Dagbladetslederartikkel tar feil om at Norge etterlever politisk press dersom de velger å utlevere tyrkiske offiserer som har søkt asyl i Norge. Vi må spille på lag for å påvirke Tyrkia i riktig retning.
Tyrkia er i dag plassert i et område sterkt preget av ustabilitet og har store problemer med geopolitiske forhold. I lang tid har Tyrkia hatt en intern konflikt med flere kurdiske terrororganisasjoner, derav PKK som utgjør den største trusselen. I nyere tid har terrororganisasjoner som IS opprustet seg i naboland som Syria og Irak.
Mehmet Kaan Inan, folkevalgt politiker (H) og norsk-tyrker. Vis mer
Vi i Europa burde vært glade for at noen tar regningen for ustabiliteten som skjer i Midtøsten. For når asyltallene i Norge og i resten av Europa er på vei til å falle nedover, øker antall asylsøkere i Tyrkia.
For når vi i Norge og i resten av Europa velger å lene oss tilbake på en flyktningsavtale med Tyrkia, så må vi gi noe tilbake. Krisen i Syria er ikke Tyrkia og Libanons alene ansvar, Europa må mer på banen.
Etter kuppet 15. juli 2016 har nærmere 35.000 personer blitt arrestert og nærmere 80.000 er avsatt fra stillingene sine. Gulens religiøse bevegelse er godt infiltrert i store deler av statsappartet i Tyrkia, derav rettsvesen, politi og byråkrati. I dag bor Fetullah Gulen i eksil i USA . Han har tidligere vært en god venn av president Recep Tayyip Erdogan. Tyrkia er fortsatt i unntaktstilstand siden kuppet 15. juli 2016, og det ikke uten grunn.
Det er ingen som kan forsvare Erdogans fengsling av meningsmotstandere og journalister. Det er et sterkt og et uakseptabelt middel mot et land som trenger mer åpenhet, mangfold og en nøytral presse. Derfor må vi i Norge presse Tyrkia i en mer demokratisk og positiv retning. Det er nå vi har muligheten.
En av de første lederne i Vesten som støttet Tyrkia etter kuppforsøket 15. juli 2016 var nettopp utenriksminister Børge Brende. Norge og Tyrkia er i dag medlemmer av Nato, og det betyr ikke nødvendigvis at Norge skal sitte stille i båten når Tyrkia bryter Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Vi må forstå som selv Børge Brende tidligere har påpekt, at kupp og flere titalls terrorangrep er noe vi skal løse sammen. I gjengjeld til flyktningavtalen med Tyrkia, skulle EU bidra med enorme bevilgninger og se på søknaden om tyrkisk EU-medlemskap på nytt. Tyrkias vei fra å bli medlem av EU til i dag har gjort at EU fikk mulighet til å påvirke tyrkiske myndigheter i positiv retning. I 2001 ble store deler av grunnloven endret. I 2005 ble dødsstraff avviklet. Slike endringer har Vesten mulighet til å påvirke, men det ser ikke ut som Dagbladet på lederplass er interessert i det.
Vesten har ikke vist nok solidaritet med Tyrkia etter kuppforsøket og etter de titalls terrorangrepene i Tyrkia. For når vi egentlig skulle være i en tid hvor vi skulle stå mer sammen mot terror, blir det mindre av det hver eneste dag. Dersom flyktningavtalen med Tyrkia ikke hadde vært tilstede i dag, hadde asyltallene i Europa og Norge nådd taket. Asylsystemene i flere europeiske land hadde vært under press.
I stedet for at vi vender ryggen mot president Recep Tayyip Erdogan og Tyrkia, burde vi heller spille på samme lag og påvirke Tyrkia i riktig retning. Det gjorde vi i 2001 og det gjorde vi i 2005. Vi ser i dag et Tyrkia som prøver å finne andre land enn land fra Nato og EU å samarbeide med, derav Russland, Kina og Iran. Er det et slikt Tyrkia vi vil ha?
(Dagbladet): РVi har rett og slett ikke hatt mulighet til ̴ rykke ut til alle som har ringt oss, sier operasjonsleder Mette Beyer i Vestfold politidistrikt til Dagbladet seint tirsdag kveld.
Det ble ikke bare dieselbilforbudet som skulle prege nyhetsbildet: Det underkjølte regnet har skapt kaos over store deler av landet. Bare på E6 mellom Ås og Moss var det i dag minst 16 trafikkulykker, ifølge NTB.
Lang liste
Seinest 23.30 kom meldingen om at flere trailere sliter på glatta rundt om i Midtre Hålogaland. «Veitrafikksentralen er varslet, det strøs etter beste evne», skriver politiet på Twitter.
Der har kommet meldinger om trafikkulykker, stengte veier og biler som har kjørt ut eller havnet pÃ¥ taket, sÃ¥ Ã¥ si uten stopp, tirsdag kveld. Fra klokka 15 har det – blant andre hendelser – sett slik ut:
15.29: Flere biler har snurret p̴ VELDIG glatt veibane РFollo
15.31: Ekstremt glatt p̴ veier i distriktet. La bilen st̴ hvis du har mulighet. Vegvesen ute med alt mannskap. Kaos flere steder i distriktet РBuskerud
15:31: Det meldes om ekstremt glatte veier og fortau som følge av regn som fryser pÃ¥ bakken. Vis hensyn – Asker og Bærum
15:41. Det er MEGET glatt pÃ¥ flere av veiene (…) Per nÃ¥ flere trafikkulykker pÃ¥ E6 fra KorsegÃ¥rden og sørover (…) Saltbiler ute – Follo
15:47: Flere meldinger om glatte veier i Østfold, foreløpig i Mosseregionen, men ser ikke bort fra at resten av fylket blir rammet ut over kvelden – Østfold
15:50: Store trafikkproblemer, glatt. Vogntog hadde kjørt/glidd pÃ¥ hverandre. Per nÃ¥ 30-40 vogntog pluss personbiler – Helgeland
16.20: Melding om buss som har kjørt av veien. (…) SjÃ¥før og 5-6 barn – Agder
16.21: To biler kollidert Stokke (…) Det er svært glatt pÃ¥ stedet. Tre skadde, veien er helt stengt – Vestfold
16.41: SÃ¥ langt 15 trafikkulykker meldt inn til politiet i Follo, strekningen Ã…s til Moss pÃ¥ E6 – Follo
18.19:
18.20: Ny trafikkulykke: Trailer veltet pÃ¥ E6 (…) Fortsatt svært glatt. – Follo
20.07: Kvinne i 30-Ã¥ra pÃ¥dratt seg beinbrudd (…) PÃ¥kjørt av Audi som kjørte videre – Hedmark
20.36: Lastebil har veltet. (…) Blir liggende pÃ¥ stedet til i morgen. Da vil Viking ta seg av vogntoget – Vestfold
20.46: To biler har kollidert. (…) Det var veldig glatt pÃ¥ stedet – Telemark
…. og lista fortsetter.
- Ikke kapasitet
- Det har vært veldig glatt og veldig mange ulykker, sier operasjonsleder Meyer. Vi har ikke rykket ut på alle som har ringt, det har vi ikke hatt kapasitet til. Den største hendelsen i dag var de 14 bilene som var involvert i en kjedekollisjon på E18. Vi har ellers blitt oppringt av veldig mange om veldig glatte veier og trafikkuhell, sier hun.
Saken fortsetter nedenfor.
Hun vet ikke hvor mange.
- Jeg har ikke antall, men vi har vært nedringt.
Til slutt så de seg nødt til å presisere:
«Det er ikke nødvendig å ringe politiet om glatte veier», skrev hun på Twitter i 18-tida i kveld.
E18 var stengt fra Hellankrysset og nordover fra i ettermiddag og fram til 20.40-tida.
- Ille
- Hele vestfold har vært ille. Det har vært såpeglatt, sier Meyer til Dagbladet.
Også i Østfold har det vært svært glatte veier. Det er ikke meldt om personskader.
- Fra 15 til 19 var det en del som skjedde. Det var glatt, glatt, glatt, sier operasjonsleder om området rundt Moss, sier operasjonsleder Ingar Signebøen.
- Men det ser ut til at det har gått greit for seg, med tanke på at det ikke har vært personskader.
- Ikke kjør i natt
I Telemark vil politiet råde folk til å holde seg inne i natt.
- Det har vært glatt og beskjeden vår er at det ikke er lurt å kjøre i natt om du ikke må. Det er mye is på veiene. Det er ekstremt glatt, sier operasjonsleder Aadne Røilid.
Fotballkarrieren er blant de største i Norge. De siste åra har du sett ham som ekspert under Champions League-sendingene på Viasat. Nå innrømmer Rune Bratseth (55) overfor Dagbladet:
- Hvis det er en rolle som i det hele tatt interesserer meg i fotball, så er det en rolle rundt landslaget.
Vakuum
Spørsmålet er aktuelt i en periode der fotballandslaget befinner seg i et vakuum. Toppfotballsjef Nils Johan Semb ble sendt ut på trenerjakt igjen etter at Ståle Solbakken takket nei.
Bratseth var sportsdirektør i Rosenborg fra 1995 til 2007. Han har ingen trenerutdanning, og vil ikke definere hvilken rolle han eventuelt kunne tenke seg. Men Ã¥ være med Ã¥ bygge opp landslaget – til den statusen det hadde – ja, det frister sÃ¥ absolutt.
Bratseth sier:
- Jeg ser det er muligheter. Det kan vanskelig bli verre enn hva det er akkurat nå. Det er fullt mulig å slå nedenifra.
STORHETSTID: Rune Bratseth opplevde oppturen under Drillo. Han mener Norge kan klare det igjen. Her etter 3-0-seieren over Polen som sendte Norge til VM-sluttspillet i 1994.  Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB Scanpix Vis mer
84. plass på FIFA-rankingen. Et VM-sluttspill i Russland vi kan vinke farvel til. Et glissent Ullevaal. Frustrerte TV-seere. Bratseth ser det alle andre gjør: Slik kan det ikke fortsette.
- Jeg har vært med på dette (fotballen) siden 1982. Jeg har vært med på ulike framganger i Rosenborg og på landslaget. Det kan hende jeg kan bidra med noe, påpeker han.
Island
Han spilte i Rosenborg fra 1983 til 1986. Suksess på Lerkendal sendte ham videre til en karriere i Werder Bremen og mektige Weserstadion.
55-åringen bruker Island som eksempel når vi spør om Norges muligheter til å spille i et mesterskap igjen. I sommerens EM kom øyas vikinger helt til kvartfinalen.
- De hadde ikke akkurat verdensstjerner på laget. Men de fikk ut det aller beste i hverandre. Så kan vi naturligvis snakke om flaks og tilfeldigheter. Men Island viste hva som er mulig.
- Hvordan synes du Norge framsto under Per-Mathias Høgmo?
- Det er ingen tvil om at det ikke fungerte. Jeg tror det er viktig å bli enig om en filosofi. Vi må definere måten vi ønsker å spille på.
VM-sluttspill
Bratseth spilte selv 60 landskamper og opplevde et VM-sluttspill med Norge. Ã…ret var 1994. Landet var det forjettede USA.
- Jeg hadde det fantastiske privilegium å være med på en revolusjon. Det startet med Drillo og endte med et VM-sluttspill.
TYSK EVENTYR: Rune Bratseth spilte i Werder Bremen fra 1987 til 1994. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Han fortsetter:
- Vi gjorde noe mange ikke våget å tro var mulig. Ting er mulig hvis du tror sterkt nok. Hvis du ikke tror, melder du deg ut.
Bratseth mener det er en fordel at Semb og styret i Norges Fotballforbund tar seg god tid når de kartlegger kandidater.
- Hvis man flagger det utad, kan det også hende at det dukker opp kandidater de ikke hadde sett for seg på forhånd.
Framtredende
Dagbladets fotballkommentator Morten Pedersen synes det er en spennende tanke med Bratseth i en rolle rundt landslaget.
- To av de mest framtredende og synlige spillerne som gjorde Norge stolt og fotballgal pÃ¥ 90-tallet, var Rune Bratseth og Jan Ã…ge Fjørtoft. Jan Ã…ge fikk den jobben Rune nÃ¥ kan kan tenke seg (team manager under Høgmo). Per-Mathias fjernet stillingen mot slutten av karrieren som landslagstrener. Det betyr at jobben som team manager – som Jan Ã…ge gjorde den til – er ledig, hvis Norges neste landslagstrener ønsker en sÃ¥nn stilling i sitt støtteapparat.
Pedersen trekker fram Bratseths enorme kompetanse:
- De fleste som spilte for Norge på 90-tallet, vet hva som kreves for å lykkes. Rune kan alt om samhold og garderoben. Det gjorde Norge gode på 90-tallet.
Toppfotballsjef Nils Johan Semb har omtrent sagt det samme til samtlige medier den siste tida: At Fotballforbundet er midt i en prosess og ikke vil kommentere aktuelle navn rundt landslaget.
Uansett bør alt være klart før 26. mars: Da spiller Norge borte mot Nord-Irland i VM-kvalifiseringen.
(Dagbladet): Det er knyttet store forventninger til Disneys kommende nyinnspilling av «Skjønnheten og udyret», med Emma Watson i rollen som Belle.
Nå forteller Watson, som for mange er mest kjent som Hermine i «Harry Potter»-filmene, at dette ikke var den første Disneyprinsessen hun fikk tilbud om å spille. I et intervju med magasinet Total Film, forteller hun at regissøren for nyinnspillingen av «Askepott» ønsket at hun skulle spille hovedrollen.
Watson takket imidlertid nei til å portrettere Askepott, og rollen gikk i stedet til Lily James.
- Jeg visste ikke at de ville lage «Skjønnheten og udyret» da jeg sa nei til «Askepott». Men da de spurte om jeg ville spille Belle, følte jeg at den rollen passet meg veldig mye bedre enn det Askepott gjorde, sier Watson.
- Belle er en feminist helt inn til ryggmargen, legger Watson til.
Oppdatert bakgrunnshistorien
Skuespilleren har tidligere fortalt Entertainment Weekly, at Belles bakgrunnshistorie er blitt noe omskrevet i nyinnspillingen.
I tegnefilmen fra 1991 er Bells far en oppfinner. Men i nyinnspillingen er det Belle selv som har dette yrket.
Dette er en av grunnene til at Watson mener Belle er en bedre rollemodell enn Askepott.
Emma Watson har de siste årene profilert seg som feminist, og har blant annet jobbet med å sette fokus på kvinners rettigheter.
NYINNSPILLING: De siste årene har Disney laget flere nyinnspillinger av tidligere tegnefilmklassikere, blant annet «Askepott» og «Jungelboken». «Skjønnheten og udyret» har norgespremiere 17. mars. FOTO: Disney / AP / NTB Scanpix Vis mer
Slo rekorden
Da traileren til filmen ble sluppet 13. november gikk den viralt, og satte ny rekord i antall trailervisninger i løpet av 24 timer.
På et døgn ble den sett 127,6 millioner ganger. Dermed slo den «Fifty Shades Darker» som hadde 114 millioner visninger på et døgn.
Ut fra traileren ser filmen ut til å ha et «mørkere» uttrykk enn tegnefilmen fra 1991.
- En del av det har å gjøre med at du går fra en veldig enkel, karikert tegnestil til realisme, da får alt et skumlere preg. Men tonen er mørkere, og mer voksen. Det virker som at istedenfor å treffe små barn med foreldre, vil de treffe eldre barn, og voksne som husker den opprinnelige filmen, sier Kielland.
(Dagbladet): I Stortinget onsdag fremmer Senterpartiet flere forslag om reformen de selv nektet å støtte og måten den gjennomføres på.
Målet er å få særlig Ap, partiet de selv ser for seg å ende i regjering med etter høstens valg, til å ta stilling til hvordan prosessen har utviklet seg.
- I år skal det både være valg og det skal legges ned 126 lensmannskontor. Ap har vært mest opptatt av gode prosesser og innhold, samtidig som det er partiet vi ser for oss å sitte i regjering med, så målet er at vi kan stemme sammen med dem, sier Senterpartiets justispolitiske talskvinne Jenny Klinge.
Tre bekymringer
Sammen med hele resten av partiets stortingsgruppe, reagerer hun på at Politidirektoratet har tatt seg friheter med gjennomføringen av reformen.
Det gjelder særlig tre ting:
1. For det første mener Sp at verken kommuner eller politiansatte har fått påvirkningsmulighetene Stortingsflertallet krevde. I utgangspunktet bestilte Stortinget at «Lokale folkevalgte skal sikres medvirkning i de lokale prosessene.» Det ble også sagt at det skulle nedsettes styringsgrupper med kommunale representanter som skulle få gi en skriftlig anbefaling om tjenestestrukturen. Sp mener det ikke har skjedd i praksis. Samtidig er kommunenes medvirkningsrett er redusert til klagerett om selve prosessen i reformen og muligheten til å gi høringsinnspill.
2. Ifølge Sp var det en klar forventning at kontorene som ble igjen etter reformen skulle styrkes. I sitt oppdragsbrev til POD, skrev Justis- og beredskapsdepartementet at «politidirektatet må sikre at tjenestestedene får tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver.» I stedet ser man nå at sentrale oppgaver som forvaltningstjenester og sivil rettspleie plukkes bort fra minimumskravet til kontorene.
3. I forlengelsen av dette frykter de et A og B-lag av lensmannskontor etter reformen. Politidirektøren har nemlig gÃ¥tt inn for at det skal bevares flere lensmannskontor enn det politimesterene selv ønsker, men at dette ikke vil være kontorer som leverer fullskala service. Sp frykter det er et skalkeskjul – og at det i neste runde betyr at ogsÃ¥ disse kontorene blir lagt ned.
«Det er rett og slett påfallande at dei partia som stemte for politireforma ikkje reagerer på korleis ho blir gjennomført og kva resultat ho er i ferd med å få.», skriver Klinge i en kronikk i Dagbladet i dag.
- Stortinget har gitt Politidirektoratet stor innflytelse på gjennomføringen av reformen, og vi mener flere av føringene ikke er fulgt opp, utdyper hun til Dagbladet.
Sp er også bekymret for at reformen er underfinansiert.
Ã…pner for justeringer i ettertid
Derfor vil Sp n̴ tvinge fram at partiene bak politireformen Рalts̴ regjeringen, Venstre, KrF og Ap Рm̴ ta stilling til hvordan den har utartet.
- Det som kom fra Justisdepartementet var noe Ap kunne stille seg bak med en del tilleggspunkt og endringer. Spørsmålet er om den vedtatte politireformen med innlagte føringer på prosess og innhold er noe stortingsflertallet nå mener POD har fulgt godt nok opp. Vi forventer at Ap, som har vært med på dette, vil se på forslaget vårt med alvor og enten ta stilling til om de støtter det slik det er i dag, om de støtter våre forslag, eller om de i det minste vil åpne for at man kan gjøre endringer i neste stortingsperiode, sier Klinge.
I intervju med avisa Hallingdølen tidligere i januar åpnet stortingsrepresentant Martin Kolberg (Ap) for det siste, da han mener sentraliseringa i reformen har gått over styr.
- Alle de såkalte faglige rådene går ut på at reformene vil skape en bedre polititjeneste. Likevel ser jeg tydelig at sentraliseringa kan gå for langt, og for egen del stiller jeg nå spørsmål ved om de faglige rådene fortsatt er faglige i den forstand at det er befolkninga som skjønner sine egne behov. Det må det legges sterkere vekt på i framtida, sa han i intervjuet.
- Stor forståelse
Justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) sier Sps forslag må diskuteres innad i partiet før hun kan si hva de vil stille seg bak.
- Men la meg si det slik: Jeg har stor forståelse for Senterpartiets uro for gjennomføringen av politireformen, skriver hun i en epost til Dagbladet.
SKJØNNER BEKYMRINGEN: Hadia Tajik sier hun forstår bekymringen til Senterpartiet.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
For Ap var det viktigste kravet i reformen at prosessen sikret god lokal medvirkning. Det er hun ikke sikker på om den har vært:
- Fra flere hold har vi mottatt bekymringsmeldinger, blant annet ordførere og lokale tillitsvalgte, som mener at prosessen ikke har vært åpen og grundig nok. Det mener jeg justisministeren og politidirektøren må ta på alvor. Politiet er avhengig av folks tillit og egen lokalkunnskap. Vi kan ikke ha en politireform som setter dette på spill. Dette er det utøvende myndighet, altså regjeringen og politidirektoratets, oppgave å sørge for. Om Stortinget kan og bør gripe inn underveis i en gjennomføringsprosess, må vi drøfte nærmere, skriver hun.
- God medvirkning
Seksjonsleder Hans Bakke i Politidirektoratet mener politimesterne har gjennomført åpne og ryddige lokale prosesser med god involvering av berørte kommuner og tjenestemannsorganisasjoner.
- Selv om ikke alle kommuner er enige i resultatet, er det politiets hovedinntrykk at flertallet av kommunene er fornøyd med prosessen og involveringen, skriver han i en epost til Dagbladet.
Han pÃ¥peker at alle kommuner har fÃ¥tt mulighet til Ã¥ medvirke gjennom skriftlige høringssvar – og at alle politimestrene har besøkt mange eller samtlige kommuner i løpet av høsten for Ã¥ orientere om reformen.
- Alle kommuner har fått tilbud om å delta i styringsgruppene. I noen distrikter er det inngått avtaler om at enkelte kommunerepresentanter representerte flere kommuner, skriver han.
Forbudet skulle egentlig gjelde fram til klokka 22.00 tirsdag, og mellom 06.00 og 22.00 onsdag.
- Vi ser at tiltaket hadde stor effekt i dag. Fagfolk i Bymiljøetaten har vurdert situasjonen kontinuerlig og ser at vi ikke lenger trenger et dieselforbud, fordi luftkvaliteten er bedre. Det har skjedd både fordi at folk lot bilen stå og på grunn av endring i værforholdene. Det er vanskelig å si noe om hvor mye hver del spilte inn, sa Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, til Dagbladet i forbindelse med opphevingen.
- Solvik-Olsen trenerer dette tiltaket
Hun la også til følgende:
- Det viktigste tiltaket vi kan innføre for å sikre trygg luft og for å slippe akutte tiltak som dieselforbudet, er de nye bompengesatsene i Oslopakke 3. Det er beregnet at tiltaket vil redusere antall mennesker som blir rammet av luftforurensning med 70 prosent.
Byråden mener at det er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) som har skylda for at en ny bompengeordning ikke kommer på plass i mars, som man hadde håpet.
- Tiltaket skulle egentlig bli implementert fra mars i år, slik at vi muligens kunne slippe å innføre dieselforbud i Oslo til neste år, men Ketil Solvik-Olsen vil ikke få det til før i 2018. Jeg mener han trenerer dette tiltaket. Hvis det var er person som skulle ønske å slippe at vi er nødt til å innføre dieselforbud, er det han. Så har han heller bestemt seg for å trenerer det desidert beste virkemiddelet vi kan benytte oss av.
Av Oslopakke 3 framgår det at bompengesatsen vil ligge på 48 kroner for dieselbiler utenom rushtid, og på 58 kroner i rushtida. En normaltakst vil ligge på fem kroner mindre i begge tilfeller. For nullutslippsbiler vil taksten ligge på 10 kroner fra 1. januar 2018.
I september i fjor gjorde byrådet i Oslo det klart at de også ønsker å kunne femdoble bompengene på dager med høy luftforurensning. Byrådet i Bergen jobber med det samme, og håper å ha tiltaket på plass allerede i februar.
- Hun har ikke gjort det hun lovet
I Oslo har ting imidlertid tatt lengre tid. Ifølge byråd Lan Marie Nguyen Berg er det Fremskrittspartiets skyld.
Han mener at det er byrådets skyld at prosessen er forsinket.
- Hun har ikke gjort det hun selv har lovet, og så skylder hun på alle andre. Hvis Berg ikke hadde somlet, hadde byrådet i Oslo i dag hatt de samme tillatelsene som byrådet i Bergen.
- Kommer ikke til å ta snarveier
Når det gjelder femdoblingen av bompenger søkte Bergen om tillatelse i april og fikk godkjent søknaden i desember i fjor. Oslo søkte ikke før i desember.
- De har brukt åtte måneder lengre tid for å nå målet. Når de nå ser at de ikke klarer å løse ting så kjapt som de vil, er det rart at de mener at jeg skal bryte reglene.
Solvik-Olsen sier også at bompengesatsene som er vedtatt i Oslopakke 3, i dag ikke er lovlig.
- Det er noe vi må gjøre lovlig og det tar tid å lage nye regler. De skal først sendes på høring, bli vedtatt og lagt fram for Kongen i statsråd. Målet om at dette skulle stå ferdig i mars var for optimistisk, men det har ikke noe med min håndtering å gjøre. Dette er vedtatt og skal gjennomføres, men jeg kommer ikke til å ta snarveier.
- I dag er de ikke tilrettelagt for miljøprioritering. Vi startet jobben for et par år siden, men i stedet for å få datasystemet fikk vi en sak som sannsynligvis havner i retten. Selskapet leverte ikke det Vegvesenet mente de hadde bestilt.
- Berg sier at du burde være den første personen til å ville slippe et dieselforbud. Stemmer det?
- Et forbud mener jeg alltid bør være siste instans, og jeg er heller ikke enig i byrådets tilnærming til å bruke pisk. I valget mellom de to ville jeg foretrukket høyere bompenger, men det kan ikke iverksettes per dags dato fordi byrådet har somlet.
DEBATTEN ER DEN samme akkurat som drømmene, hysteriet og den faglige ignoransen. Det er bare navnene som er forskjellige. Hos oss het han Martin Ødegaard og var verdens kanskje beste 98-spiller. I Sverige heter han Alexander Isak og er en av 99-årgangens mest ettertraktede. Og fellesnevneren er Real Madrid, verdens største fotballklubb.
Pluss et hylekor som nå snakker svensk.
MARTIN ØDEGAARD VAR 15 år og 245 dager gammel da han debuterte for Norge A (ligalandslaget) mot Emiratene 27. august 2014. Med det ble han tidenes yngste norske landslagsspiller i fotball. Noen måneder seinere gikk han til Real Madrid etter å ha vært ønsket av samtlige storklubber i Europa.
Fotball-Norge gikk av skaftet.
ALEXANDER ISAK VAR 17 år og 109 dager da han debuterte for Sverige A (ligalandslaget) 8. januar 2017. Med det ble han Sveriges yngste landslagsspiller på 106 år. Nå tyder alt på at Real Madrid også signerer denne skandinaviske tenåringen foran nesa på de samme klubbene som beilet Martin.
Basert på det jeg har lest, hørt og debattert i løpet av helga tyder alt på at det nå er Fotball-Sveriges tur til å miste fornuften.
Martin Ødegaard ble ikke kjøpt for å bli verdensstjerne det første året.
Han ble kjøpt fordi han har potensial til å bli det.
NÅ ER DET Alexander Isaks tur og steget opp er akkurat det samme. Jeg sier ikke at han ikke får A-kamper for Real Madrid i løpet av de to neste åra, ingen spillere er like, men jeg er villig til å sette mye penger på at heller ikke han signeres for å ta nivået med en gang. For i motsetning til de skandinaviske heiagjengene, enten de roper fra tribunene eller mediene, har verdens største fotballklubb god tid.
De vet også hva det handler om.
EN SVENSK EKSPERT, uten forståelse for Martin Ødegaards hverdag de to siste åra, har på bakgrunn av utlånsavtalen med Heerenveen konkludert med at gutten har mislyktes i Real Madrid. Heldigvis ble han irettesatt av Magnus Wolff Eikrem på Twitter. Og skulle det dukke opp en fotballignorant til den dagen unge Isak eventuelt også må ta et steg tilbake for å kunne ta nye steg fram, er jeg sikker på at den norske Malmö-spilleren vil være der igjen.
Ikke fordi han liker å irettesette svenske fotballeksperter slik Donald Trump irettesetter alle.
Men fordi også Magnus Wolff Eikrem vet hva det handler om.
Nå kan det derimot virke som «Mean Girls»-stjerna har gjort en helomvending. De siste månedene har hun blant annet brukt mye tid i Tyrkia, blitt observert med muslimenes hellige bok koranen ifølge Daily Mail og blitt fotografert med sjal.
Det hele kulminerte denne uka, da 30-åringen slettet alle bildene fra sin Instagram-profil og etterlot seg en arabisk hilsen til sine fem millioner følgere.
Lærer arabisk
- Alaikum salam, kan man lese i hennes biografi på bildedelingstjenesten.
«Assalamu alaikum» er en arabisk hilsemåte, som betyr «fred være med deg». «Alaikum salam» brukes ofte som svar til denne hilsemåten.
Dette er ikke første gang stjerna velger å skrive arabisk på sosiale medier. Ifølge en artikkel fra The Independent i 2015 skal 30-åringen i flere år ha forsøkt å lære seg språket, og har tilbragt tid i blant annet Dubai for å få førstehåndserfaring.
Hun har likevel klart Ã¥ skape rabalder. Samme Ã¥r delte hun et bilde pÃ¥ Instagram, som nÃ¥ er slettet, av et arabisk sitat. Under sitatet var den angivelige engelske oversettelsen «You’re beautiful». Det eneste problemet var at sitatet egentlig betydde «jeg er et esel».
SLÅR SPREKKER: På tross av at flere ting får fansen til å tro at Lindsay Lohan nå har konvertert, får bilder som dette andre til å mene at det ikke er sant. Bildet er tatt i London i november, og viser stjerna ute på byen. Foto: NTB scanpix Vis mer
Lohan fikk kritikk for dette i sosiale medier, men slo tilbake og kalte det hele en intern vits.
Innom flere religioner
30-åringen ble oppdratt katolsk, men har siden vært involvert i både scientologi og kabbalah. Vanity Fair utnevnte Lohan som en mulig scientologi-kone for Tom Cruise i 2012. Det slo hun imidlertid hardt ut mot, og benektet å ha noe med den historien å gjøre.
Nå spekuleres det altså i om hun har valgt en annen religiøs retning. Det er ikke bare hennes oppførsel på sosiale medier som får spekulasjonene til å flyte.
Under et besøk i Tyrkia i fjor ble filmstjerna flere ganger observert med et sjal på hodet. I enkelte tilfeller dekket dette hele håret, som en hijab, mens det i andre tilfeller bare lå løst på toppen av hodet. I et av tilfellene fikk hun hodeplagget av en syrisk kvinne hun møtte i en flyktningleir.
Hun gjorde flere intervjuer i Tyrkia, og snakket blant annet om flyktningkrisen. Det med den tyrkiske kanalen Habertürk TV.
Lohan har selv verken bekreftet eller avkreftet konverteringsryktene, men på sosiale medier er det blandende reaksjoner. Sky News skriver at flere kommer med lovord til skuespilleren, og håper at «Allah velsigner henne».
Andre bruker anledningen til å vitse, spesielt i lys av at Donald Trump snart innsettes som president.
«Den eneste gode nyheten denne uka er at Lindsay Lohan har konvertert til islam. Nå blir hun deportert sammen med oss andre», skriver en bruker.
(Dagbladet): Verdens eldste gorilla, 60 år gamle Colo, er død.
Hun ble født 22. desember 1956 og rakk å bli mor til tre, bestemor til 16 og oldemor til tre, skriver Associated Press.
Godt dokumentert
I desember ble hun feiret med brask og bram – med kaker, gaver og serpentiner hengende rundt om i det store buret der hun oppholdt seg.
Colo var den første gorillaen som ble født i en amerikansk dyrehage. Hele livet har hun bodd i Columbus Zoo and Aquarium. Både fødselen og livet hennes ble godt dokumentert (se bildene lenger ned i saken), og hun skal ha vært en stor bidragsyter i amerikansk forskning på arten.
Foreldrene hennes ble fanget i Fransk Kamerun i Vest-Afrika.
I en liten periode het hun Cuddles, før dyrehagen arrangerte en konkurranse der publikum til slutt fant pÃ¥ navnet Colo – en blanding av Columbus og Ohio, der hun ble født, skriver Live Science.
Saken fortsetter under bildet.
I 1957: Colos møte med verden ble godt dokumentert i 1957. Hun var den første gorillaen født i en amerikansk dyrehage. Foto: Columbus Zoo and Aquarium / NTB Scanpix Vis mer
Da hun var to år gammel ble hun introdusert for en 19 måneder gammel gorilla ved navn Bongo.
Svulst
De to levde sammen i 25 år og fikk tre barn sammen. Bongo døde i 1990, 33 år gammel, ifølge Live Science.
Colo skal ha fått fjernet en svulst for kort tid siden, ifølge nyhetsbyrået, men hun skal ha vært i god form etter operasjonen.
Det er foreløpig ikke fastslått hva hun døde av. Gorillaen skal nå obduseres, ifølge AP.
DEN GANG DA: Colo i 1957, helt nyfødt. Foto: Columbus Zoo and Aquarium / NTB Scanpix Vis mer
FØDT OG OPPVOKST: Colo ble født og oppvokst i fangenskap, og bodde hele livet i dyrehagen. Foto: Columbus Zoo and Aquarium / NTB Scanpix Vis mer FEIRET 60 ÅR: Colo ble feiret med brask og bram da hun fylte 60 i desember. Foto: AP /Ty Wright / NTB Scanpix Vis mer
(Dagbladet): РJeg kan p̴ ingen m̴te tillate dette. Jeg fortalte henne umiddelbart at jeg kom til ̴ ringe politiet.
Det sier den to år gamle guttens mor, Angela Persaud, til CNN.
Det var da foreldrene la merke til brennmerker på barnet at de ante uråd. De sjekket gjennom overvåkningskameraet som de hadde installert for nettopp slike anledninger. Det de så, gjorde dem forskrekket.
NÃ¥ er guttens barnevakt siktet for hendelsen.
Innrømmer brenningen
I videoen, som du kan se øverst i saken, kan man se den 21 år gamle barnevakten med et varmt krølljern. Hun sjekker først at det er varmt, før hun brenner guttens armer og bein.
Hendelsen skjedde i guttens hjem i New York.
Ifølge etterforskerne har barnevakten etterhvert innrømmet at hun ble frustrert over gutten og prøvde å disiplinere ham.
- Det hadde vært en lang uke og jeg var sliten. Barnet ville ikke høre på meg, så jeg ville disiplinere ham med jernet. Derfor brant jeg ham med det, skal barnevakten ha sagt i avhør.
- Hun har nevnt at det var veldig frustrerende, og at han har vært ulydig tidligere. Hun sa at han har slått henne før. Vel, han er ikke tre år engang. Det er en grunn for at de kaller det trassalderen. De gjør dette ofte, sier mora til CNN.
- Forkastelig
Gutten ble ikke alvorlig brent og derfor ikke sendt til sykehuset, men ifølge familien skal han ha blitt rystet over hendelsen. Barnepasseren skal bare ha jobbet for familien i noen få uker.
