Nina Løseth kjørte nydelig i 1. omgang av storslalåmrennet i italienske Sestriere, men et stykke ned i løypa gikk det galt. 27-åringen kjørte ut.
Løseth var andre utøver utfor i 1. omgang lørdag. Hun kjørte nydelig i øverste del av løypa, men i en sving mot slutten gikk det galt. Løseth kjørte ut.
- Fryktelig dårlig betalt for Nina. Det så ut til å bli en kanonbra førsteomgang, sa Thomas Lerdahl og Bjarne Solbakken i NRKs kommentatorboks.
Løseth var over sekundet foran tyske Viktoria Rebensburg ved andre passering. Ragnhild Mowinckel har foreløpig ikke kjørt. Tina Weirather fra Liechtenstein leder etter at fire løpere har vært utfor.
Lavrans Solli vinket i februar farvel til OL i Rio etter sykdom og mangel på motivasjon. 24-åringen håpet å være tilbake i svømmebassenget under VM i desember, men har byttet ut svømmebriller med modellkarriere.
Solli, som ble nummer seks i VM på 50 meter rygg i Russland, jobber for tiden som modell i Milano. Han sier det er svært vanskelig å gi helt slipp på svømmingen, men påpeker at det er modelljobbing han konsentrerer seg om akkurat nå.
Søndag går finalen i VM på 50 meter rygg. Der kunne Solli vært om han var tilbake i bassenget. Det er han ikke, og han vet heller ikke om han noen gang kommer tilbake.
- Jeg hadde håpet å ha et godt svar, men jeg har egentlig kommet fram til at jeg skal holde meg i gang, men at det er modelljobbing som er hovedprioritet, forteller han til NTB.
Stor del av livet
24-åringen har i år hatt sommerferie for første gang på seks år og tilbrakt mye tid med familien.
- Jeg har prøvd å komme meg litt bort fra svømmingen, men den har vært en så stor del av livet mitt så det er vanskelig å gi helt slipp, forteller han fra Milano.
Han sier at han holder svømmeformen ved like når han er hjemme i Norge for å gjøre et eventuelt comeback så smertefritt som mulig.
- Jeg merker at jeg savner det litt når jeg ser de konkurrere i VM. Svømming har jo vært livet mitt i 10 år, forteller han og legger til at han har kommet gjennom et svært trangt nåløye ved å få modelloppdrag i Italia.
God på flere arenaer
Hadde ikke modellkarrieren gått så bra som den gjør, kunne kanskje en retur til svømmebassenget vært nærmere.
- Hadde jeg ikke fått modelljobber, ville det vært lettere, sier han og forklarer at prosessen med å kutte svømmingen helt ut er svært vanskelig.
Nå skal Solli være i Milano for å jobbe mer som modell før han skal hjem for å feire jul.
Han utelukker ikke at han kommer tilbake som svømmer, men vil bruke nyåret på å ta en ny vurdering.
Natt til lørdag har vårt nordligste fylke også opplevd et polart lavtrykk med mye snø, vind og snøfokk. Stormen vil trolig roe seg lørdag, men for enkelte reisende ble fredagen alt annet enn en transportetappe.
Værproblemene rammet flytrafikken på Alta lufthavn, Hammerfest lufthavn, Vardø lufthavn, Vadsø lufthavn, Berlevåg lufthavn, Sørkjosen lufthavn, Båtsfjord lufthavn, Honningsvåg lufthavn og Mehamn lufthavn, ifølge Avinor.
FORBLÅST: Uværet herjet i Finnmark natt til fredag og fredag. Dette busskuret i Forsølveien i Hammerfest fikk hard medfart.
Foto: Politiet / 110Finnmark / Twitter / NTB scanpix Vis mer
Måtte snu i Tromsø
Det ble dermed en litt annen start på helga enn det John Harald Furu fra Alta hadde tenkt seg.
Mannens skulle hjem til finnmarksbyen etter jobb i hovedstaden. Han kom ikke lenger enn til Tromsø før han måtte snu.
- Vi landa i Tromsø tidligere fredag. Været var for dårlig til at vi kunne lande i Alta, forteller Furu til Dagbladet.
Men løsningen var ikke nær. På grunn av det gigantiske flykaoset i Nord-Norge, var det ikke et hotellrom å oppdrive i Tromsø. Absolutt alt var fullbooket.
For Furu ble det dermed en liten omvei. Han og et knippe andre satt seg tilbake på et fly til Oslo.
- Vi kom tilbake til Gardermoen, ble vi hentet og fraktet til et hotell her, sier Furu da Dagbladet snakker med ham like før klokka 03.00 natt til i dag, akkurat innlosjert på flyplassen i Oslo.
I morgen har han kommet seg på et direktefly til Alta klokka 11.00. Forhåpentligvis er det flyvær.
- Det ser ut som de fleste vil få plass på det. Dette er ikke noe krise for meg. Jeg er vant til litt vær. Er det en ting vi har mye av hjemme, så er det vær, sier Furu.
Ingen krise
Det skal heller ikke ha vært sure miner eller dårlig stemning på «hotellflyet» sørover til Oslo fredag kveld.
- Det var god stemning. Ikke noe hysteri. For oss i nord er det ikke noe krise om det blåser, og vi bor der frivillig. Det gikk helt smooth på flyplassen og personalet var flinke, sier Furu.
Selv håper han på å rekke en julekonsert han skal holde med bandet på kjøpesenteret i Alta lørdag.
Det har vært snakk om hundrevis av flypassasjerer som har vært værfast i Finnmark i løpet av fredag kveld.
Natt til fredag var også mange veier og fjelloverganger stengt, og ferger, hurtigbåter, fly og busser har hatt problemer flere steder.
Natt til lørdag har imidlertid stormen avtatt, melder operasjonsleder i Finnmark politidistrikt Jan-Olav Schjølberg.
- Vi har ikke fått inn noen meldinger om problemer som følge av været i natt, sier operasjonslederen til Dagbladet like etter klokka 06.00 lørdag morgen.
På et hotell i Kabul sitter Wasir Timori, deportert fra Norge sist lørdag. Da han kom hit, oppga han å være 16 år.
Fredag for ei uke siden slo Borgarting lagmannsrett fast at han bør behandles som et barn, fordi det ikke er sannsynliggjort at gutten er over 18 år. Utlendingsnemnda (UNE) overprøvde lagmannsretten samme dag, og allerede dagen etter ble altså gutten sendt til Afghanistan. Avgjørelsen har skapt sterke reaksjoner i juristmiljøet, og professor Mads Andenæs har til VG uttalt at nemndleder i denne saken «har vist forakt for saksbehandlingsregler i forvaltningen og forakt for domstolene». Det er sterke ord. Så er det da også en sterk sak.
Wasir er bare en av mange titalls unge menn som de siste ukene har fått utvisningsvedtak basert på at UNE mener de er eldre enn de selv oppgir å være. Natt til 15. november ble 73 afghanere pågrepet og fortalt at de hadde fått endelig avslag på asylsøknadene sine. 62 av dem ble sendt direkte til Trandum, for å fengsles fram til de skulle sendes ut av landet. To av tre utreiser har nå skjedd, den siste oppsatte datoen for disse er førstkommende mandag. Svært mange av afghanerne har fram til avslaget blitt ansett som barn. Når utvisningsvedtakene nå slår fast at de er eldre, er det i stor grad basert på medisinske aldersundersøkelser.
Disse testene har møtt så sterk faglig kritikk at Folkehelseinstituttet så langt har nektet å overta ansvaret for dem, og i ett tilfelle grep barnevernet inn og overtok omsorgen for en gutt fra UDI. De hadde bestemt at han var 25 år, stikk i strid med fastlegen og andre fagpersoners vurdering.
Enslige mindreårige asylsøkere har særskilte rettigheter, fordi de er barn. De har rett til verge, og de har rett til midlertidig opphold fram til de fyller 18 år. Alle disse rettighetene faller bort i det øyeblikket asylsøkerne vedtas å være eldre enn de er. En aldersbestemmelse kan i seg selv ikke ankes, barn som feilaktig dømmes eldre blir så å si rettsløse.
«In dubio pro reo», latin for «i tvil for den anklagede», er et grunnleggende prinsipp i enhver rettsstat. Dagen etter at de afghanske unge mennene ble pågrepet, sa ansvarlig statsråd Sylvi Listhaug til Stortinget at «tvilen vil alltid komme disse til gode». Tallenes tale er imidlertid klar: Det gjør den rent faktisk ikke. Da ville Wasir og flere av de andre deporterte guttene vært i Norge, og ikke i Afghanistan.
Tvang i psykiatrien har den siste tiden vært mye i fokus, og godt er det. Som tidligere tvangsinnlagt psykosepasient har jeg opplevd tvangens konsekvenser på både kropp og sinn.
Ord som autonomi, paternalisme og utilitarisme blir ofte brukt når temaet psykisk helse dukker opp. Det hjelper ikke bruke store ord dersom man ikke får fram et budskap. Man kan bruke så fine fremmedord man bare vil, det er ikke det i seg selv som gir endringer.
Vi må snakke om tvang og om psykiske helseutfordringer på en måte som gjør at mannen i gata forstår, og som gjør oss alle i stand til å delta i denne debatten.
For psykisk helse angår oss alle. Får vi til dette vil kanskje flere bidra med egne erfaringer og innspill, noe som i mine øyne er mer verdifullt enn et fremmedord.
Paternalisme handler om en persons makt over en annen person som ikke kan forvalte seg selv. Autonomi handler om det motsatte, et menneskets selvstyre. De er to motsetninger som skaper store diskusjoner i norsk psykisk helsevern.
Kan tvang rettferdiggjøres? Dette finnes det ikke noe enkelt svar på. Selv har jeg har kjent tyngden av flere tvangsvedtak. Jeg har selv blitt lagt i belter. Det er vanskelig for meg å forsvare tvangen, men det er viktig å diskutere det. Jeg mener bestemt at det ikke er tvangen som er problemet, det er måten den utføres på.
Helsehjelp er først og fremst hjelp. Den hjelpen har mange nyanser. Ingen ting med dette er enkelt eller opplagt, bortsett fra at det er hjelp til sårbare mennesker som skal ytes. Det er alltid etisk problematisk med tvang, selv når det anses som nødvendig og når det er lovhjemlet.
Det blir diskutert om likegyldighet kan bli mer framtredende dersom tvang ikke brukes. Dette provoserer meg. Det må finnes mer kreativitet enn som så. Helsehjelp behøver ikke være svart-hvitt. Det behøver ikke være tvang eller ikke tvang. Det finnes mange ulike grå nyanser fra svart til hvitt.
Paternalistisk tvang er tvangsbruk som begrunnes ut fra hva man mener er til det beste for personen det utøves tvang mot. Dette har jeg opplevd mye av.
Denne tvangen krever en spesiell begrunnelse for å være legitim fordi den bryter totalt med prinsippet om å respektere brukerens autonomi. Den bryter med prinsippet om å respektere frihet og selvstendighet. Dette oppleves, på alle mulige måter, som inngripende. Det er bra vi har et lovverk som gir visse retningslinjer for slik bruk av tvang. Men dette lovverket er utformet slik at det blir rom for skjønn. Det får meg til å tenke at tvang blir brukt oftere enn nødvendig.
De fleste mennesker setter det å ta viktige valg veldig høyt. For mange er det svært verdifullt, meg inkludert. Når menneskers autonomi ikke blir respektert, krenkes en grunnleggende moralsk rett. Dette må man ta på alvor. Det finnes mange grunner til å respektere retten til selvbestemmelse, blant annet at man vil bevare tilliten til helsevesenet.
Hvis mennesker mangler autonomi, har manglende kognitive evner og tar beslutninger som fører til skade for seg selv eller dem rundt, sier man at det er legitimt å bruke tvang. Når det er fare for liv eller helse. I mitt tilfelle var det kanskje det. Men jeg var ikke dum. Jeg fikk med meg tingene som ble sagt: Diagnosene som ble satt, vedtakene som ble fattet og beskrivelser av min psykiatriske presens. Dette gjorde vondt, mer vondt enn de mekaniske tvangsmidlene.
I forbindelse med tvang i psykisk helsevern blir ofte tvangsmedisinering trukket fram som en slags akilleshæl. Jeg har hørt mange historier om tvangsmedisinering. Det vekker både sterke følelser og vonde minner hos meg. Jeg kan fremdeles kjenne lukten av psykofarmaka hvis jeg lukker øynene. Jeg kan fremdeles kjenne følelsen av nåler i huden min. Jeg har hørt folk snakke om joggebukser som raskt ble til tights, om opplevelsen av å miste seg selv, om nummenhet i kroppen. Jeg har selv kjent på disse bivirkningene. Jeg har følt meg som en zombie, blottet for egne følelser og meninger.
Det er ingen tvil om at en situasjon med tvangsmedisinering er svært nedverdigende. Du blir holdt fast, kledd av og stukket med nåler – og alt dette mot din vilje. I tillegg må du tåle effekten av medisinen. Ifølge den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 3, skal ingen mennesker bli utsatt for tortur eller for umenneskelige eller nedverdigende behandling eller straff. Dette lurer jeg på om noen ganger blir glemt.
Jeg tror ikke det er et spørsmål om man skal fjerne enhver form for tvang. Systemet trenger den makten det har for å overstyre mennesker som er alvorlig syke. Det er mennesker som trenger behandling, men som ikke ser dette selv. Jeg har selv vært en av dem. Og jeg fikk hjelp.
Likevel tror jeg ikke all tvang er nødvendig, og det er det vi må snakke om. Dersom tvang først utøves, blir det så ufattelig viktig at det gjøres med varsomhet og at man lytter til den det handler om.
Stolen er tom. Nettsiden, der det står om konserter og turneer og boksigneringer og spesielle begivenheter, likeså. Årets nobelprisvinner i litteratur har sagt han ikke kan komme til prisutdeling og rojal bankett. Han har noe annet viktig å foreta seg. Sender Patti Smith og en tale. Holder munn om hva han egentlig skal.
Skal han holde konsert?
Skal han i møte?
På en viktig familiemiddag?
Gudene veit.
Bob Dylan er en notorisk mystisk og hemmelighetsfull mann.
Og det er det som gir oss så mange muligheter. Det betyr at vi kan gå inn i tekstene hans på jakt etter svar. Disse tekstene han nå mottar Nobelprisen for, disse tekstene som betyr så mye for så mange.
Kanskje han er fanget i fanget på kvinnen i «Lay lady lay». Slapper av i den store messingsenga, forsøker å holde resten av verden utenfor litt til. Synger «Tonight I will be staying here with you» og kaster både flybillett og koffert ut av vinduet.
Eller kanskje de har beveget seg opp av senga og bort til vinduet. Der de kikker ut på «Desolation Row», denne mørke, fæle gatestrekningen. Hvor de selger postkort fra hengninger, der de dreper og svindler.
Muligens har han bare ikke lyst til å dra til Sverige. Føler seg rotløs, «Like a rolling stone». Har dratt ut på Highway 61, på jakt etter svar. Har slengt seg på et tog igjen, «goin’ west». På vei bort fra Sverige, bort fra det etablerte, bort fra etablissementet der de sitter i Stockholms rådhus dryppende av diamanter. Hadde han passet inn med sitt Baktus-aktige hår og udiplomatiske stil? Det er jo ikke den type mennesker han omgir seg med til vanlig, ikke i låtene sine i hvert fall. Hvis han går inn døra, blir han da en av dem?
Da er det kanskje bedre å vandre rotløst rundt på jorda. Bli forgiftet, forlatt, jaget av krokodiller, til slutt reddet av en kvinne som strekker ut hånda og sier:
I forordet til et sjeldent intervju Dylan gjorde med Jann Wenner i Rolling Stone i 1969 skriver Wenner: «De sier han er den mest hemmelighetsfulle og unnvikende personen på hele rock & roll-scenen. Men etter å ha gjort dette intervjuet, tenker jeg at det er mer slik at Dylan, slik som John Wesley Harding, er kjent for «å aldri gjøre noe dumt».
- Funnene var identiske med stjernestøvet som tidligere er blitt funnet på Sydpolen. Sensasjonen var et faktum, sier den selvlærte forskeren om resultatene han har kommet fram til i samarbeid med blant annet professor Matthew Genge ved London Imperial College.
Regnet som nesten umulig
LETER PÅ HUSTAK: Jon Larsen, her sammen med Morten Bilet (T.V), leter etter stjernestøv på hustak. Foto: Jon Larsen/Project Stardust Vis mer
Funnene til Larsen består av aerodynamiske steiner på rundt 0,1 til 0,4 millimeter, oppdaget på steder som taket på Valle Hovin i Oslo. Disse har han filtrert ut fra annen masse ved hjelp av magnet og fingitter.
Årsaken til at Larsen omtaler funnene som en sensasjon, er enkel.
Tidligere har vitenskapelig konsensus vært at det er nesten umulig å identifisere stjernestøv i byområder.
Til det er det for mange liknende og menneskeskapte partikler. Dette gjorde at Matthew Genge i utgangspunktet var skeptisk da Larsen sa han kunne finne stjernestøv.
- Da Jon først kontaktet meg, var jeg tvilende. Mange folk hadde påstått at de hadde funnet stjernestøv i byområder tidligere, men etter analyse viste det seg å dreie seg om industrielt skapt materiale, sier professoren ifølge en pressemelding.
Foredrag for NASA
Likevel har Natural History Museum verifisert funnene som Larsen har gjort.
Dette etter en reise som har ført ham innom mange av verdens storbyer og store deler av Norge.
- Mange har hjulpet meg opp på tak, og mange har også lurt på hva jeg har holdt på med. Flere har spurt om jeg rydder hundebæsj, sier en munter Larsen som skal reise til Houston i februar.
Dit er han invitert av Nasa for å holde foredrag om forskningen.
Det amerikanske romforskningssenteret har lenge forsket på stjernestøv, blant annet ved å samle det inn fra verdensrommet og Sydpolen.
- De er de i verden som vet mest om stjernestøv, og har brukt milliarder i året på støvet. Nasa har også kategorisk sagt at det er umulig å finne stjernestøv i byer, så det gjør at de er ekstra nysgjerrige, sier Jon Larsen til Dagbladet.
Vil forstå solsystemets historie
På sine hjemmesider skriver Nasa at stjernestøv inneholder materiale av samme type som fra da solsystemet først ble formet.
Materiale av denne typen har falt ned på jorden så lenge den har eksistert.
Jon Larsens forskningspartner, Matthew Genge, tror at steinene kan fortelle oss mye om solsystemets geologiske historie.
Dette ettersom disse varierer i form, noe Genge mener er et mulig resultat av skiftende forhold ute i solsystemet og endrede baner planetene imellom.
- Dette funnet er viktig. Hvis vi skal bruke fossilt kosmisk støv til å rekonstruere solsystemets geologiske historier, må vi også forstå hvordan dette støvet har blitt påvirket av planetenes tyngdekraft, mener Matthew Genge ifølge pressemeldingen fra London Imperial College.
Overrasker forskerne
Larsen presenterte først deler av funnene på en konferanse med Meteoritical Society i Berlin i august. Der ble flere etablerte og anerkjente forskere både overrasket og imponert over funnene.
Dolores Hill ved University of Arizona har studert meteoritter siden 1980-tallet. Hun var ikke involvert i studien, men ble overrasket over funnene og sier de er lovende.
- De har faktisk gjennomført en kjemisk analyse og en petrografisk analyse. Begge disse tingene nødvendig for å identifisere om gjenstanden er en mikrometeoritt eller ikke, sier Hill til Earth & Space Science News.
Også Susan Taylor, forsker ved det amerikanske forsvarets Cold Regions Research Laboratory i Hanover i New Hampshire, er imponert.
- Å jakte på dette i urbane områder er ikke den mest effektive måten å finne dem på, sier Taylar, som har funnet hundretusenvis av steinene ved å skrape bunnen i en brønn på Sydpolen.
Hun er enig med Larsen og Genge om at det er mulig for folk å finne utenomjordiske partikler i sine egne nabolag, men sier det vil være en stor oppgave.
- Du må i så fall elske det du driver med, sier hun til Earth & Space Science News.
(Dagbladet): 40 mannskaper fra Røde Kors, seks hundeekvipasjer fra Norske redningshunder, politipatruljer, politihunder og brannmanskaper leter i natt etter en 70 år gammel kvinne på Osterøy i Hordaland.
19.30 fredag kveld fikk politiet inn en telefon fra kvinnen, som opplyste at hun hadde kjørt av veien.
Politiet var på tråden med kvinnen en stund, som opplyste at hun ikke var skadd. 23 minutter etterpå var den første ambulansen på stedet, og politiet kom etterpå.
Kvinnen var imidlertid ikke å se.
- Hun har gått ut av bilen, og var litt usammenhengende i talen. Da vi kom fram til ulykkesstedet, var bilen tom, sier operasjonsleder Morten Kronen i Vest politidistrikt til Dagbladet.
Fortsetter i natt
Brannvesenet er oppe med varmesøkende droner, samtidig som de store mannskapene er ute i terrenget. Politiet har også bedt om bistand fra Sivilforsvaret for å bidra med telt og utstyr i tilfelle aksjonen fortsetter utover natta.
- Det kan hende aksjonen fortsetter utover natta. Vi har ingen konkrete spor ennå, sier Kronen.
Ber om tips
Utforkjøringen skjedde ved Vevle på Osterøy. Bilen hadde bare mindre skader, men kvinnen skal ha vært ved noe dårlig helse.
Politiet har gjort naboer i området oppmerksom på aksjonen, og bedt dem lete i garasjer, uthus og andre steder. Det har foreløpig ikke ført fram til noe.
Politiet opplyser at kvinnen er 70 år, cirka 167 centimeter, tynn kroppsbygning og har på seg hvit genser, vest, dongeribukse og støvletter.
HELSINGBORG (Dagbladet): Veronica Kristiansen (26) spilte kanskje sin beste kamp i EM og satte fem scoringer i seieren mot Russland.
Men etter matchen dukket hun opp med en stor ispose og teip rundt venstreleggen.
- Jeg har fått ei «legghøne» – og en liten krampe i låret. Den (legghøna) sitter i til i morgen. Jeg er klar til kamp søndag. Jeg må bare være flink til å bruke is, sier Kristiansen til Dagbladet.
Kristiansen var sammen med keeper Silje Solberg de som sto fram som best på en ellers litt rufsete dag.
- Det er hard jobbing som ligger bak denne seieren. Jeg føler jeg er stabil, både framover og bakover. Det var en slitekamp. I starten tenkte jeg «shit», Russland fikk en god start med 4-0, men så svarte vi, sier Kristiansen.
Nå venter Danmark søndag kveld. Danskene vant gruppe C og går inn i mellomspillet med fire poeng, den samme summen som Norge.
- Jeg kjenner jo noen på Danmark og spiller mot dem ellers i året. Jeg vet de har noe på gang. Vi alle kjenner jo Danmark godt som lag, sier Kristiansen.
Silje Solberg har også en fortid i dansk håndball. Nå er hun i Issy Paris.
- Vi får en dårlig start. Vi jobber bra i forsvar og det som kommer bakfra er enkelt å lese. Det er alltid gøy å spille mot Danmark neste gang, sier Silje Solberg.
Norge møter Danmark i mellomspillet søndag klokka 20.45.
Videre venter Ungarn og Tsjekkia før en potensiell semifinale neste fredag.
Norge går inn i mellomspillet med fire poeng etter tre seire (poeng mot bunnlaget Kroatia strykes). Dermed har det norske laget stø kurs mot semifinalen.
