(Dagbladet): I januar ble Aksel Lund Svindal alvorlig skadet for tredje gang i karrieren. Denne gangen var det en korsbåndsskade som satte ham ut av spill, og i oktober innrømmet Svindal at det ikke så bra ut.
- Det går ikke saktere enn jeg hadde trodd, for jeg fikk jo ganske klare beskjeder fra leger og fysioterapeuter om at dette tar tid, men jeg hadde håpet at jeg skulle slå prognosene. Inntil videre gjør jeg ikke det, sa Svindal til Dagbladet 11. oktober.
Så, 315 dager etter at han satte utfor i Kitzbühel og endte opp på sykehuset, spente han på seg skiene i et nytt verdenscuprenn.
Datoen er verdt å merke seg. 2. desember 2016. Dagen Aksel Lund Svindal klinte til i super g og tok andreplassen bak landsmann Kjetil Jansrud.
Og som om ikke det var nok. Dagen etter viste han hvorfor han er så suveren som han er, ved å ta tredjeplassen i utfor.
Ville ikke avbryte
Også denne gangen var det Jansrud som vant, med italienske Peter Fill på andreplass.
- Man har jo et håp om at man skal gjøre det veldig, veldig, veldig bra, men man er jo realistisk også. Jeg hadde ikke trodd på pallen så tidlig, forteller Svindal til Dagbladet.
Han hadde også et håp om at han ikke skulle ende opp med å avbryte i de to første rennene for sesongen, at han ikke skulle være usikker eller ha vondt og at han kunne få en god start.
- Jeg ville at det skulle være gøy og håpet at jeg kunne kjøre ganske fort slik at jeg fikk en god start. Jeg tenkte at kanskje topp ti var en god start, og at jeg kunne bygge videre på det. Og så gikk det egentlig over all forventning.
- Bra at man får «resette»
Svindal befinner seg i disse dager i Val Gardena, der han og de andre gutta gjør seg klare for nye verdenscuprenn i super g og utfor. Etter to dager på ski synes han kneet kjennes greit ut, men at det også er mye snillere med trening enn å kjøre renn.
- Hva var det som fikk deg i så god form at du kom rett på pallen i comebacket ditt? Hva har drevet deg?
- Jeg vet ikke hvorfor. Men man må ha lyst til å komme tilbake og reise rundt i verden. Hvis man synes det bare er gøy å vinne, så er det i grunn nok, sier Svindal.
Selv om han ikke har et dypt ønske om å bli skadet, liker Svindal også en liten utfordring i ny og ne. Da er det så enkelt som at han tar det innover seg og jobber seg tilbake mot løypa.
- Det er litt bra at man får «resette» helt. Når jeg skjønner at jeg er i en ny situasjon som ikke er optimal, så prøver jeg ikke å lure meg selv ved å tenke «dette er ikke så ille». Jeg er kjapp til å ta innover realiteten, forteller han.
- Ikke godt nok i januar
Fredag og lørdag er det klart for super g og utfor i Val Gardena. Det at Svindal tok viktige verdenscuppoeng da han kom på ballen for halvannen uke siden, betyr ikke at det er rett inn på pallen i Val Gardena også. Eller i de resterende verdenscuprennene.
- Den kjøringen der i Val d’Isere vil nok ikke være god nok i januar for å bli nummer to eller tre. Flere og flere kjører seg i form. Nå gjelder det å bygge videre på den kjøringen og prøve å bli enda bedre. Jeg kan ikke tenke at det var dritt eller at det var bra kjøring, for jeg må tenke gjennom hver eneste runde siden jeg har kjørt så lite.
Uansett hvordan det går i de kommende verdenscuprennene, vil det være en oppladning mot VM i St. Moritz i februar. Der håper han kneet er såpass bra at han kan kjøre best mulig og være med og kjempe om medaljer.
- Den beste treningen får du av å kjøre verdenscuprenn. Det er ingen trening som kan måle seg med verdenscupkjøringen. Nå må jeg bli teknisk bedre i tillegg til bedre på ski – generelt komme i bedre form.