IDET den uavhengige granskingskommisjonen er i gang med å vurdere om medisineringen i norsk langrenn har vært riktig, er det på tide at ledelsen i Olympiatoppen tydelig forteller at denne undersøkelsen egentlig gjelder all norsk toppidrett.
Olympiatoppen bærer ansvaret for eliteidretten vår. Riktignok kan ikke toppidrettsledelsen formelt diktere det enkelte særforbundet, men den skal sette standarden for hva som skal — og kan — gjøres for å oppnå maksimale resultater i norsk toppidrett.
Og det er akkurat den standarden som nå granskes.
FOR den etiske og medisinske diskusjonen om behandlingen av astma og andre luftveissykdommer i langrenn, går rett inn i Olympiatoppens spesialkompetanse om utholdenhetsidrett:
- Det er her Norge har tatt sine fleste olympiske medaljer, og det er her det åpenbart har vært en fordel for de enkelte idrettene å ha en felles kunnskap og norm.
I tillegg blir selve den praktiske testingen av luftveisfunksjonene dels ivaretatt av ansatte fra Olympiatoppen. Derfor går erfaring og praksis på kryss og tvers innen norsk toppidrett. Den nitide testingen av langrennsløpernes lunger som er ment å gi trygghet for fortløpende behandling av sportens yrkesskader, foregår på samme måte for eksempel i friidrett, roing, skiskyting, svømming og sykling.
DETTE gjelder altså i praksis all norsk idrett, og akkurat det må toppidrettsjef Tore Øvrebø eller Olympiatoppens helseansvarlig Roald Bahr fortelle om mens selve granskingen går sin gang.
Foreløpig har Øvrebø knapt vært å høre, mens Bahr har vært nøye med å skille mellom Skiforbund og Olympiatopp:
- Jeg skjønner at du spør, men jeg kan bare svare for Olympiatoppen, ikke Skiforbundet, presiserte Roald Bahr i et intervju med Morgenbladet forleden.
Der har han i teorien selvsagt rett, men for folk flest er det nettopp Olympiatoppens stemme som mangler etter de siste ukers faglig sett høyst varierende innspill om medisinering i norsk toppidrett.
Vis mer
NETTOPP det å få fram Olympiatoppens utgangspunkt for all slik behandling er nødvendig om det så seinere skulle vise seg at langrennsmiljøet har praktisert både testing og medisinering på sitt helt eget vis.
Kanskje spesielt da:
- Foreløpig kan det virke som om Olympiatoppen ikke ønsker å bli identifisert med noe som i opinionen akkurat nå framstår som en nesten tapt sak.
Det er i så fall et uforstålig passivt utgangspunkt for den organisasjonen som er ment å forsterke all norsk toppidrett. For en slik målsetting blir ikke troverdig før den praktiseres likt både i gode og onde dager.
Og nå føler landslagsmiljøet i langrenn seg misforstått, og flere av løperne har det vondt fordi de mener at de blir mistenkeliggjort på helt feil grunnlag.
AT problemene er selvforskyldte og muligens også reelle, får så være:
- Norsk toppidrett må følge den samme medisinske standarden, og Olympiatoppen er der for å sette den.
Denne tette koblingen mellom langrenn og all andre av Olympiatoppens utholdenhetsidretter, har idrettspresident Tom Tvedt forlengst skjønt. Det var derfor han umiddelbart ba om å få en egen gjennomgang av praksis i all norsk idrett.
Det har presidenten i Norges Idrettsforbund fått. Han har til og med bedt om at den også leveres skriftlig for at alt blir så tydelig som mulig.
Da er det bare for ledelsen i Olympiatoppen å snakke høyt og klart også til oss alle om hva som er norsk standard for behandling av idrettsheltenes tette luftveier.