COLUMBUS, Ohio (Dagbladet):
En uke er en evighet i politikken. I det amerikanske valget endrer bildet seg fra dag til dag. Hvem husker lenger at republikanere høylytt vendte Trump ryggen i hopetall, og at mange til og med sa de heller ville stemme på Hillary?
Vel, en hel del av dem har prøvd å fortrenge det så godt de kan og har vendt nesa hjem igjen ettersom stemningen har snudd siste uka. Det var uansett ventet at de fleste republikanere til slutt ville bite tennene sammen og tross alt stemme på eget parti, om ikke helhjertet på partiets kandidat.
Men for alt for mange har det vist seg å være for sent. De har allerede stemt. Og det kan faktisk komme til å avgjøre valget. Det var neppe det Trump tenkte på da han hevdet at valget var avgjort på forhånd.
De siste meningsmålingene har tydet på at valginnspurten blir ulidelig spennende. Donald Trump har tatt igjen Hillary Clintons klare forsprang, og det er nærmest dødt løp i nasjonale målinger. Trump har også tatt ledelsen i Florida, ifølge de fleste målingene, og Florida er helt avgjørende. Vinner han ikke den staten, kan han glemme det.
Og derfor satser både Trump og Clinton alt på solskinnsstaten i de siste dagene. Men en ny måling i Florida, avdekket sent i går kveld amerikansk tid, ble annonsert nærmest som et varsel om hvem som vinner på tirsdag. Målingen viser nemlig at Hillary Clinton leder med åtte prosentpoeng, 48-40, over Donald Trump, stikk i strid med alle andre. Hvordan kan det ha seg når andre målinger viser dødt løp, eller at Trump leder, og hvorfor skal man stole mer på den enn andre?
Målingen fra Targetsmart i samarbeid med universitetet William og Mary er ikke en tradisjonell måling og har blant annet analysert forhåndsstemmene. De viser en betydelig overgang fra republikanerne til demokratene. Hele 28 prosent av registrerte republikanere som har forhåndsstemt i Florida, har stemt på Hillary Clinton.
Siden dette er en annerledes metode, er det vanskelig å vurdere hvor treffsikker den er, men mange har påpekt at forhåndsstemmer har vært undervurdert i årets valginnspurt. Forhåndsstemming er mye vanligere i USA enn i Norge, blant annet av rent praktiske årsaker siden amerikanere ikke har fri på valgdagen. De har rett til å komme seinere, eller gå tidligere for å stemme, men det skjer ikke alltid i praksis. Det rammer særlig svarte og minoritetsvelgere. Derfor har det vært en lang kamp for å utvide adgangen til forhåndsstemming, både politisk og i rettsapparatet.
Kreftene for å begrense bruken av stemmeretten for disse gruppene har vært sterke, som Michelle Obama minnet om på et valgmøte i Nord Carolina forrige uke. Hun stilte opp sammen med Hillary Clinton nettopp for å oppfordre folk til å forhåndsstemme. Det samme har både Bill Clinton og Barack Obama gjort, senest her i Ohio i går på et valgmøte ved Capital University. Såkalt «early voting» har nesten fått mer oppmerksomhet enn selve valgdagen enkelte steder.
I den nye vippestaten Nord Carolina, som kan bli like avgjørende som Florida, er det et rekordstort antall som har forhåndsstemt i år. Bortimot halvparten av dem har stemt på Hillary Clinton i en stat hvor hun også leder i meningsmålingene. En Clinton-seier er helt avhengig av at kvinner og minoriteter stemmer. Forhåndsstemmingen kan altså tyde på at de gjør det. Meningsmålingene er ellers hyggelig lesing for Donald Trump etter at FBI snudde valgkampen på hodet fredag. Han har på noen dager tatt igjen forspranget og ligger på enkelte nasjonale målinger foran. Valget ligger dermed an til å bli en like stor thriller som det forrige og mange før det.
I nyere tid har nesten alle valg vært avgjort med små marginer, nesten uavhengig av kandidatene. Så delt og polarisert er velgerne. Det er all grunn til å frykte at det vil fortsette etter valget, uavhengig av hvem som vinner.