KONSERT: Det kunne gått riktig ille da Brian Wilson (74) bommet på stolen og falt på scenegulvet før søndagens ekstranumre i Oslo Spektrum. En tydelig svekket «Mr. Beach Boys» blir hjulpet opp på stolen – og med «Good Vibrations» er alt glemt. Det er klart for alle tiders hitparade, med udødelige låter som «Help Me, Rhonda», «Barbara Ann» og «Surfin’ USA».
«
Gode låter, svak vokal.
»
Hvor
Oslo Spektrum
Tilskuere
Ca 3000
Synger surt
Men fallet får også en slags symbolsk betydning. Hovedpersonen under søndagens konsert, som på langt nær er utsolgt, er også den største skuffelsen. Låtene holder mål, men sangprestasjonene er under pari.
Tidvis synger Wilson så surt at det bare blir trist. Ekstra ille er det med tanke på at det finnes flere bedre vokalister blant de 12 som fyller scenerommet.
Akkurat som Bob Dylan ikke bør spille elgitar, bør Brian Wilson overlate sangen til andre. Det ville like mye vært hans konsert.
Far og sønn
Al Jardine, også orginalmedlem i Beach Boys, er for eksempel en mye bedre vokalist og hans sønn, Matthew Jardine, synger som en ekte beach boy da de var på høyden. For over 50 år siden. Unge Jardine ble for øvrig medlem av bandet på 90-tallet, etter en audition!
Skjerpet
Pussig nok kan det virke som om fallet skjerper både mannen og stemmen. Kvelden avsluttes med nydelige «Love And Mercy» fra Wilsons solodebut i 1988, en av bare to sololåter denne kvelden. Og nå synger han reint!
Resten av kvelden tilhører Beach Boys. Og – man skulle tro at et konsert med Brian Wilson og gjesteartistene Al Jardine og Blondie Chaplin er det nærmeste du kommer det legendariske California-bandet i dag. Men ironisk nok spilte «The Beach Boys» i Connecticut, USA i kveld. Mike Love og Bruce Johnston står bak. Love og resten av det opprinnelige bandet er ikke på talefot.
«Pet Sounds»
Utgangspunktet for årets turné er 50-årsjubileet til genierklærte «Pet Sounds», regnet for å være ett av rockens mest innflytelsesrike album. Rolling Stone Magazine kåret det til verdens nest beste album gjennom tidene – etter The Beatles’ «Sgt. Peppers Lonely Heart’s Club Band».
Ironisk nok var «Sgt. Peppers…» inspirert av nettopp «Pet Sounds», mens Wilson ville toppe deres «Rubber Soul».
Wilson-album
«Pet Sounds» er i utgangspunktet et Wilson-album. Han ville lage ei plate med «bare bra låter». Det kan selvfølgelig diskuteres om han virkelig fikk til det. Men det kan i hvert fall skilte med viktige – og glimrende – låter som «Wouldn’t It Be Nice», «Sloop John B.» og «God Only Knows».
Midt i settet
Live er de 13 låtene plassert midt mellom Beach Boys’ mest kjente sanger, og det fungerer.
Før vi kommer dit får vi også stifte bekjentskap med kraftgitarist og vokalist Blondie Chaplin, som har turnert med både The Rolling Stones og The Beach Boys. Sørafrikaneren er kveldens showmann, og tilfører all den energien resten av bandet – eller snarere orkesteret – mangler.
Det blir 36 låter på vel to timer (pluss pause). Sangene var kortere i gamle dager…
«Sloop John B.» er et høydepunkt, men det er den siste halvtimen, som starter med «Good Vibrations» og avslutter med «Love and Mercy», som redder den fjerde prikken på terningen.