Robinson og Fredag tittet rundt seg: Velpleide skjegg og mikrobrygget øl, livsnytende pensjonister med «et glass rødvin», unge par med jobbdressen på: Smalhans skal være både nabolagsbule og gourmettempel med heder i Michelin-guiden.
Fram til klokka 18 får du «dagens husmann».
Kveldsmenyen skiftes hver uke, nå vistes høsttoner i krabbeklør, lam, rotgrønnsaker og eple.
Fredag ville ha krabbe, så det fikk bli åtteretteren «Krøsus».
Robinson nikket:
- Men vi har bare bordet i 2,5 time. Blir ikke åtte retter litt hektisk?
Potetlompe med sikrogn og rømme var mildt, friskt og fint. Men en planke med spekeskinke og fennikkelpølse skuffet stort.
- Denne skinka smaker jo ingenting!
Fredag tittet ned på sine fliker med død gris.
- Skal de servere spekemat bør råvarene være på topp. Det er de ikke, sa Robinson.
Starter med kveldens beste
Selv om en ellers strålende hyggelig kelner først var i tvil om Smalhans hadde en vinpakke som matchet åtteretteren, ble vi lovet «kveldens drikkemeny» – med økologisk brygg av ymse sort.
Godt øl fra St. Hallvards bryggeri fikk følge av en overraskende fruktig sancerre til de neste rettene: Tunfiskcarpaccio med parmesanmajones og en høstlig salat, og syltede, bakte beter med krem av chèvre.
- Salaten er god, men tunfisken faller igjennom. Det ville gitt mer mening med for eksempel kantareller, sa Fredag.
Betene var derimot kveldens beste rett.
- Her snakker vi. Intens smak, deilig touch av røyk og lang sødme, stønnet Robinson.
Litt knepent
Røyksmaken var også fint til stede i taskekrabbeklørne. Disse ble servert på behørig trendy, fransk-asiatisk vis, med luftige hvetedumplings og – bittelitt – smeltet estragonsmør.
En flott kombinasjon av hyttetur i skjærgården og fine dining.
- Det er godt, sa Robinson.
- Jeg ville gjerne hatt mer. De er litt for gjerrige, sa Fredag og skrubbet smørfatet.
Dagbladet Pluss
- Du, det tenkte jeg og, sa Robinson og tittet ned på sitt tomme vinglass. Som ikke bare var av den ørlille sorten, men som også ble høyst sparsommelig fylt opp.
Fredag smattet på siste dråpe av krabbas drikkematch: halvtørr eplesider fra Hardanger.
- Dette trykker på alle hipsterknappene. Men som match til krabba gir det meg lite.
Før hovedretten ble både Robinson og Fredag sittende og gruble. Smalhans skal også være et sted for store begivenheter.
- Skulle jeg feiret 50-årsdag nå ville jeg kanskje vært litt skuffet, sa Fredag.
- Cheer up, prøvde Robinson seg:
- Vi har både lam, ost og dessert igjen.
Perfekt tilberedt lammebog
Den konfiterte lammebogen var perfekt tilberedt, saftig og full av smak. De bakte røttene hadde fin konsistens.
Men manglet noe som kunne heve retten fra fint behandlede råvarer til kjøkkenkunst.
Jordskokkpuréen som kom sammen med lammet hadde OK smak, men nå ble Robinsons betenkelighet i forhold til tid bekreftet.
- Her gjelder det å spise, så ikke halve middagen blir kald. Det er vel en lei konsekvens av å klemme inn åtte retter på 2,5 time, sa Fredag midt i et stort tygg.
To små glass med Pinot Noir fra Chablis (!) kunne ikke hamle opp med de kraftige høstsmakene.
- Biodynamisk er OK, men dette blir stil over substans. Altfor kraftig syre. Tenk en kraftig, rødburgunder til dette, sa Fredag med lengsel i stemmen.
Halvhjertet avslutning
Robinson er osteelsker og håpet på en sein formtopp. Men «ostefatet» var en blass comté og en OK brillat-savarin.
- Dette var halvhjertet – igjen, sa Robinson.
Nå fantes det likevel trøst i glasset: En raus klunk med dessertvin i den ru enden av skalaen, med eim av lær, tobakk og parafin.
Eplekompott med tykkmelkis og havrecrumble, derimot, lager Robinson bedre hjemme.
Åtte retter til 615 kroner er sympatisk, toppnivået til Smalhans er bra og kokkene er utmerkede. Men nivået på billig-gourmet i Oslo er høyt. Smalhans må stramme opp for å funke både til fest og til hverdags.
Dette var mest det siste.
Få oppskrifter på den beste husmannskosten fra Smalhans: