DET imponerende metodiske arbeidet til den rutinerte kanadiske jussprofessoren Richard McLaren (71) er tilsynelatende i ferd med å bli vendepunktet i kampen mot doping. Etter at hans første rapport om statsdopet i Russland dels ble trenert både av den internasjonale olympiske komite (IOC) og flere av de store særforbundene før Rio-OL i sommer, er reaksjonen på rapport nummer to adskillig tydeligere.
Typisk nok lover det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) en rask rettergang mot de 31 russiske utøverne som er oversendt fra McLarens bevismateriale. Allerede førstkommende fredag samles IBU-styret for å vurdere den juridiske innstillingen fra en spesialkomite som nå gjennomgår bevisene mot deres utøvere. Det er usedvanlig kvikt fra en østeuropeisk influert sport som har en trist tradisjon for å ligge langt bak i arbeidet mot doping.
På samme vis peker det internasjonale Skiforbundet nå på viktigheten av å gå rett inn i den pågående sesongen med eventuelle sanksjoner. Det er nye toner fra en idrett som for eksempel ikke er ferdig med rettsoppgjøret til Kristiana Smigun etter hennes to OL-gull i Torino 2006.
RUSSERNE selv ser også ut til å vente raske reaksjoner. Tidligere denne uka åpnet langrennsjef Jelena Välbe for at landet ville miste verdenscupfinalen i sibirske Tjumen på grunn av den pågående avsløringen.
Dessuten tar russisk media sjansen på å oppgi navn fra McLarens bevismateriale. I Skirun.ru offentliggjør den rutinerte reporteren Maya Gusejnova de langrennsløperne som er oppført på lista fra det russiske sportsdepartementet over utøvere som var tilknyttet det statlige dopprogrammet. Ifølge henne omfatter denne lista både 5-mils vinner Alexander Legkov og sølvgutt Maxim Vylegzjanin, men ikke Ilja Tsjernousov som tok bronse. Heller ikke Sergej Ustyogov som imponerte på sprinten i Davos sist søndag, er nevnt blant de løperne som angivelig fikk en spesialtilpasset dopdrink med kallenavnet “Hertuginnen” av Grigorij Rodtsjenkov; den mer enn tvilsomme sjefen for dopinglaboratoriet i Moskva.
REPORTEREN fra Skirun.ru nevner påpasselig at det å stå på de ulike listene i bevismaterialet, ikke automatisk betyr personlig dopingskyld. Det er en nødvendig tilføyelse nå som flere medier trekker en direkte linje fra lister med russiske skinavn og WADAs arkivering av manipulerte prøveflasker til fellende dommer. Så enkelt er det neppe.
Nettopp det å knytte ansvaret for statlige opplegg til den enkelte idrettsutøvers egen medvirkning, er utfordringen i den juridiske prosessen som pågår. McLaren har sendt bevismateriale på 12 medaljevinnere fra Sotsji-OL til sine oppdragsgivere i Verdens Antidopingbyrå (WADA) som så har overlevert dette til de enkelte særforbundene. Materialet er grunnlaget for den etterforskningen FIS også har startet ved å utspørre de aktuelle russiske løperne.
DET problematiske for utøverne er imidlertid at denne avsløringen samtidig er vanskelig å prate seg fra. McLarens rapport nummer to er spekket med tekniske bevis. Eller som han selv påpeker:
- Den rettsmedisinske testingen er basert på uforanderlige fakta. Materialet er ikke avhengig av muntlige vitnemål for å konkludere.
TYNGDEN i disse bevisene presser nå fram overraskende hurtige juridiske inngrep både i skiskyting og langrenn.
Men hvem de til slutt eventuelt måtte felle av russiske skihelter, gjenstår å se.