bli vanskelig, sa midtbanespilleren etter kampen.
- Vi spilte ikke godt før pause, men var mye bedre i annen omgang. Da skulle vi scoret mange flere mål. Vi har bare oss selv å skylde på. Vi må fortsette arbeidet og spille godt i den andre kampen mot Tunisia, tilføyde han.
Lenge øynet Zimbabwe det som ville blitt en meget minneverdig seier, men utlikningen nektet laget den. Det er ti år siden Zimbabwe sist deltok i Afrika-mesterskapet.
Laget fikk også oppkjøringen til årets turnering ødelagt av streik blant spillerne. Den handlet om ubetalte lønninger og bonuser. På toppen av det hele måtte Zimbabwe spille åpningskampen med alternative drakter som følge av at lagets utstyr kom for sent fram til Franceville.
Algerie er av mange tippet blant favorittene i årets turnering, men åpningskampen kunne endt bedre.
Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland gikk søndag fire mil på ski i Schwarzwald, hele tiden «eitrende forbannet» over norsk asylpolitikk.
Statsminister Erna Solberg (H) understreker på sin side at verken praksis eller lover er endret.
Tidligere statsminister Thorbjørn Jagland skriver på sine Facebook-sider søndag at «i Norge turer man fram mer og mer som om man ikke har internasjonale forpliktelser».
Utspillet kommer etter at UDI og UNE vil frata en 30 år gammel bioingeniør statsborgerskapet fordi både de og politiet mener han har snakket usant om sitt egentlige hjemland da han søkte om asyl og da han søkte om statsborgerskap i Norge, som han fikk i 2008.
UDI vurderer også å tilbakekalle statsborgerskapet til 500 andre som de mener ikke har snakket sant.
– Det ble fire mil, hele tiden eitrende forbannet over at man gjør folk statsløse uten lov og dom. Har man glemt Nansenpassene? De ble gitt til dem som ble statsløse etter 1 verdenskrig. 500.000 fikk slike pass og 50 nasjoner anerkjente dem. Det var i en tid da de fleste nasjoner var utarmet etter krigen. Men de hadde plass til de statsløse», skriver en opprørt eksstatsminister.
– Regelverket ikke endret
Statsminister Erna Solberg (H) rykket også ut på sosiale medier søndag, og hun er ikke helt enig med Jagland.
– Regelverket som gjelder tilbakekall av statsborgerskap, er ikke endret av regjeringen. UDI fatter sine beslutninger på uavhengig, faglig grunnlag, skriver Solberg på sin blogg søndag.
Der skriver statsministeren at hun har «behov for å presisere noen viktige ting rundt behandlingen av slike saker.»
– Det er utlendingsmyndighetene, det vil si Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda – og eventuelt domstolene, som vurderer fakta i slike saker, det vil si om personen har snakket sant, og om det kan dokumenteres at han eller hun kommer fra et annet land enn oppgitt, skriver Solberg.
– Loven UDI har forholdt seg til åpner for at statsborgerskapet kan tilbakekalles dersom vedtaket bygger på uriktige opplysninger. Dette kan være at søkeren mot bedre vitende har gitt de uriktige opplysningene, sier statsministeren.
Dagens lov om statsborgerskap ble lagt fram og vedtatt i 2005 da Venstres Odd Einar Dørum var justisminister.
– Loven som omfatter tilbakekall av statsborgerskap har ligget fast i mange år og under ulike regjeringer, påpeker Solberg.
I tråd med Norges forpliktelser
Solberg avviser påstander i pressen om at man er uten rettigheter når man fratas statsborgerskapet.
– Den som får statsborgerskapet tilbakekalt, har anledning til å få saken prøvd i Utlendingsnemnda og deretter i domstolene. Stortinget avviste å ha en foreldelsesfrist da loven ble vedtatt, da det dreier seg om saker der det er innvilget statsborgerskap hvor det aldri burde vært gjort.
Solberg avviser fullstendig Jaglands fremstilling av saken
– Statsborgerloven er i tråd med våre forpliktelser. Å tilbakekalle statsborgerskap som er innvilget på grunnlag av uriktige opplysninger strider ikke med konvensjonene.
Siden 2012 har 135 personer fått tilbakekalt norsk statsborgerskap.
