Archive for 2016

Jeg var fire år da jeg oppdaget at jeg så annerledes ut enn andre barn

Da jeg kom til Norge i 1973 var innvandringen så lav at vi knapt synes på statistikken til Statistisk sentralbyrå. Den gangen kom det rundt 5000 av oss i året. De fleste var unge menn som kom for å jobbe, mange var ektefeller og barn som fulgte etter, og noen av oss var adoptivbarn som skulle få nye familier.

Den gangen var det så få av oss, at jeg fortsatt husker første gang jeg møtte en annen jente fra Korea. Jeg ble rasende. Her har man fått høre at man er «helt spesiell», at de andre bare er misunnelige fordi jeg har så enestående fin hud og blankt hår, og så viser det seg altså at det er flere av oss. Det gjorde selvfølgelig ikke saken bedre at den andre jenta hadde en hvit kaninlue med pomponger nederst på snørene, dype smilehull og en rød kåpe som sto ut når hun svingte på seg.

Da jeg flyttet til Oslo på 80-tallet, og begynte på en skole med svært høy andel innvandrerbarn, oppdaget jeg fort at det var forskjell på å være adoptivbarn og å være tokulturell. Jeg oppdaget også at det var forskjell på om barna var innvandret fra Tyrkia, Syria, Pakistan, Kina eller land vi egentlig aldri fikk helt klarhet i, siden to av jentene aldri snakket med oss. Og at elevene spredte seg ut over et register av dovne, morsomme, pliktoppfyllende og uoppdragne – uavhengig av hvor de kom fram.

Opp gjennom årene har jeg hatt stor selvtillit når det kommer til diskusjoner om innvandring. Dette, har jeg tenkt, kan jeg en del om. Både om overraskende mange nordmenns manglende evne og vilje til å gjenkjenne rasisme, så sant den ikke kommer i følge med hakekors, og om innvandreres forskjellighet.

Derfor har jeg protestert når folk snakker om «marokkanske menn», «somaliske kvinner» eller «pakistanske jenter». Det har definitivt ikke vært av redsel for å være rasistisk. Det har vært ut fra en opplevelse av at slike generaliseringer er akkurat like presise som forestillingen om «asiatiske kvinner».

For de av dere som sjelden blir møtt med forventninger som følger med denne kategorien mennesker, så innebærer det altså å være føyelig, kledelig beskjeden og seksuelt tilgjengelig. Vi kan trygt slå fast at en hvilken som helst astrolog eller aura-fortolker ville ha truffet bedre med en personlighetsanalyse av meg.

For meg har det å være en ikke-hvit nordmann vært den enkeltfaktoren som har vært klart mest bestemmende for at jeg, en gang i tiden, orienterte meg mot den politiske venstresiden. I ettertid har deler av det som fulgte med – analysen av velferdsstaten, arbeidermakt og likestilling – sørget for at jeg ikke har flyttet meg nevneverdig. Men den kompromissløse antirasismen jeg møtte fra det som den gang var en etnisk norsk venstreside, var billetten inn.

I år kom det nesten 26 000 innvandrere til Norge. I toppåret 2012 nesten 50 000. For min del er det mange år siden en tilfeldig forbipasserende oppfordret meg til å dra hjem der jeg kommer fra. I takt med innvandringsveksten og de nye utfordringene som har dukket opp, har sånne som meg blitt usynlige på den gode måten. Vi får være i fred.

Vi blir ikke ropt etter. Vi opplever tvert imot at fremmede mennesker kan finne på å slå av en prat om «muslimene», og ta for gitt at vi er fortrolige med hverandre. Det er ingen som himler med øynene når jeg insisterer på å svare «Norge» når folk spør hvor jeg er fra.

I min levetid har sånne som meg gått fra å være fremmede til å bli helt hverdagslige. Forhåpentlig skjer det samme med dem som blir sett som fremmede nå. De færreste av oss tror det kommer til å gå av seg selv, at det blir smertefritt eller uten gnisninger.

Men når dagens hijabkledde jentunge utdanner seg og blir morgendagens siviløkonom, har hun forhåpentlig kjent støtten fra omverdenen som et vennlig dytt i ryggen, som medvind på veien.

Og hvis hun snur seg, og ser tilbake, vil hun helt sikkert få øye på flere gamle feminister, solidaritetsarbeidere og aksjonister som har lagt ned en betydelig innsats for forståelsen av at det ikke er noen kvalitativ forskjell på en hvit og en mørk nordmann.

Saturday, December 17th, 2016 Bil No Comments

I november visste «ingen» hva Kinas mystiske sekskanter var. Nå skaper nye svar økt spenning

(Dagbladet): – Det ser ut til at Kina har bygd betydelige kapasiteter innenfor punktforsvar, deriblant store luftvernmissiler og nærforsvarssystemer (CIWS), konkluderer den amerikanske tenketanken Asian Maritime Transparency Initiative (AMTI).

I august publiserte AMTI bilder fra det øygruppa Spratly i Sør-Kinahavet, men da var byggeprosessen kommet kortere, og i november klødde forskerne seg fortsatt i hodet over hva de uidentifiserte heksagonale figurene kunne være.


FLERE ØYER: De samme forsvarskapasitetene er også bygd på øya Johnson Reef i Sør-Kinahavet.  Foto: CSIS/AMTI / NTB Scanpix
Vis mer

Internasjonale eksperter spekulerte i om konstruksjonene kunne være såkalte «SAM sites», altså utskytningsramper for luftvernmissiler.

Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen og NUPI trodde derimot det kunne være snakk om både luftvernmissiler og antiskipsmissiler – altså ikke bare «SAM», som står for «surface-to-air missiles».

Forsvar mot USA

Nå ser det ut til at Ulriksen hadde rett.

AMTI mener nå at strukturene på Fiery Cross, Mischief og Subi Reefs, som de begynte å overvåke i sommer, er en videreutvikling av de mindre nærforsvarssystemene som allerede er bygd på øyene Gaven, Hughes, Johnson, og Cuarteron.

CIWS er et våpensystem som vanligvis brukes om bord på krigsskip, og skal være en siste forsvarslinje mot sjømålmissiler, fly og overflatefartøy som har kommet seg gjennom de ytterste forsvarslinjene.

- De nybygde våpensystemene vil blant annet kunne være den siste forsvarslinja mot cruise-missiler avfyrt av det amerikanske forsvaret mot disse flybasene som snart er oppe og står, uttaler AMTI.

Øygruppa ligger i et område hvor flere asiatiske land krangler om retten til tusenvis av bittesmå øyer.

En av konfliktene dreier seg om hvorvidt Kina har rett på nettopp Spratly, som består av cirka 750 ubebodde småøyer, korallrev og skjær mellom sørlige Vietnam og Filippinene.

- Økende uro

- Det har vært en økende uro i mange år, men den tiltar i styrke når man ser denne utviklingen, sier Ulriksen til Dagbladet nå, og presenterer tre teorier som kan forklare Kinas opprusting:

  1. Styrke kontroll over kravene de har framsatt i Sør-Kinahavet
  2. Skaffe seg strategisk dybde ved en eventuell krig, spesielt mot USA
  3. Bygge opp et bastionforsvar som sikrer et trygt område hvor deres stragegiske ubåter med langtrekkende kjernefysiske missiler kan operere.

- Hvis det skal skje noe, så må noen på et tidspunkt sette ned foten. Det er USA, Japan og Australia som foreløpig har vært tydeligst i sin kritikk, men det er ikke sikkert USA kan gjøre noe hvis de ikke får støtte fra landene som er direkte berørt. Og det er ikke sikkert de får det, for selv om de landene har et problematisk forhold til Kina, så er de også avhengig av handel med Kina, forklarer Ulriksen.


NYE KONSTRUKSJONER: Satelittbilder tatt av CSIS Asia Maritime Transparency Initiative viser angivelig luftvernmissiler nærforsvarssystemer (CIWS) på den kunstige øya Hughes Reef i Sør-Kinahavet. Bildet ble tatt i slutten av november, men ble først frigitt 13. desember. Foto: CSIS/AMTI / NTB Scanpix
Vis mer

- Ikke kinesisk territorium

Konstruksjonene vakte stor oppsikt tidligere i høst, fordi voldgiftsdomstolen i Haag konkluderte i sommer med at Kinas krav til øygruppa ikke er innafor internasjonal rett.

- Vi har vel ventet dette lenge, vi pessimistene, men det er veldig oppsiktsvekkende at Kina gjør dette mot hele verdens vilje, uten at noen stopper dem. Det er tegn på at de mener veldig alvor, de har ikke tenkt å gi seg på dette, sa Ulriksen til Dagbladet i november.

Den amerikanske admiralen Harry Harris, sa i en tale i Sydney onsdag at USA er forberedt konfrontasjon med Kina i dette farvannet.

- Jeg har sagt klart og høyt at vi ikke vil tillate at dette fellesterritoriet unilateralt stenges av, helt uavhengig av hvor mange militærbaser som bygges, sa Harris ifølge CNN.

Saturday, December 17th, 2016 Bil No Comments

20-30 personer involvert i blodig masseslagsmål i Oslo

(Dagbladet): Nødetatene rykket natt til lørdag ut til Storgata i Oslo, etter meldinger om et blodig masseslagsmål.

- Vi fikk melding om at det var mellom 20 og 30 personer involvert i slåsskampen. Det skal ha blitt brukt flasker som slagvåpen, og det er mye blod på stedet, opplyser operasjonsleder Rune Ullsand til Dagbladet.

Én person er kjørt i ambulanse til Oslo Universitetssykehus (Ullevål) med mulige hodeskader.

- Han skal ha blitt sparket gjentatte ganger i hodet. Vedkommende gikk til angrep på politiet da vi kom til stedet. Politiet ble derfor med i ambulansen, sier Ullsand.

De involverte skal hovedsaklig være menn i 20-åra.

- Vi har kontroll på flere av de involverte, og gjennomfører nå vitneavhør på stedet for å finne ut hva som har skjedd.

Flere personer skal ha løpt fra stedet da politiet kom.

- Vi leter ikke aktivt etter noen andre akkurat nå, sier Ullsand.

Saturday, December 17th, 2016 Bil No Comments

Veronica Orderud om kvinners soningsforhold:- Må venne deg til uønsket seksuell oppmerksomhet og bli tafset på

Hun sonet sju år av straffen i et fengsel dominert av mannlige innsatte. Nå tar Veronica Orderud (44) til ordet for at kvinner skal få sone uten menn.

Saturday, December 17th, 2016 Bil No Comments

- Jeg har så mange tanker. Det er ikke alltid jeg vet om jeg er så snill

Lars Lillo-Stenberg tror han kan bli en ekte politiker, men han liker ikke så godt å grave i alle tankene han har når han blir intervjuet. 

Saturday, December 17th, 2016 Bil No Comments

- De ti neste åra har potensial til å bli de beste i livet mitt

Hotellkongen har planer om å gjøre noe. Og han har aldri vært lenger unna pensjonisttilværelsen enn nå. 

Saturday, December 17th, 2016 Bil No Comments

Tone Hødnebøs dikt er klare høydepunkter fra bokåret 2016

Hennes første diktsamling på åtte år er oppløftende – og litt trist.

Saturday, December 17th, 2016 Bil No Comments

Thorir raste etter semifinale-drama: – Hvem skal ta ansvaret for helsa til spillerne?

GÖTEBORG (Dagbladet): Thorir Hergeirsson var glad, lettet – og litt forbannet da han møtte pressen etter semifinaleseieren mot Frankrike.

Samtidig som keeperhelt Silje Solberg ble intervjuet av norsk presse, kom Hergeirsson og la en stor jakke rundt henne. Hergeirsson var nemlig misfornøyd med temperaturen og for mye trekk i pressesonen ved siden av banen.

- Dette er en ishall. Det er slett håndtverk, sa Hergeirsson til Nettavisens journalist på vei ut av arenaen.

- Hvem skal ta ansvaret for helsa til spillerne? sa Hergeirsson høyt i presseområdet.

Live-published photos and videos via Shootitlive

Kontaktet EHF

Den norske landslagsledelsen har nå sagt fra til Det europeiske håndballforbundet (EHF) om situasjonen.

- Hergeirsson har sagt fra til EHF og vi bruker ikke mer energi på det nå. Så vil vi sikkert nevne det også i evalueringen til EHF etter EM. Det er ikke første gang, uavhengig av idrett, vi opplever at mixed zone (intervjusonen) blir lagt til et trekkfullt område, for eksempel en garasje. I Rio lå den sogar ute… sier mediaansvarlig for landslaget, Halvor Lea, til Dagbladet.

Hergeirsson fortalte tidligere fredag at den norske troppen er skadefri, men at det er «småting» i laget.

Finalene i EM spilles nemlig i ishallen Scandinavium i Göteborg – som vanligvis er en ishockeyarena. Og det fikk spillerne merke på kroppen, ifølge landslagssjefen.

Den norske sjefen skal ha vært rasende på vei ut fra garderoben og på vei inn i pressesonen der han også skal ha henvendt seg til en funksjonær for å løse problemene.

Ydmyk

Etter hvert ble det satt ut varmeovner i lokalet, men da var så godt som alle spillerne allerede ferdige med sine intervjurunder.

- Det er en god følelse å komme til finalen. Vi er ydmyke… Det er blitt et slags krav om å vinne absolutt alt. Det er ingen god ting. Det er lite ydmykt. Derfor er jeg glad for at vi utvikler oss gjennom mesterskapet. Nå kommer tempoet og vi har litt mer flyt i angrepet. Vi har gode målvakter, sier Hergeirsson til Dagbladet.

- Vekker det litt mer følelser i deg enn det ser ut som? spør NRKs reporter.

- Det er viktig å holde seg rolig når det koker. Stressede trener skaper stressede spillere, sier Hergeirsson.

Norge – Nederland møtes til EM-finale søndag.

Friday, December 16th, 2016 Bil No Comments

Keeperhelt Solberg var kvalm i superkampen: – Det pleier å være en dårlig ting

GÖTEBORG (Dagbladet): – Dette var veldig gøy!

Ordene tilhører Norge-målvakt Silje Solberg (26) som sto som en levende vegg i semifinalen mot Frankrike og fikk utrolige 59 i redningsprosent. Hun får 10 på Dagbladets spillerbørs.

- Det var en tøff kamp og vi sliter veldig med å score. I en periode i 2. omgang blir jeg litt stressa. Jeg tenkte: «Nå må jeg bare redde alt også», sier Solberg, og fortsetter:

- Heldigvis så gjør jeg det og tar alt. Da løsnet det de siste fem minuttene og vi løp fra dem. Det er en av våre store styrker. Vi har vært i situasjonen før, sier Solberg.

Kari Aalvik Grimsbø startet i det norske målet, men fikk en tung start. Etter 10 minutter kom Solberg inn – og fikk en superstart.

- Det er en variert følelse. Jeg følte meg kvalm og var veldig nervøs. Det pleier å være en dårlig ting, men jeg holder roen. Jeg har fokus på ball og det går veien. Kanskje min beste kamp noensinne, sier Solberg.

Friday, December 16th, 2016 Bil No Comments

- Regjeringen gir mer til dem som har mest, samtidig som de som har minst, får mindre

(Dagbladet): Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i dag sin statistikk for inntekt og formue for norske husholdninger i 2015. Blant hovedfunnene i statistikken er at mens enkelte husholdninger fikk økt inntekt i forhold til 2014, fikk noen lavere.

Enslige og unge taper

Blant gruppene som fikk såkalt negativ inntektsutvikling ut fra medianinntekten («midtverdien», ikke å forveksle med gjennomsnittsverdien), er aleneboende i alderen 45-64 år, par uten barn under 45 år, par med små barn og enslige forsørgere.

Sett under ett gikk både median- og gjennomsnittsinntekten svakt opp mellom 2014 og 2015, men sistnevnte økte betydelig mer. Det forklares delvis med en sterk økning i aksjeutbytter – inntekter som hovedsakelig er relevante for de husholdningene som tjener mest.


FORSKJELLEN: Grafen viser utviklingen for den såkalte Gini-koeffisienten (et mål for statistisk spredning) når det gjelder forskjell i inntekt etter skatt, i perioden 2006-2015. Studenter er unntatt. Kilde: SSB
Vis mer

På den annen side gikk gjennomsnittlig yrkesinntekt ned for flere grupper, særlig unge husholdninger. Dette bekrefter funnene i Navs fattigdomsrapport for 2016, som også ble lagt fram denne uka.

- Ikke overraskende

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik er ikke i tvil om hva SSBs nye tall viser.

- Dette er ikke overraskende. Regjeringen gir mer til dem som har mest, samtidig som de som har minst, får mindre, sier Tajik til Dagbladet.

Ap-nestlederen mener Høyre/Frp-regjeringen har bygd ned flere sentrale mekanismer som til nå har sikret en jevnere fordeling i det norske samfunnet.

- Satsingen på høy sysselsetting, den norske modellen i arbeidslivet, velferdsgoder og omfordeling er nedprioritert; antallet jobber har ikke økt, det er blitt mindre attraktivt å organisere seg, og regjeringen hører mindre på fagforeningene, samtidig som de åpner for flere midlertidig ansatte.

- For enkelt

Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann Stefan Heggelund har tidligere i dag uttalt til NTB at innvandring er en hovedårsak til de økte forskjellene. Ap-nestlederen er ikke tilfreds med forklaringen.


Tabell: SSB
Vis mer

- Det blir for enkelt. To rapporter – SSB-rapporten og den nylige Nav-rapporten – slår fast at en stadig større andel havner utenfor arbeidsmarkedet. Det er klart innvandring bidrar til økt ulikhet, men for å motvirke dette må vi satse på kompetanse og arbeid, ikke forsterke forskjellene, som denne regjeringen gjør, sier Tajik.

- Mer ulikhet med de rødgrønne

- To ganger tidligere har Ap og SV brukt rapporter for å snakke om økte forskjeller. Begge gangene handlet det om hva de gjorde da de satt i regjering – men rapportene viste at forskjellene økte under de rødgrønne, sier Høyres Stefan Heggelund til Dagbladet.

Han mener SSB-rapportens hovedfokus ikke er økte forskjeller, slik opposisjonspartiene hevder.

- Rapporten som foreligger nå, viser at vi har hatt en moderat lønnsutvikling og økte boligpriser. Norge er landet i Europa med nest minst ulikhet, etter Island. Det viser at vi er gode på tiltak og omstilling, sier Heggelund.


AVVISER KRITIKKEN: Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsmann Stefan Heggelund mener Ap og SV svartmaler situasjonen, og at økte forskjeller ikke er hovedfokuset i SSB-rapporten. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Vis mer

- Når det er sagt: Innvandringen bidrar til større forskjeller i samfunnet – derfor jobber vi med å bedre fordelingen, og fører en streng, men rettferdig innvandringspolitikk.

- Stor uro

SVs leder Audun Lysbakken mener i likhet med Tajik at Høyre/Frp-regjeringen fører en politikk for økte forskjeller.

- Økningen i inntektsforskjeller er nå den kraftigste siden sist Høyre satt i regjering, sier han til Dagbladet.

- Når regjeringen deler ut store skattekutt til den økonomiske eliten, samtidig som de svekker arbeidsmiljøloven for folk flest og kutter til de fattigste, vil forskjellene øke, sier Lysbakken.

Han framholder at økonomisk ulikhet bidrar til et samfunn med mindre tillit og stor uro.

- Så lenge denne regjeringen får styre, forandres Norge til et delt og mer urettferdig samfunn, konstaterer SV-lederen.

Friday, December 16th, 2016 Bil No Comments
 
November 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930  

Recent Comments