Den sist siktede mannen er i 30-åra og ble pågrepet i går. Han er siktet for grov kroppsskade med døden til følge, men ble løslatt etter avhør i går.
Avdøde ble funnet i en leilighet i tettstedet Ler, og politiet har en storstilt etterforskning i gang for å komme til bunns i saken. I går ble en mann i 20-åra pågrepet og siktet.
Det nasjonale museet for populærmusikk, Rockheim, fortsetter å hedre artister og band som har vist utholdenhet og betydd mye for mange over lang tid.
«De fire store» er på veggen
Rockheim har helt siden åpningen i 2010 hedret artistveteraner, med 2011 som første året. Jokke, DumDum Boys og DeLillos ble innlemmet i henholdsvis 2011, 2012 og 2014.
I dag ble Raga Rocker med – og dermed er alle «De fire store» med i den eksklusive klubben.
Dermed kan vi slå fast at alle gode ting er tre, for Raga var også nominert i 2012 og 2014.
- Punk, prog og humor
Prosjektleder for Rockheim Hall of Fame, Terje Nilsen, synes at Ã¥rets valg er spennende – ikke minst fordi det er tre band.
- De tre utvalgte speiler en stor bredde i norsk musikk, her det garasje/punk, humor/show og progrock representert, sier Nilsen til Dagbladet.
Nominasjonskomiteen har bestått av Jan Eggum (komiteleder), Sissel Guttormsen, Lars Vaular, Ingrid Kindem, Bertine Zetlitz, Larry Bringsjord og Arvid Skanche-Knutsen. Nærmere 200 bransjefolk har deretter stemt fram de tre vinnerne
Michael Krohn var ikke der
Men Michael Krohn, frontfiguren som skyr medierampelyset, var ikke til stede. Fra bandet kom bassist Livio Aiello og trommeslager Jan Arne Kristiansen.
Raga Rockers består/har bestått av:
Michael Krohn, Livio Aiello, Eivind Staxrud, Arne Sæther, Jan Arne Kristiansen, Tore Berg, Nils Aune og Hugo Alvarstein. Bandet er fremdeles aktiv og har regelmessige konserter.
To «Fame»-priser til Teigen
Progrockbandet Popol Ace (tidligere Popol Vuh) herjet landet på 70-tallet. Det ble ført etablert under navnet.
Frontfigur og vokalist i bandet var Jahn Teigen.
Han var heller ikke til stede på Rockefeller i dag da de tre bandene ble presentert. Med dette får Jahn Teigen to innlemmelser i Rockheim Hall of Fame. Han ble også innlemmet, som soloartist, i 2012.
Popol Ace fikk Spellemannprisen i 1972 i kategorien «Beste gruppe».
Disse var med i Popol Ace:
Jahn Teigen, Pete Knutsen, Arne Schulze, Terje Methi, Thor Andreassen, Pjokken Eide og Asbjørn «Asa» Krogtoft – sistnevnte var ogsÃ¥ nominert nÃ¥.
Underholdt flere generasjoner
Dizzie Tunes er en showgruppe som ble dannet, hold dere fast, i 1959 – altsÃ¥ for 58 Ã¥r siden. Frontfiguren var Yngvar Numme, faren til TV2-profil Thomas Numme.
Yngvar Numme var ikke til stede under offentliggjørelsen i dag.
Men trommeslager Tor Erik Gunstrøm ble raskt «nestkommanderende» med sine skøyerstreker og kjeppe kommentarer. Tor Erik Gunstrøm ble også denne uka tildelt kongens fortjenstmedalje.
Disse var med i Dizzie Tunes:
Yngvar Numme, Tor Erik Gunstrøm, Øyvind Klingberg, Svein Helge Høgberg og Einar Idland .
Ingen kvinner denne gang
Dermed nådde ingen kvinner opp denne gangen. Verken Sissel Kyrkejbø eller Kari Brenes, som også ble nominert i 2015, ble innlemmet.
- Dessverre nådde ingen kvinner opp denne gang.
- Det var et tett løp og få stemmer skilte de nominerte fra hverandre. Men det går jo som kjent flere tog, sier Terje Nilsen i Rockheim.
De ni nominerte denne gangen var:
Alf Cranner, Asbjørn «Asa» Krogtoft, Bel Canto, Dizzie Tunes, Kari Bremnes, Popol Ace, Raga Rockers, Sissel Kyrkjebø og Tommy Tee.
Thomas Feldberg ny programleder
Terje Nilsen i Rockheim opplyser at innlemmelsen skjer 28. mai med konsert i Olavshallen med ulike artister. NRK1 gjør opptak, og programleder blir Thomas Felberg.
- Vi er glad for å ha fått med oss Thomas på laget. Han er jo som skapt for denne programlederrollen, sier Nilsen.
Lyst til å bytte ut stress, mas og hverdagslivet med et halvt års gratis opphold på ei vakker øy i Stillehavet sammen med kjæresten?
Vel, nå er det faktisk mulig.
Tasmania Park and Wildlife Service søker nemlig etter et par som kan bo på øya Maatsuyker i seks måneder, enten fra mars til september, eller fra september til mars de to neste årene.
Paret som blir valgt ut, vil bli tildelt et hus med fire soverom helt for seg selv. En grønnsakshage følger med. Og husleia er som sagt null kroner.
Værmålinger
Men helt ferie blir det likevel ikke. Det følger noen plikter med i kontrakten, men ikke verre enn at de synes overkommelige.
Oppgaven er å vedlikeholde øyas bygninger, passe på planter og utføre daglige meteorologiske målinger for Australias metrologiske institutt.
Tasmania er australsk territorium, og Maatsuyker ligger sør for sydspissen av det australske fastlandet.
Og der er det ikke alltid tropevarme. Fakrtisk kan du glemme alt som har med palmesus og hvite tropiske strender å gjøre.
Værhardt
Skal du tilbringe et halvår her, særlig i det australske vinterhalvåret må du regne med vind, mye vind. Det er målt vindkast på 176 kilometer/timen på øya. Det sies at de første fyrvokterne på øya hadde med seg kyllinger og høner, men at fjærkreet blåste på havet.
Og – TV eller internett? Glem det. Finnes ikke.
Men, om du vil ha et rolig avstressende halvår med noen som står deg nær, ligger forholdene så absolutt til rette.
Myndighetene krever imidlertid at paret som får tilbudet må være ved god helse, og egnet til å leve og jobbe i disse omgivelse. De må dessuten kjenne hverandre godt og ha et tett forhold. Så her holder det ikke å invitere med seg en tilfeldig Tinder-date på en seks måneders gratis ferie.
(Dagbladet): Eventyret med Chris Salvatore (31) og Norma Cook (89) i hovedrollene, begynte for omlag fire år siden.
De to bodde i samme leilighetskompleks i Los Angeles, og Norma pleide å vinke til Chris hver dag da han gikk til jobb. Det skriver magasinet People.
Chris, som var nysgjerrig på hvem denne eldre damen var, bestemte seg en dag for å banke på døra hennes for å slå av en prat.
- Jeg spurte om jeg kunne få komme inn og snakke litt. Hun bød på champagne, og vi ble venner med en gang, sier han.
- Elsker henne
Etter hvert begynte de to å tilbringe mer tid sammen. Samtalene dreide seg mye om mat og mote, men Norma fortalte også at hun hadde blitt diagnostisert med leukemi.
Selv har hun ingen nær familie, og for et snaut år siden forverret tilstanden hennes seg betraktelig.
Hun bestemte seg for å takke nei til å flytte inn på et pleiehjem, og var klar på at hun heller ville dø hjemme enn på et sykehus. Det var da nabo Chris grep inn, og ba henne flytte inn med ham.
- Vi har vært bestevenner i fire år. Jeg elsker henne, og det er ikke den ting jeg ikke vil gjøre for henne, sier han.
- En fin ting
De to deler nÃ¥ leiligheten til Chris – et samliv som dokumenteres i detalj pÃ¥ hans Instagram-konto. Norma fÃ¥r fremdeles besøk av hjemmesykepleien hver dag, men hun vet at hun snart skal dø. Legene har gitt henne omlag to mÃ¥neder igjen Ã¥ leve.
Chris forteller til People at hun er redd for at det er han som en dag skal finne henne død. Han sier at det kommer til å bli trist når hun går bort, men at det viktigste budskapet her er den usannsynlige historien om vennskap.
- Det er en fin ting. Man ser for seg at man ikke vil ha noe til felles med en person på 89, men alder spiller ingen rolle. Man vet aldri hvem som kan bli ens beste venn.
Denne uka ruller tredje episode av «Norske Talenter» på TV 2, og som vanlig blir det en variasjon av musikk, dans og andre spennende talenter. Men i fredagens episode skjer det også noe helt spesielt.
Raymond Eriksen (30) fra Karmøy frir nemlig til kjæresten Charlotte Nilsen (27) foran alle tilskuerne i både salen og på TV.
Til Seoghør.no forteller Raymond at det ikke var første gang han fridde.
- Jeg fridde 137 ganger, fordi yndlingstallene mine er 13 og 7. Jeg tullet jo opptil flere ganger med å fri, men Charlotte visste at da jeg fridde for 137. gang skulle det være på ekte med ring og hele pakka.
Saken fortsetter under bildet.
Ville gjøre det spesielt
Og inspirasjonen til selve frieriet fant han på Youtube, hvor han så en video der en mann hadde leid inn over 800 dansere for den store begivenheten. Da Raymond endelig skulle fri på ekte ville han også gjøre noe kreativt.
Men det var ikke bare frieri som stod i tankene da han meldte seg på talentkonkurransen.
- Jeg meldte meg jo på fordi jeg tror jeg har et talent og en formidlingsevne. Selve ideen til frieriet kom etter jeg hadde meldt meg på. Da kontaktet jeg TV 2, og de synes det var morsomt. Jeg fikk litt hjelp, men jeg styrte det meste selv.
Saken fortsetter under bildet.
Slet med rus
Men livet til Raymond har ikke alltid vært like lett. Han slet nemlig i flere år med rusproblemer hvor musikken var noe av redningen.
- Jeg har alltid vært glad i musikk, og jeg kommer fra en musikalsk familie. Når jeg rusa meg flykta jeg til musikken. Når jeg lager min egen musikk er det for å uttrykke følelser.
Sangen han skal opptre med i fredagens «Norske Talenter» er nettopp en slik sang. Han skal nemlig synge en låt han har skrevet selv sammen med en dame han satt i fengsel med. Og låten, den handler om ting han selv har opplevd i livet.
- Låten handler om foreldres kjærlighet til sine barn, og det at vi foreldre prøver å formidle til barna at de skal lære av våre feil. Jeg skrev den sammen med en kvinne i fengsel som har mye av de samme erfaringene, forteller han til Seoghør.no.
Saken fortsetter under bildet.
Gifter seg til sommeren
Og bryllupsplanleggingen er allerede godt i gang. Og nå gleder alle seg til bryllup.
- Vi gifter oss 19. august. Kirken er booket, invitasjonene er sendt ut og bryllupskjolen er kjøpt, så ting begynner å komme på plass til bryllupet.
- De fleste visste jo at jeg skulle fri på «Norske Talenter». Jeg tok jo runden til alle i familien til Charlotte og ba om grønt lys for å smelte meg inn i slekta, forteller Raymond.
«Norske Talenter» ser du på TV 2 i kveld 19.00.
TO DAGER med Johaug-drama der forsvarsadvokat Christian B. Hjort nesten snakket henne til full frifinnelse, samlet det meste av nordisk sportspresse til Ullevaal. I beste fall burde publikummet vært langt større. Norges Idrettsforbund ville ha direkte TV-sending, men ble stoppet av partenes frykt for at vitnene da kunne ha fått for dårlig beskyttelse. Det var synd:
Kampen for en ren idrett har sjelden hatt en bedre scene.
En direkte TV-overføring ville ha stoppet mange av de konspirasjonsteoriene som automatisk følger en nasjonal dopingsak, og det ville ha gitt en bred innføring i forskjellen mellom det å svindle idretten bevisst og det å bryte dopingregler.
DET blir en viktig forskjell uansett straff i Johaug-saken, og den oppfølgingen blir definitivt en internasjonal oppgave. Større variasjon i straffeutmålingene krever mer forståelse for ren idrett i de ulike nasjonale sportsmiljøene.
Under høringen pratet jeg med Jacob Hård; kommentatoren fra Sveriges Radio. Han var imponert over hvor åpent norsk idrett behandlet denne saken, og håpet vi nå skjønner mer av det å sitte som tiltalt i en dopingsak der du oppfatter deg som skyldfri.
JACOB HÅRD har selv bidratt godt der. Det var han som midt mens denne bølgen av mistro mot Norge skyllet over nabolandet, våget å sette spørsmålstegn ved selve mistroen. Hva er det ved kulturen vår som gjør at vi så lett blir dratt inn i det negativ i bedømmelsen av alle andre? Det at vi søker konspirasjon i stedet for kunnskap?
Der den folkekjære Hård var trygg nok til å utfordre sine egne landsmenn på holdningene deres til hva som ikke har skjedd i norsk skisport, må vi tørre å utfordre våre egne holdninger til hva som er doping. Mens mange av oss har tatt vår ærlighet og de andres uærlighet for gitt, har Johaug-saken lært oss en lekse:
Det er forskjell på det å dope seg bevisst og det å begå et brudd på dopingreglene.
Det er jo derfor Thereses forsvarer heller viste til retningslinjer fra Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) enn å sammenligne med tidligere enkeltdommer. Slik bygget han juridisk svært elegant en bro mellom Johaugs håp om full frifinnelse og den juridiske muligheten til å få det.
DEN broen går såvisst ikke via alternative virkelighetsoppfatninger som for eksempel at Therese Johaug etter ti år karriere i dopsporten langrenn hadde skjønt bedre hvordan hun skulle håndtert farlig medisin om hun hadde gått nett-kurset «Ren idrettsutøver».
Det er ikke svikt i idrettens mer eller mindre formelle daglige dopingvern dette dreier seg om. Det er den intuitive forståelsen av hva som er rett og galt, og den felles viljen til å gjøre det rette. Da nytter det lite i lengden hverken med et app-kurs i god moral eller en fariseerisk bokstavtro på forordninger. Bare med idrettsmiljøer som i alt sitt vesen står fast på gode verdier.
Miljøer der feil bare kommer som tilfeldighet; ikke som en felles moralsk svikt i miljøet.
Altså akkurat som i denne Johaug-saken.
HVORDAN den ender blir muligens likevel ikke klart med avgjørelsen fra den norske domsnemda. For advokat Christian B. Hjort ledet retten fra punkt til punkt mot en oppfatning av at Therese Johaug ved nettopp det å spørre landslagslege Fredrik Bendiksen hadde vært akkurat så forsiktig som hun måtte være:
- Det lyste ingen røde lamper. Landslagslegen hadde sett på den ødelagte leppen, det var han som hadde kjøpt salven og gitt den direkte til henne, understreket Hjort. For han er null straff naturlig og alt annet enn godt under 12 måneder utilsiktet i forhold til det WADA-koden krever.
Men en slik straff kan også få utilsiktede konsekvenser. Hjort framholdt at han bare hadde brukt idrettens egne regler i saken. Det virket overbevisende i retten og det hadde fungert for et bredt TV-publikum langt utover Norges grenser:
Om det fungerer i den ankesaken som kommer, er noe helt annet.
Akkurat som det å klare å skille mellom det å dope seg og det å bli dømt for brudd på en dopingregel.
Sosiale medier får i dag konkurranse ettersom vi ikke legger ut bilder og tekster av nok en pub eller diverse matretter først på Facebook og Instagram, men skryter på papir om at vi atter en gang sprader rundt i London. Igjen på jakt etter meningen med neste runde fra Irland. Denne skribent reiser sammen med en fra Trondheim, han som dro nettopp til London for å være nær punken i sin tid, alt dette mens Sex Pistols spilte i hans hjemby. #viktor
Vi skal også innom diverse små og store boksjapper, selvsagt konserter, besøke en by vi ikke har vært mye i tidligere (Bath) og vi skal nedover i divisjonene av engelsk fotball. Dette for å se Peterborough spille hjemme mot selveste Burton. Nei, vi reiser ikke dit ene og alene for at Martin Samuelsen igjen er på lån i klubben, men for å lufte kick and run-genet. #fish & chips
Verden går som kjent fort til helvete, derfor er det riktig å besøke Brexit og skjelle ut de britiske tufsene. Vi ankom London i går og gikk rett på indisk i Kensington High street. I dag er planen å tube ut til supre South Ealing (gamle trakter) for å drikke kaffe hos våre gamle venner, med aner fra Hellas, som driver Munson´s. Og, som du ser, et samfunn uten folk med aner fra andre kulturer er ikke mye verdt. Tenk bare på hvor elendig engelsk ligafotball hadde vært uten alle de spillerne som kjøpes inn fra planet Ball. Derfor: Ja, til mennesker fra hele verden (og, der får vi en mail fra en som tror han nedstammer fra vikingene). #heidust
Vi vil også sjekke ut hvordan denne bydelen har forandret seg siden vi bodde her i tre år fra 99 til 02. Samtidig er det i år et aldri så lite urundt jubileum ettersom det er 43 år siden vi første gang avla London et lite besøk en deilig sommer. Siden den gang er det blitt altfor mange turer der vi har opplevd dårlig fotball, truffet gærninger og raringer og nice people (viktig å skrive litt engelsk). Tidligere kom vi alltid hjem med bunker av vinyl, kanskje på tide å ta opp igjen denne tradisjonen. Vi skal også på konserter med Woodentops (100 Club) og Black Sabbath (sørtrønderrock) som blir varmet opp av Rival Sons. Gamle sa du? U bet. The End.
Senterpartiet får en oppslutning på 9,3 prosent på den siste målingen i DN. Det er det beste resultatet partiet har fått på 20 år. Samtidig faller MDG ut av Stortinget.
Ikke siden Sentio startet med politiske meningsmålinger for Dagens Næringsliv har Senterpartiet, som går fram med 1,3 prosentpoeng, samlet så mange stemmer som på januarmålingen.
Partileder Trygve Slagsvold Vedum peker både ulvesaken og den vedvarende sentraliseringskritikken mot regjeringen som to suksessaker for distriktenes og bøndenes fremste politiske våpendrager.
Meningsmålingen er dårlig nytt for regjeringen av flere grunner. Ikke bare er SV på frammarsj – partiet øker med 1,5 prosentpoeng til 5,1 prosent – både Høyre og Fremskrittspartiet er på tilbaketog. Høyre svekker seg med 0,5 prosentpoeng til 22,8 prosent, mens Frp går tilbake med hele 1,5 prosentpoeng til 12,1 prosent.
Når KrF og Venstre samler henholdsvis bare 5,4 (+0,6) og 4,3 (+0.9) prosent, får dagens samarbeidskonstellasjon bare 75 mandater, langt mindre enn de fire trenger for å sikre flertall i Stortinget.
Derimot ville Arbeiderpartiet, med sine 35,7 prosent (-1,1), hatt flertall sammen med sine rødgrønne venner – men også i en regjering utgått av Ap, Sp og KrF. Begge disse konstellasjonene ville fått 92 mandater samlet, godt over minimumsnivået for flertall, 85 mandater.
Miljøpartiet De Grønne og Rødt får henholdsvis 1,6 (-1,2) og 2,7 (+0,8). Rødt er dermed inne med to mandater, mens MDG er ute av Stortinget. Rødt har vært større enn MDG på mange ulike målinger de siste månedene.
«Jeg må bare få takke deg, Jensen. Du reddet livet mitt!» Berit dukket opp i tingretten mandag, for å se og støtte politimannen som for 25 år siden hjalp henne ut av rusmisbruket. I pausen ropte hun ut for at alle vi andre skulle høre henne.
«Jensen og Malden spanet på oss. Det var det som fikk meg ut av det helvetet,» fortalte hun etterpå og omtaler den tiltalte som «politi i ryggraden».
Den 60 år gamle dama er en av dem som har opplevd Eirik Jensens arbeid på gata. I selvbiografien forteller Jensen om flere han har hjulpet, et vitne skal seinere i rettssaken fortelle om den delen av politiets arbeid som likner en sosialarbeiders.
Slik har Jensen også hjulpet sin medtiltalte. Da Gjermund Cappelen var heroinavhengig, tok faren hans kontakt med Eirik Jensen – som tok vare på ham og fulgte informanten til Spania på avrusing. Det er over 20 år siden, samarbeidet har vært nært både før og etter.
I tre ukers utspørring av Jensen har Spesialenheten tegnet et bilde av dette forholdet som et personlig vennskap i strid med politiets informantinstruks. De har blitt så godt kjent at det har vært naturlig å snakke om private problemer og familie. Jensen spurte Cappelen om håndverkere og hotelltips. En gang fikk han ei dyr klokke i gave av storsmugleren – som han i avhør har benektet all kjennskap til. I går sa Jensen at han nå husket det som skjedde, og at han ga klokka tilbake etter en dag eller to. Han burde selvsagt aldri ha tatt imot gaven.
Reglene for informantbehandling ble nøye gjennomgått på rettssakens første dager, og det er ingen tvil om at Jensens forhold til Cappelen ikke er helt etter boka. «Gjøkunger», som Jensen kaller informantene, skal etter reglene føres i politiets informantregister. Informasjon skal loggføres, møter dokumenteres. Vi har fått inntrykk av en politimann som ikke følger de samme reglene som sine kolleger, instruksen er prinsipiell og klar.
I virkeligheten er likevel bare en av fire informanter registrert. 62 prosent av politiets informantbehandlere innrømmer at de ser en annen vei når kildene deres begår mindre kriminelle handlinger. Halvparten sier at de ofte eller av og til må handle i strid med reglene. 83 prosent av informantbehandlerne synes dessuten det er vanskelig å kontrollere informantene, slik at ulovlig provokasjon kan skje.
For politiet er informanter svært viktige, de er involvert i nesten to av tre alvorlige narkotikasaker og får i halvparten av tilfellene stor eller avgjørende betydning for oppklaringen. Eirik Jensen har jobbet med slik etterretning siden 1986 og helt fram til pågripelsen. Det forklarer ikke alt som kommer fram i denne saken, men informantbehandling er vanskelig å gjøre helt etter boka. At reglene tøyes, er altså mer vanlig enn det motsatte.
Masteroppgaven er basert på en undersøkelse blant politifolk som jobber med informanter. Flere av dem er sitert på måter som likner Eirik Jensens uttalelse i retten: «De beste er ofte de verste.» For å ha noe interessant å komme med, må man gjerne være involvert i kriminell virksomhet selv.
«Tystere» forventer belønning, og får som takk fra politiet hjelp med alt fra sosiale problemer til bedre soningsforhold. Rasch-Olsen beskriver hvordan praksisen åpner for en type korrupsjon der informanter får uakseptable fordeler og i en del tilfeller også penger.
Det drøyeste norske eksempelet til nå er den såkalte «tysterskandalen», der Mensur Laiq slapp straffeforfølgelse for en rekke grove kriminalsaker fordi han var informant for oslopolitiet. Han sa i avhør at han «pga. sine kontakter i politiet har følt seg som en konge, og han har kunnet operere ganske fritt.» Etter avsløringen ble Laiq dømt for kokainsmugling og flere væpnede ran.
(Dagbladet): En 79 år gammel mann ble funnet blodig og forslått i leiligheten sin i Skien. Det melder NRK.
Mannen ble også ranet, og gjerningspersonene stakk avgårde med mannens lommebok og mobiltelefon.
- Han ble funnet av en nabo, og umiddelbart sendt til legevakt i ambulanse. Han har senere blitt lagt inn på sykehus, sier operasjonsleder i politiet, Vidar Aaltvedt til statskanalen.
- Tre personer sto på dørstokken og dengte løs på mannen så fort han åpnet døra. De tok det de var på jakt etter, så stakk de fra stedet, fortsetter Aaltvedt.