(Dagbladet): I en kronikk onsdag tar helseminister Bent Høie til orde for å gå bort fra å straffe personer som blir tatt for bruk og bestittelse av narkotika.
De som tas for bruk og besittelse trenger først og fremst oppfølgning og en vei videre, mener helseministeren.
«Derfor vil jeg at Høyres program for neste stortingsperiode skal slå fast at hjelp, ikke straff, skal være utgangspunktet for å følge opp dem som tas for bruk og besittelse av narkotika. Det er helsetjenesten, ikke justissektoren, som skal ha ansvar for oppfølgningen.», skriver Høie.
Ap-ros
De nye tonene fra helseministeren høster applaus i Arbeiderpartiet.
- Det er et gledelig initiativ fra Høie, som han reiser inn i programdiskusjonen i Høyre. Jeg håper han får gjennomslag, sier Hadia Tajik, justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
Hun leder også programarbeidet i Arbeiderpartiet. Der sitter også Aps helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen.
Tidligere i år hadde de en kronikk på trukk i Dagbladet, sammen med tre andre Ap-politikere, der de ga til kjenne lignende synspunkter.
«Sterkt rusavhengige går til grunne i fengslene våre fordi vi straffer dem i stedet for å gi dem behandling», skrev Ap-politikerne i kronikken.
Tajik påpeker at dette ikke dreier seg om en legalisering av narkotika, men en endring av reaksjonsformen.
- Vi vil ha en reaksjonsform som møter de tunge misbrukerne med varme, sånn at vi kan forhindre at de får alvorlige problemer. Vi vil behandle dem med verdighet. De trenger helsehjelp, ikke bøter. Den politikken som har blitt ført de siste tiårene har ikke fungert, fastslår Tajik.
Ser til Portugal
Både Høie og Tajik ser til Portugal, der de har en nemndordning. Personer som tas for bruk sendes til en nemnd som vurderer om brukeren skal bøtelegges, ha behandling eller prøvetid.
I nemndene sitter det både mennesker med juridisk kompetanse og helsefaglig kompetanse. De gjør en konkret vurdering av hver enkelt sak.
Hvorvidt den norske modellen bli en blåkopi av den portugisiske eller om man lar domstolen ta avgjørelsene har Tajik og Ap ikke konkludert med, men helsepersonell skal gis en større rolle i vurderingen.
- Det betyr at for eksempel en 18-åring som bruker narkotika for første gang på fest for å tøffe seg kan regne med enten bot eller prøvetid, fordi det trolig ikke er nødvendig med behandling, sier Tajik.
- En rusbruker som har problemer kan heller gis behandling. Så må man vurdere omfanget av problemet, hvor motivert brukeren er for hjelp og hva slags reaksjonsform det må bli, sier Tajik.
Ingen legalisering
Programkomiteen i Ap vil være klart med et utkast til nytt pragram ved årsskiftet, og der vil det ligge forslag til endringer i ruspolitikken.
- Jeg synes det sier ganske mye når de to store statsbærende partiene har tilsvarende diskusjoner om dette. Det gir mulighet for endring, sier Tajik, som understreker at dette ikke dreier seg om en legalisering av narkotika.
- Både Høie og jeg understreker at bruk og besittelse fortsatt vil være forbudt. Samtidig som det er straffereaksjonene vil ønsker å endre på. Vi vil få fram helseperspektivet på en bedre måte. De tungt rusavhengige er først og fremst pasienter, ikke kriminelle.
Debatt