Hele det gjennområtne politiske regimet i Brasil er truet av avsløringer i rettsvesenet. Høyesterett satt i ei fryktelig knipe. Dommerne «var fanget i ei felle», som en jurist uttrykte det, av sitt ansvar for å holde det politiske regimet på beina og unngå fullt kaos. I løpet av de siste åtte månedene er Republikkens folkevalgte president avsatt i riksrett, visepresidenten er blitt president og visepresidentens stol står tom, presidenten i Deputertkammeret er avsatt av Høyesterett og nå var turen kommet til presidenten i Senatet, Renan Calheiros.
I en kjennelse mandag avsatte dommer Marco Aurélio de Mello i Høyesterett Calheiros midlertidig som president i Senatet fordi han er siktet for å ha mottatt bestikkelser fra et stort byggeselskap. Siktelsen, for misbruk av offentlige midler, har ei strafferamme fra to til tolv års fengsel.
Men Calheiros trosset dommeren og nektet å gå av, og han fikk med seg et flertall av senatorene på dette. Bakenfor ligger et stort politisk spill. Hans avgang kunne ha lammet arbeidet til den midlertidige presidenten, Michel Temer, og hans regjering. Calheiros og Temer er begge medlemmer av Partiet til den Demokratiske Brasilianske Bevegelsen (PMDB). Om Calheiros falt ville Jorge Viana fra Arbeidernes Parti (PT), som er i opposisjon, rykke opp, og han kunne finne på å utsette i det uendelige en del svært upopulære reformer som Temer mener er avgjørende for å redde landets skakkjørte økonomi.
Høyesterett i plenum omgjorde kjennelsen onsdag og lot Calheiros få bli sittende som president i Senatet. Han fikk refs fra presidenten i Høyesterett, Cármen Lúcia, får å «snudd ryggen til den dømmende makta», men ingen straff. Høyesterett fratok ham imidlertid plassen i den politiske arverekka. Hvis presidenten skulle falle fra, og i mangel av visepresident som nå, er det først presidenten i Deputertkammeret og så presidenten i Senatet som rykker opp. Calheiros er ikke funnet verdig til dette, og hans plass overtas av presidenten i Høyesterett, Cármen Lúcia.
Calheiros måtte i 2007 trekke seg som president i Senatet, fordi han var anklaget for å ha fått folk i bygningsindustrien til å betale for underhold av et barn utenfor ekteskap, samt skattesvindel og annet snusk. Ved å gå av som president i Senatet fikk han da overtalt et flertall av de andre senatorene til å la ham beholde setet som senator. 1. februar 2013 ble han likevel igjen valgt til president i Senatet.
2016 går over i historien som det året da Forbundsrepublikken Brasil sto fram for verden som en «banan-republikk». Det var det året som aldri skulle ha begynt, skriver noen kommentatorer, eller det året som ikke kan slutte fort nok, som andre skriver. Omdømmet til Brasil har brått stupt, etter to tiår hvor landet vokste fram som et grunnfestet demokratisk forbilde og økonomisk kjempe i verden og i Latin-Amerika. Nå er forbundsrepublikkens tilstand nesten parodisk sørgelig.
I mai avsatte Høyesterett enstemmig presidenten i Deputertkammeret, Eduardo Cunha, fordi han «mangler den moral som er nødvendig i vervet». Han ble også fratatt setet som deputert og er arrestert. Han er under etterforskning for omfattende korrupsjon, i forbindelse med den omfangsrike Petrobras-skandalen; deriblant er han avslørt med flere ulovlige bankkonti i Sveits. Riksadvokat Rodrigo Janot anklaget Cunha for å ha overtrådt «alle godtatte grenser» i rettsstaten.
Før han ble avsatt, hadde Cunha stilt seg i spissen for å få stilt Republikkens president, Dilma Rousseff for riksrett. Dette skjedde som hevn fordi partiet til Rousseff, Arbeidernes Parti (PT), hadde stemt for å granske Cunha i Deputertkammerets etiske komité.
President Dilma Rousseff ble avsatt av Riksretten 31. august. Men dette var derimot en politisk tiltale i Deputertkammeret og en politisk dom i Senatet. Hun var ikke anklaget for å ha lurt til seg en eneste real av statens penger. Hun var anklaget for å ha «sminket» nasjonalregnskapet, for å få underskuddet litt penere før hun ble gjenvalgt i 2014, et knep som er velbrukt av tidligere presidenter.
Det endte som en berusende korsfestelsesfest i begge kamrene i Kongressen fra opposisjonens side. Video-opptakene fra begge kamre i Kongressen går inn i Brasils historie som en skamplett, om man ikke ser det som absurd politisk teater. Dette påførte landets politiske institusjoner «umåtelig stor skade», skrev den spanske avisa El País, som også utgis i Brasil, på lederplass etterpå.
Brasil har nå den tidligere visepresidenten, Michel Temer, som president fram til neste valg i 2018. Men han er under etterforskning for ulovlig finansiering av siste valgkamp, som kan ende utrivelig. Visepresidentens stol står tom etter Termers opprykk. Den neste i den politiske arverekka, om presidenten skulle falle fra, skulle ha vært Eduardo Cunha, men han ble altså avsatt av Høyesterett i mai og sitter fengslet.
Hvor mye mer kan de politiske institusjonene tåle? For det kommer mer. Tilstanden er enda verre. Ledelsen i Latin-Amerikas største byggeselskap, Odebrecht, sitter fengslet i forbindelse med Petrobras-skandalen. De skaffet selskapet innbringende offentlige oppdrag, særlig for statseide Petrobras, mot å strø penger over partier og politikere. Nå har de gått med på å fortelle alt de vet til påtalemakta mot å få noen års kortere fengselsstraff. De kan navngi mer enn to hundre deputerte, senatorer og statsråder, skriver avisene i Brasil. Det kan også ramme president Temer, som mistenkes for ulovlig finansiering av sine valgkamper.
Odebrech har gått med på å betale ei bot som tilsvarer 30,6 milliarder kroner for å ikke bli utestengt fra offentlige oppdrag; ellers ville selskapet ha gått under. I aviser og på selskapets nettside har Odebrecht bekjent sine synder: «Odebrecht gjorde feil», heter det.
Det er mye snakk om «populistiske vinder» i Europa og Amerika om dagen. I Brasil er det virkelig et opprør mot den politiske eliten, først og fremst Kongressen hvor 55,6 prosent av de 81 senatorene og 53,7 prosent av de 513 deputerte har eller har hatt et oppgjør med rettsvesenet. Petrobras-skandalen har avslørt et gjennområttent politisk regime, hvor alle de politiske partiene har svin på skogen.
Men opprøret har to retninger. Like før Calheiros ble avsatt demonstrerte folk utenfor Senatet med kravet «Ut med Calheiros!» Dette var venstresida, som også krevde «Ut med Cunha!» før han ble avsatt.
Opposisjonen mot Russeff går motsatt. Idet økonomien gikk nedover og hun måtte stramme inn, falt hennes støtte blant velgerne kraftig. Endelig, etter 13 års styre fra PT, fant høyresida et passende historisk øyeblikk til å ta et oppgjør mot PT. Det skjedde samtidig som deres egne ledere sto til halsen i anklager om korrupsjon og virket delvis som en politisk avledningsmanøver.
Om 2016 har vært et fryktelig år for Brasil, så ser ikke 2017 ut til å love noe bedre.
