bilindustrien

fra NORSK TIPPING

PÅ søndag spiller håndballjentene EM-finale mot Nederland for minst en million nordmenn. Takket være Silje Solbergs nesten ubeskrivelige målvaktspill.

Det hender vi må låne svenske uttrykk for å forklare de fineste idrettsøyeblikkene våre. For det er jo bare å innrømme; naboene i øst har historisk sett en rikere idrettskultur.

I kveld kunne vi nesten tenkt oss å låne en av de gamle prisene deres; Stora Bragdguldet, utdelt av Svenska Dagbladet siden 1925. Navnet dekker jo det som Silje leverte mellom stengene i sin gigantiske semifinale, men heldigvis har vi den helt riktige prisen selv.

Folkets Idrettspris.

DER går det an å stemme fortsatt. Det skal kanskje litt til å hente inn sjakkidolet Magnus Carlsen, men noen minutter etter oppvisningen mot Frankrike er det vrient å se hva Silje Solberg ikke skulle fikse.

Før kampen var det verre. Håndballjentene har gjennom hele mesterskapet hatt et godt målvaktspar i hun og det antatte førstevalget Kari Aalvik Grimsbø. Slik var det greit nok at sistnevnte fikk starte.

Og mer enn greit at trener Thorir Hergeirssin bare trengte drøye ti minutter på å skjønne at akkurat det valget ikke stemte.

ALT for ofte kalles et spillerbytte en «taktisk genistrek». Det starter jo gjerne med en feil; den utvalgte som ikke fungerer der og da, mens det egentlig finnes et bedre alternativ som treneren ikke forstod. Altså ingen genistrek. Bare en trenerfeil som blir rettet opp.

Fullt så enkelt er det ikke på målvaktplassen i håndball. Der svinger det mer enn i alle andre plassene i lagspill:

• Ingen er mer direkte involvert i flere av konkurrentenes avslutningsforsøk enn en mÃ¥lvakt i hÃ¥ndball.

Som etter at Silje Solberg ble byttet inn og avgjorde denne semifinalen.

PÅ tjue minutter slapp hun inn to skudd. I samme periode hadde hun åtte redninger og presset åpenbart tre skuddforsøk utenfor.

Det ga en strålende statistikk, men er likevel ikke spesielt travelt for en målvakt i håndball. Akkurat det hadde etterhvert en eneste grunn:

• De franske jentene mistet det meste av lysten pÃ¥ Ã¥ avslutte mot Silje Solberg.

Så imponerende var et par av plasseringene hennes i forhold til skytterne. Spesielt hvor offensivt hun møtte innspillene på strek. Det ga flere redninger på forsøk på lobb, og resten av det norske laget en god mulighet til å nå finalen.

DEN holdt jentene på å skusle vekk utover i andre omgang i et etablert angrepsspill uten rytme. Så skjedde det to ting.

Først justerte Thorir Hergeirsson taktikken framover, og skaffet spillerne sine mer plass til å utnytte Norges tempofordel. Det var vel den egentlige genistreken fra benken denne kvelden.

SÃ¥ fortsatte Silje Solberg bragden.

I LØPET av kampens fem siste minutter var det norske målet blokkert. En arm der, et bein her, og så steg redningsprosenten opp mot 70. Og hva med straffekast? Bare glem det.

Silje var over alt, tok alt og sørget for at det norske TV-publikummet får den førjulsstemningen som hører med:

• Enda en finale for hÃ¥ndballjentene.

Stort mer folkelig blir ikke idretten vår enn dette. Og heller ikke særlig sportslig bedre enn denne eventyrlige fredagskvelden da Silje Solberg leverte sin største bragd.

fra NORSK TIPPING

(Dagbladet): I dag ble det kjent at CIA og FBI hevder det samme:

Russland har aktivt påvirket årets amerikanske valg i Donald J. Trumps favør.

Der Kreml har benektet dette, hevder Hillary Clinton at den Russlands påståtte innblanding er et resultat av en «personlig feide mellom meg og Putin».

New York Times siterer en tale holdt av den forhenværende presidentkandidaten.

- Et angrep på landet vårt

Clinton knytter Putins angivelige vendetta til hennes anklager om valgfusk under det russiske valget tilbake i 2011.

- Putin gikk offentlig ut og ga meg skylden for sinnet han møtte fra sitt eget folk. Det er en direkte forbindelse mellom det han sa den gang og det han gjorde under valget, sier Clinton til pressen, ifølge New York Times.

- Dette er ikke bare et angrep på meg og min valgkampanje, men et angrep på landet vårt, la Clinton til.

Obama-kritikk

Hun hevdet videre at angrepet var en trussel mot demokratiet til USA. Også sittende president Barack Obama kritiserte Putin i dag.

På en pressekonferanse hevdet han at han hadde bedt den russiske presidenten om «å kutte ut hackingen».

- Vi så ingen videre innblanding i valgprosessen, men Wikileaks-lekkasjene hadde allerede skjedd, sa Obama, ifølge CNN.

Motarbeidet Sanders

Hackersaken ble aktuell etter at en rekke ledende demokrater ble utsatt for cyberangrep under valgkampen i USA.

Styrelederen for Hillary Clintons kampanje, John Podesta, og Demokratenes nasjonale komité var blant dem som fikk e-postkontoene sine hacket.

I sommer framgikk det at ledelsen i sistnevnte komité aktivt motarbeidet Bernie Sanders, Clintons motkandidat, under valgkampen.

- Jeg er ikke sjokkert, men jeg er skuffet, sa Sanders til ABC News den gang om nyheten.

Kritisk Trump

Påtroppende president Donald J. Trump har på sin side rettet harde skyts mot Clinton som følge av lekkasjene.

Tidligere i dag tvitret han følgende:

Her viser republikaneren til valgfusket knyttet til Donna Brazile. TV-ankeret lekket spørsmål til Hillary Clinton i forkant av debatter under valgkampen.

Brazile ble permittert fra CNN i juli da hun tok over som leder for Det demokratiske partiets nasjonalkomité (DNC).

I november ble det klart at hun var ferdig i kanalen. Avskjedigelsen var en følge av Clinton-skandalen.

fra NORSK TIPPING

• Norge – Frankrike kl. 20.45

GÖTEBORG (Dagbladet): Norge møter Frankrike til EM-semifinale i kveld og det norske laget stÃ¥r med seks strake seiere – til tross for at det har lugget litt underveis i de fleste kampene.

Likevel kan h̴ndballjentene klare noe ingen norske lag har klart siden OL 2008: Nemlig ̴ ta gull med strake seire. Thorir Hergeirsson har ledet Norge til fem gull Рmen aldri uten ̴ tape underveis p̴ veien.

Både Kari Aalvik Grimsbø (31) og Marit Malm Frafjord (30) var med under «det perfekte mesterskapet» i Beijing for åtte år siden.

- Det var et fantastisk mesterskap, sier Grimsbø til Dagbladet.

- Det er lenge siden nå. Vi hadde flyt, sier Frafjord til Dagbladet.

Begge har vært blant håndballjentenes mest stødige så langt i EM. Frafjord har scoret på 18 av 18 skudd. Grimsbø har gjort sakene sine bra når hun har fått sjansen i det norske målet.

Møtevirksomhet

I kveld venter Frankrike, som ble nummer to i den andre pulja. Landslagsjentene og lagledelsen har tatt grep før den viktige kampen.

Det har vært møter i spillergruppa for å bedre angrepsspillet. Spillerne har nemlig vært frustrert over manglende flyt i angrepsspillet.

- Det er ikke 100 prosent bra, sa Nora Mørk til Dagbladet etter forrige kamp.

- Vi vet vi kan mye bedre i angrep, sa Stine Bredal Oftedal.

Marit Malm Frafjord forteller at spillerne har snakket mye om hvordan kvitte seg med «angrepsspøkelset».

- Det er alltid godt å vinne kamper, men vi har ikke vært like gode i angrep. Vi har snakket om det på møter før semifinalen, at vi ikke har hatt flyt i angrepsspillet. Vi har ikke lykkes med det vi vil. Vi har gjort mye bra, men føler vi sitter med mer inne. Vi har diskutert mye hva vi skal gjøre annerledes. Vi vinner jo kamper, men flyten er ikke der vi ønsker, sier Frafjord.

- Hva har dere diskutert?

- Mye av spillet er bra, altså. Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Vi må bare blir bedre framover. Vi må få mer rytme og mer ro, sier Frafjord.

Treffsikker

- Du har truffet på 18 av 18. Hva er hemmeligheten?

- Det har vært god uttelling. Jeg har hatt mer skuddtrening enn på lenge i høst. Jeg har fått en god «flow» og alle skuddene går inn. Det er jo litt dykighet, men også litt flaks. Jeg har skaffet noen straffer, der jeg egentlig har bommet. Så litt flaks er det selvsagt, sier Frafjord.

- Hva må til for å slå Frankrike?

- Vi må spille opp mot vårt beste. Det er det ingen tvil om. Frankrike er gode, spesielt i forsvar. Derfor må angrepsspillet vårt sitte, sier Frafjord.

Kari på rekordjakt

Kari Aalvik Grimsbø kan også bli den første håndballspilleren til å ta ni mesterskapsgull for Norge. Både Grimsbø, Linn-Kristin Riegelhuth Koren og Karoline Dyhre Breivang står med åtte før EM-avsluttes. Riegelhuth er ikke med i EM-troppen, og Breivang har lagt opp.

- Vi er ikke der ennå, og vi har bare kommet oss til en semifinale. Akkurat nå er alt fokuset rettet mot Frankrike. De har et godt forsvar og jeg må tenke hvordan være best mulig forberedt, sier Grimsbø til Dagbladet.

Landslagssjef Thorir Hergeirsson sier følgende om det norske angrepet før kampen:

- Vi jobber hele tida med å bli litt bedre. Det må vi mot Frankrike. Jeg synes vi så konturene mot Tsjekkia, selv om vi må noen hakk opp mot en bedre motstander. Jeg er spent og jeg tror vi opplever at vi må slåss og krangle for å få mål. Det blir ingen solskinnshistorie. Det blir det aldri mot Frankrike, sier Hergeirsson til Dagbladet.

Landslagssjefen forteller:

- Dette er et typisk Frankrike. De vokser fram i forsvaret. De veksler mellom 5-1 og og 6-0-forsvar. De varierer høyden, tett og aggressivt, sier Hergeirsson.

Forsvarskamp

Landslagssjefene fortalte på en pressekonferanse i går at de ser for seg en forsvarskamp.

Frankrikes landslagstrener Olivier Krumbholz:

- Forsvaret vårt har vært godt, og vi har det beste forsvaret i verden. Offensivt er vi litt ustabile, men tidligere erfaringer er at vi blir bedre og bedre. Derfor er vi fornøyde med å nå semifinalen og å møte Norge. Vi har en lang historie med kamper mot Norge, sier Krumbholz.

Thorir Hergeirsson svarer følgende:

- Jeg er ikke interessert i historien. Det er alltid vanskelig å se på forskjellen på lag fra flere år tilbake. Alt utvikler seg. Ja, Frankrike har det beste forsvaret i verden. Vi utvikler oss hele tiden vi også. Derfor blir det interessant i morgen. Begge lagene har gode forsvar. Begge lagene har gode keepere. Kanskje det blir 0-0? spøker Hergeirsson.

Semifinalen Norge РFrankrike vises p̴ TV3 fra klokka 20.45.

fra NORSK TIPPING

(Finansavisen): – FjorÃ¥ret var selvfølgelig et bra Ã¥r i likhet med 2014. BÃ¥de i fjor og Ã¥ret før traff jeg godt pÃ¥ ikke Ã¥ ha tro pÃ¥ oljeprisen. Det gjorde at det ble mye vind i seilene, sier Harald Moræus Hanssen til Finansavisen.

- Lå du med short-posisjoner som tjente på oljeprisfallet?

- Jeg vil ikke gå i detaljer, men det går an å tjene penger på at oljeprisen faller, ja. Da oljeprisen gikk i kjelleren i november 2014 smalt det godt, og derfor ble 2014 og 2015 veldig gode år for meg, forteller han til Finansavisen.

Harald Moræus Hanssen er imidlertid tydelig på at de gode resultatene også har sammenheng med at han fører regnskapene sine med norske briller.

- Dollaren sluttet fjoråret på 8,70. Jeg fører regnskapet i kroner, og det hadde selvfølgelig ikke sett like morsomt ut hvis jeg hadde før det i dollar.

Shortsmell i olje

Ellers hadde jeg jo mange posisjoner i derivatmarkedet som gjorde at det slo bra da oljeprisen gikk ned, forteller han til Finansavisen.

Men om olje-shortingen i derivatmarkedet i 2014 og 2015 ga gode resultater for Moræus Hanssen de to foregående årene, har ikke 2016 vært bra selv om finansmarkedene har vært gullkantede.

- Nei, dessverre har det ikke vært det samme i år. Det skyldes at jeg ikke har vært positiv nok til innhentingen vi har hatt i energisektoren.

- Slik at derivatene dine har slått feil?

- Ja, dessverre. Men man må se dette i sammenheng så hvis man legger sammen 2014, 2015 og 2016 så får man tåle å bomme litt også.

Varsler underskudd

- GÃ¥r Uthalden med underskudd i 2016?

- Jeg tror 2016 ender med underskudd. Så da blir det mindre til kemneren også. Det ble mye i fjor. Jeg betalte over 100 millioner i skatt, påpeker han overfor Finansavisen.

Skattekostnaden utgjorde faktisk hele 150,8 millioner kroner for investeringsselskapet i fjor, mens Moræus Hanssen selv tok ut 50 millioner kroner i utbytte – 10 millioner mindre enn året før.

Uthalden-regnskapet viser at Moræus Hanssen hadde eiendeler for 2,1 milliarder i fjor, hvorav nesten én milliard var bankinnskudd og fordringer, mens investeringene utgjorde den siste milliarden. Belåningen var moderate 640 millioner.

Flere økonominyheter

Goldman Sachs øker oljeprisestimatene
Sunnmøringer knaller til med riggkontrakt

fra NORSK TIPPING

(Dagbladet): I kveld kommer siste episode fra tredje sesong av NRK-suksessen «Skam», til mange fans’ store fortvilelse.

Eller som en fan skriver i kommentarfeltet pÃ¥ skam.p3.no: «NÃ¥ mÃ¥ folk gÃ¥ tilbake til livene sine…»

Mens henholdsvis Eva, Noora og Isak har vært hovedpersoner i de tre foregående sesongene, er det foreløpig ukjent hvem som får den største oppmerksomheten i fjerde sesong.

Spekulasjoner

Redaksjonssjef for «Skam», Håkon Moslet i NRK P3, sier til Dagbladet at nye episoder kommer i løpet av første halvdel av 2017. Han vil ikke gå nærmere inn på tidspunkt verken for offentliggjøring av ny hovedperson eller nye episoder.

- Det er bare å følge med på skam.p3.no, sier Moslet lurt.

Det betyr at det i mellomtiden er fritt fram for å diskutere hvilken karakter som bør få mer oppmerksomhet i sesong 4.

I kommentarfeltet til seriens egen hjemmeside går debatten hett allerede.

Enkelte tror at Isaks kollektiv-samboer Linn blir ny hovedperson, etter at Eskild skrev i kollektiv-chatten at 2017 skal bli hennes år.

Teorier

Flere spår at Isaks kompis Magnus blir bærende i neste sesong, blant annet fordi han har siste ord i et klipp sluppet i går.

Siste scene i forrige sesong viste nemlig Isak, sÃ¥ hvis serieskaper Andem velger samme grep i denne omgang – og gÃ¥rsdagens klipp er sesongens siste – kan det tyde pÃ¥ at Magnus blir hovedperson i «Skam» i 2017.

En annen begrunnelse for denne teorien er at man tror at Andem vil lage en ny sesong med en gutt i fokus, etter at de to første sesongene dreide seg rundt to jenter.

Danmarks Radio skrev imidlertid i forrige uke at medlemmer av den danske Facebook-gruppa for «Skam»-fans spekulerer i om Vilde eller Sana vil ta over stafettpinnen etter Isak.

- Gøy

Håkon Moslet synes det er morsomt med spekulasjonene rundt den kommende «Skam»-sesongen.

- Det hører med når det er en populær serie, og er veldig gøy å lese om, sier han.

- Hvem ville du personlig sett mer av i sesong 4?

Moslet ler, før han avleverer nok en kortfattet «Skam»-kommentar:

- Det har jeg ikke lyst til å si noe om.

fra NORSK TIPPING

(procycling.no): En ny dramatisk utvikling er ventet på det kontroversielle saksområdet «mekanisk doping» like etter nyttår. Det sier den mye omtalte ingeniøren Istvan Varjas til den franske avisen Le Monde fredag.

Ungareren Varjas ses på som oppfinneren av en mye brukt motor-modell og har tidligere påstått at motoriserte sykler er blitt brukt i feltet helt siden 1998.

Ryktene om slik teknologisk juks har verset siden 2010. I år ble rykter til virkelig da UCI oppdaget en innebygget motor i en av syklene til den belgiske U23-rytteren Femke Van den Driessche under verdensmesterskapet i sykkelkross i Zolder.

Siden da har det internasjonale sykkelforbundet trappet opp innsatsen mot mekanisk doping. Ifølge tall fra UCI selv, ble det gjennomført over 2000 sykkelsjekker under Giro d’Italia. Under Tour de France var antallet 3773.

Til Le Monde sier altså Varjas at nye avsløringer om mekanisk doping kommer i januar. Ungarer hevder at saken denne gang strekker seg til det øvre sjiktet i den profesjonelle sykkelsporten. Den franske avisen spekulerer i at saken kan være like skadelig som Festina-skandalen, som avslørte utbredt doping under Tour de France i 1998.

– Jeg ble ikke betalt for arbeidet mitt. Jeg ble betalt for ikke å jobbe for andre, sier Varjas til den franske avisen.

Le Monde har besøkt ingeniøren hjemme i Ungarn. Arbeidsplassen hans i Pecs skal ifølge journalisten Clément Guillou være fullt av sykler fra kjente merker og et utall motor av ulik størrelse.

– Du må se på tråkkfrekvensen for å vite hvem som bruker motor. Små motorer fungerer best når man bruker høy kadens og små gir, sier Varjas – som tidligere har forklart at de nyeste versjonene er svært lette, kun fem centimeter lange og kan produsere opp mot 250 watt.

– (Motoren) kan aktiveres ved Bluetooth, ved fjernkontroll eller ved en klokke. Derfor kan den styres fra lagbilen, og tilmed uten at rytteren er klar over at han bruker motor. Det kan bare kjennes ut som en god dag.

Kritisk til UCI

Varjas har stilt seg kritisk til UCIs metoder for å avdekke teknologisk juks. Det samme har journalistene Thierry Vildary og Marco Bonarrigo, som i en omfattende etterforskning på vegne av det franske TV-programmet Stade 2 og den italienske avisen Corriere della Sera tidligere i år, hevdet at de avslørte flere tilfeller av innebygde motorer i to italienske sykkelritt.

Den mest avanserte formen for mekanisk doping, som omtalt av La Gazzetta dello Sport tidligere i år, er bruken av elektromagnetiske karbonhjul. Disse kan angivelig produsere 60 watt, styres ved hjelp av bluetooth og kan være vanskelig å oppdage.

Ved bruk av en magnetisk sensor installert på et nettbrett har UCI gått på leting etter slike hjul og andre innebygde motorer. Varjas har imidlertid en enklere metode for å oppdage dem.

– Man kan bare veie bakhjulet. Hvis det finnes en motor skal hjulet veie minst 800 gram mer enn normalt. Dersom et hjul veier to kilo, så må det sjekkes ved å bli tatt fra hverandre, forklarer ungareren.

Kontaktet av Ferrari

Varjas hevder også at han for tre år siden ble kontaktet av Lance Armstrongs tidligere trener, Michele Ferrari. Ifølge Varjas fryktet Ferrari at mekanisk doping var i ferd med å overskygge fysiologiske framgangsmåter som hovedveien til forbedret prestasjonsnivå.

Armstrong er utestengt på livstid og har innrømmet omfattende dopingjuks. Overfor Le Monde benekter texaneren derimot å ha noensinne brukt motoriserte sykler.

Det var dog i et intervju med L’Équipe under sommeren Tour de France at Greg LeMond tok opp dette spørsmålet. Den amerikanske Tour-vinneren mente en eller flere brikker i det sofistikerte doping-puslespillet til Armstrong ikke hadde falt på plass.

– Jeg hadde en VO2 maks på 93 og klarte aldri mer enn 400 watts. Armstrongs VO2 maks, som Ed Coyle avslørte ved et uhell, var aldri mer enn 78. Med tanke på vekten hans, 73 kg, er det umulig for han å produsere 500 watts på vei opp Madonna (-stigningen), slik han påsto, eller 475 watts på Alpe d’Huez, sa LeMond til L’Equipe.

– Med hans VO2 maks kunne han ikke overgå 375 watts. For å øke prestasjonsnivået med 30 prosent, måtte han bruke doping. Men løftet han prestasjonsnivået bare med doping? Hva slags doping brukte han som andre ikke brukte? Alt jeg vet er at det mangler 50-70 watts, som vi ikke vet kilden til. Det er noe jeg fortsatt ikke forstår.

fra NORSK TIPPING

Kina har tatt beslag i et ubemannet amerikansk undervannsfartøy i Sør-Kina-havet, opplyser en amerikansk forsvarskilde.

Det er ifølge en talsmann for Pentagon snakk om en undervannsdrone som tilhører den amerikanske marinen, og som brukes til testoppdrag.

- Det ble tatt i arrest av kinesiske myndigheter, sier kilden og legger til at dronen befant seg i internasjonalt farvann om lag 80 kilometer utenfor Subic Bay på Filippinene.

Ifølge Pentagon-kilden var undervannsdronen på et sivilt oppdrag i Sør-Kina-havet, der den holdt på å teste saltinnhold og temperatur i sjøen.

- Dronen samlet inn uklassifisert informasjon, opplyser Pentagon-kilden.

Situasjonen i Sør-Kina-havet har blitt stadig mer tilspisset de siste årene ettersom både Kina og flere andre land, deriblant Filippinene og Vietnam, har gjort krav på deler av farvannene.

(NTB)

fra NORSK TIPPING

I skyggen av en tilsynelatende fastlåst strid om framtida for Rygge flyplass, har en tilspisset konflikt utviklet seg mellom Rygge Sivile Lufthavn (RSL) og Forsvarsbygg.

25. november sendte Forsvarsbygg et krav til RSL på 43 millioner kroner, som gjelder hele forsvarssektoren. Dette inkluderer både forfalte krav, og framtidige krav som RSL ikke ser seg i stand til å betale.

- NÃ¥r Forsvarsbygg kommer med den type krav, som eneste kreditor, synes vi det er helt urimelig, sier daglig leder PÃ¥l Tandberg i RSL.

RSL har bedt om gjeldsettergivelse, men har så langt kommet til kort i forhandlingene.

Kan framtvinge konkurs

Tandberg forteller at forhandlingene pågår med Forsvarsbygg og Forsvarsdepartementet, med ukentlige møter, etter at RSL har fått til avtaler med sine øvrige kreditorer.

I et brev fra advokatene i Forsvarsbygg står det at RSL, «slik det gjentatte ganger er opplyst under forhandlingene i realiteten er insolvent, dvs. både illikvid og insuffisient». Tandberg frykter at Forsvarsbyggs krav snart vil få alvorlige følger.

- Dette kan i verste fall framtvinge en konkurs, som alle taper på, sier han til Dagbladet.

- Hvor raskt kan det skje?

- Det er vel utpå nyåret en gang, sier Tandberg.

Trues med inkasso

For tre dager siden sendte Forsvarsbygg ut en purring til RSL. Da gjensto 2,6 millioner kroner av tidligere ubetalte krav, og en halv million i nye forfalte/fakturerte krav.

«Inndriving av kravene vil skje uten ytterligere varsel hvis ikke restbeløpet på leieavtalen og de øvrige forfalte krav ikke blir betalt innen 14 dager fra i dag», står det i purringen.

«Vedrørende inndrivelse av kravene så vil det bli inndrevet med standard inkassoprosess ved uteblivelse», skriver eiendomssjef Frode Hansen i Forsvarsbygg til Dagbladet.

Flere krav

I tida som kommer vil det renne på med krav, hvis ikke RSL begynner å betale krav for tida etter at flyplassdriften ble avviklet.

Nå signaliserer Pål Tandberg at RSL kan komme til å reise et motkrav.

- Vi har gjort opp fram til 1. november, da vi avviklet virksomheten, og så har vi krav mot Forsvaret som vi opplever er like store som det de har mot oss, sier han til Dagbladet.

- Vi er klar over at de har et annet syn enn det vi har, sier Frode Hansen.

I tillegg til forfalte krav, inkluderer kravlista på tilsammen 43 millioner kroner per 25. november blant annet «vesentlig (i realiteten totalt) mislighold av samarbeidsavtalen om kompaktbase», noe som påfører Forsvaret beregnede tap ved dekningskjøp på rundt ti millioner for 2017-2019.

Et «antesipert» mislighold av leieavtalen for rullebanen med tilhørende arealer for 2017 er en annen stor post, med 12 millioner kroner.

- Tar ikke hensyn

Tandberg sier dette om hva som skjedde da flyplassen ble etablert for cirka ti år siden:

- De private eierne i RSL investerte cirka 300 millioner i Forsvarets anlegg for å få til flyplassen. Det er penger vi ikke har rett til å få tilbake, men det var en dugnad for å få til arbeidsplasser, sier Tandberg til Dagbladet.

Da synes han det er «veldig spesielt» at Forsvarsbygg ikke er mer imøtekommende.

Vil ha gjeldsettergivelse

- Forsvarsbygg kjører et løp og tar ikke hensyn til noe av historien. Det synes vi er helt urimelig, sier Pål Tandberg til Dagbladet.

- Den henstillingen der må han ta med dem som er over oss. Vi har ikke lov til å ettergi krav. Vi har et regelverk å forholde oss til, og et oppdrag fra departementet, sier Frode Hansen i Forsvarsbygg.

I flere måneder allerede har RSL forsøkt å få Forsvarsbygg til å ettergi sine krav, helt eller delvis, men har så langt oppnådd lite.

- Vi har avviklingsavtaler med samtlige kreditorer, og det er bare Forsvarsbygg vi ikke er i mål med, sier Tandberg til Dagbladet.

fra NORSK TIPPING

(Dagbladet): En ny edderkoppart, oppdaget i India, blir nå oppkalt etter et Harry Potter-vesen.

Årsaken er edderkoppens utsteende. Forskerne mener nemlig at den likner bemerkelsesverdig mye på «valghatten», eller «The Sorting Hat», om du vil.

Ifølge CNN har edderkopparten nå fått navnet «Eriovixia gryffindori», som peker på det huset Harry Potter selv ble plassert i da han ble ikledd valghatten.

«Den unikt formede edderkoppen får navnet sitt fra den fantastiske, sansende og magiske gjenstanden valghatten, som eies av den fiktive og middelalderlige trollmannen Godric Gryffindor, en av de fire grunnleggerne av Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry, ført i pennen ved hjelp av J.K. Rowlings fantasi, en ekstraordinær forfatter, som blir presentert i den høyt elskede bokserien som omhandler vår alles favorittrollmann, Harry Potter», står det i forskningsrapporten publisert hos Indian Journal of Arachnology.

Javed Ahmed, en av forskerne som har vært med på å studere og gi navn til edderkoppen, sier til Washington Post at de etter kort tid ble klar over at de hadde funnet en ny edderkoppart.

- Da jeg først leste bøkene (Harry Potter journ. anm.), ante jeg ikke at jeg en dag skulle ende opp med å kalle opp en art etter en så interessant, morsom og vimsete karakter, og bli gratulert av Rowling selv, sier Ahmed.

«Det er en ære! Gratulerer for funnet av enda et fantastisk beist», skrev Rowling på Twitter.

Den nylig oppdagede edderkopparten hører hjemme i hjulspinnerfamilien. Karakteristisk for dem er at de spinner sÃ¥kalte hjulnett – best kjent som edderkoppnett.

fra NORSK TIPPING

Norsk idrett, kultur og frivillighet har vunnet slaget mot de utenlandske spillselskapene og fått Regjeringen til å legge vekk planene om å gi dem tilgang til det norske markedet.

Den norske spillmodellen beskytter både sårbare spillere og sørger for penger til gode formål over hele landet. Men kampen er langt fra over.

Regjeringen la i dag fram sin stortingsmelding om spillpolitikk. I tre år har de jobbet for å skape tilslutning til sitt ønske om å invitere utenlandske spillselskaper inn i det norske markedet. De har latt spillselskapene boltre seg i reklamepausene på tv, og de har bestilt den ene rapporten etter den andre for å få støtte til ideen om å gi de kommersielle spillselskapene lisenser.

Men få har kjøpt historien om at dette er riktig vei å gå.

Grunnen er enkel: Modellen vi har, funker. Vi vet at mange blir avhengige av gambling, så avhengige at spillingen kan ødelegge både deres eget og andres liv. Derfor ble Norsk Tipping oppretta, for å begrense de sosiale utfordringene som kan følge av spill. Norsk Tipping har klare grenser for hvor mye vi kan spille for, og de følger opp spillere de ser står i fare for å utvikle et problem. Som en bonus ved denne såkalte enerettsmodellen går 60 øre av hver overskuddskrone til gode formål: til fotballbaner og friidrettsanlegg, til instrumenter, turstier og ideelle organisasjoner. Over fem milliarder kroner ble fordelt slik i fjor, og i hver krik og krok av Norge er det spor etter spilloverskuddet.

Derfor advarte regjeringens eget idrettsutvalg i år tydelig mot å innføre lisenser, det samme gjorde et samlet Organisasjons-Norge i brevs form til Stortinget i fjor. Og konklusjonen i rapportene regjeringen bestilte, oppsummerte tidligere kulturminister Thorhild Widvey godt selv, da hun i 2015 sa at «de økonomiske konsekvensene er så klare at jeg ser at det vil være nesten umulig å gå videre med det. Det vil få store konsekvenser for dem som er spilleavhengige.»

Et år senere har nåværende kulturminister tatt til vettet og skrinlagt ideen om en omfattende liberalisering. Likevel er det ikke grunn til å senke skuldrene helt. For en ideologidrevet regjering som setter liberalisering høyere enn fellesskap, klarte selvsagt ikke å legge fram en melding som beskytter spillmodellen og de sårbare spillerne godt nok.

Regjeringen tar skuffende nok ingen skikkelige grep for å stanse den aggerssive markedsføringen fra de utenlandske spillselskapene. Fortsatt skal de enkelt kunne kapre norske kunder – selv om de altså egentlig ikke har lov til å drive eller reklamere i Norge. Gjennom hele sin periode har regjeringen latt døra stå på gløtt for disse selskapene. Og selv om denne meldinga ikke legger opp til å åpne den døra helt, blir den heller ikke stengt. Med kulturministeren som passiv tilskuer har de utenlandske spillselskapene gjennom flere år drevet en grenseflyttende praksis og oppnådd at det knapt er noen som hever et øyenbryn når de ser norske kjendiser i tv-reklamer for utenlandske spill.

Ikke så rart kanskje, når det hver eneste dag blir vist 1500 reklamer for utenlandske pengespillselskap på norske tv-kanaler. BlåKors melder at de har stadig flere spillavhengige i behandling. Og majoriteten av dem som ringer Hjelpelinjen (for spillavhengige), har problemer med utenlandske kasinospill. Dette skjer selv om det altså er ulovlig for utenlandske spillselskaper å drive i Norge. De har heller ikke lov til å drive markedsføring her. På gjentatte spørsmål om hvorfor kulturministeren ikke gjør noe med problemet, har hun vist til at hun jobbet med en stortingsmelding om saken. Det arbeidet har åpenbart ikke vært veldig produktivt. Det eneste grepet hun kommer med er at tiltak for å hindre markedsføring på TV skal utredes. Det samme sa hennes forgjenger Widvey. Den jobben kunne vært gjort, og tiltak burde nå vært gjennomført!

Helleland burde videre tatt en titt på alle de forslag Arbeiderpartiet har lagt på bordet de siste årene for å begrense de utenlandske spillselskapenes aggressive atferd overfor norske spillere. Vi kommer til å foreslå tiltakene igjen. For uten at selskapene blir stanset, klarer vi ikke å bevare spillmodellen og å sikre en ansvarlig spillpolitikk. Regjeringen tar ikke grep, og velger i stedet å la spillet om spillmodellen fortsette.