Smidd ut av rekkene til Max Martin og Alexander Kronlund, har Tove Lo blitt enda et tilskudd innen Sveriges suksessfulle eksport av kalkulert, formelbasert hitmusikk. Selve ansiktet uttad for den kreative studiotanken Wolf Cousins siden 2013-gjennombruddet «Habits (Stay High)».
Tove Lo
Mister troverdigheten når hun forlater hit-formelen.
Plateselskap
Island / Universal Music
Når hun denne uken returnerer med oppfølgeren «Lady Wood», fortsetter det samme lidenskapelige sporet fra debuten «Queen of the Clouds», og plasserer sangerens selvstendige natur på første rad.
Ikke bare gjennom coverets vagina-formede o’er, men også selve tittelen – en direkte referanse til «kvinnelig ereksjon».
Albumet smeller da også passende i gang med full potens, godt hjulpet av rapperen Wiz Khalifa på åpningen av skivas oppspilte førstedel «Fairy Dust». Både «Influence», tittelsporet, «True Disaster» og den bassgang-drevne godbiten «Cool Girl» viser svenskenes listeoppskrift på sitt beste, men dessverre forsvinner piffen lynraskt når Lo introduserer andrekapittelet «Fire Fade».
Her blir hennes selverklærte The Weeknd-påvirkning en altfor stor elefant i rommet. Ettertrykkelig satt i fokus takket være flere mindre vellykkede forsøk på å gjenskape Abel Tesfayes mørke univers av rus og kjærlighetsløs sex.
«I go to bed with you, but dream about him» synger hun på «Keep It Simple», men ender opp som en tam variant av kanadierens egne linjer fra mesterlige «The Zone» («I’ll be making love to her through you»). At soundet på låta dessuten befinner seg skamløst tett opp til Tesfaye sin Max Martin-produserte megahit «Can’t Feel My Face», gir selvfølgelig heller ikke noen plusspoeng.
Isteden blir man sittende igjen som en bittert forsmådd elsker – skuffet over utholdenheten som endte lenge før det forventede klimakset.