bilindustrien

fra Norsk tipping

Et argentinsk PR-byrå erkjenner at de i løpet av 15 år har betalt hundretalls millioner i bestikkelser og gaver til FIFA-ansatte for å få TV-rettigheter til VM-turneringer i fotball.

PR-byrået Torneos y Competencia er i en amerikansk domstol bedt om å betale tilsvarende én milliard for å slippe rettssak. I den store korrupsjonssaken rundet Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) er rundt 40 personer tiltalt.

Flere av dem har tilstått og inngått samarbeid for å få straffereduksjoner. Fem personer er satt i husarrest innen sakene deres kommer opp for retten neste år.

(NTB)

fra Norsk tipping

– Dette er den beste teknikken å bruke om du vil ha saftig kjøtt, gliser kokken Espen Vesterdal Larsen.

Han snakker om confitering. Teknikken hvor man varmebehandler kjøtt, fisk og grønnsaker i fett. Men, til forskjell fra fritering er temperaturen alltid lav, ja under under 100 grader.

Espen har sammen med de andre kokkene på Kulinarisk Akademi i høst gitt ut boka Kok og stek. Kokeboka har vunnet både Aperitifs- og Dagbladets egen kåring av årets kokebøker.

I boka tar kokkene på Kulinarisk Akademi for seg ulike teknikker. Her går de igjennom alt fra vanlig pannesteking til sous vide.

– Gratulerer med å vinne Årets kokebok! Før vi kommer til confitering, hvorfor ville dere lage akkurat denne boka?

– De fleste bruker teknikkene hjemme på sitt eget kjøkken hver eneste dag. Men, de færreste reflekterer noe særlig over dem. Vi vil gjøre folk mer bevisst på teknikk, da blir det nemlig mye enklere å lage mat.

Hvorfor skal man confitere?

– Confitering er en veldig god måte å bevare saftighet på. Det er teknikken som bevarer saftigheten og smaken best.

Confitering er en tradisjonell metode som ble brukt for å bevare mat. Særlig forbindes teknikken med and (og gås), men anvendes på annet kjøtt også. Man legger kjøttet på sterile glass, tettpakker det med saltet fett før man forsegler det hermetisk. Da varer det i månedsvis. Kanskje årevis.

Tradisjonelt bruker man mest gåsefett og andefett. Men, det går fint an å bruke nøytral olje, for eksempel rapsolje. Den er enkel å smaksette, for eksempel med urter. En sånn flaske koster bare 16-17 kroner.

– Det viktigste er å salte kjøttet eller fisken på forhånd. Saltet løser seg ikke opp i olje. Så, derfor må dette gjøres på forhånd. Du kan tørrsalte eller lakesalte.

Å salte først trekker vannet ut. Særlig fisk føles fattig på smak uten salt, så det er viktig.

Ã… confitere fisk

– Om du skal confitere laks må du bruke salt og sukker. Det rare er at sukker ikke gjør fisken søt, men fremhever smaken.

Med denne teknikken får fisken en svært skånsom behandling.

– Det blir så lekkert og fløyesmykt!, sier Espen så henrykt at entusiasmen blusser opp. Og man kjenner iveren etter å komme seg til kjøkkenet strømme på.

Kokketrikset

– Dette er trikset som skiller kokker fra andre folk, forteller Espen. Det er fordi alt dette kan gjøres på forhånd, så er det enkelt å servere når gjestene kommer. Det er bare å varme opp!

Her kommer oppskriften på confitering:

fra Norsk tipping

Siden 2014 har Sivilombudsmannen besøkt de fleste fengslene i Norge der kvinner kan bli plassert. I dag offentliggjør de en rapport basert på disse besøkene, og konklusjonen er klar: Kvinner soner under dårligere vilkår enn menn.

- Samlet sett har vi funnet en rekke forhold som setter kvinnelige innsatte i en d̴rligere situasjon enn mannlige Рog som er i strid med internasjonale normer p̴ omr̴det, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til Dagbladet.

I rapporten trekkes det fram en rekke eksempler som underbygger konklusjonen:

• Flere kvinnefengsler er lokalisert i gamle og uegnede bygninger.
• Kvinner soner pÃ¥ celler som ikke har toalett.
• Mange kvinner har et betraktelig dÃ¥rligere tilbud enn menn nÃ¥r det gjelder uteomrÃ¥der og tilbud om fysisk aktivitet.
• Kvinner har gjennomgÃ¥ende dÃ¥rligere tilgang til reell arbeidstrening enn menn.
• Kvinner i fengsel har dÃ¥rligere tilbud om rusmestring sammenlignet med menn.
• Enkelte kvinner risikerer Ã¥ mÃ¥tte sitte i fengsel med høyere sikkerhetsnivÃ¥ enn det saken deres tilsier pÃ¥ grunn av begrensede fengselsplasser for kvinner.
• Kvinnelige innsatte risikerer Ã¥ mÃ¥tte sitte i fengsler langt fra familie og egne barn pÃ¥ grunn av fÃ¥ egnede soningsplasser.

Seksuell trakassering

Det finnes 43 fengsler i Norge, og fire av disse er rene kvinnefengsler. Kvinner soner imidlertid også i såkalte kombinasjonsfengsler sammen med menn.

- Internasjonale standarder og nasjonale føringer tilsier at kvinnelige og mannlige innsatte ikke bør sone sammen uten at de kvinnelige innsatte skjermes på en forsvarlig måte, sier Falkanger.

- I dag er praksis ikke tilfredsstillende.

Det påpekes i rapporten at kvinner som soner i kombinasjonsfengsler opplever å få mye uønsket oppmerksomhet fra menn.

- Vi er bekymret over at flere kvinner har rapportert om utrygghet som følge av uønsket oppmerksomhet fra mannlige innsatte, og mener at det er en reell risiko for seksuell trakassering og overgrep i slike situasjoner i norske fengsel, sier Falkanger.

Ble gravid under soning

I rapporten vises det blant annet til et tilsynsbesøk i Drammen fengsel i mai, der det ble oppdaget at kvinnelige og mannlige innsatte på to avdelinger hadde felleskapstid sammen i korridorene. De innsatte hadde også anledning til å være inne på hverandres celler, uten å lukke døra.

Under tilsynsbesøket ble forebyggingsenheten gjort oppmerksom på at en kvinnelig innsatt i fjor hadde blitt gravid under soning i fengselet.

Falkanger sier at på generell basis er sex noe som kan bli brukt som et byttemiddel i fengsel, og at der kvinner og menn soner i fellesskap er det viktig med tiltak som motvirker denne typen uheldige konsekvenser.

Han presiserer også at Drammen fengsel har besluttet å ikke ha kvinnelige innsatte mer, og at det i framtida vil bli et rent mannsfengsel.

Har ikke toalett

I rapporten pÃ¥pekes det at kvinner har særskilte sanitære behov, spesielt i forbindelse med menstruasjon, overgangsalder og ved graviditet – og at dette er noe det ikke har blitt tatt tilstrekkelig hensyn til i flere av fengslene.

Det vises blant annet til at kvinner har sonet på celler uten toalett.

«Utlåsing fra celler for å gå på toalett kan ta tid. Dette kan medføre at de innsatte må tisse på vasken eller gjøre fra seg i egne dobøtter. En slik ordning er ikke tilfredsstillende», heter det i rapporten.

En annen utfordring er at kvinnene tilbringer for mye tid på cella, ifølge rapporten.

«Det ble funnet at en svært høy andel innsatte tilbringer mindre enn åtte timer utenfor cellen sin per dag», skriver Sivilombudsmannen om Drammen fengsel.

Og videre:

«Sammen med begrensede muligheter for aktivitet både på hverdager og i helger er dette problematisk».

Luftegård uten utsyn

Kragerø fengsel, som er et rent kvinnefengsel, er blant dem som får kritikk for arbeidstilbudet:

«Tilbudet de innsatte har er å pakke skruer for en produsent av våtromssystemer. Arbeidet er rutinepreget og gir ingen kvalifikasjoner som kan nyttiggjøres etter endt soning».

Fengselet, som opprinnelig er fra 1890, får dessuten kritikk for luftegården:

«Kragerø fengsel har den absolutt minst tilfredsstillende løsningen med en luftegård på rundt 70 kvadratmeter. Den er asfaltert, omgitt av høye vegger med nettinggjerde over, gir ikke mulighet til utsyn og begrenset tilgang til direkte sollys», skriver Sivilombudsmannen.

Falkanger sier til Dagbladet at han forventer at denne rapporten vil få stor betydning, og at myndighetene tar den seriøst.

Også påpeker han at ikke alt står dårlig til:

- De innsatte er veldig fornøyd med de som jobber i fengslene. De ansatte gjør en ordentlig jobb innenfor de rammene de har.

fra Norsk tipping

12. desember skrev Marte Gerhardsen, leder av Tankesmien Agenda, en kronikk i VG med overskriften «Da de mange sviktet de få». Kronikken er rettet mot kvinnebevegelsen (uten å nevne hvem), som har sviktet minoritetskvinner. Historieløst og kritikkverdig, mener vi.

Først ønsker vi å presisere at i internasjonale handlingsplaner og konvensjoner, som er juridisk bindende for Norge, er det staten som har ansvar for å påse at alle får sine menneskerettigheter ivaretatt. Kvinnebevegelsen har blant annet tatt ansvar siden 1976, da det i Brussel ble arrangert et internasjonalt tribunal hvor kvinner vitnet om diskrimineringen, volden og overgrepene de ble utsatt for, fordi de var kvinner. De som deltok fra Norge kom hjem og startet den første krisesentergruppa samme året.

I over 40 år har derfor krisesenterbevegelsen, sammen med kvinnebevegelsen, tatt ansvar for å opprette krisesentre for voldsutsatte, tiltak og bokollektiv til tvangsgiftede, tiltak og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Fremdeles kjemper vi hver dag for at overgrepsutsatte skal få beskyttelse, rettigheter og retten til å leve uten vold og diskriminering. Vi arbeider for likestilling. Vi aksjonerer og demonstrerer. Vi arbeider sammen mot patriarkalske strukturer som vi anser som bakenforliggende årsaker til kjønnsbasert vold. Vi arbeider med et flerkulturelt og et intersesjonelt perspektiv.

For Krisesentersekretariatet er det først og fremst de voldsutsattes behov og rettigheter som danner premissene for vårt politiske pådriverarbeid og for krisesentrenes innhold og tilbud. Det har også vært viktig for oss at minoritetskvinner får mulighet til å kjempe på egne premisser. Derfor har vi ved å inngå ulike samarbeid fremmet organisasjonenes egne krav. Sammen med MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner, og andre likestillingsaktører, har vi bl.a. kjempet kampen mot regjeringens forslag om å heve botidskravet for selvstendig opphold ved familiegjenforening.

Kvinnebevegelsen tar ansvar og er solidarisk når staten svikter. Arbeidet med likestilling og kvinners rettigheter, som retten til et liv uten vold, har og vil aldri falle ned fra åpen himmel. Det er staten som har ansvaret for å påse at vi kommer i mål. Da oppleves det graverende når de som i så mange år har stått på barrikadene for alle kvinner angripes og ansvarliggjøres.

Uten en aktiv kvinnebevegelse hadde vi aldri vært der vi er i dag. Stå på, kvinner! En dag skal vi vinne kampen mot vold, diskriminering og undertrykkelse. Vi heier på kvinnesaksforkjemperne og pionerene Fakhra Salimi, Shabana Rehman, Deeyah Khan, Kadra Yusuf, Amal Aden, Isra Zariat og mange flere som bidrar til å bryte ned tabuer og bevege vårt samfunn i riktig retning. Kvinner må stå sammen, da blir vi sterkere. Vi undrer oss derfor over følgende: Hvorfor er det slik at vi i debatten om likestilling mellom kjønnene ender opp med en debatt om hvem av kvinnene som har sviktet? Burde ikke debatten dreie seg om den motstand og den manglende politiske vilje som hindrer oss i å fjerne undertrykkingen?

fra Norsk tipping

Plast er noe vi bruker hver dag og har stor nytte av. 300 millioner tonn produseres hvert år. Men plasten er også et stort miljøproblem. Selv på de mest øde strender på Svalbard kan du finne store mengder tau, fiskegarn og annet plastavfall som kommer langveisfra.

I statsbudsjettet for 2017 foreslo regjeringen å bevilge 15 millioner kroner til å bekjempe marin forsøpling. I budsjettforliket som nettopp ble vedtatt, økte dette beløpet til 35 millioner kroner.

Plast på avveie er skadelig for dyr, sjøfugl og fisk, og kan til slutt havne hos mennesker gjennom næringskjeden. Det kan bli et helseproblem. Svalbard rammes hardt. Vi har alle sett med egne øyne de forsøplingsproblemene plasten påfører Svalbardsamfunnet. Mesteparten av det som driver i land på Svalbard, er avfall fra fiskerinæringen. Vi er opptatt av økt verdiskaping basert på de fantastiske ressursene i havet, men da må vi gjøre fisket vårt mest mulig bærekraftig.

Hvert år går flere millioner tonn plast rett i havet. Miljødirektoratet regner med at plast utgjør rundt 75 prosent av alt marint avfall. Det gjelder også på strendene i Sør-Norge. I 1999 ble det såkalte søppelhavet oppdaget i Stillehavet. En øy på 500000 kvadratkilometer sammenhengende plast flyter rundt. Det var da verden for alvor ble oppmerksom på problemet med plastforsøpling.

Plast brytes langsomt ned – en plastflaske tar det 450 år å bryte ned, et fiskesnøre kan ta 600 år og en plastpose 10–20 år. Det sier seg selv at plasten hoper seg opp dersom den havner i naturen.

Plastforsøplingen er skadelig på minst tre måter:

For det første kan dyr skades direkte av å vikle seg inn i store fiskenøter, kabler eller annet avfall.

Hvert år blir det funnet reinsdyrkadaver på Svalbard med geviret viklet inn i fiskenøter. De har dødd en langsom og smertefull død. I fjor ble det oppdaget en sel med pakkebånd av plast rundt magen. Båndet gnagde seg lenger og lenger inn ettersom selen vokste, og medførte store plager.

Den andre skadevirkningen er når fugler forveksler synlige plastbiter med mat. Plasten kan sette seg fast i halsen og kvele fuglen, eller havne i magen og hindre næringsopptak. I Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av sjøfuglen havhest har plast i magen.

Den tredje skadevirkningen er den mest usynlige, men kanskje den farligste. Den skyldes at bitte små plastpartikler tas opp i næringskjeden, såkalt mikroplast og nanoplast.

Det er mange kilder til mikroplast i havet, den viktigste er faktisk veistøv, som havner der gjennom avrenning. Klesplagg laget av plastmaterialer er annen kilde, sammen med blant annet kosmetikk og fragmenter fra annet plastavfall. Når du vasker en fleecegenser, havner det mikroplastpartikler ut i havet.

Kjemikalier i plasten frigjøres, inkludert miljøgifter som har klebet seg fast til den, tas inn av dyreplankton og fisk og kan ende hos dyr og mennesker. Hvorvidt mikroplast er en kilde til helseskader hos mennesker, mangler vi kunnskap om. Det har rett og slett ikke vært gjennomført forskning på dette. Men forskere mener dette må vies større oppmerksomhet. Den europeiske matsikkerhetsorganisasjonen EFSA skriver i en risikovurdering at nanoplastpartikler har stort risikopotensial. De kan passere cellemembraner og slik komme inn i kroppsvev og organer, og bli liggende der som deponi for frigjøring av miljøgifter i kroppen.

Høyre, Venstre, KrF og Frp har i budsjettforliket blitt enige om å gi 35 millioner kroner til opprydding i marin forsøpling. Flere gode prosjekter er kommet i gang, blant annet «Fishing for litter». Prosjektet innebærer at fiskebåter tar med seg sekker på havet som kan brukes til å ta vare på alt avfallet de får opp sammen med fiskefangsten. Men opprydding vil aldri være tilstrekkelig til å løse dette store problemet. Vi må gjøre noe i den andre enden av kjeden, der hvor avfallet skapes. Vi må gå til roten av problemet. Strendene på Svalbard viser med all tydelighet at marin forsøpling er et internasjonalt problem. Plasten kjenner ingen landegrenser. Internasjonalt arbeid er derfor viktig for å håndtere problemet.

Høyre/Frp-regjeringen har prioritert kampen mot marin forsøpling i internasjonale møter, og Norge er nå en pådriver gjennom FN-systemet. På FNs miljøforsamling i mai fikk vi viktige gjennomslag, og Norge ga ti millioner kroner til arbeidet mot marin forsøpling.

FN har siden 2014 hjulpet 15 land til å lage handlingsplaner mot marin forsøpling.

Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om sirkulær økonomi – der plast vil bli et viktig tema. I en sirkulær økonomi blir gjenbruk og gjenvinning vanligere. God avfallshåndtering og krav om å søke etter mistet fiskeredskap er tiltak som vil kunne ha stor betydning i denne sammenhengen.

Miljødirektoratet har foreslått flere tiltak mot marin forsøpling, blant annet utvidet produsentansvar for emballasje, å gi kommunene mulighet til å vedta bot i forsøplingssaker og gratis levering av marint avfall for fiskere. Dette er konkrete tiltak regjeringen vil vurdere framover. Vi er klare for å ta opp kampen mot marin forsøpling.

fra Norsk tipping

Presidentembetet endrer deg ikke, det avslører hvem du er, sa Obama.

Vi er i ferd med å få et bilde av hvilken president Donald Trump ønsker å bli. I valgene av ministre har han prioritert lojalitet og en utstrakt hånd til eget parti for å sikre store retningsendringer for landet.

Valgene av Jeff Sessions som justisminister, Steve Bannon som spesialrådgiver, Ben Carson som bolig- og byutviklingsminister og Reince Priebus som stabssjef virker å være belønninger for vedvarende støtte i valgkampen. Valget av Carson, som selv har sagt at han ville vært en fisk på land i en slik stilling, tyder på at lojalitet noen ganger veier tyngre enn kvalifikasjoner. Og disse gutta er virkelig lojale.

Den nye presidenten er avhengig av å opprettholde en skjør fred med egen partielite for å få sine planer realisert i Kongressen. Flørtingen med Mitt Romney, samt utnevnelsene av Priebus og Nikki Haley som FN ambassadør, illustrerer dette. USAs neste transportminister er ikke bare tidligere minister under Bush Jr., men også gift med republikanernes leder i Senatet. Sist, men ikke minst, ved å gi Mike Pence ansvaret for overgangsprosessen, har Trump roet mange i eget parti. I hvert fall enn så lenge.

Gjennom utnevnelsene har Trump også signalisert en kraftig endring blant annet på klimafeltet. Scott Pruitt, valgt til å lede klimadirektoratet EPA, er en nær venn av fossilindustrien og tviler på menneskeskapte klimaendringer. Wilbur Ross, handelsministeren, er kjent for å gjenreise utsatte selskaper i kull- og gruveindustrien. Som USAs ansikt utad har han pekt ut oljemagnaten Rex Tillerson.

Til tross for at han har gjort narr av generaler i valgkampen, har Trump valgt overraskende mange av dem som ministre. Tidligere generaler vil få ansvar for sikkerhets-, etterretnings-og forsvarspolitikken. Ifølge Trump må landet framstå som «tøffere» utad, og hvordan illustrere dette bedre enn med et kobbel av uniformer i sentrale stillinger. Et fellestrekk hos disse er at de mener at Obama har nedprioritert trusselen fra radikale islamister, om ikke islam generelt. Dette kan fort dominere mye av landets utenrikspolitikk framover.

Det er ingen naiv amatør som nå flytter til Washington. Ministerkabalen signaliserer at Trump vil gjøre endringer som kan ta USA, og verden, i en kaldere og mer forurensende geopolitisk retning. Hans eget parti virker å tro at det kan være med å påvirke den reisen. Trump og hans lojalister vet nok bedre.

fra Norsk tipping

Jeg forstår ikke alle prosesser. Jeg forstår ikke alle interesser. Jeg er en liten borger i et stort verdenssamfunn. Det er ikke meningen jeg skal forstå, og det er jeg glad for. For det finnes ingen forståelse for at et helt verdenssamfunn nå sitter og toer hender, mens en nasjon og en befolkning systematisk utslettes. Slik det har gjort i snart seks lange år.

Jeg har ingen stemme. Slik føles det. Hvis jeg roper, hvem hører? Ikke de som har påvirkningskraft og gjennomføringsevne. Ingen av betydning. Bare tv-en, som sender bilder av utbombede byer og blodige barn. Men de roper. Det syriske folket roper på hjelp, på fred, på en ende på et folkemord med resten av verden som passive tilskuere. Jeg er ganske sikker på at resten av verdens nasjoner ikke hadde behøvd å gjøre seg medskyldig i den mest grusomme utslettingen av et folk vi har sett få liknende tilfeller av siden 2. verdenskrig.

Jeg tilhører en generasjon med besteforeldre som opplevde en krig hvor et folk ble systematisk utslettet i milliontall. Den krigens historier var fremdeles i minnet da jeg vokste opp. Et mantra sto igjen, viktigere enn noe annet: Vi må ikke glemme. Og heretter skulle vi ikke tåle så inderlig vel. Et verdenssamfunn som sverget på å ikke gjenta de samme feilene. Men vi gjentar, og vi tåler. Igjen og igjen.

Den som tier samtykker. Verdenssamfunnet tier. Det syriske folket har snart ikke stemmer igjen. Vi må bruke 50 nye år på å be om unnskyldning, og sverge på at vi har lært av historien. Vi rotet bort vår sjanse til å vise at vi er bedre enn for 50 år siden. At vi vet mer nå, er mer opplyste og årvåkne. At vi har kommet lenger. I stedet sitter vi stille. Verden aksepterer. I stillhet. Det er den virkelige skammen, og den må vi alle bære på, den har vi alle ansvar for.

fra Norsk tipping

(Dagbladet): Barack Obama har undertegnet en kreftpakke som gir 50 milliarder kroner hovedsaklig til kreftforskning i løpet av de neste ti årene.

Vedtaket var gikk navnet «CURES» med tydelig lovnad om å kurere sykdommer som i dag tar menneskeliv.

Den avtroppende presidenten sier loven han gjorde offisiell tirsdag skal «få en slutt på kreft slik vi kjenner den».

I det som USA Today beskriver som en emosjonell seremoni, signerte Obama vedtaket som blant annet visepresident Joe Biden har presset på for å ta gjennom Representantenes hus og Senatet.

Signeringsseremonien var trolig Obamas siste som USAs øverste leder.

- Vi skal gjøre virkelighet ut av nye gjennombrudd på noen av vår tids største helseutfordringer, lovet Obama mens han satt sitt navnetrekk på loven.

Lover å redde liv

Loven gikk gjennom Representantenes hus med 392 mot 26 stemmer, mens fem av USAs 100 senatorer stemte mot kreftpakken. Obama tok seg også tid til å rose sine politiske motstandere fra Det republikanske partiet som samarbeidet med Demokratene om dette lovforslaget. Et slikt politisk samarbeid er blitt stadig sjeldnere mens Obama har sittet i Det hvite hus, mye grunnet presidentens manglende popularitet hos tungvekterne i The Grand Old Party.

- Nå skal vi takle kreft, hjernesvikt og stoffmisbruk og mere til, og det hadde aldri vært mulig om ikke partiene samarbeidet i både Representantenes hus og Senatet, sa Obama og takket så utsendingene fra Capitol Hill.

Loven beskrives som prosjekt av den personlige typen for avtroppende visepresident Joe Biden. Den delen av kreftpakken som setter til side penger til kreftforskning var oppkalt etter Bidens sønn Beau, som døde av hjernesvulst i 2015.

- Med guds hjelp skal dette vedtaket bokstavelig talt redde liv, sa Biden ifølge Fox News.

- Folk får leve

I denne voldsomme opprustingen av kreftforskning i USA ligger også nesten 30 milliarder til direkte helsefremmende tiltak for dem som er i risikogruppen i dag. I tillegg settes det til side 12 milliarder kroner for å forske på kreft i hjernen, mens syv milliarder brukes på et annet viktig helsefelt: Medisinering til å motvirke rusmisbruk, da spesielt heroin, skriver USA Today.

- «CURES» vil sørge for at folk får leve, at folk får leve lenger og leve sunnere, men mest av alt herr president, så tror det dette gir folk håp, sa Biden og vendte blikket mot Obama, ifølge Ny Daily News.

«CURES» blir noe av de siste Barack Obama foretar seg som USAs president. Det er snart bare en måned igjen til Donald Trump overtar Det hvite hus.