Jeg tror ikke det finnes noe offisielt verdensmesterskap i relativisering, men om det var tilfellet er det mye som tyder på at redaktøren i Utrop ville ligget godt an til en pallplassering.
I den siste lederartikkelen til det flerkulturelle magasinet Utrop ser tydeligvis redaktør Majoran Vivekananthan på det som sin oppgave å forklare oss at muslimer som mener homofile bør steines strengt tatt ikke spesielt ekstreme. Faktisk tar han det enda lenger og sier at en stor del av den norske befolkningen er langt mer ekstreme enn de som vil steine homofile.
Det hele begrunner han med å vise til nordmenns holdning til pedofili. Ja, du leste riktig. Pedofili.
Resonnementet er noe slikt som at mange har tatt til orde for dødsstraff mot pedofili i Norge. Dette sidestilles med å ville steine homofile og siden det trolig er slik at det er en større andel nordmenn som ønsker dødsstraff for pedofili enn det er muslimer som vil steine homofile så vinner førstnevnte en slags ekstremismekonkurranse.
Det er vanskelig å forstå hvordan en slik villfarelse kan finne sted hos en mann som faktisk er redaktør i en avis, men det virker på sin plass å oppklare noe helt grunnleggende.
Homofili er en legning som har og bør ha samme rettigheter som alle andre. Et samfunn som legger seg opp i og forsøker å hindre eller straffe kjærlighet mellom mennesker av samme kjønn er et kaldt, intolerant og fordømmende samfunn. Å ville straffe noen fordi de elsker noen av samme kjønn er ekstremt. Å ville høyne med steining er direkte menneskefiendtlig og frihetshatende.
Pedofili er derimot per definisjon et overgrep mot barn hver eneste gang det praktiseres. Det blir straffet og det skal straffes. Jeg er personlig uenig i at det skal straffes med dødsstraff, men det er heller ikke poenget her.
Sammenligningen til Utrops redaktør gir bare mening dersom man kjøper et fundamentalistisk verdensbilde der både pedofili og homofili i utgangspunktet er galt. Dersom man anerkjenner homofile som likeverdige mennesker finnes det ikke mening igjen i sammenligningen.
Teksten er for øvrig også et klassisk eksempel på et sett med lave forventninger som muslimer bør bli ekstremt fornærmet over. Når Vivekananthan mener at «etniske nordmenn» som vil ha dødsstraff for pedofili er like ekstreme som muslimer som vil steine homofile opererer han med to sett med helt ulike forventinger der utgangspunktet er at muslimer er såpass hatefulle at de må måles etter helt andre standarder enn det redaktøren kaller etniske nordmenn. Dermed ender han opp med å gjøre en ganske stor bjørnetjeneste mot en del av befolkningen jeg antar at han egentlig ønsker å støtte opp om.
Behovet for å relativisere bort hatefulle holdninger til homofile er det vanskelig å forstå. Metoden er usmakelig, relativiserende og i verste fall ekstrem. Jeg håper virkelig teksten i Utrop egentlig er en rekke ugjennomtenkte formuleringer fremfor en gjennomtenkt linje. I så fall bør redaktøren begynne å dele ut unnskyldninger allerede nå.
DAVOS/OSLO (Dagbladet): Heidi Weng leder verdenscupen sammenlagt, og har vært på pallen i samtlige renn denne sesongen.
I dag er det stopp på den rekka. For i prologen før den klassiske sprinten i Davos, ble Wengs tid for dårlig, og hun fikk ingen plass i kvartfinalen da hun til slutt ble nummer 35.
Også Ragnhild Haga og Siri Øyre Slinds tider nådde ikke opp. Dermed går kvartfinalene uten tre norske jenter.
Også fjorårets vinner, Stina Nilsson, tok seg ikke videre. Svensken falt i prologen, og selv om tiden var bedre enn Heidi Wengs, klarte hun ikke kapre en av de 30 kvartfinaleplassene.
- Jeg forsøkte å reise meg så raskt som mulig, men jeg skjønte jeg kom til å tape mye tid. Det kommer flere løp, så det er greit, sa Stina Nilsson etter prologen.
- Det var ikke dette du kom hit for?
- Nei. Jeg er sint, sa Nilsson til Dagbladet.
Svenske Ida Ingemarsdotter kom heller ikke med.
Maiken Caspersen Falla valgte seg heat nummer to, Ingvild Flugstad Østberg det tredje heatet og Mari Eide valgte seg heat fire. Kvartfinalene går fra 14.30.
DAVOS (Dagbladet): På den siste treningen før gårsdagens oppvisning målte Martin Johnsrud Sundby rundetider. Den nye traseen i dette fasjonable sveitsiske feriestedet er bygget opp på produksjon av kunstsnø til en til en runde på 6051 meter. Satsingen er frontet av Sveits sin egen superstjerne Dario Cologna som har treningssenteret sitt her, og som har en av de mange små, steilene motbakkene oppkalt etter seg med en plankett i bunn.
Men det er Martin som har overtatt eierskapet til klokka i Davos, og går som et sveitsisk urverk.
DET var den farten han stilte inn på denne siste økta. Erfaringene fra tidligere Davos-renn gjorde at han søkte de rette makkerne underveis. Slik lagkameraten Sjur Røthe i bedre form hjalp Martin fram til seieren her i fjor.
Denne gangen gikk ikke valget av startnummer helt opp, og han ble selv fartsholderen med unntak av Matti Heikkinens hjelp på finnens spurtrunde. Desto mer interessant er det å se på hva som skiller Martin fra resten av verdenseliten:
For ingen er så stabil i riktig marsjfart som ham.
De fire første 6 km-rundene lød like monotont som passeringene på en gammeldags 10 000 meter på skøyter:
13.33 – 13.27 – 13.37 og 13.36.
En differanse på ti små sekunder i en tidsvis ganske trang løype med nesten 100 konkurrenter som påvirket rytmen, forteller om en skiløper som vet å sette riktig marsjfart.
FOR det var et par løpere som var litt raskere underveis. Anders Gløersen var nede i råsterke 13.13 på andrerunden sin da han plukket opp den akkurat startende Maurice Manificat.
Eks-sprinter Gløersen er blant de aller beste i verden til å holde makstempo i dobbeltdansen i flatt terreng, og han presset franskmannen til å gå over evne. Men han fikk det også litt selv. For løpets neste beste varierte rundetidene før avslutningen med over halvminuttet.
EVNEN til å jobbe fram alle detaljene bak en stabil maksfart, skiller Martin fra konkurrentene. Over år har det gjort ham tvers igjennom sterk. Som en maskin som presser og presser på trening og i konkurranse.
I fellesstart har ikke det vært nok. Slik Matti Heikkinen ble dratt fram til tredjeplassen i går, har Martin gitt konkurrentene han tauer på sjansen til å slå tilbake i spurten. Det er bakgrunnen for satsingen inn mot denne sesongen på et tidligere og lenger rykk.
Denne konsentrerte treningen framstod vellykket i rykket som avgjorde verdenscupen på Lilehammer sist søndag, men detløpet var i klassisk. Med tanke på 5-mila i VM skal den lange fartsøkningen bli råere i fristil.
GÅRSDAGENS sisterunde var et lite varsel til konkurrentene om at kapasiteten er der. Da var Heikinnen borte; Martin dro igjen opp farten helt alene og presset rundetida ned i 13.18. Tilsynelatende uten å tappe seg totalt for krefter.
Det skal først skje i Lathi. For rent sportslig er det bare VM-seieren denne satsingen dreier seg om.
FOTNOTE: Interessant nok var det bare Sjur Sveen; Martin treningskamerat, som hadde en tilsvarende stabilitet i rundetidene (13.43 – 13.39 – 13.35 – 13.35 – 13.33) Denne jevnheten er en av grunnene til at Martin liker å trene med ham. For Sveen er utfordringen selve toppfarten. Han klarte for eksempel ikke å presse ned tida på siste, men leverte likevel så sterk at 5-mila i Lathi er en mulighet. Det ville vært perfekt for løpsopplegget til Martin Johnsrud Sundby.
(Dagbladet): Sølvguttenes konsert i Lørenskog kulturhus i går ble nok noe mer «lys-tig» enn arrangørene hadde forespeilet. For midt under konserten klarte to av de unge sangerne å sette fyr på sitt eget hår.
- Guttene holder levende lys i hendene og når de får applaus bukker de. Da tar de lyset til side, så de blir ikke antent av sitt eget lys, men av lyset til personen som står ved siden av eller bak dem, sier markedsleder for Sølvguttene, Hans Petter Stub til Dagbladet.
Han beskriver hendelsen som udramatisk og sier det ikke er første gangen i Sølvguttenes historie at dette har skjedd.
- Det er noe som skjer innimellom, med ujevne mellomrom – og det går alltid fint. Hår er lett antennelig, men det brenner jo ikke, så flammene slokker av seg selv med en gang, sier han.
- Men det kan kanskje oppleves som litt dramatisk der og da for publikum, så vi kan jo sette det på kontoen for pyroeffekter, tilføyer han.
Stub forteller at ingen av guttene som i går fikk påtent håret sitt ble skadd eller på andre måter preget av hendelsen.
- De tok det helt rolig begge to, og lot seg ikke affisere, sier han.
- Er det aktuelt å slutte med levende lys under konsertene?
- Nei, vi vil selvfølgelig fortsette med levende lys. Gutta er bevisst på at dette er noe som kan skje, og de er veldig forsiktige.
Dermed hadde Norge gode muligheter til pallplassering med superlaget Lars Helge Birkeland, Ole Einar Bjørndalen, Erlend Bjøntegaard og Emil Hegle Svendsen på dagens stafett.
Det startet godt, men Norge falt lenger og lenger ned på lista etter flere bom og en strafferunde.
Ikke overraskende vant Frankrike med Martin Fourcade på ankeretappen, med Russland og Tyskland bak, henholdsvis 15,7 og 21,5 sekunder bak.
Snudde brått
Birkeland var i tetgruppa hele veien fram til andre skyting lå han først, men etter å ha måttet ty til to ekstraskudd gikk han ut 18,3 sekunder bak ledende Maxim Tsvetkov fra Russland.
Da det var tid for å sende Bjørndalen ut i løypa, hadde Birkeland hentet inn fem sekunder.
Veteranen hang på, og da både Russland, Italia og Frankrike måtte ty til ekstraskudd, hjalp det mye at Bjørndalen skjøt en perfekt serie. I løypa tok han innpå, og var bare 1,2 sekunder bak på den siste målingen før stående skyting.
Da snudde alt.
Bjørndalen bommet tre ganger, og måtte bruke alle ekstraskuddene. Russland og Italia bommet én gang hver, mens Italia og Ukraina hadde perfekte runder.
- Vet ikke hva som skjedde
Igjen havnet altså Norge bakpå, og inn til det andre byttet, hvor Erlend Bjøntegaard ventet, var Norge nummer fire, 19,4 sekunder bak.
- Det var ikke bra stående, jeg vet ikke hva som skjedde, sa Bjørndalen til NRK etter byttet.
I motsetning til Birkeland og Bjørndalen, fungerte det ikke for Bjøntegaard på liggende skyting.
To bom fra nordmannen, og Norge gikk ut som nummer fire fra den femte skytingen, 36,9 sekunder bak Frankrike.
Og det ble verre. På sin siste skyting var han ett minutt bak på vei ut fra skytingen, etter å ha måttet ta en strafferunde. Dermed skulle det bli tøft for Emil Hegle Svendsen på den siste etappen, mot blant andre Martin Fourcade.
Hegle Svendsen gikk ut 54 sekunder bak Frankrikes ankermann, men da også Svendsen måtte bruke to ekstraskudd på stående skyting endte Norge som nummer ni.
Johannes Thingnes Bø sto over stafetten på grunn av sin trøblete oppladning til verdenscuphelgen i Pokljuka.
Blinkende skyskrapere, lekre femstjerners hotell, tradisjonelle marked og fiskebåter som gynger på den irrgrønne sjøen: Dette er Doha, hovedstaden i Qatar. Det lille landet i Midtøsten ble for alvor satt på kartet da det ble tildelt fotball-VM i 2022.
Ugjenkjennelig
Mye av oppmerksomheten handler om mulig korrupsjon og uverdige vilkår for de hundretusener av fremmedarbeidere som bygger byen i forrykende tempo. For var du her for noen år siden, vil du ikke kjenne deg igjen i dag.
Den lavbygde fiskerbyen preges nå av kreativ arkitektur, store biler, oljerike arabere – og stadig flere turister. Det siste skyldes ikke minst Qatar Airways, som har fått rutenettverk til store deler av verden fra basen i Doha. Byen er dermed ideell å utforske i løpet av et døgn eller to på mellomlanding.
Gammelt marked
Men all bling-bling og moderne arkitektur til tross – hovedattraksjonen, og byens kjerne, er det gamle markedet; Souk Waqif. Hit kommer lokalbefolkningen for å handle krydder og stoffer – og rovfugler!
HOBBY: Å jakte med falk er en populær hobby. Kjøp og salg av fugler og utstyr foregår i souken. Sadam Abdullah er ute med sin ett år gamle falkinne. Foto: Marte Veimo Vis mer
Å jakte med falk er en populær hobby, og det er her i souken at fuglene kjøpes og selges sammen med alt mulig tilbehør.
Det neste man absolutt må få med seg, er museet for islamsk kunst. Dette er et helt unikt bygg, som arkitekt I. M. Pei har fått til å ligne en kvinne i niqab.
– Dette smykket tilhørte Shah Jahan, han som bygde Taj Mahal til ære for sin avdøde kone. Smykket skulle kurere sorgen, forteller museumsguiden og viser en liten jadestein fra tidlig 1600-tall.
Splitter ny gamleby
Når det gjelder shoppingmuligheter kan vi ikke sammenligne Doha med Dubai. Men byens største kjøpesenter, Vilaggio, er i likhet med lignende i Dubai inspirert av Venezia: Her kan du ta en gondoltur midt i shoppingen. Og skulle du med det bli Italia-syk, er det bare å reise til Katara Cultural Village: Dohas splitter nye «gamleby», med et stort romerskinspirert amfiteater i sin midte. Selv Doha blir ikke bygget på én dag, men det er ikke langt unna.
BYENS HJERTE: Souk Waqif er mye mer enn et marked. Det er her folk møtes, gjerne for en kaffe og en vannpipe, eller et måltid på en av de hyggelige spisestedene. Foto: Marte Veimo Vis mer
Henrik Kristoffersen tar et kraftig oppgjør med Norges Skiforbund. Alpinstjernen føler ledelsen bare er opptatt av makt.
Kristoffersen la ingenting imellom etter tredjeplassen i lørdagens storslalåm i franske Val d’Isère.
Foran presse fra hele verden beskrev Kristoffersen på stødig engelsk hva han mener om saken som er til behandling i Oslo tingrett. 22-åringen vil ha muligheten til å fronte leskedrikkprodusenten Red Bull på hjelmen. Skiforbundet sier nei på grunn av sin sponsoravtale med Telenor.
- Hele situasjonen er i mine øyne idiotisk. Hvis jeg kunne fått en sponsor på hjelmen, noe jeg har muligheten til, men ikke får lov til, ville jeg måttet betale 150 000 euro (rundt 1,4 millioner kroner) til forbundet, og hvis jeg tjener mer vil det bli 40 prosent av hva jeg tjener. Selv med dette vil ikke Telenor ta ut noe ut av sin avtale. De vil ta inn mer. Tingen med den nye avtalen, som alpindelen av forbundet gjorde med Telenor, vil gjøre at de ville tjent nesten 50 prosent mer, sa Kristoffersen foran presse som blant annet NTB.
- Men det er de politikere på toppen av styret i forbundet som sier nei. Jeg føler at de bare er interessert i makt og langrenn, la han til.
Skiforbundet er tause
Norges Skiforbund vil ikke kommentere utspillet til Kristoffersen.
- Vi har ingen kommentar til det Henrik skal ha uttalt, uavhengig av hva som ble sagt eller ikke, skriver kommunikasjonssjef i skiforbundet, Espen Graff, i en SMS til NTB.
- Selv om sjefen i alpinkomiteen sier at det er en super avtale, at den gjør det bedre for alle, sier de likevel nei. De på toppen kan gi videre slik at alle skal få flere muligheter, men dette handler kun om politikk og makt. Det er det som gjør det så latterlig i mine øyne. Det burde ikke være sånn i sporten, sier Kristoffersen.
Vinneren av fjorårets slalåmcup slo tilbake med en pallplass i storslalåmen i Frankrike lørdag. Etter rennet innrømmet han at han har slitt med å holde det gående etter hvert som saken har rullet videre.
- Sölden var jeg sint. Det er ingen hemmelighet at det har vært noen harde måneder. Jeg har aldri vært i denne situasjonen før, men det er et idiotisk sted å være. Jeg har ikke satt meg i denne situasjonen selv. Det er andre som har satt meg der, men hadde jeg ikke gjort det hadde jeg vært en som hadde gitt opp. Det er bare ikke den jeg er, men det har vært tøft, sa Kristoffersen.
Gråt mellom omgangene
I et intervju med arrangøren fortalte han at han gråt mellom de to omgangene under helgens renn på grunn av nerver og spenning. Det samme gjorde han i Sölden.
- Det var så mye dritt før Sölden som ikke dere visste om. Jeg sto på starten og hadde ingen energi. Jeg følte at jeg ikke at jeg ville være der, og jeg følte det samme i dag. Jeg er så heldig som har faren min her, og jeg har en herlig kjæreste å snakke med, samt min fysiske trener som hjelper meg, sa Kristoffersen.
- Jeg prøvde å sette pris på idretten. Jeg elsker alpint, og har gjort det så lenge jeg kan huske. Derfor er det så synd at man jobber for noe, er god og er på vei opp, men så står folk i veien for at jeg kan få noe som kan gjøre meg til en enda bedre utøver, sa Kristoffersen, før han kom med en siste kraftsalve rettet mot skiforbundet:
- Det er politikk, og jeg liker ikke politikk. I mitt hode, i sportsverden, er det «bullshit».
En midlertidig kjennelse er ventet å komme i starten av neste uke. En endelig avgjørelse tror ikke Kristoffersen selv vil komme før sommeren neste år.
(Dagbladet): Tyrkia ble lørdag kveld nok en gang rammet av terror.
Rundt klokka 20.20 norsk tid gikk det av en bilbombe like utenfor fotballklubben Besiktas’ stadion i Istanbul. Ifølge tyrkiske myndigheter var det første angrepet rettet direkte mot opprørspoliti som oppholdt seg utenfor stadion.
Bare 45 sekunder etterpå sprengte en selvmordsbomber seg selv i lufta i Macka park like over veien for stadion, opplyser visestatsminister Suleman Soylu.
29 drept
Så langt har de to bombene kostet 29 menneskeliv, og 166 betegnes som skadd. 27 av de drepte var politifolk. Tilstanden til tre av de skadde skal være kritisk.
Bare halvannen time før bombene gikk av, ble en fotballkamp mellom Besiktas og Bursaspor avsluttet på stadion. Vitner har også opplyst at de hørte skudd etter eksplosjonene.
Ifølge Hurriyet Daily News er omkring ti personer pågrepet etter angrepet.
Et par timer etter angrepet sprengte politiet en mistenkelig bil som sto parkert i nærheten av stadionet der den første bomben gikk av, melder CNN Türk.
Dette er imidlertid ikke første krise landet eller dets mektige president Recep Tayyip Erdogan står i i 2016. Landet har blitt utsatt for en rekke angrep fra terrorgruppa IS og den den kurdiske militante grupperingen PKK, i tillegg til et kuppforsøk i sommer.
Et hundretalls personer er blitt drept i bombeangrep i Tyrkia i år, og president Erdogan brukte noen timer før han kom med en uttalelse om angrepet.
- Terrorens stygge ansikt
- Dessverre har vi martyrer og sårede som et resultat av de to eksplosjonene. En terrorhandling rettet mot vårt politi og sivile ble utført i Besiktas i kveld, sier Erdogan.
- Her i Istanbul har vi igjen vært vitne til terrorens stygge ansikt og sett hvordan den tramper på verdier og moral.
Ingen har så langt tatt på seg ansvaret for angrepet, men Erdogan sier «navnet eller metodene til terrororganisasjonen som gjennomførte dette avskyelige angrepet» ikke er viktig.
POLITIMÅL: Bombeangrepet skjedde halvannen time etter at en fotballkamp var over på Besiktas stadion, som tar 40 000 mennesker. Tyrkiske myndigheter sier politifolk var målet for angrepet. / AFP PHOTO / Ozan KOSE Vis mer
- Ingen skal tvile på at vi med Guds hjelp vil bekjempe terror, terrorgrupper, terrorister og selvfølgelig kreftene som står bak dem, sier presidenten.
- Når Tyrkia tar positive skritt mot framtida, kommer svaret umiddelbart i form av blod, tap av liv, brutalitet og kaos skapt av terrorister, sier Erdogan, ifølge nyhetsbyrået Anadolu.
Erdogan har tidligere også uttrykt at det ikke spiller noen rolle hvem som står bak.
Tyrkiske myndigheter gjør det imidlertid klart at de vil etterforske angrepet for fullt.
STORE SKADER: 29 mennesker ble drept og 166 skadd i de to eksplosjonene. Foto: EPA/TOLGA BOZOGLU/NTB scanpix Vis mer
Det faktum at angrepet skjedde to timer etter kampen, da de sivile hadde forlatt stedet, og at politiet ser ut til å ha vært målet for minst én bombe, tyder på at det er kurdiske opprørere framfor IS som står bak, mener BBCs Tyrkia-korrespondent Mark Lowen.
Stoltenberg fordømmer
- Jeg fordømmer de grusomme terrorhandlingen i Istanbul, Mine tanker går til dem som har mistet sine kjære og til vår allierte, Tyrkia, skriver NATOs generalsekretær på Twitter.
En rekke terrorhandlinger har de siste årene blitt utført i Tyrkias to største byer: Istanbul og hovedstaden Ankara.
Kurdiske opprørere har stått bak to angrep i Ankara, mens tre som har rammet Istanbul, er det angivelig IS som har utført. I juni ble 37 personer drept i selvmordsangrep på flyplassen Atatürk i Istanbul.
Ledere fra hele verden har fordømt angrepene i Tyrkia i løpet av lørdag kveld og natt til søndag.
Det er mange gode grunnar til å elske hip-hop. For meg handlar mange av grunnane om motsetnadar: Det er eit mantra i hip-hop at du skal ha din eigen stil og vere original, sjølv om beatsa er bygde på sampling, og tekstane er fulle av sitat og referansar. Det du seier skal vere ekte og sant, men du skal òg skryte og overdrive, og gjerne lyge. Hip-hop dyrkar både individet og det kollektive. Med det kollektive meiner eg ikkje berre samhøyret med resten av hip-hopverda, men òg fokuset på tilhøyrsle, om det er til ein bydel, ei bygd, eller rappgruppa di.
Både den politiske tenkinga/filosofien og den kunstforma som appellerer mest til meg personleg, kan skildrast omtrent slik: Ein flokk folk som ser gleda, fornufta og styrken i å gjere noko i lag, utan lover, men med fridom og personleg ansvar; kollektivt innstilte individualistar – det er anarkisme og hip-hop, for meg.
I år har to legendariske og kollektivt innstilte rappgrupper frå USA gitt ut nye album, De La Soul og A Tribe Called Quest. Dei to gruppene var til og med del av eit større kollektiv, Native Tongues, som også inkluderte gruppa Jungle Brothers og nokre til. Laust uorganisert, sjølvsagt.
Native Tongues fann kvarandre på slutten av åttitalet, og hadde mykje til felles: Mindre macho attityde, meir leikande rimskriving. Dei var nedpå, bakpå og laidback, sjølv om trommene small som dei skulle. Dei delte òg viljen til å gå nye vegar når det gjaldt sampling, for alt er lov så lenge det funkar. Det verkar innlysande, men me må av og til minne oss sjølve på det, og det er nettopp i denne musikalske lovløysa at mykje av hip-hopens anarkistiske potensial ligg. Vidare var Native Tongues opptekne av røtene i Afrika, og kunne vere sterkt politiske utan å vere aggressive. Dei var filosofiske og søkande; berre smak på denne formuleringa: A Tribe Called Quest.
De La Soul sitt nye album fekk mykje merksemd før det kom ut. Gruppa samla inn om lag ein million kroner frå fans for å finansiere ein annleis, dyr og heilt unødvendig studioprosess. Eg må innrømme at eg ikkje har høyrt ferdig albumet enno, ettersom det var så kjedeleg at eg begynte å duppe av etter fem (heilt like) låtar.
A Tribe Called Quest sitt album kom for ein månad sidan, bortimot uannonsert, og slo ned som ei bombe. Mens De La Soul har halde det gåande stort sett heile tida, har ATCQ vore oppløyst eit par gongar, og det er 18 år sidan førre plate. Tittelen på verket er kanskje ei arrogant og morosam helsing til alle musikarane som har laga hip-hop dei siste 18 åra: «We got it from Here… Thank You 4 Your Service». Plata er ikkje berre ei overraskande hending, ho er òg overraskande god, bortimot fantastisk.
Dette er ikkje berre sjette, men òg siste album frå ATCQ, for i mars i år gjekk den eine rapparen i gruppa, Phife Dawg, bort etter å ha streva med diabetes heile sitt vaksne liv. Men dette er ikkje berre eit lappeteppe av gamle Phife Dawg-vers på nye beats. Det er tydeleg at dei har jobba med denne plata lenge, som gruppe, som den stamma dei er. Stamma har til og med vorte større: Lista med gjesterapparar og andre musikarar er lang, utan at me eigentleg merkar det; alt høyrest ut som den same stamma. Jarobi, det noko anonyme fjerdemedlemmet i gruppa, gjer like godt sin rappdebut på denne plata. Seint, men godt.
Ordet ‘anarki’ er gresk, og tyder ‘utan leiar’, men det er berre dei mest verkelegheitsfjerne dogmatikarane som trur eller meiner at alle er like flinke til alt, eller at alle liker seg like godt i rampelyset. I ATCQ har Q-Tip tatt rolla som ein slags leiar. Han har vore den mest aktive rapparen, og han har produsert mykje av musikken, i lag med Ali Shaheed Muhammad.
På debutalbumet skreiv Q-Tip alle tekstane, men lot Phife Dawg rappe nokre få vers. Frå andreplata var Phife sjølvgåande og meir med. Og så var det denne Jarobi – kva har han eigentleg bidrege med før? Eg las ein plass at han har vore flink til å kome på låttitlar, og på denne måten har gitt Q-Tip idear til kva han skal skrive. «I left my wallet in El Segundo», til dømes. Ver så god. Alle er flinke til noko.
Eitt av mange tema som går igjen i ATCQ (og resten av Native Tongues sine låtar), er nettopp individet i kollektivet, og omgrepet ‘ego’. Som Q-Tip rappar allereie på «Mr. Muhammad» frå debutalbumet i 1990: «Go and keep progressin’, egos of the Tribe». Framstega kjem frå sterke ego i ei sterk stamme. Men egoet kan òg vere farleg. Avslutningslåten på detbutalbumet heiter «Description of a fool», og her rappar Q-Tip om forskjellige slags ‘fools’, mellom anna valdelege og maktsjuke menn: «See your brother man, with the female / his crazy ego tried to show he’ll prevail».
Etter at ATCQ vart oppløyst for fyrste gong i 1998, starta Q-Tip sin suksessrike solokarriere. Han tok musikken sin i ei meir popinspirert retning, og har til no gitt ut tre soloplater. Han har òg jobba med mange andre, og han var til dømes med på å skrive, og rappa på, Janet Jackson sin monsterhit frå 1997, «Got ’til it’s gone».
Vart det for mykje solokøyr på han? Eg veit ikkje kvifor stamma vart samla igjen, men no, som avslutning på det siste verket deira, kjem endeleg låten som berre heiter «Ego» (før den aller siste låten, som er ei hyllest til Phife). Det er sjølvsagt Q-Tip åleine som har skrive, produsert og som rappar på «Ego». Her prøver han å drøfte dei positive og negative sidene av å ha eit ego. Mykje av innhaldet er generelt, men han sjølv og den utfordrande gruppedynamikken dukkar også opp: «Come up with an idea, and no one seems to get it / Then every time you mention it they stare like you’re two-headed».
I det andre verset vert det meir tydeleg at det er rapparens oppgjer med sitt eige ego det handlar om: «Ego make you violent or govern like a tyrant / Or switch a dictionary’s word from vibrant to vivrant». Det siste ordet viser til den største hitten frå den hedonistiske solokarrieren hans, «Vivrant thing».
I dei to siste linjene skjer det igjen noko interessant. Dette er altså avskjedshelsinga frå sjølvaste Q-Tip og/eller A Tribe Called Quest: «This is the last Tribe and our ego hopes that you felt us / And closing for our ego, we know only God can help us». Vårt ego? Tolk det som du vil.
Q-Tip sitt ego har kanskje vorte 26 år større, men det har òg fått 26 år meir sjølvinnsikt, og det er tilbake i stamma si.
