En ny rapport viser omfattende sextrakassering på norske arbeidsplasser. Men situasjonen er ikke ny. Dette har vi visst lenge.
– Hvis dette stemmer så er det jo forferdelig, sier Hege Skulstad Espe fra Fellesforbundet.
Hun reagerer på at trakasseringen ikke blir rapportert, og ønsker nå å reise en debatt om alkohol på jobbfester.
«Hvis dette stemmer»?
At en representant fra Fellesforbundet er forbauset over volumet av sextrakassering i norsk arbeidsliv vitner om en sjokkerende lav bevissthet. Hvordan har representanten fra Fellesforbundet unngått å få med seg alle avisoppslagene om sextrakassering de siste to årene? Og mer debatt, er det det vi trenger nå?
I Norge finnes det ikke noe vern mot det store volumet av sextrakassering. Loven mot sextrakassering kom så sent som i 2002. Bare seks saker ble ført i retten i perioden 2002 til 2013.
Norske arbeidsgivere svikter sine ansatte. Vi trenger ikke debatt, vi trenger handlinger. Det vi trenger er et Arbeidstilsyn som gjør jobben sin. Vi trenger at Likestillingsombudet gis mandat til å behandle saker om seksuell trakassering, og ikke bare kjønnstrakassering.
Arbeidsgivere svikter massivt ved å ikke ha implementert lavterskel-rutiner for å håndtere sextrakassering av og mot egne ansatte.
Vi lever i et samfunn som ikke tar sextrakassering på alvor, samtidig som vi forventer at de som utsettes skal ha tillit nok til å rapportere. Men til hvem, og hva kan de forvente av oppfølging?
Sextrakassering er politikkens blindsone, og jeg tror det er villet. Dette er problemet ingen gidder ta tak i. Det eneste vi får er festtaler og poserende preik.