(Dagbladet): Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i dag sin statistikk for inntekt og formue for norske husholdninger i 2015. Blant hovedfunnene i statistikken er at mens enkelte husholdninger fikk økt inntekt i forhold til 2014, fikk noen lavere.
Enslige og unge taper
Blant gruppene som fikk såkalt negativ inntektsutvikling ut fra medianinntekten («midtverdien», ikke å forveksle med gjennomsnittsverdien), er aleneboende i alderen 45-64 år, par uten barn under 45 år, par med små barn og enslige forsørgere.
Sett under ett gikk både median- og gjennomsnittsinntekten svakt opp mellom 2014 og 2015, men sistnevnte økte betydelig mer. Det forklares delvis med en sterk økning i aksjeutbytter – inntekter som hovedsakelig er relevante for de husholdningene som tjener mest.
På den annen side gikk gjennomsnittlig yrkesinntekt ned for flere grupper, særlig unge husholdninger. Dette bekrefter funnene i Navs fattigdomsrapport for 2016, som også ble lagt fram denne uka.
- Ikke overraskende
Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik er ikke i tvil om hva SSBs nye tall viser.
- Dette er ikke overraskende. Regjeringen gir mer til dem som har mest, samtidig som de som har minst, får mindre, sier Tajik til Dagbladet.
Ap-nestlederen mener Høyre/Frp-regjeringen har bygd ned flere sentrale mekanismer som til nå har sikret en jevnere fordeling i det norske samfunnet.
- Satsingen på høy sysselsetting, den norske modellen i arbeidslivet, velferdsgoder og omfordeling er nedprioritert; antallet jobber har ikke økt, det er blitt mindre attraktivt å organisere seg, og regjeringen hører mindre på fagforeningene, samtidig som de åpner for flere midlertidig ansatte.
- For enkelt
Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann Stefan Heggelund har tidligere i dag uttalt til NTB at innvandring er en hovedårsak til de økte forskjellene. Ap-nestlederen er ikke tilfreds med forklaringen.
- Det blir for enkelt. To rapporter – SSB-rapporten og den nylige Nav-rapporten – slår fast at en stadig større andel havner utenfor arbeidsmarkedet. Det er klart innvandring bidrar til økt ulikhet, men for å motvirke dette må vi satse på kompetanse og arbeid, ikke forsterke forskjellene, som denne regjeringen gjør, sier Tajik.
- Mer ulikhet med de rødgrønne
- To ganger tidligere har Ap og SV brukt rapporter for å snakke om økte forskjeller. Begge gangene handlet det om hva de gjorde da de satt i regjering – men rapportene viste at forskjellene økte under de rødgrønne, sier Høyres Stefan Heggelund til Dagbladet.
Han mener SSB-rapportens hovedfokus ikke er økte forskjeller, slik opposisjonspartiene hevder.
- Rapporten som foreligger nå, viser at vi har hatt en moderat lønnsutvikling og økte boligpriser. Norge er landet i Europa med nest minst ulikhet, etter Island. Det viser at vi er gode på tiltak og omstilling, sier Heggelund.
- Når det er sagt: Innvandringen bidrar til større forskjeller i samfunnet – derfor jobber vi med å bedre fordelingen, og fører en streng, men rettferdig innvandringspolitikk.
- Stor uro
SVs leder Audun Lysbakken mener i likhet med Tajik at Høyre/Frp-regjeringen fører en politikk for økte forskjeller.
- Økningen i inntektsforskjeller er nå den kraftigste siden sist Høyre satt i regjering, sier han til Dagbladet.
- Når regjeringen deler ut store skattekutt til den økonomiske eliten, samtidig som de svekker arbeidsmiljøloven for folk flest og kutter til de fattigste, vil forskjellene øke, sier Lysbakken.
Han framholder at økonomisk ulikhet bidrar til et samfunn med mindre tillit og stor uro.
- Så lenge denne regjeringen får styre, forandres Norge til et delt og mer urettferdig samfunn, konstaterer SV-lederen.