ST. PETERSBURG (Dagbladet): Slaget er praktisk talt over i det som har blitt en oppsiktsvekkende personlig duell mellom Barack Obama og Vladimir Putin. Obamas siste svingslag mot Putin – en mann han ganske åpent forrakter – er trolig et slag i løse lutfa. Obamas utvisning av de 35 russiske diplomatene fordi USAs sikkerhetstjenester sier at Russland i høst hacket Det demokratiske partiets datamaskiner, kan raskt bli nøytralisert av hans etterkommer Donald Trump. For den Trump vi kjenner er alt Obama ikke er. Trump har ikke gjort noen hemmelighet verken av at han beundrer Putin, eller av at han er skeptisk til sanksjonspolitikken mot Russland. Han har dessuten sagt at han ikke nødvendigvis tror på historien om russisk hacking.
Putin ser ut til ikke å gjengjelde utvisningene, og heller vente til presidentinnsettelsen 20. januar. Da vil nye koster uansett feie Obama over i historien som en ex-president. Obamas forsøk på å svinebinde Trump til en fortsatt amerikansk sanksjonspolitikk – slik utvisningen av de 35 russiske diplomatene er – blir trolig mest av alt symbolsk. Han vil prøve å vise verden hvordan den vurde være. Men ikke lenger er.
Og nå – som Obamas tid er ute – kan det gjøres opp regnskap i forhold til hans forhold til Russland og spilleren Vladimir Putin. Da Obama ble valgt til amerikansk president i 2008, var det Dmitrij Medvedev som var russisk president, mens Putin opptrådte i gjesterollen som statsminister. Men i mars 2012 var Putin tilbake som president, og perioden med å utfordre amerikansk og vestlig politisk autoritet startet for alvor.
Putins motiv for å utfordre amerikansk makt var innenrikspolitisk. Han trengte å gjenvinne autoritet etter at hundretusener demonstrerte mot valgfusket i parlamentsvalget i desember 2011. Han samlet Russland rundt et fiendebilde, ga Obamas utenriksminister Hillary Clinton skylda for demonstrasjonene i Moskva, og sa USA ville ha en «farget revolusjon» i Russland. Konfrontasjonen med USA var både sterkt ideologisk og maktpolitisk.
Det første slaget i krigen mellom Putin og Obama sto i Syria i 2013, etter at president Bashar al-Assad hadde gått over Obamas «røde linje», med å bruke kjemiske våpen mot sin egen befolkning. Putin kom styrtende til, og reddet Assad fra amerikanske bomber med å få Syria med på å skrote sitt lager av kjemiske våpen. Avtalen var en diplomatisk triumf for Putin, og en redningsplanke for Obama, som slett ikke hadde noen lyst til å involvere seg mer i Syria med å bombe Assad. Noe han senere kanskje har angret på. 1 – 0 til Putin.
I mellomtida var fokuset for konfrontasjonen mellom USA og Russland flyttet til Ukraina, der Putin annekterte Krim, og støttet pro-russiske opprørere i Øst-Ukraina. Sommeren 2014 innførte USA og EU sanksjoner mot Russland, og Russland svarte med sine mot-sanksjoner, som like mye rammet EU. Putin fikk kontroll over Krim, og – med opprøret i Øst-Ukraina – hånda på rattet i spillet om Ukrainas framtid. Lave oljepriser er uansett mye viktigere for Russlands dårlige økonomi enn sanksjonene. 2 – 0 til Putin.
I september i fjor engasjerte Putin seg militært i Syria, på Assads side. Det snudde krigen, og triumfen var stor da Assad tidligere i måneden tok kontroll over Aleppo. 3 – 0 til Putin. Han hadde allerede fått hevn for at Obama i 2013 omtalte Putin som klassens pøbel, ved å si at han minnet ham om «gutten som kjedet seg bakerst i klasserommet». Putin ble rasende for Obamas bemerkning.
Torsdag ble det klart at Russland har fått Tyrkia med som partner for en våpenhvile som tar sikte på en politisk løsning i Syria. Sammen med Iran driver de to landene et diplomati som har satt USA helt på sidelinja i Syria. At Obama ydmykes av Putin ved at Nato-landet Tyrkia velger Russland som partner i det som for første gang ser ut til å være et realistisk – men ikke nødvendigvis rettferdig – fredsforsøk, er en diplomatsik klassescoring signert Vladimir Putin. 4 – 0 til Putin.
Putins viktigse triumf over Obama er likevel valget av Donald Trump til USAs neste president. Om Putin virkelig påvirket valgresultatet i USA får vi muligens aldri vite. Men demokratenes forsøk på å bruke «Putin-kortet» i den amerikanske valgkampen – ved å klistre Trump til Putin – lyktes ikke. Og Putin fikk sin favoritt til president. 5 – 0 til Putin.
Så begynner en ny tidsregning om tre uker.