Sofia Vergara, skuespilleren kjent fra komiserien «Modern Family», trodde antagelig hun var ferdig med ekskjæresten Nick Loeb da paret gjorde det slutt i 2014. Men den gang ei. Paret hadde nemlig fryst ned to befruktede egg, og siden bruddet har Loeb gjort alt som står i hans makt for å kunne la embryoene bli barn, via en surrogatmor.
Rettssaken han anla mot Vergara i California gikk ikke så bra. Men nå gjøres det et nytt forsøk, i Louisiana, der Vergara er blitt saksøkt av de to embryoene, som i rettsdokumentene står oppført som «Emma» og «Isabella». Advokaten som fører saken er kjent som en iherdig forkjemper for forskjellige antiaborttiltak, og vil prøve å få Vergara omdefinert fra forelder til donor – med den begrunnelse at det at hun ikke vil la eggene bli barn, er å regne som omsorgssvikt. En tredje saksøker hevder å representere et fond som er satt opp for de potensielle barna, og krever at de må bli født så de kan nyte godt av denne pengestøtten.
Jurister som er spurt til råds av mediene, tviler på at den merksnodige saken får gjennomslag, men peker på at det ikke er umulig. Det finnes en klausul i Louisianas lovverk som gjør at embryoer kan regnes som personer. Den har aldri vært anvendt før, men hvis den vinner frem i dette tilfellet, kan det skape presedens for fremtidige saker.
Det som i begynnelsen var noe av en juridisk kuriositet, og skapte overskrifter i det som kanskje fremdeles kan kalles kjendisspaltene, har dermed vokst seg større. Det viser med all tydelighet at kunstig befruktning har blitt en ny frontier for abortmotstandere, der de tror det er mulig å vinne viktige seire, fordi den juridiske utviklingen ikke har fulgt med den teknologiske. Lovverket varierer fra stat til stat. Å få embryoer regnet som mennesker i en virkelig dom, vil støtte oppunder saken til de som prøver å få gjennomslag for at menneskelivet begynner ved unnfangelsen.
Konflikten har også blitt en prøvestein for grupper som hevder å kjempe for menns rettigheter, som støtter Loeb og som ser på det som urettferdig at det er kvinnen som ved uforutsette graviditeter har siste ord i om barnet skal bæres frem eller ikke. Mot dette settes argumentet om at det uansett er en uting om noen får sitt eget genstoff benyttet mot sin vilje. Konvensjonen ved de forskjellige klinikkene, før det juridiske kobles inn, er at begge parter må være enige om at en embryo skal tas over i et videre stadium, et som vil lede mot et liv, for at så skal skje.
I slike saker, der dette er mulig, fordi kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp ikke er så direkte involvert, er det bare rimelig at begge de potensielle foreldrene må være frivillig med på et slikt prosjekt. Og konvensjonen må voktes juridisk, så jussen ikke overtas av de som holder fast ved at ikke bare hver sperm, men også hvert egg, er hellig.