bilindustrien

Vinnersjanse 1 : 98 mill per rekke

fra

- Jeg trodde jeg fikk et hjerteinfarkt, og at jeg skulle dø mens jeg kjørte bil.

Det sier Frank Nilsen (36). For seks år siden opplevde han å miste kontroll over eget liv. Det viste seg å være hans første panikkanfall. Etter det skulle panikken hans vare kontinuerlig i fire måneder. Det førte til store endringer i livet hans.

- Det var en ekstremt ubehagelig opplevelse: Det ble tungt å puste, jeg fikk strekk i brystet og verden ble diffus.

Et ubalansert liv

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. En panikklidelse er en angst for panikksymptomer og den kan opptre flere ganger om dagen til bare noen få i året. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn.

Da Frank reiste hjem til Norge, klarte han ikke å leve livet som før. Han måtte la bilen stå, klarte ikke å sitte i sofaen og ikke gå i butikken.

- Jeg var godt trent på den tiden, men raste ned fra 105 kilo til 80 kilo. Jeg klarte ikke å gå ut av huset. Jeg prøvde konstant å finne ut hva det var som var galt med meg, sier han.

Frank bestilte alle bøker han kunne finne om psykologi og kropp og leste seg opp.

- Jeg jobbet som prosjektingeniør i et oljeselskap, som førte til et veldig stressende liv. Etterhvert forsto jeg at årsaken til angsten min var at jeg levde et ubalansert liv. Jeg begynte å gå turer i skogen. Det viktigste for meg var å roe ned kroppen.

Han oppsøkte også profesjonell hjelp, men fikk best hjelp ved å lese seg opp om problemet.

Etterhvert sluttet Frank i jobben og begynte å praktisere yoga og mindfullness. Han skiftet også yrke og utdannet seg til mentaltrener. I dag jobber han med å hjelpe andre i podkasten «mental trening».

- Nå er det lenge siden jeg har opplevd angst. Hvis det skulle komme, så er jeg klar for det og vet hva det er for noe. Det har reddet meg, sier han.

Beste behandling

En ny studie viser at kognitiv adferdsterapi er den beste behandlingen mot panikkangst. I studien fikk 200 mennesker med panikkangst prøve forskjellige vanlige behandlingsmetoder. De varte i omlag tre måneder á 45 minutter hver uke.

De sammenlignet kognitiv atferdsterapi, panikk-fokusert psykodynamisk psykoterapi, og anvendt avslapningstrening for panikklidelse med og uten agorafobi (frykt for åpne plasser eller situasjoner med mange mennesker til stede, red.anm). Studien ble publisert i Journal of Clinical Psychiatry. De fant også at pasientene foretrakk terapi framfor medisiner.

Resultatet er Asle Hoffart, professor ved Universitetet i Oslo og psykologspesialist ved Modum bad, enige i. Han har spesialisert seg på panikklidelser.

- Kognitiv terapi er den behandlingen som er mest forsket på og gir best resultater, sier han.

Unngår situasjoner

Kognitiv terapi tar utgangspunkt i hva som opprettholder angsten og hvordan man tolker angsten.

- Ofte tolkes brystsmerter som hjerteinfarkt, svimmelhetsfølelse som at man kommer til å besvime og ikke våkne igjen, eller tranghet i halsen, som om man ikke får puste. Problemet er hvordan man tolker de kroppslige endringene. Det er sånn angsten skapes, sier Hoffart.

Hva man gjør når man blir redd, er også avgjørende.

- Du vil kanskje sitte ned for å redde hjertet, eller puste tungt for å få luft, eller holde deg fast for å ikke besvime, sier Hoffart og fortsetter:

- Så vil du tenke at det var derfor jeg overlevde, fordi jeg pustet, satt meg ned eller holdt meg fast. Mange av de tingene man gjør forsterker symptomene. I kognitiv terapi finner man alternative tolkninger, ved å utforske tankene og de trygghetsadferdene som forsterker følelsene.

En behandlingstime kan være at man går gjennom et nylig panikkanfall, forteller Hoffart. Sammen med behandler tegner man opp anfallet, hvordan det startet og hvordan det artet seg. Det neste skrittet er å undersøke om det finnes noen andre tolkninger av anfallet, forteller Hoffart.

- Når man har funnet ut av alternative metoder, så tester han eller hun ut andre reaksjoner. Hvis du kjenner brystsmerter, så løp opp en trapp eller hopp i et tau. Prøv å belaste hjertet. Test ut tankene. Angst er ubehagelig, men ufarlig, sier han.

Tori Mauseth, universitetslektor i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo mener det hjelper å forstå hva som skjer med kroppen når man får angst.

- Det er veldig skremmende for mange, fordi det kan oppleves som veldig sterkt kroppslig. Det er viktig å forstå at det ikke er farlig og at du ikke dør, sier hun.

Maurseth anbefaler å lære seg pusteøvelser.

- Pust med magen.

Vinnersjanse 1 : 98 mill per rekke

fra

FILM: To personer, i dette tilfelle en akademiker og en journalist, møtes. De kjenner hverandre fra før. Journalisten spør hvorfor akademikeren er i samme rettssal som henne. Han svarer: «Som professor i internasjonal politikk med fordypning i nordområdene, så …»

Dette er et tilfelle av den mest utbredte manussyken i norsk film og tv. Epidemien har gått noe tilbake de siste årene, men som regissør og manusforfatter Stig Svendsen ser ut til å ha blitt rammet spesielt hardt av. Det tydeligste tegnet på at en film er smittet, er brå og insisterende anfall av overtydelighet. Som når en person umotivert forteller en annen om hvem han er og hva han driver med, når vedkommende åpenbart vet dette fra før.

Mystisk tape

Journalisten Harrieth (Kari Bremnes) skal få alvorligere ting å tenke på enn hvorfor gamle venner lirer av seg overflødig informasjon. For det første har hun filmjournalistens obligatoriske alkoholproblem. For det andre har det kommet en mystisk tape i posten. Der diskuterer mumlende stemmer på norsk og russisk og synes å snakke om Kings Bay-ulykken Svalbard, den som felte regjeringen Gerhardsen i 1962, et helt år før ulykken faktisk skjedde.

«Kings Bay» er noe såpass originalt, evt. pussig, som en film om en skjult skandale basert på en reell skandale, på at det var enda mer hemmelighetskremmeri bak hemmelighetene.

Snøvakkert Tromsø

I første del er det mye fint i «Kings Bay». Visuelt er det helhetlig: Kvadratene fra åpningsvignetten bevares, i bildene der den vesentlige handlingen foregår i en opplyst bakgrunn, betraktet gjennom rutemønsteret i vinduer og rekkverk. Fine tagninger overfra illustrerer isolasjonen til reporteren som kjemper i motbakke, og lar Tromsø vise seg fra en snøvakker side. Klippene er raske og med snev av vidd.

Men problemene blir bare tydeligere og tydeligere. Kari Bremnes’ ansikt bærer kamera godt og hun er tiltalende nedpå, men for ofte synes artistens anstrengelse ved å være på bortebane, når hun blir anspent i kjeven og stirrende i blikket uten at det synes å være meningen. Nordlys-redaksjonen som omgir henne er stereotypisk gneldrete. Og den storpolitiske intrigen som pakkes opp, er så banal at den raskt blir usannsynlig. Skummelheten bygger seg opp gjennom lange scener uten at det er noe skummelt som skjer – utover at Harrieth for eksempel får levert en konvolutt som ikke inneholder noe hemmelig eller sensitivt, men gamle avisutklipp om Kings Bay-ulykken, med andre ord noe av landets mest tilgjengelige informasjon. Og slutten fordrer et syn på folks nyhetstilførsel og medienes rolle som har akutt behov for en oppdatering. På en måte fremstår «Kings Bay» litt som om «Orions belte» skulle våkne en dag og prøve å leve som før, uten å ta innover seg at tiden har gått.

Mediefolkene som svermer rundt i «Kings Bay» er ellers blottet for bakgrunn og særtrekk. På den måten unngås både forsinkelser og føleri, historien svupper i havn på drøye halvannen time, uten for mange løse slintrer. Men det bidrar også til følelsen av anonymitet, av å ha sett noe som ikke hører så mye hjemme på kino som på en lineær-tv-skjerm en torsdag kl. 23.05, når man bare trenger litt lettfattelig krim for å få tiden til å gå mens man ikke helt orker å legge seg.

Vinnersjanse 1 : 98 mill per rekke

fra

(Dagbladet): Tingretten har dømt både en kommune, en skole og rektoren ved skolen for brudd på opplæringsloven i forbindelse med seksuelt overgrep mot en elev i 2014.

Det er første gang en slik sak er prøvd for retten, skriver Romerikes Blad, som har anonymisert kommunen, skolen og rektoren.

Eleven – en gutt – ble utsatt for seksuelle overgrep fra andre gutter.

Til tross for at det var fattet vedtak om at gutten og overgriperne skulle holdes adskilt, måtte gutten i en lang periode dele garderobe med dem.

Rektor fulgte ikke opp

Det var politiet som reagerte på at skolen varslet om hendelsen for seint og ikke fulgte opp egne vedtak.

Kommunen, som skoleeier, nektet å vedta et forelegg på 15 000 kroner.

Derfor havnet saken i tingretten, som har idømt kommunen en bot på 40 000 kroner i tillegg til saksomkostninger på vel 70 000.

Rektoren ved skolen er dømt for overtredelse av opplæringsloven i forbindelse med at skolens tiltak ikke ble fulgt opp godt nok.

Vinnersjanse 1 : 98 mill per rekke

fra

(Dagbladet): En mann er funnet død i Melhus sør for Trondheim. Politiet etterforsker saken som et mistenkelig dødsfall, melder NTB.

Trøndelag politidistrikt opplyser i en pressemelding at de fikk melding om funn av en død mann i tettstedet Ler klokka 12.58. Han ble erklært død av lege på stedet.

Ingen er så langt pågrepet i saken. Kriminalteknikere er ankommet åstedet og gjør undersøkelser, imens foretas vitneavhør.

Operasjonsleder Bernt Tiller sier politiet ikke vil uttale seg mer om saken før en planlagt pressekonferanse på lensmannskontoret i Melhus klokka 16.

Dagbladet følger saken.

Vinnersjanse 1 : 98 mill per rekke

fra

(Dagbladet): 27. januar i fjor ble en nå 26-årig mann funnet skutt i trappeoppgangen hjemme på Torshov i Oslo. En jevnaldrende gjerningsmann ble sett løpe fra stedet.

Offeret var truffet av to skudd – ett streifet hodet, mens det andre traff ham i brystet. Skadene var livstruende, men mannen berget livet på sykehuset.

Den mistenkte gjerningsmannen ble ei drøy uke seinere pågrepet på toget på vei til Malmö. Han har sittet varetektsfengslet siden, siktet for drapsforsøk, men ble torsdag for ei uke siden løslatt av Borgarting lagmannsrett.

Trodd av Statsadvokaten

Den 26-årige svensk-somalieren innrømmer å ha skutt Oslo-mannen, men hevder det skjedde ved et uhell. Dette tror Oslo statsadvokatembeter ham på, i strid med politiets oppfatning.

- Vi etterforsket saken som drapsforsøk. Etter en samlet bevisvurdering mener Statsadvokaten at det ikke er grunnlag for å tiltale ham for dette, og han ble løslatt fra varetekt etter anke til lagmannsretten, sier politiadvokat Hilde Strand til Dagbladet.

- Vi har hatt ulike vurderinger av bevisene. Nå er det opp til Riksadvokaten å behandle klagen, sier statsadvokat Nina Harboe Jensen Søndersrød til Dagbladet.

- Har sittet innendørs

Skuddofferet sier han ble utsatt for et forsøk på æresdrap, og sier til Dagbladet at han er livredd for å bli oppsøkt av gjerningsmannen.

- Jeg har sittet innendørs siden jeg fikk vite om det. Jeg er ikke tilbudt sikkerhet, ingenting. Jeg er redd for at noe kan skje foran barna, sier 26-åringen.

Han forteller at han sliter med seinskader etter skytingen.

- Jeg har to brudd i ryggen, posttraumatisk stresslidelse og håravfall. Den ene lungen har bare 30 prosents kapasitet, sier han.

Kvittet seg med klærne

Tiltalen fra Oslo statsadvokatembeter forelå rett før jul og lyder på uaktsom kroppsbeskadigelse, ulovlig våpenbesittelse og å sette offeret i en hjelpeløs tilstand. Fornærmede og hans bistandsadvokat Knut-Ole Bakke Hansen er svært uenige i tiltalebeslutningen, og har påklaget den til Riksadvokaten.

- Jeg er sjokkert. De har lagt vekt på feil ting. Jeg føler meg som en fjerderangsborger, uten rettssikkerhet, sier 26-åringen.

Mannen sier det dreier seg om forsøk på æresdrap, siden han hadde et forhold til gjerningsmannens søster uten familiens godkjennelse, noe et vitne støtter ham på i avhør.

26-åringen peker på at gjerningsmannen ikke tilkalte legehjelp, men i stedet kvittet seg med våpenet, klærne og en mobiltelefon, og dessuten flyktet til Sverige.

Oslo-mannen understreker også at gjerningsmannen i utgangspunktet ikke visste hvor han bodde, men dukket opp uanmeldt, uten å ringe på klokka, og skjøt ham på kloss hold. Etter skytingen dro han dessuten til en venn og spilte Playstation.

- Det er for mange ting som ikke stemmer. Dette var helt tydelig planlagt, sier 26-åringen.

Like forklaringer

Gjerningsmannens forsvarer Tor Even Gjendem har levert et tilsvar til klagen, og avviser offerets påstander. Han påpeker at tiltalen er helt i tråd med hva klienten har forklart, inkludert at skuddene falt under et basketak, der fornærmede gikk til angrep og grep tak i pistolen.

- Det var kamp om våpenet, sier han.

Gjendem understreker også at fornærmede endret forklaringen sin radikalt fra første gang, da han lå i sykesenga, til politiets rekonstruksjon noen måneder seinere.

- Førsteforklaringene deres var helt samsvarende, og fornærmede hadde jo ingen mulighet til å bli påvirket siden han lå bevisstløs på sykehus, sier advokaten.

Gjendem sier klienten tok opp våpenet hjemme hos fornærmede fordi han prøvde å forklare at noen var ute etter dem. Men offeret misforsto.

- Han prøvde å forklare alvoret, og tok fram våpenet for å tømme det for patroner. Det oppfattet fornærmede som ladegrep, det ble kamp, og det ble avfyrt vådeskudd, sier advokaten.

Våpendel funnet

Han mener klienten har de tekniske bevisene på sin side – bl.a. ble en liten del av Browning-pistolens sluttstykke funnet på åstedet. Det underbygger ifølge ham slåsskampscenarioet.

- Men hvorfor flyktet han da til Sverige?

- Han hadde fått signal om at fornærmedes brødre skulle ta ham, og trodde ikke han ville få beskyttelse i Oslo.

Forsvareren trekker også i tvil hvorvidt klienten visste at søsteren hadde et forhold til fornærmede; det skal undergrave æresdrappåstanden.

- Det er en høyst uvanlig klage, understreker Gjendem.

Han sier at den lange varetektstida trolig ikke får noe etterspill, ettersom klienten – dersom han blir dømt etter den nåværende tiltalen – har sittet fengslet omtrent like lenge som han vil måtte sone.

- Redde vitner

Skuddofferet sier han kan tilbakevise alle påstander fra forsvareren.

- Hvorfor endret du forklaring?

- Jeg husker ikke første forklaring. Jeg forklarte meg om hva jeg trodde skjedde. Men tilbake på åstedet husket jeg hva som hadde skjedd, sier 26-åringen.

Han sier han prøvde å strekke seg mot den bevæpnede mannen, men ikke rakk fram før skuddene falt.

- Hvorfor lå en del av våpenet igjen?

- Det er mange ting som kan ha skjedd. Han skjøt jo, og pistolen var varm, sier 26-åringen, som understreker at det er snakk om en svært liten metalldel.

Han hevder også at flere vitner ikke tør å forklare seg, siden de er redde for represalier fra tiltalte.

- Det har vært vanskelig å få vitner inn til avhør, sier politiadvokat Strand.

fra norsk tipping

Barack og Michelle Obama har forlatt Trump-land til fordel for karibisk luksus. Det rapporterer blant andre The Virgin Islands Daily News.

I går ankom det tidligere presidentparet øya Necker Island som tilhører de Britiske Jomfruøyene. Skjønt, strengt tatt tilhører denne karibiske paradisøya Virgin-gründer og milliardær Richard Branson.

Necker Island er ikke så stor, bare 30 hektar. Til gjengjeld er øya en av de vakreste i hele Karibia. Hvit sand, lekre strender, herlig klima og overdådig luksus er stikkordene.

Øya er helt og holdent eid av Branson, men øya – inkludert de fasjonable balinesisk-inspirerte villaene og alle de lekre svømmebassengene, leies tidvis ut til turister. Det vil si, de ytterst få som har råd til å betale.

Ifølge Huffington Post, starter døgnprisen på snaue 700 000 kroner. Da får du imidlertid leie hele øya, som har plass til maksimalt 30 gjester.

Rundt 100 personer er sysselsatt for å holde fasilitetene på øya, som er bygget opp etter øko-vennlige prinsipper, i orden til enhver tid.

Og det som skal holdes orden på innbefatter blant annet kitesurf-parken, dykkerbåtene, zip-liner og et stort spa.

Ifølge The Virgin Islands Daily News ankom det tidligere presidentparet i Richard Bransons privatjet fra Palm Springs i California.

Før de ble skysset ut til Bransons paradisøy tok Barack og Michelle seg smilende tid til å posere på bilder sammen med funksjonærene i immigrasjonskontrollen.

De hadde ingen problemer i passkontrollen.

Det har de neppe med å nyte livet på Necker Island heller.

Det er ikke kjent hvor lenge Barack og Michelle Obama skal feriere på øya.

fra norsk tipping

Væpnede menn trengte seg onsdag morgen inn i hotellet i Somalias hovedstad Mogadishu etter å ha sprengt en bilbombe rett utenfor hotellet.

Minst 14 personer er drept i et angrep mot et hotell i Somalias hovedstad Mogadishu, ifølge politi og øyenvitner. Flere journalister skal være såret.

En rekke politikere antas også å befinne seg på det populære hotellet Dayah Hotel i sentrum av byen.

Politiet melder at angrepet startet med en kraftig bilbombe utenfor hotellporten. Den ble etter alt å dømme utløst av en selvmordsbomber. Det meldes også om skyting på stedet.

Like etterpå stormet flere personer som mistenkes for å tilhøre ekstremistgruppa al-Shabaab, hotellet. Øyenvitner forteller at det kan høres flere skuddsalver.

Dayah Hotel besøkes hyppig av forretningsfolk, politikere og offentlige ansatte.

I juni stormet væpnede menn et annet hotell i Mogadishu. Da ble minst 14 personer drept. To uker tidligere ble 15 personer drept i et annet hotellangrep. Blant ofrene var to somaliske parlamentarikere

(NTB)

fra norsk tipping

Formuleringen som brukes i programforslaget er: «Frp vil fjerne tilskuddsordningen for trossamfunn», og dette omfatter også Den norske kirke, bekrefter Bjørn-Kristian Svendsrud, FpU-formann og medlem i programkomiteen overfor Fri Tanke.

– Det betyr at vi vil kutte all offentlig støtte til Den norske kirke og alle de andre tros- og livssynssamfunnene. Det åpner muligheten for å redusere det totale skattetrykket og sette folk i stand til å betale selv der de ønsker å være medlem, sier han.

Svendsrud presiserer at dette så langt kun er et forslag fra programkomiteen og ikke kan regnes som offisiell Frp-politikk før det eventuelt vedtas på landsmøtet.

– Vår løsning vil bidra til flere bevisste og aktive medlemmer, som er medlem fordi de ønsker det og som er villige til å betale for det, sier han.

Svendsrud opplyser at Frp ønsker å opprette en egen tilskuddsordning for å ivareta og vedlikeholde kirkebygg som har kulturhistorisk verdi.

(NTB)

fra norsk tipping

(Dagbladet): Nederlands statsminister Mark Rutte tar i et åpent brev til landets innbyggere til orde for at de «som nekter å tilpasse seg, og kritiserer våre verdier bør tilpasse seg, eller forsvinne».

Brevet ble publisert som en helsides annonse i en rekke av landets største aviser, og har allerede fått bred omtale andre steder i Europa. Blant annet The Guardian omtalte den i går.

Det er antatt at det åpne brevet har blitt publisert for at Ruttes liberale parti VVD skal forsøkte å vinne over noen av stemmene fra det innvandringskritiske og anti-muslimske partiet til Geert Wilders – PVV.

Taper terreng

Rutte, som videre i brevet skriver at den gjennomsnittlige nederlender blir stadig mer ukomfortabel med de som misbruker friheten de får etter å ha flyttet til landet, mener også at de «trakasserer homofile, plystrer på kvinner i korte skjørt og stempler vanlige innbyggere som rasister».

Rutte forsøker nå å bli gjenvalgt for andre gang, men har i den senere tiden tapt terreng på meningsmålingene.

Med mindre enn to måneder igjen til valget, ligger VVD bak PVV.

Selv om Wilders PVV ikke eksplisitt ble nevnt i det åpne brevet, var han rask med å slå tilbake på mandag. Han kalte Rutte «mannen med de åpne grensene, asyltsunamien, masseinnvandringen, islamiseringen, løgnene og bedraget».

Egget til rasehat

Høyreekstremisten Wilders ble i desember kjent skyldig i å ha kommet med hatefulle ytringer, men han ble ikke idømt straff.

Wilders (53) var tiltalt for å ha krenket marokkanere som gruppe og for å ha egget til rasehat etter at han uttalte seg om marokkanere som bor i Nederland under et valgmøte i 2014.

Selv om domstolen kjente Wilders skyldig, ble han altså ikke idømt fengselsstraff eller bot. Det skrev NTB.

I helga var han på plass da Europas ytre høyre-partier var samlet i tyske Koblenz der blant annet innsettelsen av Donald Trump som president i USA ble viet stor oppmerksomhet.

- I går markerer et nytt Amerika, i dag et nytt Koblenz og i morgen et nytt Europa, sa Wilders til de om lag 800 deltakerne.

Valget i Nederland holdes 15. mars.

fra norsk tipping

• Dette er en livesak som oppdateres fortløpende.

ULLEVAAL (Dagbladet): Therese Johaug smilte til advokat Niels R. Kiær da han kom mot henne og håndhilste. Ellers har hun sittet spent og sett på. Utenfor lokalet står fire personer og kikker inn gjennom vinduet. De blir vist vekk fra området etter at advokat Christian B. Hjort ga tegn til rettsbetjent Henriette Hillestad.

Johaug sitter med ryggen mot gressmatta på Ullevaal. Mens Kiær legger fram for domsutvalget at Antidoping Norge mener hun har vært uaktsom, ser Johaug rett på ham hele tiden. Uten å blunke.

Advokat Hjort og advokatfullmektigen noterer mens han snakker. Kiær sier:

- Ved lavere skyldgrad kan straffen reduseres til 12 måneder. Johaug sier at hun ikke så dopingmerket på esken. Kjernen i saken er at hun heller ikke så etter. Domsutvalgets viktigste oppgave blir å se på Johaugs aktsomhet. Hun har avlagt 88 dopingprøver, hvorav alle negative, inntil den aktuelle, innleder han.

Kiær tar så for seg utøverkontrakten mellom henne og Norges Skiforbund og påpeker at hver utøver plikter å ikke benytte preparater som er eller kan være i strid med NIFs eller WADA. Så sier han, noe overraskende:

- Johaug har ikke gjennomført Antidoping Norges opplæringsprogram «Ren utøver». Det skal sikre et minimum av antidoping-kunnskap.

SMS-ene som bekrefter solstikk

Dernest påpeker Kiær hva Johaug uttrykte like før hun avla den positive dopingprøven, at 28-åringen fra Dalsbygda forfektet hvor nøye hun er med å sjekke alt hun får inn i kroppen.

- Jeg sjekker både én, to og tre ganger, sa Johaug to uker før hun testet positivt for clostebol etter å tatt kremen Trofodermin for å behandle en solskadet leppe.

Kiær viser også fram bildene av Johaugs solbrente leppe. Han sier videre at solstikket hun fikk, er bekreftet gjennom SMS-er til venninner. Kiær leser opp meldingene til og fra venninner, som brukes som bevis:

- Jeg fikk solstikk på lørdag og har vært slapp, men nå ser det ut til at det løsner.

Et annet eksempel:

- Så har jeg slitt med solstikk i flere dager og har vurdert å reise hjem. Men nå ser det bedre ut.

Mengden clostebol

Dernest opplyser Kiær at konsentrasjonen av clostebol var 13 nanogram per milliliter i Johaugs positive prøve, som ble testet hjemme 16. september 2016 kl. 06.00.

Dermed er ett av de ubesvarte spørsmålene i Johaug-saken endelig besvart. Verdiene til den italienske syklisten Stefano Agostini var til sammenkigning bare 0,7 nanogram. Han ble utestengt i 15 måneder.

- Men det er altså forenlig med å ha fått i seg kremen, sier Kiær.

Han kritiserer også Bendiksen valg om å kjøpe et legemiddel på et italiensk apotek som ikke kunne engelsk.

- Å kjøpe hos en apoteker som ikke kan engelsk, er en åpenbar feil av legen, sier Kiær.

Voldsomt medietrykk

15 journalister og 12 fotografer er til stede i salen under høringen til Therese Johaug. Ytterligere 30 journalister følger høringen fra Colosseum, som anses som en forlengelse av rettslokale.

Medietrykket er enormt og forverrer belastningen for Johaug, som likevel ønsker full åpenhet, all den tid hun ønsker å få sannheten fram. Samtidig legger hun ikke skjul på at medietrykket er tøft å håndtere.

- Jeg prøver å lese minst mulig av kommentarfelt og saker om meg selv. Mange støtter meg, men andre gjør det ikke. Jeg vet at jeg ikke har godt av å lese det som står om meg. Jeg blir skremt av omfanget. Jeg blir skremt av hvor mye saken blir omtalt, sa Johaug til Dagbladet for noen uker siden.

- Hva skremmer deg mest?

- Det er så mange meninger. Alle skal mene noe. Hvis man sammenligner det med hvor mye andre og mer alvorlige saker blir omtalt, er det ganske spesielt. Det er viktig å ha et perspektiv.

Johaug: – Jeg leser bare overskriftene

28-åringen forsøker å unngå å lese om seg selv.

- Jeg leser bare overskriftene. Jeg klikker nesten aldri inn på sakene. Det gjorde jeg ikke før heller, i hvert fall ikke hvis jeg skjønner at det er noe negativt. Da blir jeg bare irritert. Det jeg ikke kan gjøre noe med, holder jeg meg unna. Hvis det er en god kronikk eller noe positivt, kan jeg kanskje gå inn og lese saken, fortalte Johaug.

- Dette er det tøffeste en toppidrettsutøver kan oppleve. I tillegg kommer dette medietrykket. Det er en grense for hvor mye en sak skal blåses opp. At det har blitt så enormt, er jeg sjokkert over. Det er viktig å huske på det menneskelige perspektivet her. Jeg er bare et menneske. Det føles veldig brutalt. Belastningen er enormt stor.