bilindustrien

fra norsk tipping

(procycling.no): Caleb Ewan (Orica-Scott) fortsatte å dominere spurtene i Tour Down Under ved å vinne den fjerde etappen til Campbelltown.

Den lynraske australierens tredje seier i årets utgave kom etter at verdensmester Peter Sagan (Bora-hansgrohe) ble henvist til andreplass. Danny van Poppel fra Team Sky ble nummer tre, mens Vegard Stake Laengens lagkamerat, Ben Swift, spurtet inn til fjerdeplass.

Det var et opptrekkstog bestående av Daryl Impey og Roger Kluge som posisjonerte Ewan inn på oppløpet. Mens Sagan og Team Sky lå best an på de siste meterne, var det Orica-lagets kjølighet som ble belønnet til slutt.

I en hektisk avslutning så Ewan ut til å bli sperret inne, men 22-åringen beholdt roen og satte inn en effektiv sluttspurt som beseglet en ny etappeseier.

– Det var en vanskelig finale. Det var ikke lett å holde toget samlet i en slik avslutning. Jeg satt for det meste med Daryl Impey og han gjorde en stor jobb, sier Ewan etter etappen.

– Han tok meg opp på den siste kilometeren og frem til 300 meter. En utrolig føring. Jeg visste at det var tid for meg til å spurte og fikk ikke panikk, sier Orica-spurteren.

Slik gikk det til

Den fjerde etappen fra Norwood til Campbelltown var tegnet opp for spurterne. Det småkuperte landskapet i begynnelsen så likevel flust av angrep. Først Tsgabu Grmay (Bahrain-Merida), Maurits Lammertink (Katusha-Alpecin) og Dries Devenyns (Quick-Step Floors), en trio som ble innhentet etter kort tid.

Det åpnet døren for nye angrep. Will Clarke (Cannondale-Drapac), Peter Stetina (Trek-Segafredo) og Michael Kolar (Bora-hansgrohe) fikk et opphold i front, men overlevde ikke stigningen til Ansteys Hill.

Bruddet som skulle klare seg bedre ble dannet like etter. Ondrej Cink (Bahrain-Merida), Jack Bauer (Quick-Step Floors) og Cam Meyer (UniSA-Australia). Ut av denne trio var det newzealenderen Bauer som overleve lengst. Ikke før BMC, Orica og Team Sky mobiliserte skikkelig front var Quick-Step-rytterens dager talte, med bare fem kilometer igjen.

Porte leder før Willunga

De tre norske i rittet fullførte nattens etappe i hovedfeltet. Sven Erik Bystrøm (Katusha Alpecin) og Odd Christian Eiking (FDJ) har så langt ikke vist seg like mye frem som Vegard Stake Langen (UAE Abu Dhabi), som på tredje etappe fløy av gårde i et solobrudd langt inne i finalen.

Stake Laengen tok det roligere på fjerde etappe da han passet på UAE-lagets best plasserte sammenlagt, italieneren Diego Ulissi, som ligger på 8.plass.

– En rolig og grei dag. Fikk beskjed om å passe på Ulissi i dag. Et kontrollert løp. Nå er det bare å lade opp til i morgen og kongeetappen, sier Stake Laengen.

Bystrøm var også satt til hjelperytterrollen. Haugesunderen skulle passe på belgieren Baptiste Planckaert, som spurter inn til 6.plass i Campbelltown og sin tredje topp ti plassering i WorldTour-rittet.

– Det var en grei dag på kontoret. Det gikk ganske fort siste 50 kilomterne og min oppgave var å plassere vår spurter (Planckaert) her nede i god posisjon før de siste par kilometerne. Det gikk fint, så laget er fornøyd med ny topp ti plassering for han, sier Bystrøm.

De 149.5 kilometerne mellom Norwood og Campbelltown kunne ikke fremdrive noen endringer i toppen av sammenlagtlisten. Richie Porte (BMC), den suverene vinneren av andre etappe, leder fortsatt med 20 sekunder på baskeren Gorka Izagirre (Movistar), som tross i fallet på etappe tre kom seg uproblematisk gjennom. Før den avgjørende femte etappen til Willunga Hill sitter Esteban Chaves (Orica) som tredjemann sammenlagt, 22 sekunder bak Porte.

fra norsk tipping

I går husket Eirik Jensen veldig lite. Spesialenhetens aktor Kristine Schilling gikk på sitt vanlige, detaljfokuserte vis gjennom en rekke kontantinnskudd som Eirik Jensen har gjort i ulike banker på ulike tidspunkter. Deretter spurte hun ham ut om et utall tekstmeldinger og andre kontaktpunkter mellom Eirik Jensen og Gjermund Cappelen.

1523 telefonsamtaler, tekstmeldinger og e-poster er rekonstruert, nøye gjennomgått og tolket av Spesialenheten. I kronologisk rekkefølge måtte Jensen svare på hva han husker av kontakten nær minutt for minutt, enten samtalene skjedde fysisk, via tekst eller telefon.

Jensen virket til tider både sliten og irritert. Det var forståelig. Jeg synes heller ikke det er vanskelig å forstå at noe av dette er vanskelig å huske så mange år etterpå. Men utspørringen er viktig for bildet som Spesialenheten forsøker å tegne.

Pengene som Jensen satte inn i banken på ulike tider beløp seg over en periode på to år til 288 948 kroner. Det er mye penger, og spørsmålene om dette skal selvsagt underbygge bildet av at Jensen har fått penger fra Cappelen i den samme perioden. Det kan selvsagt være riktig.

Samtidig kan det også hende at Jensens forklaring stemmer, og at disse pengene stammer fra hans omfattende kjøp og salg. Jensen har hele tida sagt at han har hatt en stor kontant-økonomi siden tenåra og sier selv at han ikke ville satt pengene i banken dersom de kom fra kriminalitet. Uansett er det mye penger.

Blomsterspråk og kodenavn er så tilslørende som det skal virke. Tekstmeldingene som er sendt mellom Gjermund Cappelen og Eirik Jensen er uklare, ufullstendige og vanskelige å tolke. Særlig ti år seinere. De er preget av den typiske interne tonen som de to har utviklet gjennom 20 års bekjentskap. Politimannen og storsmugleren bruker rusmisbrukeres vanlige betegnelser som cola for kokain og kodespråk som fint vær og abort.

Begge har hatt et stort antall telefoner og opererer med en rekke ulike numre. En gang ga Cappelen Jensen en kryptert telefon.

Tidlig i desember 2009 kommuniserte Cappelen med en han har lagret under navnet «Mr. Good.» Ifølge narkobaronen fra Bærum er det ett av flere kodenavn han brukte om Jensen. Du trenger ikke være aktor for å mene at meldingene virker underlige. Spesialenheten mener meldingene tyder på at Jensen har meldt fra om «stille forhold» i politiet like før Cappelen har mottatt en innførsel narkotika. Jensen mener meldingene like gjerne kan bety noe helt annet, at han tror nesten helt sikkert at han ikke kan være «Mr. Good» og sier at han husker verken store politioperasjoner eller konkret hva som skjedde på samme tid.

«Husker ikke,» sa Jensen 25 ganger på 26 minutter. Alle andre husker selvsagt godt at politiet brukte enorme ressurser på å forberede Barack Obamas besøk til fredsprisseremonien samtidig.

Eirik Jensen står imidlertid verken tiltalt for dårlig hukommelse, blomstrende språk eller for å unndra seg skatt. Ulne svar på Kristine Schillings spørsmål er viktige for påtalemyndighetens forsøk på å skape indisier. Om djevelen sitter i detaljene, kan hennes pågående utspørring mane fram litt av hvert. Foreløpig er det likevel langt mellom det som synes bevist i retten og de alvorlige anklagene i tiltalen. Vi skal få høre mye mer om kontanter og sms-er de neste månedene.

fra norsk tipping

(Dagbladet): Torsdag kveld feiret Norges største bloggere seg selv med champagne og glitter, da det atter en gang var duket for Vixen Blog Awards i Oslo.

Denne gangen ble seremonien holdt på ærverdige Grand Hotell, og landets største profiler ble hedret med gjeve priser i en av hotellets mange saler. Kveldens kanskje mest høythengende pris, «Årets blogger», gikk i år til Sophie Elise Isachsen.

Bloggeren fikk samme pris i fjor, og sa før showet at hun ikke regnet med å ta storeslem i år også. Det var derfor en rørt blogger som gikk opp til scenen etter at kulturminister Linda Hofstad Helleland hadde avslørt vinneren.

- Dette er forbilder som viser andre hvor viktig det er å tro på seg selv og å stå på noe, sa kulturministeren blant annet i talen sin.

Avverget selvmord

Da publikum i salen begynte å forstå at hun snakket om Isachsen, fløyt jubelen til taket. Isachsen måtte selv tørke vekk tårer før hun klarte å takke for den gjeve prisen, som hun altså tildeles to år på rad.

- Ærlig talt, jeg hadde aldri trodd at det her kom til å skje igjen, sa hun gråtkvalt.

I fjor viste bloggeren fram puppen da hun vant prisen, men sa i år at det ikke kom til å skje. Hun ville heller bruke ord som våpen i år. Det hele ble en følelsesladd tale om kroppspress, selvmord og kreft.

- Jeg får høre hele tiden at bloggere ikke er viktige, og at jeg må få meg en ordentlig jobb. Jeg får hver dag masse meldinger fra folk som skriver at «jeg skal drepe meg selv, og hvis ikke du svarer så gjør jeg det», sa Isachsen og fortsatte:

- Jeg kan ikke ha ansvar for alle, men jeg svarte en jente for fire år siden. Jeg sa at jeg slet med selvskading og at jeg hadde fått tvangshjelp fra psykiater. Tre år etter fikk jeg en mail hvor hun takket for at jeg svarte, og for at jeg blogget. Hun skrev at hun ikke tok sitt eget liv på grunn av meg, sa hun fra scenen.

Hjerteskjærende krefttale

Like før Isachsen ble tildelt prisen, hadde avdøde Thea Steen blitt kåret til «Årets sterke mening». Det var lillesøster Tonje Steen som tok i mot prisen, og hun oppfordret publikum til å sjekke seg for livmorhalskreft.

Alle som vant pris etter det benyttet anledningen til å si det samme, men «Årets blogger» tok det et steg videre.

- Jeg kan ikke unngå å tenke på Thea, som var en bekjent av meg. Med tanke på min mamma, som hadde kreft. Mammaen til bestevenninnen min døde av kreft. Og min kjæreste, som jeg elsker over alt på denne jord, som også hadde kreft, som jeg var redd for å miste, fortalte hun og fortsatte:

- #Sjekkdeg-kampanjen har redda så mange liv, og bloggen min har også reddet liv. Om det ikke er viktig at unge mennesker kan se opp til noen, om blogg ikke er viktig… Nei, da vet jeg ikke hva som er, sa hun til stående applaus.

fra norsk tipping

(Dagbladet): To av landets fremste festivalgründere står i spissen for overtakelsen av Norwegian Wood-festivalen i Frognerbadet: Svein Børge og Toffen Gunnufsen. Da blir det 25 års jubileumsfestival tre dager fra 14. – 16. juni.

En viktig festival

- Norwegian Wood er en viktig festival, Jeg har selv vært der i over 20 år, den betyr mye for mange, sier Svein Bjørge, som er den nye festivalsjefen.

Han er ansvarlig for flere festivaler, blant annet Tons of Rock i Halden og Steinkjerfestivalen.

- Nå har vi ryddet opp i økonomien. Det var en del millioner på minussida, og alle kreditorene har godtatt akkorden. Nå er vi så vidt i gang med bookingen, sier Bjørge.

25 år i år

Svein Bjørge forteller at han har et knippe investorer i ryggen. Han presiserer at Norwegian Wood skal fortsette å ha den samme profilen som tidligere.

- Festivalen er 25 år til sommeren, og det skal vi markere, sier han.

- Vi har også fått med oss Toffen Gunnufsen med på laget. Han skal være med på å booke artister, sier Bjørge, som også har innledet samarbeid med konsertarrangør Live Nation.

Ingen sjuende far

Jørgen Roll, som etablerte Norwegian Wood for 25 år siden, er glad for at festivalen nå er reddet – etter flere år med vanskelig økonomi.

- En fin løsning.

- Jeg har jobbet med dette et halvt år. Svein Bjørge og hans gjeng er kapable og erfarne festivalarrangører, sier Roll til Dagbladet.

Han forteller at han ikke skal noe ansvar eller være en slags sjuende far i huset.

- Jeg er direktør i Oslo konserthus, og den jobben lar det seg ikke å kombinere med festivaljobbing, sier Roll – som ser fram til 25 års jubileet 14. – 16. juni i Frognerbadet.

fra norsk tipping

DEN olympiske 5-mils mesteren Alexander Legkov er til vanlig den største helten i russisk skisport. Slik ser det slett ikke ut i det bevismaterialet som nå finleses i den internasjonale olympiske komite (IOC), for å avgjøre om 33 år gamle Legkov skal få lov til å konkurrere på ski igjen:

- De reddet den dumme geita Legkov, skrev avhopperen Grigory Rodchenkov i en av de tusenvis av e-mailene han tok med seg fra jobben som sjef for dopinglaboratoriet i Moskva. Der organiserte Rodchenkov manipulering av prøvene til rundt 1 000 russiske idrettsfolk etter beskjed fra «Center of Sports Preparation of national teams of Russia (CSP)» ; altså den russiske Olympiatoppen.

Det var Olympiatoppen som valgte ut hvem som skulle beskyttes og hvem som skulle bli avslørt, men med Legkov var det ingen tvil. Et foto av ham prydet kontoret til Vitaly Mutko; den russiske sportsministeren.

«Den dumme geita» er et standard russisk betegnelse som er adskilllig grovere enn den lyder for oss. Bakgrunnen for uttrykket er de overfylte russiske fengslene der den yngste gutten i cella er geita som kan utnyttes på alle mulige vis.

Og kanskje er det akkurat det som har skjedd. At det russiske maktapparatet har utnyttet enkelte av utøverne sine på det groveste.

TONEN i e-mailene mellom Grigory Rodchenkov og Alexey Velikodny; hans faste kontakt i den russiske Olympiatoppen, er i hvert fall ikke til å ta feil av:

• Her er idrettsutøverne bare mer eller mindre idiotforklarte brikker i et spill om Russlands ære. Den ene om mulig dummere enn den andre.

Den ellers vennlig og omgjengelige Legkov kom dårlig ut på den rankingen etter at han glemte å søke om fritak for astmamedisinen Pulmicort bare få uker etter at lederne i det russiske statlige svindelopplegget ifølge de samme e-mailene hadde loset ham trygt dopet gjennom Sotsji-OL.

Legkov ble tatt med det forbudte stoffet budesonid i kroppen 28.mars 2014 da han gikk en stafettetappe for vinnerlaget i det russiske mesterskapet. Det betydde enda en positive prøve som måtte ødelegges; altså merarbeid for radarparet Rodchenkov og Velikodney som administrerte hvilke utøvere som skulle beskyttes og hvilke som skulle ofres til de internasjonale dopingjegerne.

MED rundt 1 000 navn på de ulike listene som ble brukt i svindelen fra 2011 til 2015 , var det et tidkrevende arbeid. E-mailene er en del av bevismaterialet i de to rapportene fra den kanadiske jusprofessoren Richard H. McLaren om russisk statsdop og forteller også hvor slitne jukserne selv ble i løpet av de fire årene dette systemet fungerte. Hvordan de mer og mer lot frustrasjonen over egen svindel og mengden av positive dopingprøver flomme over utøvere.

Her ble ingen sarkasmer spart:

• De gulmerkete kameratene er testosteronelskere (Om en gruppe vektløftere)
• Hva faen! Driver de med utleie av dopet? Dette er en bombe under laboratoriet vårt. (Om bobkjørerne)
• Hennes eneste sjanse er at hun var drita kvelden før. Ellers vil også hun bli avslørt. (Om en kvinnelig kappgjenger).
• 181 224 rubler! Vær så snill! Vis ingen nåde! Med disse bryterne trenger vi ikke å være hyggelige. De betaler ikke, og vi kan be dem drite og dra.
• Og så er vi ferdig med ham en gang for alle, og trenger ikke bekymre oss mer (Om en mannlig syklist)
• Alt er i ADAMS (meldesystemet til WADA). Hele liket. La alt være der med alt de fôrer ham med. OL er gjennomført. Nok er nok. (Om en dopet fotballspiller)

Dag ut og dag inn fortsetter det. De beste og mest lovende beskyttes; de ikke fullt så gode blir ofret for å få et visst antall dopingavsløringer også i Russland.

IMENS fløt dopet i russisk idrett i mengder som forbløffet selv de mest kyniske:

- Kjære Alex! En eller annen har tatt en overdose. Dette er en utrolig mengde. Kanskje er vedkommende syk. Eller så er det et vintermirakel. Nå legger jeg meg uansett til å sove, skriver en utmattet Grigory Rodchenkov til sin partner om en annen av prøvene fra det nevnte nasjonale skimesterskapet seint på våren 2014.

Noen måneder etter var en ny russisk skisesong i gang igjen med nye avsløringer, og Rodcenkov stusser over overraskende funn i etterkant av Sochi-lekene da han oppdager hjertemedisinen Trimetazidin i prøvene fra et hjemlig renn:

- Rart at OL faktisk er over. Det er synd, kommenterer han dette spesielle funnet med tanke på hva medisinen kanskje kunne ha gitt av russisk suksess om den var blitt brukt i Sotsji.

MEN stadig mer merket de som organiserte svindelen at verdens antidopingbyrå (WADA) var nær ved å avsløre jukset. For WADA var presset av det første tyske dokumentarprogramet laget av journalisten Hajo Seppelt om det som foregikk i russisk idrett. Seinhøstes 2014 ga Velikodny beskjed:

- Alt dette til diskvalifikasjon. Det kan ikke tolereres. Med alle beskyldningene mot oss vil disse eksemplene bli en bombe om tre måneder. WADA kan inspisere etter nyttår med uforutsette konsekvenser, instruerer han:

- La de drukne alle sammen. Det er en skam, og trenerne som gjør det er blinde. De skjønner ikke hva de har fått, tilføyer han.

For overmotet stod for fall, og for svindlerne gjaldt det å komme seg unna:

- Vi vet ikke hvor dypt Køln (verdens beste dopinglaboratorie) vil undersøke dette, så jeg kutter alle følelser. Det vil si at jeg sletter alle spor, skriver Rodchenkov. Da er de russiske sportsjefene truet av de stadig mer effektive internasjonale blodpassene, og jobber for å få sin egen antidoping organisasjon (RUSADA) til å opprette juksepass for å holde følge med utviklingen hos de adskillig mer ærlige dopingjegerne.

Det rekker de ikke før opprullingen av dette statsdopet skyter fart gjennom 2015. Til slutt skriver Grigory Rodchenkov; den snart falne sjefen for dopinglaboratoriet i Moskva som selv er en svært begavet forsker, om drittjobben med å manipulere alle disse prøvene :

- Vi mister all samvittighet. Nei; forresten:

- Vi har ingen samvittighet

fra norsk tipping

(Dagbladet): Politiet i Washington D.C. brukte tåregass i sammenstøt med anti-Trump-demonstranter, melder The Hill.

Et stort antall demonstranter fra den anti-fascistiske gruppa Refuse Racism skal ha samlet seg utenfor National Press Club-bygningen, der hvite medlemmer i den amerikanske nasjonalistbevegelsen Alt-right hadde møttes for å feire Trump, i-seiren, skriver LA Times.

- Nazi-svin

Ifølge avisa skal demonstrantene ha ropt skjellsord til Alt-right-medlemmer på vei inn i bygget:

- Kom dere bort fra gatene våre, nazi-svin, ropte demonstrantene, ifølge LA Times.

En video fra stedet, som deles i sosiale medier, viser tilsynelatende demonstranter som brenner en karakteristisk «Make America Great Again»-caps.

Flere av demonstrantene skal ha utløst røykbomber, melder NBC4.

Bruker én milliard på sikkerhet

Sikkerhetsoppbudet i Washington er enormt, i forbindelse med at Trump innsettes som USAs 45. president fredag.

Totalt 28 000 personer, fra 50 forskjellige politimyndigheter og sikkerhetsbyråer, skal sørge for sikkerheten under arrangementet, som har blitt omtalt som den mest utfordrende innsettelsen – sikkerhetsmessig – i nyere tid.

Arrangørene regner med at mellom 700 000 og 900 000 tilskuere vil overvære arrangementene, inkludert 99 grupperinger som planlegger ulike demonstrasjoner.

Å opprettholde sikkerheten og forhindre voldelige sammenstøt forventes å koste over 100 millioner dollar, nærmere 900 millioner kroner, som Dagbladet tidligere har skrevet.

Dagbladet kommer tilbake med mer.

fra norsk tipping

I stedet for militær inngripen for å tvinge Jammeh til å gi seg, blir det nå samtaler for å be ham forlate landet, opplyser den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen ECOWAS.

- Samtalene skal ledes av presidenten i Guinea, Alpha Condé i Banjul fredag morgen. Hvis Jammeh ikke har gått med på å forlate Gambia innen klokka 12, vil vi definitiv gripe inn militært, sier ECOWAS-leder Marcel Alain.

Presidenten hadde opprinnelig frist til midnatt, natt til torsdag, med å gi slipp på makten.

(NTB)

fra norsk tipping

- Skadene er begrenset til de søppeldunkene hvor brannene har startet. Nå har vi flere patruljer som er ute og prøver å hindre flere tilfeller og få tak i den eller dem som står bak, sier operasjonsleder Gisle Småge i Sør-Øst politidistrikt til NTB.

Småge sier de tre sakene settes i sammenheng.

- Alle stedene er forholdsvis nær sentrum, men tidsintervallene mellom hendelsene tyder på at personene som har gjort dette flytter seg rundt med et kjøretøy, sier operasjonslederen.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): For mellom tre og fire år siden bygde Pål Morten Borgli en hytte i Lindesnes kommune.

Pål Morten Borgli (Frp) er varaordfører i Sandnes kommune, hvor han selv er bosatt.

Fra 1. januar måtte han begynne å betale eiendomsskatt for hytta i Lindesnes.

- For meg blir det bortimot 10 000 kroner i året, jeg som ikke bruker kommunens tjenester i det hele tatt, sier Borgli til Fædrelandsvennen, som først omtalte saken.

Ordfører synes også skatten er urettferdig

- Selvfølgelig er det folk som reagerer på at jeg ikke kan betale eiendomsskatt, men jeg peker på et prinsipp som omhandler at jeg skatter til kommunen jeg bor i. Der bruker jeg offentlige tjenester som skole og barnehage. Så har jeg valgt å bygge hytte i en annen kommune på et tidspunkt hvor det ikke var eiendomsskatt, sier Borgli til Dagbladet i en munter tone.

Etter flere år uten eiendsomsskatt, har Lindesnes kommune nå besluttet at de er nødt til å innføre det for å få budsjettet til å gå opp.

- Jeg synes også at skatten er urettferdig og at den rammer feil, men det er min fordømte plikt å levere et budsjett i balanse, sier ordfører i Lindesnes kommune, Janne Fardal Kristoffersen (H), til Dagbladet.

- Når utfordringsbildet endrer seg og vi får lavere statlige overføringer og et mer kostbart brannvern, for eksempel, så var det rett og slett den siste muligheten vi hadde for å få inn de pengene som skal til for at innbyggerne våre de tilbudene de har krav på, fortsetter hun.

- Glad de ikke sa ja

Pål Morten Borgli forteller at han trives godt på hytta, og at han, på tross av eiendomsskatten, sannsynligvis kommer til å bli værende som fritidsboligeier i kommunen en stund til.

- Selv om jeg har en god inntekt og klarer å betale eiendomsskatten, er det ikke alle som har like god råd eller to inntekter. Ikke alle som har hytte er rike. Mange kjøper eller bygger hytte fordi det er en drøm de har hatt lenge.

Han mener at Lindesnes nå har lagt en stor belastning over på hytteeierne.

- Jeg føler at jeg ikke burde betale den skatten når jeg som gjest i kommunen bare gjør to ting: Koser meg og bruker penger. Så er jeg jo prinsipielt motstander av eiendomsskatt på noe man allerede har betalt for og skattet av. Jeg har betalt rundt en halv million kroner i moms på hytta, knyttet til bruk av leverandører og materiale. Jeg har konsekvent benyttet meg av lokale leverandører og støttet det lokale næringslivet i Lindesnes, sier han.

Da eiendomsskatten ble innført, sendte han et brev til kommunen hvor han tilbød dem å kjøpe hytta.

- Det gikk på at dersom jeg bare var til plunder og heft, kunne de få kjøpe hytta av meg til samme sum som jeg kjøpte for. Det var jo et godt tilbud, så jeg er litt glad for at de ikke sa ja, sier Borgli og ler.

Et valg mellom flere onder

For ordfører Janne Fardal Kristoffersen takket pent nei til tilbudet.

- Jeg har jevnlig dialog med varaordføren og jeg synes det er hyggelig at han har fått et flott feriested her. Vi er en attraktiv kommune med 2000 ferieboliger og jeg skjønner at ingen liker en ekstra skatt, men i valget mellom onder, var det dette vi endte opp med.

Med 2000 ferieboliger, opp mot 5000 innbyggere, vil eiendomsskatten utgjøre en nødvendig inntekt for kommunen.

- Hadde vi måttet kutte i utgifter, hadde det gått utover lovpålagte oppgaver, og det kan jeg faktisk ikke gjøre. Så er det også sånn at de som eier feriebolig her og som for eksempel har behov for hjemmehjelp, får det på Lindesnes’ regning.

Det er et behov som de merker at blir stadig større.

- Hytteturister blir eldre og noen trenger betydelig pleie. Da kan de faktisk velge å være månedsvis på hytta og vi må stille opp med det de måtte trenge. Vi kjører ut til flere av hyttene med båt, forteller Kristoffersen.

Når det gjelder Borglis hytte, har han faktisk fått tilbud fra andre.

- Det skal ikke stå på det. En ordfører kontaktet meg og tilbød meg en hyttetomt. Det er kjempemorsomt og spennende, men jeg har brukt mye tid på å sikre meg denne hytta.