(Dagbladet): Onsdag forrige uke var som en hvilken som helst annen dag for Vobban Jonsson (38) som bor i Sundsvall i Sverige, helt til han valgte å gå en annen vei hjem fra jobb.
Han hadde nylig opprettet en ny profil på Instagram og tenkte at han kunne ta noen bilder på vei hjem. Dermed falt valget på en rute med mye trær og blader.
Etter en liten stund befant han seg bak en eldre mann på veien. Ifølge Jonsson var han mellom 70 og 80 år og gikk litt vinglete. Han så forvirret ut.
- Jeg tenker ikke over det. Så ser jeg to ungdommer komme gående bak ham. Jeg tenker ikke så mye over det heller, før de begynner å sirkulere bak ham på en merkelig måte. Jeg fikk en dårlig følelse.
Fulgte ham hjem
38-åringen går bort til den eldre mannen for å sjekke hva som skjer. Han forteller at han har gått seg bort og at han bare hadde vært en tur ute for å poste et brev.
- Jeg spør hvor han bor og han husker adressen sin. Jeg sjekker på kartet hvor huset hans ligger, og det viser seg bare å være 50-60 meter unna, så jeg sier at jeg kan følge ham resten av veien. Han blir kjempeglad, men han er hele tiden veldig opphengt i brevet og jeg tror ikke helt han skjønner hva som skjer.
Like etter kommer de to fram til mannens hus, der kona står ute og venter.
- Hun ser forvirret og redd ut, men hun blir kjempeglad da jeg kommer gående med ham. Hun takker og vi prater litt før jeg snur og går samme vei tilbake. Da ser jeg at de to guttene sitter på en benk like ved der jeg hadde sett dem tidligere.
- Det var faen meg penger vi trengte
Jonsson forteller at de to guttene begynner å rope til ham. De sier det var unødvendig av ham og at det var penger som de trengte. De eksakte ordene er gjengitt i et Facebook-innlegg 38-åringen skrev da han kom hjem samme dag:
«- Hører du, hvorfor ødela du for oss?
Jeg snur meg og svarer: – Eh hva? Ødela hva?
- Drit i det, det var faen meg penger vi trengte!
- Jævlig unødvendig av deg, sånne anabolfyrer som deg skal man pisse på!
Jeg blir forbanna og sier: – Gutter, dere får ti sekunder på dere til å dra herfra før jeg ringer politiet. Den ene gutten reiser seg og sier noe blærete samtidig som kompisen hans begynner å gå derfra.
- Fittemann, ser vi deg igjen kommer vi til å sørge for at du får leve resten av livet ved å få mat gjennom slanger.
Da blir jeg skikkelig forbanna og jeg begynner å gå mot dem, jeg tipper at de ikke var forberedt på det og ble redde som faen. Så de slenger beina på ryggen og stikker derfra, samtidig som de roper masse kjønnsord og annet mot meg. Snørrunger.», skriver han i innlegget, som til nå er lest av flere tusen.
Både Expressen, Aftonbladet og Sundsvalls Tidning har allerede omtalt saken.
- Jeg ble så forbanna og sint, så tårene begynte bare å renne da jeg kom inn døra hjemme. Jeg måtte skrive det av meg, og det var egentlig bare ment for vennene mine, men så la jeg det ikke ut som et privat innlegg og etter det har det bare tatt av, sier Joansson.
- Riktig dag å gå feil vei
Nå er han takknemlig for all den støtten og positive oppmerksomheten han har fått i etterkant av det som skjedde onsdag forrige uke.
- Jeg pleier ikke være den som klapper meg selv på skulderen fordi jeg gjør noe bra, men dette føltes som en riktig dag å gå feil vei på.
Han forteller at han ikke har politianmeldt hendelsen, og at han heller ikke har planer om å gjøre det.
Jeg ringte to ganger samme dag, men jeg havnet bare i telefonkø. Jeg så at mannen kom seg hjem og at han klarte seg, jeg klarte meg, så jeg orket ikke bruke mer tid på det. Jeg tror uansett at de har andre ting å holde på med og jeg vet at det nesten er umulig å finne dem igjen.
All oppmerksomheten han har fått, beskriver han som bra kaos.
- Jeg jobber på skole, og der har foreldrene kommet bort og snakket med meg etter at jeg skrev om hva som hadde skjedd. Jeg hadde aldri trodd at det kom til å bli så stort, men jeg er kjempetakknemlig for alt det positive. Det føles veldig bra at jeg gikk feil vei og at magefølelsen faktisk slo inn. Hadde jeg ikke gjort noe kan det hende jeg hadde våknet opp til en avisartikkel om den eldre mannen dagen etter. Nå kan jeg sove godt om natta. Også håper jeg jo at andre kanskje vil ta det samme steget. Kanskje folk blir litt mer oppmerksomme og ser etter en ekstra gang. Ofte går man bare forbi, man blir jo redd selv, men av og til kan man kanskje gjøre noe.