(Dagladet): – I flere tiår har forskere advart mot at menneskelige handlinger vil skyve livet på planeten mot en sjette masseutryddelse. Funn i årets Living Planet-rapport støtter dette, skriver direktør Marco Lambertini i WWF International i den nye rapporten, som ble lagt fram i dag.
- Vi står midt oppe i en masseutryddelse. Det vi ser er en tragedie, sier WWFs generalsekretær Nina Jensen på WWFs nettsider.
Rekordfart
I den nye rapporten er det en dyster tilstandsrapport som tegnes:
De forrige masseutryddelsene på jorda skjedde i løpet av hundretusenvis eller millioner av år. Det som gjør den nåværende situasjonen så spesiell er at endringene nå ser ut til å gå ekstremt fort, heter det i rapporten
- Det kan virke langsom for oss, men i historisk sammenheng går det i rekordfart. Dette må ikke og kan ikke fortsette. Vi må stanse tapet av natur, i Norge og i alle andre land. Vi kan ikke godta at en eneste art dør ut. Og vi mennesker må gjøre det som trengs for å hindre at det skjer, sier Jensen.
Mer enn halvert
WWFs Living Planet Report for 2016 viser at bestandene av ville dyr krymper år for år. Forskerne bak rapporten har overvåket utviklingen i drøyt 14 000 bestander av 3 700 ulike arter.
Fra 1970 til 2012 gikk bestandene ned med 58 prosent. Det betyr at verdens dyreliv er mer enn halvert på litt over 40 år.
- Gjennomsnittlig mister vi to prosent av dyrelivet for hvert år som går. Hvis dette fortsetter, vil to tredeler av klodens dyreliv ha forsvunnet på de 50 årene fra 1970 til 2020, sier Nina Jensen.
Living Planet-rapporten måler utviklingen i naturmangfold både på land, i ferskvann og i havet. Rapporten gir også en vurdering av hva som er de største truslene.
Trusler
Tapet av mangfold er størst i innsjøer, elver og våtmarker.
Vis mer
Gjennomsnittlig har de undersøkte bestandene av fisk og andre dyr i ferskvannssystemene krympet med 81 prosent siden 1970. I havet ligger nedgangen på 36 prosent, mens den er 38 prosent på land, ifølge WWF.
De største truslene kommer i flere typer: Lovlig og ulovlig jakt og fangst, tap av leveområder på grunn av for eksempel nedbygginger og avskoging, klimaendringer, fremmede arter og forurensning.
Mindre villmark
I september kom en studie som viste at verdens villmark blitt redusert med ti prosens iden 90-tallet.
- Vi ser en lignende trend i Norge. Det finnes statistikk for villmarkspreget natur helt tilbake til 1900, og at det har skjedd mye på denne tida er ikke så overraskende. Verre er det at tapet vedvarer de siste 20 åra, og det ser også ut til å øke, uttalte biolog og generalsekretær Christian Steel i Sabima til Dagbladet i september.
Humle-død
Dagbladet har også tidligere skrevet om en annen rapport som viser at hver fjerde humle i Norge er utryddningstruet.
Rapporten viser at insektenes kapasitet til å bestøve avlinger har sunket med rundt fem prosent i perioden 2000 til 2010, som følge av at de stadig blir færre.
12 norske er borte I Norge er det registrert 208 biearter. En tredjedel av disse er oppført som truet i Rødlista, ifølge artsdatabanken.I tillegg er 12 av artene ikke observert de siste åra.