(Dagbladet): Det begynte med den republikanske bautaen – krigsfangen som ble senator og presidentkandidat – John McCain. Umiddelbart etter at president Donald Trump kunngjorde innreiseforbudet for statsborgere av sju muslimske land, reagerte McCain og Lindsey Graham, en annen republikansk nestor i senatet.
I et åpent brev skrev de at innreiseforbudet vil gjøre USA farligere. De omtaler det som et selvpåført sår i kampen mot terror.
- Våre viktigste allierte i kampen mot IS er det store flertallet av muslimer som avviser IS’ apokalyptiske hatideologi, skriver de to.
- Uforenelig
Nå ser det ut til at flere republikanere i kongressen stiller seg bak de to veteranene. Politikk-avisa The Hill, har laget ei liste på 39 republikanere i kongressen som har gått aktivt ut mot, eller uttalt seg kritisk til Trumps innreiseforbud.
- Selv om dette ikke er en eksplisitt religiøs test, er det svært nær og uforenlig med hvem vi er, sier den republikanske senatoren Lamar Alexander fra Tennessee.
- Innstrammingen er unødvendig kraftig, og religiøse tester er uforenelig med våre verdier, sier senator Susan Collins.
- Selv om jeg støtter grundig sjekk av immigranter, vil jeg ikke å begrense rettighetene til amerikanske statsborgere og de som har lovlig opphold. Videre, slik vidtrekkende politikk som angår nasjonens sikkerhet må alltid avklares med kongressen og relevante statlige organer, sier senator Jerry Moran, også han republikaner.
- Selv om dette teknisk sett ikke er et muslimforbud, så er det for bredt, sier Ben Sasse.
I tillegg til at disse republikanske senatorene har sagt at de er mot forbudet, er det ytterligere 19 senatorer som har uttalt bekymring.
Billig prat
I det andre kammeret, representantenes hus, har nå ni representanter sagt at de er i mot ordren, mens 15 har uttrykt bekymring.
Den massive motstanden kan åpne for lovforbud som blokkerer Trumps ordre, og som begrenser hans adgang til å utstede tilsvarende ordrer senere. Den demokratiske senatoren Dianne Feinstein har varslet at hun vil fremme slikt lovforslag.
Hvis alle demokrater og uavhengige senatorer støtter henne, trengs det bare to overløpere for å få flertall for forslaget hennes i senatet. I representantenes hus er det republikanske flertallet så sterkt at 24 republikanere må gå i mot sin egen president for å danne flertall med demokratene.
Selv om ikke Feinsteins forslag går gjennom er det nå så mange republikanere som er kritiske til innreiseforbudet at det kan dannes flertall for mer moderate forslag som også blokkerer for Trump.
Avisa Boston Globe tar nå på lederplass til orde for at det er nettopp dette som bør skje.
- Prat er billig, nå må kongressen handle, skriver avisa.
Protester
I går kveld samlet flere hundre protestanter seg på trappene til høyesterett for å protestere mot det de mener er en grunnlovsstridig beslutning fra Trump.
I første rekke sto de demokratiske senatorene Charles Schumer og Nancy Pelosi.
- Vi er her for å sørge for at denne ordren blir annulert og aldri effektueres i Amerikas forente stater, sa den demokratiske senatoren Ben Cardin, ifølge Washington Post.
Også tidligere president Barack Obama har gått hardt ut mot Trumps forslag. Utspillet er oppsiktsvekkende siden det bryter med tradisjonen om at avgåtte presidenter ikke kommenterer sine etterfølgere.
Pia Tjelta, Marianne Hole og Trond Espen Seim er blant hele 15 skuespillere som tirsdag ble fast ansatt ved Nationaltheatret.
Aldri tidligere har teatersjef Hanne Tømta ansatt så mange på én gang. Flere av skuespillerne har vært ansatt på lange kontrakter, men først nå har de fått fast ansettelse, skriver NRK.
- Jeg opplever det som en stor tillitserklæring fra teatersjefen, som jeg selvfølgelig er veldig beæret og glad over. Det betyr mye å kjenne at jeg kan få lov å være skuespiller til jeg er en gammel dame, sier Pia Tjelta til kanalen.
Det utdannes mellom 70 og 80 norske skuespillere hvert år, men det finnes kun 164 faste stillinger ved landets teatre.
I tillegg til Tjelta, Hole og Seim fikk følgende tolv fast jobb på Nationaltheatret tirsdag: Jonas Strand Gravli, John Emil Jørgensrud, Marian Saastad Ottesen, Selome Emnetu, Bernhard Arnø, Håkon Ramstad, Erland Bakker, Olav Waastad, Kjersti Botn Sandal, Andrea Bræin Hovig, Heidi Goldmann, Ine Jansen.
(Dagbladet): Mens styret i Aust-Agder Fremskrittsparti sitter bak lukkede dører i Grimstad tirsdag kveld for å vurdere forslag om å ekskludere i alt 18 lokalpolitikere, har partiøksa falt i et annet fylke:
To av Frps sju bystyrerepresentanter i Kristiansund ble ekskludert fra partiet tidligere i dag: Roy-Olav Holtan og Frps gruppeleder i bystyret fram til i dag.
Begge ble umiddelbart fjernet fra Frps egen hjemmeside over lokalpolitikere. Der står nå bare fem av de sju valgte fra siste kommunevalg tilbake.
Fra mailadressen til fylkesleder Frank Sve i Møre og Romsdal Frp kom følgende likelydende og kortfattede beskjed til de to lokalpolitkerne i ettermiddag:
«Melding om vedtak, vedteke i fylkesstyret i Møre og Romsdal FrP den 31/1-2017.
1. Roy-Olav Holten/Geir Nordli vert permanent fråteke sitt medlemskap i fremskrittspartiet med verknad frå dags dato. Viser til § 3 i partiets vedtekter.
Fylkesstyret i Møre og Romsdal FrP.»
Fylkesleder Frank Sve er også medlem av Fremskrittspartiets landsstyre, tidligere ordfører i Stranda kommune og listetopp fram til sist høst foran kommende stortingsvalg da han trakk seg til fordel for regjeringsmedlemmene Sylvi Listhaug og John Georg Dale.
- Han får ta støyten
Frank Sve har ikke besvart Dagbladets henvendelser i kveld.
Dagbladet har snakket med politisk nestleder Svein Harsjøen, som bekrefter at han har deltatt i et fylkesstyremøte pr. telefon.
- Alle uttalelser går gjennom Frank Sve. Han får ta den støyten, sier Harsjøen.
.De to ekskluderte lokalpolitikerne er derimot mer pratevillige.
- Flere melder seg ut
- Etter at eksklusjonen ble kjent i ettermiddag, har to av de gjenværende bystyre medlemmene sagt klart fra at de kommer til å melde seg ut. Det er Ther Junge og Hans Christian Aandahl. Det samme har første varamann Stig Rovik gitt uttrykk for, sier de to ekskluderte til Dagbladet.
Hoderullingen i de to fylkeslagene i regjeringspartiet har fellestrekk i krangel om geografi og regjeringens forslag til ny kommune- og fylkesstruktur.
I fylkeslaget i Møre og Romsdal har det lenge vært steile fronter mellom Sunnmøre/Romsdal og Nordmøre.
Sykehus og fylkesflørt
Det spisset seg til i striden om plassering av det nye sykehuset i Kristansund eller Molde.
- Vi tok til orde for det en enstemmig bystyregruppe allerede hadde vedtatt sammen med flertallet i Kristiansund bystyre, nemlig å gå i forhandlinger med Trøndelag om Nordmøre som en del av en slik ny region. Det er jo det regjeringen har bedt oss om å gjøre. Hvis vi ikke skal følge egne lokalpolitiske vedtak, kan vi heller begynne i speder’n, kommenterer Geir Nordli.
Liverpool har sjansen til å tette igjen gapet på ti poeng til serieleder Chelsea i kveld. Foreløpig står det 1-1 på Anfield.
Hjemmelaget presset i starten av første omgang. Forsvarsmuren til Chelsea ryddet unna, og etter 20 minutter kom gjestene definitivt med.
I det 24. minutt fikk Chelsea frispark utenfor Liverpools 16-meter. Mens Willian så ut til å gjøre seg klar, dirigerte keeper Simon Mignolet forsvaret.
Da slo David Luiz til. Hun løp mot ballen og skjøt over muren, mens Mignolet ikke var med på notene i det hele tatt.
- En frekk variant. Han har en vanvittig sparketeknikk, sa TV 2′s ekspertkommentator Brede Hangeland.
- Det er nesten ikke til å tro, sa han om Mignolet.
Tidligere Liverpool-spiller John Arne Riise er på Anfield i kveld:
- Hva så Mignolet på da Luiz skjøt? Dommeren blåste i fløyta og han var ikke engang klar, skriver han på Twitter.
Stemningen på Anfield er enorm. Og etter 57 minutter fikk hjemmepublikum valuta for pengene: Georginio Wijnaldum utliknet til 1-1 på heading.
(Dagbladet): Under og etter ulvemarkeringen foran Storinget i går, var det flere som på egenhånd prøvde å anslå hvor mange som egentlig hadde møtt opp.
Politiet kunne i morgentimene i dag opplyse at rundt 2500 hadde møtt opp til ulvedemonstrasjonen. Politikerne har imidlertid kommet med egne anslag – som ikke stemmer overens med politiets tall.
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum anslo i går kveld på Facebook at rundt 5000 personer hadde møtt opp for å demonstere mot klima- og miljøminister Vidar Helgesens (H) og regjeringens håndtering av ulveforliket.
Det er dobbelt så mange som politiet anslår at var til stede.
«Regjeringen har glemt at debatten om ulv handler om folks hverdag. Det gjør inntrykk når sikkert opp mot 5000 mennesker tar turen for å si at grensen er nådd. Vidar Helgesen og Erna Solberg må sette igang jakta nå. Folk som lever med problemene må tas på alvor!», hevdet Vedum.
Fra Stortingets talerstol i dag, under en debatt om klima- og miljøministerens redegjørelse om forvaltning av ulv, dro han det enda et hakk lenger.
«Ingen hadde trodd at det skulle være 5000 – 10 000, som politiet sa, foran Stortinget i går og kreve at Stortingets vedtak skulle bli gjennomført. Det er helt nytt i vår politiske historie at 5000 – 10 000 mennesker reiser fra hele landet for å stå foran Stortinget og ha én appell: Gjennomfør Stortingets vilje.»
- Riktig tall er umulig å vite
- Det jeg vet er at det ble delt ut 3500 fakler. Det har jeg fått opplyst av arrangørene. I tillegg var det mange som ikke bar fakler, men som bar plakater og bannere. Derfor sa jeg opp mot 5000 i går. Så fikk jeg opplyst i går kveld at politiet hadde sagt mellom 5000 og 10 000, sier Slagsvold Vedum til Dagbladet.
- Hvorfor går man ut med et høyere anslag når politiet har kommet med et anslag på 2500?
- En eksakt faktor er jo fakler og plakater, så det var opp mot godt over 4000 der. Så var det mange andre i tillegg. Dette vet man jo. Men om det rette tallet er opp mot 5000 eller om det er mellom 5000 og 10 000 er umulig å vite.
- Om vi forholder oss til den eksakte faktoren, altså fakler, som du sier er 3500, så er jo det også flere enn hva politiet har opplyst?
- Det er hva man har delt ut av fakler, det er man helt sikker på. Jeg har ikke gjort noe anslag på egenhånd, jeg har bare fått tallene. Det var veldig mange flere til stede enn dem som bar fakler.
Saken fortsetter under bildet.
Bildet til venstre ble tatt under ulvemarkeringen i går, hvor politiet anslår at det var rundt 2500 til stede. Bildet til høyre ble tatt under et fakkeltog som hyllet Barack Obamas arbeid i forbindelse med fredsprisen i 2009. Der ble det anslått at 10 000 deltok. Bildene er ikke tatt fra samme sted. Foto: NTB Scanpix Vis mer
2500, 5000, 10 000
Gunnar Gundersen (H) gjorde det samme i går kveld – «Voldsomt engasjement i ulvemarkeringen. Her roter man med noe fundamentalt. 10 000 frammøtte? Jeg har aldri opplevd maken til markering og trøkk», skrev han på Facebook.
På spørsmål fra Dagbladet på hvorfor han valgte å formidle et tall på 10 000 deltakere på Facebook – et tall fire ganger så høyt som politiets anslag – velger Gundersen å moderere seg.
- Jeg hørte et anslag på 5000 til 10 000. Selv anslo jeg rundt 5000. Jeg snakket med arrangørene som sa de hadde delt ut 2500 fakler. Mitt anslag var ikke ment som noe annet enn et anslag på at det var veldig mange folk der, sier Gundersen til Dagbladet.
Han understreker også at han satte et spørsmålstegn bak tallet han formidlet på Facebook.
- Hvis jeg har bommet, beklager jeg
Under debatten på Stortinget i dag, etter at politets tall på antall oppmøtte var offentliggjort, valgte også Jan-Henrik Fredriksen (Frp) å gå ut med et høyere tall.
«I går demonstrerte mellom 3500 og 4000 mennesker på utsiden av Stortinget, og det var litt besynderlig å se at den store parolen bak scenen gikk ut på å følge opp Stortingets ulveforlik. Det er altså ikke Stortingets vedtak som har skapt konflikter i denne saken, men oppfølgingen av vedtaket. Det gjelder både det arbeidet som statsråd Helgesen har gjort, og også departementets behandling av ulveforliket», sa Fredriksen fra talerstolen.
Til Dagbladet sier Fredriksen at han aldri har hatt et ønske om å overdrive antall oppmøtte under gårsdagens markering.
- Jeg har ikke lest politiets tall, fordi jeg har sittet i forhandlinger mer eller mindre kontinuerlig. Tallene jeg opererte med var tallene jeg ble servert da jeg sto ute på standen i går. Da fikk jeg opplyst at det var mellom 3500 og 4000 mennesker.
Han sier at han ikke ønsket å legge seg på linje med Slagsvold Vedum og Gundersen, og at han derfor oppga et lavere tall enn dem.
- Jeg prøvde å moderere meg og holde meg under de tallene slik at jeg ikke skulle bomme. Har jeg bommet på tallene beklager jeg det, men det var utrolig mange folk der. Det er andre gang folk kommer til Oslo for å demonstrere denne saken. Da er det klart at dette er et voldsomt initiativ uansett. Det er umulig for meg å telle alle som var der, men jeg ønsket å bruke et tall som var langere enn Vedums og Gundersens.
Eirik Jensen nekter for å hjulpet til med innførslene og for å ha mottatt penger for det, slik Cappelen har forklart i detalj i avhør og som han også gjør i retten.
Cappelen nevnte navn på flere av de tiltalte. Noen av dem oppbevarte hasj, noen av dem leverte hasj til kjøpere og noen kjøpte partier av Cappelen og ligaen hans, ifølge Cappelen. Han ville likevel ikke si mye om hver enkelts rolle.
- Det er vanskelig når de sitter i en egen rettssak, sier Cappelen i retten.
Påtalemyndigheten i saken mot Cappelen mener flere i hasjligaen har hatt svært sentrale roller i innførselen til Norge, mens Cappelen i retten sier han hadde alt ansvaret og styrte alt. Han sa også at en av mennene politiet mener er Cappelens nærmeste ikke var noen «hovedaktør i businessen».
- Det tør jeg ikke si
Men ett av leddene i leveransen sier Cappelen han ikke tør å forklare seg om: hvem som var leverandøren av hasjen i utlandet.
- Hva heter leverandøren din? spør førstestatsadvokat Lars Erik Alfheim i retten.
- Det tør jeg ikke å si, Alfheim, svarer Cappelen.
- Jeg husker ikke. Det er rundt 5, 6, 7, 8, svarer han.
- Hvilke land er de fra?
- Nederland var hovedlandet. Jeg kjenner også folk i Spania og folk i Danmark.
- Har du hatt noen leverandører over lang tid?
- Ja, én siden 1993 som er bosatt i Nederland. Jeg tør ikke å si noe, det har med min egen og min families sikkerhet å gjøre. Jeg har ikke navngitt disse i avhør heller.
- Det vil være omtrent selvmord
Cappelen blir også spurt om han har blitt utsatt for trusler og ubehagelige opplevelser eller om han selv har truet leverandører. Cappelen svarte nei, men da retten ble satt igjen i Oslo tingretts sal 250 etter lunsj, ville Cappelen ta opp ballen med trusler.
- På midten av 90-tallet fikk vi noe dårlig hasj. Det ble problemer med penger, sier Cappelen.
Men hasjbaronen understreker samtidig:
- Navn på leverandører og sånne ting ønsker jeg ikke å si noe om. Det har vært en forutsetning for meg hele tida at hovedtema i etterforskningen ikke er hvem jeg har fått hasjen fra. Det er få ganger jeg har fått spørsmålet, sier Cappelen.
Han sier det er problematisk å snakke om leverandør.
- Det er forbundet med stor fare å snakke om dette. Det vil være omtrent selvmord å forklare meg om det. Det er ikke fordi jeg ikke vil. Det har ikke noe med viljen å gjøre, men jeg må svare så godt og utfyllende jeg kan ut fra hva jeg tør, sier Cappelen.
John Christian Elden, Jensens forsvarer, sier det er vanskelig å tro på Cappelens forklaring når han bare snakker detaljert om Jensen, men ikke om andre medlemmer av hans nettverk.
- Er det en stor belastning for Cappelen risikomessig å forklare seg om disse personene i åpen rett?
- Jeg hører han forklarer seg slik, men han kunne også ha forklart seg til politiet om disse, sier Elden, som bemerker seg at det har kommet svært få detaljer i saken om andre personer.
(procycling.no): I høst har Anne Kristoff, mor til Katusha-stjernen Alexander Kristoff, jobbet med å starte en kronerulling for velodromen Sola Arena.
Prosjektet har ventet byggestart i desember, i inneværende år.
Av de 215 millionene innenfor prosjektets konstnadsramme, skal fem av dem komme fra en innsamlingsaksjon. Denne har mamma Kristoff tatt initiativ til etter å ha lest en artikkel i Aftenposten om et liknende prosjekt i Asker.
– Jeg er østlending, men jeg er veldig pro Vestlandet. Jeg synes vi her får veldig lite støtte, og ender opp med å måtte ordne opp i alt selv. Dette startet egentlig med at jeg leste en artikkel i Aftenposten. Der sto det hvor mye velodromen i Asker ville koste og hvor mye som gjensto før den ble realisert, men det sto ingenting om Sola Arena. Da bestemte jeg meg for at jeg ville prøve å hjelpe dem, dersom det var noe jeg kunne bidra med og kom på ideen om å starte en kronerulling, forteller Anne Kristoff til procycling.no.
- Hun er veldig ivrig på denne banen
Hun kontaktet derfor ressurspersoner rundt hallprosjektet og ble i november enige om å selge navnet på 1.000 av setene i arenaen som en del av innsamlingsaksjonen.
– Vi har snakket litt om dette. Hadde man satt prisen til 1000 kroner per sete og solgt navneplass for 1000 seter, hadde vi fått inn én million. Men målet var jo fem millioner kroner. Ønsker du ikke å gi så mye, står du fritt til å donere et mindre beløp. Gir du 5000 vil navnet ditt vil for alltid bli stående på setet, sier hun og legger til at hun håper bedrifter henger seg på innsamlingsprosjektet.
I Frankrike forbereder sønnen Alexander seg til sesongdebut under onsdagens åpning av Etoile de Bességes. Han har selvsagt fått med seg morens prosjekt:
– Hun er veldig ivrig på denne banen, og det er jo positivt for framtida til norsk sykkelsport om vi får i gang dette prosjektet så fort som mulig, sier han til procycling.no.
– Er dette noe du kommer til å bruke?
– Ja, jeg vil sikkert prøve den. Men for min egen del, kommer nok dette litt i seneste laget, sier Kristoff med et smil.
To norske prosjekter
I fjor høst stilte Edvald Boasson Hagen opp og utfordret Stortings-politikere til kappsykling på rulle, da Norges Cykleforbund la fram planer om de to velodromprosjektene, og endte opp med å sikre 4,3 millioner kroner til forprosjekteringen av velodromen på Langenga i Asker.
Anne Kristoff legger ikke skjul på at hun brenner for prosjektet på Sola, men maner likevel til at sykkelnasjonen Norge bør kjenne sin besøkelsestid.
– Jeg håper det er interesse for det utover lokalsamfunnet vårt. Dette blir vårt første anlegg for banesykling med internasjonale mål. Altså er det en historisk begivenhet. Et samlet Sykkel-Norge kan hjelpe oss med å få dette til.
Uten velodrom siden 1946
Store sykkelnasjoner som Storbritannia, Australia, Nederland, Frankrike, Belgia og Danmark har hatt stor suksess med å rekruttere og utvikle sykkelryttere ved å bygge velodromer til banesykling.
I Norge har dette vært et sorgens kapittel. Riktig nok vant Knut Knudsen OL- og VM-gull på bane i 1972 og 1973, men den siste faste velodromen med tak over i Norge sto på Dælenenga i Oslo i 1946.
Å få bygge et nasjonalanlegg for banesykling i Norge har derfor vært en kampsak i flere tiår. Under et møte i midten av januar, uttalte Norges Cykleforbund at det i løpet av 2019 og 2020 er realistisk å reise både prosjektet på Sola og i Asker.
- Jeg har alt kjøpt mitt sete, avslører Anne Kristoff.
Nå oppfordrer hun deg til å gjøre det samme!
PS: Under Sykkel-VM i 1993 ble det satt opp en midlertidig velodrom på Hamar. Den ble siden revet, kappet opp og benyttet til fyringsved.
Artikkelen er levert av sykkelnettstedet procycling.no!
Nils Johan Semb tråler videre etter ny norsk landslagstrener i fotball. Han jobber med mål om å ha en fast ansettelse klar til Nord-Irland-kampen.
Den inngår i VM-kvalifiseringen og spilles i slutten av mars.
- Jeg oppfatter fortsatt at denne jobben er attraktiv ute i markedet, men utviklingen økonomisk i mange ligaer gjør det mer utfordrende for oss, sier toppfotballsjef Semb til NTB.
- Prisen på TV-rettigheter har skutt i været i mange land de siste årene. Det sammen med inntekter fra mester- og europaliga, skaper et høyt lønnsnivå. Vi har ikke økonomiske muskler til å konkurrere. Og det er ikke aktuelt for oss å gå høyere. Styret har vært veldig tydelig her, sier Semb.
En norsk landslagstrener vil trolig tjene cirka 4 millioner kroner i året.
Om Bradley:
- Er Bob Bradley ute av dansen?
- Jeg kommenterer ikke navn eller antall på aktuelle kandidater.
- Vil det være et nederlag om dere ikke får en norsk trener?
- Det ligger ingen kravspesifikasjoner til nasjonalitet, og Fotballforbundets styre har ikke lagt noen føringer her.
- En stor jobb
Semb kaller arbeidet med å finne Per-Mathias Høgmos etterfølger som “krevende og en stor jobb”.
Høgmo ga seg etter tapet for Tsjekkia i VM-kvalifiseringen. Der ligger Norge kraftig på etterskudd etter fire av ti kamper. Det må et lite idrettsunder til om det skal bli VM-spill neste sommer i Russland.
Ståle Solbakken var NFFs klare førstevalg. Han meldte seg ut av diskusjonen etter noen møter med NFF.
Ole Gunnar Solskjær ble det ikke inngått samtaler med. Det kom aldri så langt.
- Tidslinjen har ikke endret seg. Vi jobber for å ha et navn klart til Nord-Irland. Sekundært blir det en midlertidig løsning. Det er fortsatt vel åtte uker til den kampen, sier Nils Johan Semb.
Han var landslagssjef sist Norge spilte et internasjonalt mesterskap. Det var EM i 2000.
Solbakken har sagt nei, Solskjær har sagt nei. Lars Lagerbäck er ifølge Dagbladets kommentator ute av sonderingene fordi langtidskontrakten NFF ønsker ikke er forenlig med svenskens planer. Hamrén var i Norge på NFFs cupfinaleseminar før jul, men ifølge flere ute av finalefeltet. Og navn som har dukket opp i etterkant, Henning Berg og Bob Bradley, f.eks, er begge langt på vei lagt døde.
Da gjenstår Kjetil Rekdal, som mange har snakket om som en av tre helt naturlige kandidater. Ole Gunnar Solskjær og Ronny Deila har begge slått fast at Rekdal har kvalitetene som burde gjøre ham aktuell. Likevel, fortsatt har ingen fra NFF ringt mannen som sitter på jobb noen kilometer fra Ullevaal. Hvorfor?
- Kjetil har vel sagt nøyaktig hva han har ment om alt de siste årene, og det er det tydeligvis noen som har blitt lei seg for der oppe på Ullevaal, sier TV 2-ekspert Jesper Mathisen til Dagbladet.
POSITIV TIL REKDAL: TV 2-ekspert Jesper Mathisen.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix Vis mer
- Det har vært noen hårsåre folk der, som ikke tåler den kritikken. Man kan si hva man vil om det Kjetil har kommet med opp gjennom, men sportslig sett bør han være en soleklar kandidat. Han har vist at han er en god kampleder, han er en person som spillerne vil respektere, og jeg tror han vil passe som landslagstrener, sier Mathisen.
Sier det han mener
Bakteppet her er selvfølgelig at Kjetil Rekdal har vært tydelig, og høylydt, uenig med både NFF sentralt og enkeltpersoner i forbundet gjennom et etter hvert langt liv i norsk toppfotball.
I 2011 gikk Rekdal hardt ut mot toppfotballsjef Nils Johan Semb og landslagsjef Drillos planer om en hjemmelandslagstur til Thailand midt på vinteren.
- Du må begynne å tenke litt på at spillerne skal ha en oppkjøring etter ferien. Det får de ikke når du reiser på en sånn «jallatur» så tidlig i januar. Men det er klubbene som sliter med det, ikke landslaget. De tenker kun på seg selv, sa Rekdal til TV 2.
I 2013 ble det kjent at Rekdal noen år tidligere hadde fått over en halv million av Betsson for å levere anonyme tippetips. NFF reagerte skarpt både muntlig og skriftlig overfor den daværende Aalesund-treneren, og fotballpresident Yngve Hallén gikk langt i å antyde at saken ikke var forenlig med å være landslagssjef.
- Verdielementet og at man opptrer lojalt, er viktig for ansettelsen. Det er en forutsetning for å få jobben at man er en sterk sportslig kandidat. Men i tillegg er man som landslagstrener en ambassadør for fotballen og hele Norge, sa Hallén til Aftenposten i 2013, før Høgmo fikk jobben.
Og senest i sommer kritiserte Kjetil Rekdal forbundet for å ha tatt ut Sander Berge til U18-landslaget, noe han overfor Nettavisen kalte rovdrift på Vålerengas gullgutt.
HAR NEVNT REKDAL JEVNLIG: Morten Pedersen. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer
- Det som står i veien for Kjetil Rekdal, er Kjetil Rekdal. At han er den han er, sier Dagbladets kommentator Morten Pedersen.
- Det er ingen som tviler på fotballhodet hans, eller øyet han har. Han er fryktløs, han er kanskje den viktigste spilleren i norsk landslagshistorie, og han har vist at det er ingenting som betyr mer for ham enn å vinne. Men det er alt det andre som står i veien, væremåten hans, og at det kan tære på omgivelsene å være sammen med ham hver eneste dag. Men nettopp derfor kan en landslagstrenerjobb passe perfekt, sier Pedersen, som flere ganger har pekt på Rekdal som en klar kandidat for Norge.
Nå har ikke resultatene med Aalesund og Vålerenga de siste årene vært fantastiske, heller. Etter det andre cupgullet med de oransje i 2011, og påfølgende avskjed i 2012, er foreløpig fasit på Valle 11., 6., 7., 10. plass i eliteserien etter returen til Vålerenga.
- Resultatene har vært som så, men Rekdal har kvaliteter som kan passe bedre som landslagssjef: Han har ofte vært flink i kampledelsen med Vålerenga, han er opptatt av spill og motspill, han gjør grep tidlig og han gir klare beskjeder, sier Jesper Mathisen.
- For å si det sånn, han hadde ikke stilt med de laguttakene Norge gjorde mot Ungarn i kvaliken, da ville vi sett noe helt annet. Med Rekdal ville vi fått inn en som er ekstremt tydelig, og som dessuten selv vet nøyaktig hva som kreves internasjonalt. Han har masse erfaring vi ville fått mye igjen for, mener Mathisen.
Må se forbi støyen
Der får han støtte av tidligere landslagsstjerne Mini Jakobsen.
- Hvorfor NFF ikke ringer Rekdal, det må vel være fordi de mener de har bedre alternativer. Jeg har sagt før at Kjetil definitivt kan være en mann som kan lede det norske landslaget. Han er den mannen som klarer å lese en kamp, klarer å gjøre endringer i et kampbilde, og han kan gå inn og motivere spillerne og sette sammen det rette laget rent taktisk, sier Mini til Dagbladet.
TROR ANDRE RANGERES HØYERE: Mini Jakobsen. Foto: Sondre Steen Holvik / Dagbladet Vis mer
- Men jeg ser jo også at navn som Erik Hamrén og Lars Lagerbäck har bredere erfaring med landslag, og små landslag også, så jeg ville kanskje rangere dem over et hakk over. Men at Rekdal kan være sjef, for som jeg pleier å si, det kalles landslagssjef og ikke landslagstrener, det er jeg ikke i tvil om, sier han.
- Hvor mye tror du det betyr at Rekdal har vært såpass frittalende, også om NFF, opp gjennom årene?
- For å si det sånn, jeg var ikke den mest poppe blant Molde-spillerne i min tid, og fikk mye kjeft av dem, men når jeg møter Petter Rudi og co. nå så er vi jo venner uansett. Jeg håper de i NFF også klarer å se forbi noen uttalelser i pressen når de skal finne ny landslagstrener, sier Mini.
Ønsker ikke si noe
Jesper Mathisen tror heller ikke at Kjetil Rekdal har noen dårligere standing blant folk flest, eller blant kollegene, selv om utbruddene har vært mange og temperaturen høy.
- Men på Ullevaal er han ikke den første på lista over hvem som får julekort. Det tror jeg er grunnen, rett og slett. Det sier han jo sjøl også. Jeg tror han hadde hatt lyst, men det ser ikke ut som han er aktuell så lenge sitsen er som den er, sier Jesper Mathisen.
Kjetil Rekdal trakk på det da Dagbladet nylig spurte om han synes det er rart at han ikke er blitt kontaktet av NFF, men la til at han ikke går og venter på telefon.
- Jeg ønsker ikke å si noe om NFF, sier han kort i dag.
NFF ønsker ikke å kommentere landslagstrenerjakten ytterligere, men henviser igjen til tidligere uttalelser om prosessen:
- Det er mange meninger om hvem som bør bli norsk landslagssjef om dagen, og det er utelukkende positivt at engasjementet er stort. Vi ber om forståelse for at vi ikke kan kommentere utspillene. Det hadde blitt svært uryddig. Vi er nå i en fase hvor vi er i samtaler med flere aktuelle kandidater. Hvem de er og hvilke land de eventuelt kommer fra har vi ingen kommentar til.
Opplysninger som er kommet fram i dagene etter innføringen, tyder på at mange sentrale republikanere visste lite om presidentordren før den ble undertegnet.
Bob Corker, som leder utenrikskomiteen i Senatet, hevder han først fikk vite om innreisenekten for flyktninger gjennom mediene.
-Takk skal dere ha for det, sa Corker i et møte med pressefolk mandag.
Forsvarsminister Jim Mattis fikk vite detaljene i presidentordren omtrent på samme tidspunkt som Trump signerte den, ifølge kilder som nyhetsbyrået AP har snakket med. Det samme gjaldt angivelig John Kelly, ministeren for innenlandsk sikkerhet, og Rex Tillerson, som er utpekt til utenriksminister.
DEMONSTRERER MOT INNREISEFORBUDET: Demonstranter ved JFK-flyplassen i New York viser sin misnøye med innreiseforbudet som president Donald Trump har innført. Foto: SCANPIX/ AFP PHOTO / Bryan R. Smith Vis mer
-Ble opprørt
Mattis ble opprørt over ikke å bli bedre informert, ifølge APs kilder. Tillerson har angivelig sagt til Trumps rådgivere at han ble svært forbauset over ikke å bli tatt med i diskusjonene om innholdet i presidentordren.
Trump selv skal ha innrømmet overfor sine medarbeidere at innreiseforbudet kunne blitt innført på en bedre måte. Samtidig har han anklaget mediene for å overdrive motstanden mot forbudet og hvor mange de berører.
I en Twitter-melding mandag kalte Trump mediene “opposisjonspartiet”. Det samme uttrykket ble nylig brukt av Trumps rådgiver Steve Bannon, som også uttalte at mediene for en periode burde “holde munn” og i stedet bruke tiden til å lytte.
Fikk sparken
Trumps presidentordre har stanset USAs program for å ta imot flyktninger for en periode på minst fire måneder. Innreiseforbudet for syriske flyktninger gjelder på ubestemt tid. I tillegg er grensene stengt for mange reisende fra Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen i minst 90 dager.
USAs fungerende justisminister Sally Yates ble mandag avsatt av Trump etter å ha nektet å forsvare innreiseforbudet i retten.
I stedet skal departementet ledes av statsadvokaten Dana Boente inntil Trumps kandidat til justisministerposten, Jeff Sessions, er godkjent av Kongressen.
Demokratene i Senatet er svært skeptiske til en rekke av Trumps ministre, og de fleste av dem er ennå ikke godkjent – noe Trump reagerer sterkt på.
-Når skal Demokratene gi oss justisministeren vår og resten av regjeringen! De bør skamme seg! skrev han på Twitter tirsdag.
-Sviktet regjeringen
Da Trump avsatte Yates, beskyldte han henne for å ha sveket justisdepartementet ved å nekte å innføre et lovlig direktiv.
Selv har Yates forklart at hun ikke er overbevist om at presidentordren er lovlig. Også den fungerende sjefen for USAs grensekontroll og tollvesen har fått sparken, og etterfølgeren lover at de nye innvandringslovene vil bli i iverksatt.
