VAL SENALES (Dagbladet) Blir Therese Johaugs forklaring trodd, er dette en enkel fortelling om hastverk:
- Der i spisesalen i Livigno brukte hun i farta landslagslege Fredrik S. Bendiksen som andre bruker Google for å sjekke at salven hun fikk ikke inneholdt doping.
Farta er også til å forstå. Den norske skistjernen var på vei til et eksklusivt reklameoppdrag. Fiksere fra kinesiske Huawei, verdens største mobilselskap, ventet på settet i Beograd. Therese skulle bare komme seg opp til Zürich for å møte manager Jørn Ernst; så skulle de dra ned sammen.
Oppdraget skulle være fort gjort. Ned på kvelden, grytidlig opp dagen etter, filming og så hjem. Men det var gøy. Therese skulle være stjerne i en egen reklamefilm som nok snart kommer med en spansk versjon med Lionel Messi.
OG hvem vil ikke pynte seg for bli klar til samme film som Messi? Det gjorde sikkert også den polske fotballstjernen Robert Lewandowski og den tsjekkiske ishockeylegenden Jaromir Jagr. Begge er de som Therese på rollelista til Huawei for å dekke hver sine områder i Europa, og Lewandowski var med på filmingen i Beograd den septemberdagen.
Mens Messi tar sør, brukes Therese Johaug av Huawei i nord. Den pågående dopingsaken har foreløpig ikke forandret noe. Reklamefilmen kommer som avtalt. Kineserne mener denne saken er et norsk oppstyr som betyr lite for dem. De er visst vant til sånt. Messi-avtalen ble undertegnet i mars midt under den spanske rettsaken mot FC Barcelona-stjernen for skattesvindel. Den dommen fikk bare komme, mente kineserne.
Vis mer
Sånn er det for tida også med Therese Johaugs mange forretninger. De teller ikke lenger. Det eneste som betyr noe er å få konkurrere fortest mulig i langrenn igjen. Altså å bli trodd på at det som skjedde i Livigno var et hendig uhell gjort i farta.
SETT etterpå var det dette hastverket Therese mest av alt ville ha ugjort. Det hjalp ikke til opptakene heller. Den sprukne leppa var fortsatt stor der nede i Beograd selv etter noen dager med en anabol salve, og ga stylistene en voksen jobb.
Og hva skal Therese Johaug og advokaten hennes legge vekt på i de kommende rettsforhandlingene om de så bare blir i Norge eller fortsetter hos idrettens internasjonale Voldgiftsdomstol(CAS)?
I hvert fall ikke at hun manglet tid til å foreta den vante ekstra sjekken. Det lyser av feil svar om du studerer de juridiske begrunnelsene i dommene på nogenlunde tilsvarende saker som Thereses leppesalve.
Men det kan like gjerne være sant.
PROBLEMET i en slik dopingsak, er at det sanne ikke er nok. Idrettsjussen plasserer skylden på den som har det forbudte stoffet i blodet. Så er det opp til utøveren å vise at hun eller han er mer enn uskyldig; stoffet må ha kommet inn i kroppen på et vis det er umulig for noen å forstå.
Slik er lista lagt skyhøyt for å gå helt fri. Mange av de sakene som ligner på Thereses, er rettskraftig konkludert med at den dømte utøveren såvisst ikke prøvde å dope seg. De domfelte ble altså trodd på at dopingsaken deres egentlig var et uhell, men fikk likevel bare betalt for sin grunnleggende ærlighet med strafferabatt. En rabatt som litt tilfeldig varierer fra sak til sak.
Med Thereses troverdige steroidprofil samlet av Antidoping Norge gjennom mange års kontroller, vil saken mot henne sannsynligvis begrense seg til selve hendelsen på hotellet i Livigno. Da teller graden av aktsomhet med strafferamme på to år, og det er ikke nødvendigvis snakk om finjuss.
ALLEREDE i domsutvalget til Norges Idrettsforbund kommer avgjørelsen i en politisk ramme. Hvor lavt kan Norge gå uten at internasjonal skisport eller Verdens Antidopingbyrå (WADA) anker?
Svaret kommer før nyttår, og det kan bli trist. President Gian Franco Kasper i det internasjonale Skiforbundet (FIS) har allerede sagt at han ikke tror på den norske utøverens forklaring. Det øker sjansene for at FIS er skeptisk til å godta en eventuell lav straff.
WADA kommer akkurat fra en konflikt med norsk skiidrett, men er ellers ikke så bundet opp politisk i denne saken. Samtidig har WADA vært svært nøye på at leger ikke skal ta skylden for utøverne. Det er bakgrunnen for de nye mulighetene fra 1.januar 2015 til å straffe alle funksjonene rundt den som har avlagt positiv prøve.
MULIGHETEN til å få flere skyldige dømt, er i seg selv svært bra. Akkurat som det prinsipielt viktige kravet til utøvernes egen aktsomhet, øker dette sjansene for å beskytte de ærlig løperne; altså de som aldri hadde ment å få et dopstoff i kroppen.
Det samme gjelder de høyere strafferammene jeg selv har skrevet fram nettopp for at det skal bli lettere å rydde opp i svindelen. Disse økte rammene har lenge vært et norsk krav helt til WADA også fra 2015 skrudde kraftig opp maksstraffene for de tyngste stoffene. Nå rammer nettopp denne straffeskjerpingen vår egen folkekjære skiløper.
Therese Johaugs hendelse kommer altså på en juridisk svært ubeleilig tid for henne. Mer enn noen gang betaler de som blir trodd på at de slett ikke mente å dope seg, en drøy pris for det som egentlig var en tilfeldighet.
Som å få opp mot to års utestengelse fordi du bare skal forte deg for å lage samme film som Messi.