SPOILERADVARSEL: DENNE SETNINGEN ER EN SPOILERADVARSEL
I forrige episode: Team Evak tok en dukkert i tantes basseng.
LØRDAG 15:15
Isak og Even ligger og stirrer på stjernene i hverandres øyne. De nusser, kliner, lar fjesene smelte inn i hverandre. Og mens de røyker en gigantisk tegneseriejoint filosoferer de så høytsvevende som bare nyforelskelse kan få deg til å gjøre. Even undrer seg om det er mulig å være regissøren i sitt eget liv. Passende nok fra fyren som enn så lenge har tatt styring på hvert eneste steg av denne romansen. Isak, på sin side, snakker heller om parallelle universer. Passende nok fra gutten som er så mange versjoner av seg selv.
Vis mer
De skyver både Eskilds banking på døren og den konstante mobilvibreringen så langt bak i tankene de klarer. Akkurat nå eksisterer ikke verden utenfor disse fire veggene.
Men selv i denne idylliske boblen klarer mørket å piple inn. Even liker med ett ikke praten. Han får heftig noia av det. Ikke sånn skrekkfilm-noia, men sånn at du føler deg alene-noia. I et tungt frampek sier gutten med en korsfestet Jesus på t-skjorten at man aldri kan unnslippe tankene sine. Den eneste måten er å dø. Dette her kan ende på et mørkt sted.
En liten digresjon…
Men før vi går videre: vi er nødt til å snakke litt om denne scenen. I motsetning til det aller meste av mainstream TV og film, så gjøres det her ikke noe poeng ut av dette er et homofilt par som ligger og råkliner. Selv om vi etter hvert er blitt godt vant til å se homofile på TV og film, så er det faktisk ganske sjelden at de får lov til å være så eksplisitte og kjønnslige som de er nå.
Som regel avspises de med et kyskt kyss, så den gjengse seer slipper å konfrontere sine egne fordommer og sette popcornet i halsen, eller så gjøres det et poeng ut av sjokkeffekten, enten for å provosere eller pirre (tenk alle de mykpornografiske jentesexscenene i «GoT» og lignende).
Homofil kjærlighet som dette skildres gjerne utenfra og inn, nesten aldri subjektivt og via førsteperson, og det gjør at det nettopp er annerledesheten som blir poenget. I denne scenen er poenget snarere at annerledesheten ikke er noe poeng (og ja, jeg er klar over at jeg gjør det til et poeng ved å skrive dette, men det er liksom jobben min, dah).
Det aller fineste med denne scenen er hvor fordømt vanlig den er. Dette er to stormforelskede ungdommer, og ikke noe annet. Homofilien er selvfølgelig en kompliserende faktor i det gryende forholdet deres, men forholdet deres handler ikke om homofili, det handler om tiltrekning og kjærlighet mellom to individer. Og siden serien har bygget opp denne kjærlighetshistorien så elegant og medrivende og allmenngyldig de siste episodene, så er seere som aldri frivillig hadde oppsøkt queer-kultur, plutselig også med på reisen. Annerledesheten smuldrer opp, man tilvennes å se ting som kanskje tidligere ville vekket ubehag og dissonans, og igjen står menneskeligheten og vanligheten.
Og vips, så har «SKAM» nok en gang, nesten umerkelig, gjort verden til et litt bedre sted.
SØNDAG 9:32
Isak våkner, og varmen fra Even er byttet ut med en lapp. «I didn’t sleep cuz sleep is the cousin to death,» står det, og min gode venn Google kan fortelle meg at dette er et Nas-sitat.
Vis mer
Som mangeårig søvnentusiast synes jeg gamle Nas tar vel hardt i her, jeg kan til nød strekke meg til at søvn er dødens firmenning, men hver sin smak.
Isak støter på Eskild og Noora i gangen. Eskild traff på Even på badet i morges, og de blir stående å fiske etter en reaksjon fra Isak. Men i stedet smeller han igjen døren. Ikke alle skap sprenges i stykker, noen må lirkes opp, én centimeter av gangen.
MANDAG 11:52
Isak stikker hodet inn i treddisklasserommet som en ivrig hundevalp, og ser etter Even. Men han er ikke på skolen. Han klarer akkurat å unngå Emma og skyllebøtten han har til gode fra fredagen, og møter gutta i skolegården. De er som vanlig i gang med sitt favorittsamtaleemne – damehistorier med særs tvilsom sannhetsgehalt. Denne gangen jazzer de om en dame med bart som var i bursdagen til Magnus på lørdag. Som Isak omsider husker at han glemte fullstendig (bursdagen, altså, ikke damen med bart), der han var inni Even-bobla si. Han skylder på familieselskap, og gir Magnus en keitete klem.
Det er ikke bare bare å leve i flere parallelle universer samtidig.
ONSDAG 10:34
Det er gymtime. Isak er langt flinkere på å trikse denne ene fotballen enn han er til å holde resten av ballene i livet sitt i luften på en gang. Plutselig står alvekongen Even i døra og lokker Isak ned i underverdenen – jeg mener gymgarderoben.
Vis mer
Even har fortalt Sonja hva som skjedde mellom dem på fredag, og de har bestemt seg for å ta en pause. Regissøren i sitt eget liv har altså bestemt seg for uoppfordret å dra fram megafonen på Isaks film-set også. Han spør Isak om det var ok, to dager for sent. For det er jo lettere å be om tilgivelse enn tillatelse, spesielt når du har dådyrøyne, kjerub-munn og tendenser til å være en Jesus-metafor.
Vis mer
Hver gang disse gutta deler en intim scene med risikoen for å bli ferska lurende rett rundt hjørnet, er det en nærmest fysisk spenning i luften. Denne gangen i form av den hoiende og ballsprettende påminnelsen av en gymtime som avvikles i umiddelbar nærhet. Disse gutta er så fortapt i hverandre at de glemmer tid og sted og at de begge ønsker å holde dette så hemmelig som mulig, og vi seere blir nødt til å holde pusten for dem.
Filmskoleleksjon 101: I blant kan to gutters stjålne kyss i gymgarderobeskapet, kombinert med lyden av joggesko som gnikker på parketten i salen ved siden av, skape mer intens dramatikk enn all verdens drap og eksplosjoner.
«Hva tror du foreldrene dine hadde sagt om du ble sammen med meg?» spør Even Isak, og vi får et lite innblikk i et av de gnagende spørsmålene fra forrige uke. Nei, ikke hva GS står for – de nerde strides fortsatt om det er «Good Shit» eller «God Stemning» (eller kanskje – gisp – begge deler?), men om Isaks familiesituasjon.
Faren hadde nok akseptert dette, men moren hans er gal, og Isak vil ikke ha noe med henne å gjøre. Som han sier: «Livet mitt er bedre uten psykisk syke folk rundt meg.»
Vedder en biologikladdebok på at Even i løpet av sesongen vil få ham til å kjenne enda litt mer på hvordan det er å ha følelsesmessige bånd til mentalt ustabile mennesker.
Even gir ham et avskjedskyss, og spenningsnivået skrus opp enda noen hakk, for gymtimen er ferdig, og hoiende andreklassinger nærmer seg som «Saving Private Ryan»-ske stridsvogner i det fjerne. Men Even har som vanlig full kontroll. Han forsvinner i siste sekund, og Isak blir stående igjen alene med et forelsket smil.
Og vi får lov å puste igjen.
TORSDAG 17:15
Isak ligger og dagdrømmer nyforelsket på en rosa sky oppå sengen sin. Han lukter på puta der Even lå, han sender av gårde en melding.
Pute – the new fragrance by Even. Foto: NRK
Vis mer
Eskild kommer inn med et lurt smil. Han vil gi Isak en premie for at han for en gangs skyld har betalt husleien i tide. Klassisk eksempel på psykologisk positiv forsterkning: ønsket adferd premieres. Lur type, han der Eskild. Det er en luftrenser med lavendelduft. For Eskild er fortsatt Eskild, og klarer ikke gi et kompliment uten å bake inn en fornærmelse også.
«I tilfelle Even kommer mer på besøk,» sier han, og vi aner at den positive forsterkningen ikke bare handler om Isaks betalingsvillighet.
Isak blir selvsagt keitete etter det, men han klarer i det minste få ut at «det er på en måte en…greie mellom Even og meg. Vi holder på.» Mer konsist kan det neppe sies.
Eskild legger vekk sitt vante, sarkastiske ytre. Isak spør-konstaterer om han ikke er overrasket.
«Første gang jeg traff deg satt du alene på en gaybar klokken to om natten,» svarer Eskild. Isak rødmer og prøver å mumle noe om at han ikke visste at det var en homseklubb. For dette betyr ikke at han er homo. I hvert fall ikke sånn homo-homo.
«Hvordan da?» spør Eskild.
«Som deg.»
Isak Valtersen, mine damer og herrer. Andreklassing på Hartvig Nissen, med selvbedrag som studieretning og klavertramping som valgfag.
Eskild biter i seg sinnet sitt. «La meg fortelle deg en ting om de folka som du ikke vil assosieres med, Isak. Om de som har tatt på seg tights og maskara og gått ut og sloss for retten til å være den de er. Det er folk som opp gjennom har valgt å stå i hets. Og hat. Som har blitt banket opp og drept. Og det er ikke fordi de har så sykt lyst til å være annerledes, men fordi de heller vil dø enn å late som om de er noe de ikke er. Akkurat dét, Isak, det krever mot på et helt annen nivå enn de fleste mennesker skjønner. Og jeg synes at før du har tatt den kampen selv, før du har turt å stå opp for den du er, så skal du være jævlig forsiktig med å snakke og heve deg over gaypride.»
Hadde det ikke vært for at Eskild nærmest dirrer av innestengt sinne, og at fyren som nettopp ble revet verbalt i fillebiter er vår stakkars, forvirrede protagonist, hadde det vært på sin plass med en slow clap her. La oss heller bare ta av oss hatten for Carl Martin Eggesbø som i høst begynte på Teaterhøgskolen, men vel er moden for å hoppe over et par klassetrinn.
«Jeg mente ikke å heve meg over det, altså,» sier Isak.
«Jo, Isak. Det gjorde du.»
Han går, og Isak blir sittende alene med kaotiske tanker og dårlig samvittighet. Og så kommer en melding fra Even som roter enda mer i den mentale maurtuen hans. Ting har gått for fort. Even må ha tid.
Isak stirrer tomt på mobilen.
Så brått kan allting altså snus på hodet, i løpet av et syv minutters klipp.
FREDAG 21:32
Gutta vorser. Magnus forteller nye, enda mer usanne damehistorier. Isak er knapt til stede, han bare bøtter i seg spriten han har fikset.
Vis mer
Emma skal ha fest, og de andre vil at Isak skal bruke draget han har på henne til å få dem inn der. Han sier det er klin umulig, hun hater ham, uten at han kan gå noe nærmere inn på det. Gutta pusher videre. Mahdi nevner spydig noe om at Isak sikkert må i familieselskap. En tilforlatelig replikk, som likevel har et tungt budskap: Gutta har fått hemmelige koder og intern sjargong som Isak ikke er en del av. Koder om ham. Han passer ikke inn noen steder lenger. Utenforskap i guttegjengen, utenforskap som homofil, utenforskap hos Even. Isak driver alene på en sjø av vodka, uten fortøyning mellom sine parallelle verdener.
De drar til Emma.
Der nektes de inngang av en edel ridder med prinsesveis og et selvpålagt kall om å være portvakt inn til kongeriket Emma. Isak oppdager plutselig at Even er inne på festen, og klarer å krangle seg forbi under påskudd om å finne den unge vertinnen.
Vis mer
Inne på den overfylte festen oppdager han Even, men før han rekker bort støter han på Emma i stedet. Han tar på seg den glætte personaen sin for å prøve å komme inn i varmen igjen. Men denne gangen biter hun ikke på. Han beklager at de stakk av.
«Det er ikke derfor jeg synes at du er drittsekk. Jeg synes at du er drittsekk fordi du lot meg være interessert deg selv om du er homse.»
Isak er målløs.
«Det er 2016, Isak. Ta og kom deg ut av skapet.»
Word.
Vis mer
Isak får øye på Even igjen, denne gangen klinende med Sonja. Pausen viste seg å være kortvarig, med andre ord.
Isak haster ut forbi både portvakten og Magnus og Vilde (de to har hatt en nusselig liten flørt i bakgrunnen av alt dette). «Vi stikker,» sier Isak.
«Han skal i familieselskap,» fleiper Mahdi.
Isak flyr på ham to ganger, og Jonas må gå mellom. Isak vil ikke forklare seg.
Vis mer
Han går ut i mørket, og vandrer gatelangs mens han slår ut i luften, skyggebokser med de usynlige demonene sine.
Og mens Kanyes skingrende taktslag skjærer i hjertet som rytmiske barberblader, faller Isak gråtende ned i knestående ved et veikryss.
—
Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:
Sesong 2:
Sesong 3: