Nyheten ble først offentliggjort på Facebook-sida til boka «Gode som gull – 30 år med håndballjentene», skrevet av tidligere Dagblad-journalist Stian Haraldsen.
«Nå har den tøffe bakspilleren fått det aller største gullet», skrev håndballbokforfatteren.
(Finansavisen): Den ferske olje- og energiministeren Terje Søviknes (FrP) delte tradisjonen tro ut lisenser i de modne områdene på norsk sokkel under gårsdagens oljeindustripolitiske seminar i Sandefjord.
29 selskaper – 56 lisenser
Ifølge Finansavisen delte Søviknes ut lisensandeler til 29 forskjellige selskaper fordelt på 56 forskjellige lisenser.
- Etter min mening et høyt tall, sa Søviknes til oljetoppene i salen.
Det han ikke kommenterte er at det er langt færre selskaper som søkte og som ble tildelt lisenser. Finansavisen kan fortelle at årets 29 selskaper er ned fra 48 selskaper for tre år siden. Oljenedturen har skremt vekk både små leteselskaper og store internasjonale oljeselskaper.
Som vanlig toppet Statoil også årets liste med 29 lisenser, der selskapet er operatør for 16 av dem. Nummer to på listen er nyfusjonerte Aker BP, som fikk 21 lisenser og 13 operatørskap.
Godt fornøyd Aker BP-sjef
- Det er en betydelig økning. Det som er viktigere er at vi har fått de lisensene som vi var mest interesserte i, sier Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik til Finansavisen.
- Og hvilke er det?
- Det er rundt våre kjerneområder; Johan Sverdrup, Alvheim, Ula, Gyda, Valhall og oppover langs nordlandsryggen, sier Aker BP-sjefen til Finansavisen.
- Dere begynner å nærme dere Statoil…
- Ja, det er hyggelig det, men vi ser fortsatt på oss selv som en utfordrer, nesten i alle dimensjoner, avslutter Hersvik.
De 56 utvinningstillatelsene Søviknes delte ut i går, fordelte seg på 36 i Nordsjøen, 17 i Norskehavet og tre i Barentshavet. Statoil og Aker BP dominerer listen. Nummer tre på listen over tildelte utvinningstillatelser som operatør er Shell med fire lisenser.
(Dagbladet): Sist gang det ble lagt fram en stortingsmelding om bioteknologi var i 2001-2002. Siden har den vitenskapelige utviklinga eksplodert – men politikerne har ikke fulgt etter med en ny stortingsmelding.
Under de rødgrønne var det Sp som trenerte saken. Nå advarer Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen Erna Solberg (H) mot å gå i samme felle.
- I dag er vi i en situasjon hvor dagens bioteknologilov ikke i det heletatt er oppdatert. Det må Stoltenberg-regjeringen ta sitt ansvar for, men det har tatt tid under denne regjeringen også, og nå er vi helt på overtid. Min oppfordring til helseminister Høie er at han rasker på slik at Stortinget rekker å ta stilling til den i denne Stortingsperioden, sier Micaelsen.
Lovte evaluering
Som sine forgjengere, har den blåblå regjeringen også lovet å legge fram en evaluering av loven. Den har latt vente på seg – og er nå utsatt til i vår.
Micaelsens frykt er at KrF blokkerer meldinga, slik Sp gjorde før dem.
Partiet har sagt klart i fra om at de vil motarbeide en liberalisering av loven.
Faktisk står det i regjeringens samarbeidsavtale med de to støttepartiene at det ikke skal innføres verken tidlig ultralyd-tilbud eller NIPT-blodprøve til alle gravide i stortingsperioden.
Micaelsen påpeker at mange viktige spørsmål – deriblant eggdonasjon – ikke står nevnt i avtalen, og mener den ikke er noe hinder for stortingsmeldinga.
Ikke noe hinder
- Jeg synes det er vanskelig å leve med at man i saker med et stort flertall på Stortinget, som ikke er berørt av noen samarbeidsavtale, og hvor teknologien og folkemeningen er gått forbi oss, ikke skal ta stilling til dette, sier Micaelsen.
Statsminister Erna Solberg (H) har i intervju med den kristne avisa Dagen likevel ikke turt å garantere at meldinga blir lagt fram som planlagt i løpet av våren.
Helsepolitisk talsmann Tone W. Trøen (H) i partiet legger ikke skjul på at særlig diskusjonen om eggdonasjon er vanskelig.
Hennes eget parti er selv splittet om saken, som ventes å bli et stort diskusjonstema på partiets landsmøte i vår.
- På dette området er det som alle andre områder sånn at man er nødt til å forhandle og avtale med andre partier. Siden Ap i løpet av åtte år ikke gjorde noe på dette området, synes jeg vi skal la denne prosessen gå, så får vi ta debattene og vurderingene når meldinga kommer til Stortinget, sier Trøen.
Samtidig som partiet selv må finne ut hva de mener, prøver de å avklare hva særlig KrF og V kan gå med på.
Kritisk
Micaelsen i Ap er opptatt av at et mindretall ikke lenger bør få blokkere for en slik stortingsmelding – og oppfordrer til at partigruppene «fristilles» fra avtaler med andre partier i spørsmålet om loven.
- Når det gjelder eggdonasjon ser det nå ut til å være flertall på Stortinget for å innføre det, men så lenge ikke saken kommer til Stortinget, får vi heller ikke diskutert det. Det mener jeg vi ikke kan leve med lenger fordi pasienter forventer at Norge skal være i front på dette området, sier Micaelsen.
- Det er vel litt dobbeltmoralsk av Arbeiderpartiet å si det, når dere selv lot dere stanse av et mindretall?
- Jeg er helt åpenhjertig på at vi hadde problemer med det. Det opplever helt sikkert dagens regjeringsparti også at de har, men det er ikke noen grunn til at man skal gjenta det nå, sier han.
(Dagbladet): Spesialenheten startet i dag utspørringen av eks-politimann Eirik Jensen med å spørre om oppussings- og restaureringsarbeid som Jensen og hans tidligere samboer gjorde på en gård de kjøpte i 2005 på Fenstad i Nes kommune.
Småbruket, fra 1873 ifølge Jensen, var tidligere et hjem for vanskeligstilt ungdom, og på eiendommen var det hovedhus, drengestue, låve med stall, et stabbur pluss 200 mål tomt.
292 250 kroner
Oppussingen av et bad på denne gården har den medtiltalte hasjbaronen Gjermund Cappelen forklart at han stod for. Ifølge tiltalen har badet en verdi på 292 250 kroner.
Jensen sier det var mye jobb med renovering av småbruket. I andreetasje var det flere toaletter som Jensen og samboeren rev. Der hadde de planer om å bygge badet Spesialenheten mener Cappelen betalte for.
Jensen sa i avhør og i dag i retten at han skaffet håndverkere og materiale, men at samboeren sto for det meste av arbeidet. I tillegg forklarer Jensen at han hadde håndverkervenner som hjalp ham.
Håndverker anbefalt av Cappelen
På badet brukte han imidlertid en håndverker anbefalt av Cappelen.
- Han ble ansvarlig for å bygge badet, sette opp gipsplater og himlingen. Han hadde en rørlegger som skulle stå for rørleggerarbeidet. Vi pekte bare hvor toalettet skulle være og hvor uttaket til dusjen skulle være. Også ble det etter hvert satt inn et boblebad der, forklarer Jensen.
Jensen sier så at snekkeren trolig bodde i Bærum.
- Hvordan fant du han? spør Spesialenheten-aktor Kristine Schilling.
- Jeg kom tilbake til Norge fra Sverige. Da vi kjøpte adressen hadde Cappelen dukket opp på banen. Jeg forklarte han at jeg hadde flyttet tilbake fra Sverige og kjøpt en gård som trengte en oppussingsjobb.
- Cappelen sa han nettopp var blitt ferdig med et oppussingsprosjekt og hadde hatt en veldig flink fyr. Han mente jeg burde kontakte ham. Jeg ringte, og han kom. Badet stod ferdig ribbet, og alt som skulle plasseres på badet var kjøpt inn. Han gikk en runde, tittet og kom med et prisoverslag på 120 000 kroner, sier Jensen.
Betalte ikke regning
Bakt inn i millionbeløpet Jensen er tiltalt for å ha mottatt fra Cappelen er verdien av oppussingen av badet på småbruket i Nes kommune, hvor Jensen bodde fra 2005 til 2010.
I avhør har Jensen ifølge VG forklart at han blant annet aldri betalte en regning på 120 000 kroner, fordi han ikke fikk tak i den aktuelle håndverkeren, en mann som døde for noen år siden.
- Skylder dere noen penger? spør Schilling.
- Håndverkeren kom aldri å hentet de 120 000 kronene. Det ble et veldig forsuret forhold etter denne fadesen med flisene. Han fikk sikkert noen ekstrakostnader. Badet var egentlig ferdig da flisene var på plass og elektriker hadde satt opp alt. Jeg prøvde å komme i kontakt med Flemming, men det fikk jeg ikke til. Han var antakeligvis forbanna, sier Jensen i retten i dag.
- Han var ikke hyggelig
- Når du aldri kom i kontakt med håndverkeren, fikk du heller aldri husnøkkelen tilbake? spør Schilling.
- Nei, det tror jeg ikke.
- Hvordan prøvde du å få tak i ham?
- Jeg prøvde å ringe. Det er ikke så mye mer enn det, svarer Jensen.
Jensen forklarte videre at han regnet med at hvis snekkeren hadde noe utestående hos ham, regnet han med at han ville komme og hente pengene.
- For meg går det opp til et visst punkt hvor jeg tenker: «Nå er det opp til ham», sier Jensen.
- Spurte du Cappelen, som hadde anbefalt håndverkeren?
- Mulig jeg gjorde det. Jeg husker ikke. Da håndverkeren ikke responderte, var det greit for meg. Badet sto ferdig, og han var ikke så hyggelig mot slutten.
Jensen forklaret at han i avhør ble fortalt at håndverkeren var død.
- Tenker du at du ikke kom i kontakt med ham fordi han døde?
- Nei, så langt har ikke jeg tenkt. Jeg har ikke spekulert i det.
Den aktuelle håndverkeren er ikke avhørt av Spesialenheten ettersom han døde i august 2012, 56 år gammel.
Spesialenheten mener at Jensen har hatt et overbruk, og at de ekstra pengene kommer fra Cappelen. Jensens advokater mener Spesialenhetens beregninger er feil, og at det ikke er mulig å bevise noe overforbruk.
SKIEN (Dagbladet): Anders Behring Breiviks advokat Øystein Storrvik holder sin prosedyre i Borgarting lagmannsrett, for anledningen flyttet til terroristens soningssted Skien fengsel.
BREIVIKS BREV: Advokat Storrvik mener oppsettet i dette brevet fra Breivik tyder på at klienten har mentale problemer. Faksimile: Breiviks brev til Dagbladet Vis mer
Vanskelig å lese
Brevet, som er på 14 tettskrevne sider, er henvendt til Erna Solberg, Siv Jensen og Kristin Clemet i tenketanken Civita. Det er skrevet på korrekt norsk og er logisk sammenhengende, men er vanskelig å lese, bl.a. fordi Breivik benytter hele arket.
Storrvik trekker fram hva psykiater Randi Rosenqvist sa om brevet i retten i forrige uke. Rosenqvist er faglig ansvarlig for risikovurderingene rundt Breiviks soning.
- Det er slik schizofrene ofte utnytter arket. Det forbauser meg at det ikke er mer lesevennlig. Det er jo ikke slik at han har mangel på papir, sa Rosenqvist.
Mulig stormannsgalskap
I det aktuelle brevet til Solberg, Jensen og Clemet beskriver Breivik hvordan han eller folk fra det angivelige politiske partiet hans, Den nordiske stat (NS), i framtida skal ha korttidsdemonstrasjoner foran Stortinget i spesialbygd bil med pansrede glass, dersom kravene hans ikke innfris.
Psykiateren uttalte også at brevet kunne peke i retning av megalomani (stormannsgalskap) og paranoid psykose, men kom likevel til at Breivik er strafferettslig tilregnelig.
- At hun reiser problemstillingen, kan tyde på at dette er mer alvorlig, og da kan ikke domstolen legge til grunn at han er frisk, sier Storrvik.
- Kjempeproblem
- Når hun som har fulgt ham tettest, reiser spørsmålet om Breiviks psykiske helse, har vi et kjempeproblem. Da har vi en helt annen person enn verstingene, legger han til.
- Verstingene har vært virkelige ledere – mafiosi, terroristledere som har hatt terrorceller. Breivik har aldri hatt det, annet enn i en konstruksjon, sier advokaten.
- Isolasjonsskader
Storrvik sier alt dette tyder på at klienten ikke har hatt godt av å sitte så mye alene.
- Kanskje dette ikke var riktig måte å håndtere ham på, konkluderer han.
Breivik sa selv i sitt partsinnlegg i forrige uke at han har pådratt seg skader av å sitte isolert – først og fremst viser dette seg ved at han er blitt radikalisert politisk.
- Jeg har blitt særere og særere, sa han.
Imidlertid kan ingen av fagpersonene som har vitnet i retten – leger, konsulenter og hans besøksvenn – se tegn til slike skader.
Til vestlig filmindustris store frustrasjon har Kina strenge restriksjoner på import av utenlandsk film. Løsningen er internasjonale samproduksjoner. Når kineserne selv er med på laget, omgår man den statlige kontrollen. Nå er en ny hybrid klar; en Hollywood-action med kinesiske særtrekk.
Filmen, som skal ha premiere i USA i midten av februar, er en fantasyfilm med historisk bakgrunn, en slags tradisjonell hollywoodsk monsterfilm i 3D med røtter i gammel kinesisk mytologi. Og dermed skulle man forvente full økonomisk uttelling i både det østlige og det vestlige markedet. Kina, med sine 1,4 milliarder innbyggere, forventes å bli verdens største kinomarked innen 2019.
Blockbusteren heter, ambisiøst nok, «The Great Wall». Gigantsatsingen har kostet 150 millioner dollar. Produksjonen har sysselsatt mer enn 1300 personer fra 37 land, deriblant mer enn 100 tolker for å lette den multinasjonale kommunikasjonen på filmsettet. Kan sånt gå feil?
Førpremieren i Kina i midten av desember vakte bare middels begeistring. Stor tilstrømning til kinoene, klingende yuan i kassa, men ingen store ovasjoner. Muligens var forventningene for høye, for her lå alt til rette for en oppskriftsmessig suksess. Når verdens største turistattraksjon, Den kinesiske mur, er kulisse, og Kinas største filmnavn, Zhang Yimou, har regien, må det jo gå bra på hjemmemarkedet?
Den kinesiske mur, slik den framstår i det 11. århundre i Zhang Yimous film. Vis mer
Byggingen av en kinesisk mur ble startet allerede på 300-tallet fvt. Muren slik den framstår delvis rekonstruert i dag, ble til under Ming-dynastiet (1368-1644). Den skulle beskytte keiserdømmet mot mongolske horder og andre inntrengere.
Det er de andre inntrengerne filmen handler om. Historien er lagt til det 11. århundre. Murens oppgave er å holde horder av fryktinngytende menneskeetende monstre ute, de såkalte taotie, som ifølge legenden angriper hvert 60. år. Tilfeldigvis skjer angrepet akkurat idet en gruppe vestlige leiesoldater, på vei fra korstogene i Det hellige land, reiser til Kina for å stjele krutt. Husk hvem som fant opp kruttet!
Mye sprengstoff har det også vært i castingen. Med den amerikanske superstjernen Matt Damon i en av hovedrollene, har Zhang Yimou blitt heftig kritisert på sosiale medier i Kina for å drive «hvitvasking» av filmen, dvs. å velge en hvit skuespiller for å gjøre en kinesisk historie mer salgbar i Vesten. Zhang Yimou har avvist dette ved å henvise til plottet. Dessuten har han håndplukket lokale størrelser som Andy Lau fra Hongkong og den unge kinesiske boyband-artisten Wang Junkai.
Selv bidrar Zhang Yimou med de visuelt fargesterke og storslagne scenarioene som har vært hans varemerke i filmer som «Hero», «House of Flying Daggers» og åpningsseremonien i Beijing-OL. Tilsatt en dash Hollywood-action kan det jo ikke gå galt. Eller?
15. desember kom helse- og omsorgskomiteen på Stortinget med sine innstillinger til forslaget fra KrF og Sp om ikke å tillate fosterreduksjon. Ingen andre partier i komiteen støttet forslaget. I morgen skal saken opp i Stortinget.
Ingjerd Våge, kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd. Vis mer
Ja, det er rett at lovavdelingen i Justisdepartementet har vurdert det slik at Lov om svangerskapsavbrudd også åpner for fosterreduksjon. Men som politiker, som nå har behandlet saken i egen komité, kan man ikke fraskrive seg alt ansvar. Tone W. Trøen skriver i et innlegg i Dagbladet 12. januar at «Høyre ikke har gjort fosterreduksjon lovlig». Da vil vi si tilbake: Kanskje det, men dere har i hvert fall ikke gjort noe for å stoppe det.
Maria Victoria Aanje, informasjonsansvarlig i Menneskeverd. Vis mer
Det er Stortinget som lager lovverket. Det er med andre ord ingen grunn til å toe sine hender. Videre skriver Trøen at «Når KrF og Sp foreslår å endre abortloven slik at fosterreduksjon ikke tillates i Norge, vil dette åpne debatten om selvbestemt abort».
Her er det flere ting å si. Da dagens abortlov ble vedtatt, var ikke fosterreduksjon teknisk mulig. Logisk nok var det heller ikke intensjonen med loven. Å si nei til tvillingabort er derfor ikke en endring av loven i praksis, det er å si nei til en utvidelse.
Et annet poeng er selve navnet til abortloven. Den heter ikke Lov om selvbestemt abort, men Lov om svangerskapsavbrudd.
I Danmark er tvillingabort på friske fostre ulovlig. All fosterreduksjon må skje på medisinsk grunnlag. Det etiske råd i Danmark kom i fjor med en uttalelse om saken. De gjør et poeng ut av konflikten som kan oppstå i spenningen mellom selvbestemmelse og anledning til svangerskapsavbrudd.
Gravide kan ha ulike grunner for å ville avbryte et svangerskap, men «ved fosterreduksjon er moderskapet derimot ønsket, dog vil ikke kvinnen utvikle og føde alle fostrene i graviditeten. (…) Kvinnens rett til selvbestemmelse skal i dette tilfellet tillegges mindre vekt enn i forbindelse med provosert abort hvor selve moderskapet er uønsket».
I Danmark anser de fosterreduksjon og provosert abort som så vesentlig forskjellig at det reguleres i ulike lovverk. Trøen skriver også at det er «en sjelden praksis», «det skjer tre-fire tilfeller årlig». Dette er et underlig argument. Nå søker kvinner fra andre land om hjelp i Norge. Vi ser ingen grunn til å tillate tvillingabort-turisme.
Mer og mer blir populisme brukt mot politikere og meninger man ikke liker, de som truer den bastante majoritet. Men de som går på tvers, er ofte et sunnhetstegn i et demokrati. Senterpartiets ulvemotstand eller EU-motstand kan ikke uten videre karakteriseres som populisme. Partiet representerer her viktige strømninger i det norske folk.
Slik sett er heller ikke Fremskrittspartiets flyktningmotstand populisme. Men hvis man hevder at flyktningene representerer en fare for vår felles velferd og våre barns framtid, er det populisme.
Populisme var opprinnelig en betegnelse på politiske bevegelser som krevde en eksklusiv og moralsk rett til å representere viljen og interessene til «folket» – som en flokk med samme interesser, samme moralsyn, en homogen masse. Når forsvar for folket blir et middel til å sette til side sine motstandere, det være seg andre politiske partier, medier, samt statlige og internasjonale institusjoner, har vi den virkelige populismen som kan bli forstadiet til en autoritær utvikling.
Slik sett representerer populistene en motsetning til det synet på demokrati og menneskerettigheter som ble etablert etter den andre verdenskrig. Forestillingen om den absolutte folkets suverenitet ble erstattet med maktfordeling. Frie medier, et uavhengig rettsvesen og sterke sivile organisasjoner legger begrensninger på flertallets makt innad i et samfunn. Også selve nasjonalstatens makt er begrenset.
Den kan ikke sette seg ut over de standarder som den har akseptert ved å slutte seg til Den universelle menneskerettighetserklæring.
Her i Europa er dette blitt tatt bokstavelig ved at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kan sette til side avgjørelser i de nasjonale myndigheter. Også andre institusjoner og traktater begrenser nasjonalstatens makt, slik som Den internasjonale domstolen i Haag, som behandler tvister mellom nasjoner og Den internasjonale straffedomstolen i Haag, som holder enkeltmennesker ansvarlige for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten.
Populistene angriper mer og mer hele dette systemet. Etter deres syn skal flertallet kunne bestemme, uten begrensninger. Nasjonalstaten må også befris fra internasjonale forpliktelser, slik sett er den en form for nasjonalisme. Populistenes budskap har fått økt oppslutning som følge av stigende misnøye og frykt. Mange føler seg i dag tilsidesatt på grunn av den teknologiske utviklingen, globaliseringen og økende ulikheter. Andre er ukomfortable med et samfunn som blir mer og mer pluralistisk i etnisk, religiøs og kulturell forstand.
De føler at «deres» samfunn er i ferd med å forsvinne og at etablerte partier og politikere ignorerer deres bekymringer. I dette klimaet har populistene fått mer spillerom – i USA med Donald Trump, i Europa gjennom mange av de høyreorienterte partiene som er i framgang. De har noen urovekkende fellestrekk: Alle som står i deres vei blir angrepet.
Det gjelder domstolene, som de mener bare forsvarer rettighetene til terrorister og asylsøkere på bekostning av tryggheten og velferden til folket, særlig når de dømmer i henhold til internasjonale traktater. Flyktninger, immigranter og minoriteter blir syndebukker for problemene til dette «folket». Mediene er skyteskive. Ingen av dem har enda turt å bruke nazistenes uttrykk , «lugenpresse», men det er ikke langt dit. Internasjonale institusjoner er under økende kritikk fra disse kreftene.
Donald Trumps kampanje hadde alt dette i seg. Immigrantene var syndebukker, han angrep en dommer for sin meksikanske bakgrunn, mobbet en journalist for sitt handikap, snakket åpent om at han ville få kontroll over Høyesterett. Pressen som stilte spørsmål ved han, ble mobbet. Såkalte «fake news» – falske nyheter – ble brukt som virkemiddel til sette sin konkurrent til side.
Liknende tendenser finnes i Europa. Det er nok å nevne Marie Le Pen og Gert Wilders. Like illevarslende er det at det politiske sentrum, enten det gjelder sosialdemokrater, liberale eller konservative, synes å stikke hodet i sanden.
De håper på at fenomenet skal forsvinne av seg selv. Andre legger seg tett opp til populismen i håp om å ta luften ut av ballongen, mens dette i virkeligheten pumper mer luft inn i den. Det er også illevarslende at støtten til internasjonale menneskerettigheter og internasjonale traktater er blitt mer og mer halvhjertet i det politiske sentrum.
Kina klarer for eksempel å true flere og flere liberale, konservative og sosialdemokratiske ledere inn på geledd. Kina snakker om sine kjerneinteresser som alle må respektere, slik man snakket om interessesfærer under den kalde krigen.
En av disse kjerneinteresse er at Kina har krav på øyene i Sør-Kina-havet. Men Den internasjonale domstolen i Haag har avgjort at dette kravet er ugyldig – noe Kina med en brutal arroganse setter til side. Jeg er redd for at dette bare er begynnelsen på en undergraving av internasjonal rett. For hvis en stormakt kan sette internasjonal rett til side, kan andre følge på. Ja, Russland har allerede gjort det ved å annektere Krim.
Før det gikk USA til invasjon av Irak uten FN-mandat. Så prosessen internasjonalt er i gang, på samme måte som populistenes framgang i våre demokratier er begynnelsen på en undergraving av den etablerte orden innad i våre samfunn – en orden basert på menneskerettigheter og rettsstatlige prinsipper.
På grunn av alle de interne problemene og motsetningen i de gamle liberale demokratiene hører vi at autoritære systemer med en sterk leder er mer suksessrike enn demokratiske. Dette er ikke tilfelle. Stater som ikke har maktfordeling og som ignorer menneskerettigheter ender alltid opp i indre motsetninger og fører ofte til revolusjon.
Krisen i Ukraina startet ikke med Russlands ulovlige annektering av Krim og inngripen i Øst-Ukraina, den begynte med at folket gjorde revolusjon mot korrupsjonen. I revolusjonens øyeblikk var landet så utarmet av denne korrupsjonen at det var forsvarsløst. Korrupsjonen fikk utvikle seg fordi man ikke hadde et uavhengig rettsvesen og en fri presse som kunne holde makthaverne ansvarlig. Morales styre i Bolivia og Hugo Chávez i Venezuela er andre gode eksempler. Kina, som alle nå spår vil dominere verden, vil sannsynligvis bli svekket av korrupsjon og økende indre motsetninger.
Demokratier kan være svake i perioder, men de har evnen til å gjenføde seg selv på grunn av den dynamikken som fri meningsdannelse, frie valg og fri forskning skaper. Hvis ikke populismen får overtaket, da. Da kan det gå fort den gale veien.
Så det er behov for begge deler nå: stå opp for de idealer som våre samfunn er bygget på etter krigen og gjøre tiltak som gjenoppretter tilliten til samfunnsinstitusjonene og de frie mediene, slik at de ikke så lett blir skyteskiver.
SPRÅKMANN: Trond Vernegg
, formann i Riksmålsforbundet, hyller TV-serien «Skam». Vis mer
Nei, det innebærer ikke at store deler av befolkningen har begynt å dyrke en nedverdigende side av seg selv eller har avslørt seg selv som mislykkede, udugelige eller umoralske individer. Det dreier seg rett og slett om at den norske dramaserien fra NRK har gjort et ungt, nordisk publikum interessert i nabospråkene.
Bekymringen har lenge økt over at vi blir stadig dårligere til å kommunisere med våre naboer på våre respektive morsmål. Flere enn jeg har nok opplevd å spørre en danske om noe på tydelig, klart uttalt norsk og fått svaret «Hva-be’ha?». Så har du gjentatt spørsmålet og fått det samme «Hva-be’ha?» igjen. Og ved tredje forsøk endelig resignert etter et «ja, ja» og slått over på engelsk.
Myndighetene og Foreningen Norden har lenge strevd for å øke interessen for og forståelsen av skandinavisk språk i Norden. Svensker, dansker, islendinger og mange finner bør da kunne snakke sammen uten å ty til engelsk. Det er pinlig at filmer og fjernsynsprogrammer dubbes innen Norden. Og til tross for alle satsingene på å få oss til å forstå nabospråkene er vi blitt dårligere til å kommunisere på skandinavisk.
Så snur «Skam» det hele på hodet, helt utilsiktet, vil jeg tro. Ungdom på Island, i Danmark, Sverige og Finland er plutselig glødende interessert i norsk ungdomsslang. Artiklene om norsk språk blomstrer i avisene, med forklaring av ord og uttrykk.
«Skam» er en dramaserie som så dagens lys i 2015. Målgruppen var jenter på 15–16 år. Med grundige bakgrunnsundersøkelser av deres interesser, ble målet med å slå an hos en krevende målgruppe oppnådd til fulle. Suksessen var et faktum – ikke bare blant jentene på 15–16 år, men hos et bredt publikum.
La gå at mange av oss nordmenn heller ikke skjønner uttrykk som «lættis», «LOL», «chille» med mange flere (derfor ordliste i fotnote nedenfor). Og hvor mange av oss over femti vet at «kleint» blant ungdom ikke betyr smådårlig eller uggen, men pinlig?
For at ingen skal misforstå, iler jeg til med å understreke at du nå ikke er midt i en hyllest av poputtrykk og slang. Språket er dynamisk, uttrykk og ord kommer og går. Var ikke «spenn» gjengs for penger på 1960-tallet eller så?
Nei, dette er en hyllest til dem som gjennom en dramaserie for ungdom, attpåtil norsk, får til noe mange har strevet forgjeves med i mange år: Å få opp interessen for nabospråkene blant ungdom. Hederen tilfaller dem som fikk ideen, de som skrev manuskriptet, produserte og skuespillerne. De sistnevnte er ungdommer i 17–19-årsalderen. Oppstusset rundt «Skam» viser oss at det nytter hvis budskapet formidles på målgruppens – seerens og lytterens – premisser, ikke ovenfra og nedad etter avsenderens egne forutsetninger.
Foreningen Norden har sett «Skam»s betydning og hedret serien med Nordens språkpris 2016. I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Få har klart å gjøre nabospråk så morsomt, relevant og ‘sejt’ blant unge nordboere som årets prisvinner.»
Vi gratulerer både prisvinneren og Foreningen Norden. Vi har alle mye å lære av «Skam» når det gjelder å formidle til ungdom, både budskapets form og plattformene budskapet spres på.
(Ordliste: lættis = til å le av, latterkrampe, LOL = Laughing out loud, noe som er morsomt, chille = slappe av. )
Dagbladetslederartikkel tar feil om at Norge etterlever politisk press dersom de velger å utlevere tyrkiske offiserer som har søkt asyl i Norge. Vi må spille på lag for å påvirke Tyrkia i riktig retning.
Tyrkia er i dag plassert i et område sterkt preget av ustabilitet og har store problemer med geopolitiske forhold. I lang tid har Tyrkia hatt en intern konflikt med flere kurdiske terrororganisasjoner, derav PKK som utgjør den største trusselen. I nyere tid har terrororganisasjoner som IS opprustet seg i naboland som Syria og Irak.
Mehmet Kaan Inan, folkevalgt politiker (H) og norsk-tyrker. Vis mer
Vi i Europa burde vært glade for at noen tar regningen for ustabiliteten som skjer i Midtøsten. For når asyltallene i Norge og i resten av Europa er på vei til å falle nedover, øker antall asylsøkere i Tyrkia.
For når vi i Norge og i resten av Europa velger å lene oss tilbake på en flyktningsavtale med Tyrkia, så må vi gi noe tilbake. Krisen i Syria er ikke Tyrkia og Libanons alene ansvar, Europa må mer på banen.
Etter kuppet 15. juli 2016 har nærmere 35.000 personer blitt arrestert og nærmere 80.000 er avsatt fra stillingene sine. Gulens religiøse bevegelse er godt infiltrert i store deler av statsappartet i Tyrkia, derav rettsvesen, politi og byråkrati. I dag bor Fetullah Gulen i eksil i USA . Han har tidligere vært en god venn av president Recep Tayyip Erdogan. Tyrkia er fortsatt i unntaktstilstand siden kuppet 15. juli 2016, og det ikke uten grunn.
Det er ingen som kan forsvare Erdogans fengsling av meningsmotstandere og journalister. Det er et sterkt og et uakseptabelt middel mot et land som trenger mer åpenhet, mangfold og en nøytral presse. Derfor må vi i Norge presse Tyrkia i en mer demokratisk og positiv retning. Det er nå vi har muligheten.
En av de første lederne i Vesten som støttet Tyrkia etter kuppforsøket 15. juli 2016 var nettopp utenriksminister Børge Brende. Norge og Tyrkia er i dag medlemmer av Nato, og det betyr ikke nødvendigvis at Norge skal sitte stille i båten når Tyrkia bryter Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Vi må forstå som selv Børge Brende tidligere har påpekt, at kupp og flere titalls terrorangrep er noe vi skal løse sammen. I gjengjeld til flyktningavtalen med Tyrkia, skulle EU bidra med enorme bevilgninger og se på søknaden om tyrkisk EU-medlemskap på nytt. Tyrkias vei fra å bli medlem av EU til i dag har gjort at EU fikk mulighet til å påvirke tyrkiske myndigheter i positiv retning. I 2001 ble store deler av grunnloven endret. I 2005 ble dødsstraff avviklet. Slike endringer har Vesten mulighet til å påvirke, men det ser ikke ut som Dagbladet på lederplass er interessert i det.
Vesten har ikke vist nok solidaritet med Tyrkia etter kuppforsøket og etter de titalls terrorangrepene i Tyrkia. For når vi egentlig skulle være i en tid hvor vi skulle stå mer sammen mot terror, blir det mindre av det hver eneste dag. Dersom flyktningavtalen med Tyrkia ikke hadde vært tilstede i dag, hadde asyltallene i Europa og Norge nådd taket. Asylsystemene i flere europeiske land hadde vært under press.
I stedet for at vi vender ryggen mot president Recep Tayyip Erdogan og Tyrkia, burde vi heller spille på samme lag og påvirke Tyrkia i riktig retning. Det gjorde vi i 2001 og det gjorde vi i 2005. Vi ser i dag et Tyrkia som prøver å finne andre land enn land fra Nato og EU å samarbeide med, derav Russland, Kina og Iran. Er det et slikt Tyrkia vi vil ha?
